lørdag 11. oktober 2014

Det begynner å ligne noe en kan kalle rundering

Ymse på Ekko og Ymse | lp, spor og rundering fikk fortelle om sin rundering idag, men slikt tør jeg ikke åpne for her, det skulle ta seg ut å la gyldenpelsen få overta, da hadde jeg nok ikke fått igjen bloggen så egenrådig som han er... Tar seg fort til rette den gutten der!

I dag ble det endelig runderingstrening igjen, etter en lang treningspause til oss å være. Det har blitt mye turer bl.a. i Flåmarka som jeg også burde ha skrevet om, men det får bli neste gang. Jazz hadde flere gode runderingstreninger før pausen som jeg heller ikke har skrevet om, og jammen har han både vært på utstilling og fått en 1.premie til på bevegelig blodsporkonkurranse! Utstillingen er kort fortalt, vi fikk gul sløyfe og en relativt god erfaring i ringen. Men vi må øve mer på å bli håndtert av andre, han likte ikke det særlig godt. Fikk også bemerkning om tannstilling, fortennene er et jevnt bitt og det er vist ikke bra. Men ellers var det flere positive ting, så kanskje vi kan karre oss til en gul sløyfe til en gang...

 

Og rett før utstillingen gikk vi en bevegelig blodsporprøve. Vi har ikke gått mye spor denne sesongen, og før prøven fikk vi hardtrenet en gang... Jeg hadde ingen forhåpninger egentlig, og det ble ikke bedre av at sporet gikk i et veldig trafikkert område i bymarka, så dette ble vanskeligere enn før. Men jammen kom han gjennom og dommeren mente det var godt nok for 1.premie! Så nå mangler han kun en 1.premie og en gul sløyfe til så kan han få et championat! Ikke det mest krevende dog, men et oppnåelig mål for oss.

Men tilbake til runderingen! Jeg har endelig fått følelsen av at vi er på lag når vi runderer, og det har vært ganske så stabilt. Jeg har begynt å utfordre han med veldig mange tomslag og han går seg ikke ned i intensitet, like raskt ut og gjør et godt søk. Jeg la også ut en figurant på slutten av løypa, og det uten at han sprang beserk. Høres ut som en helt vanlig økt for de fleste, men det har ikke vært det for oss. Da var det en hundefører som var glad, og begynte å tenke at kanskje vi kunne stille opp i klubbmesterskap! Men av forskjellige grunner ble det ikke deltagelse der, men det hadde vært artig å prøvd han med fremmede figuranter og litt spenning, men det er ikke så mye uformelle konkurranser uheldigvis. For denne lydigheten har jeg lite lysten på, og det handler ikke om øvelsene, men settingen rundt og at jeg ikke stoler på han.

I dag fortsatte han å gjøre en god jobb fram til siste figurant. Jeg valgte å be figuranten boble fremover og sende han på tomslag på den andre siden. Og jeg så at dette ville bli en utfordring, og rett nok - han trakk fram langt foran og stakk over midtlinja. Jeg fikk gitt klar beskjed om at dette ikke var akseptabelt, men han fortsatt ut til figuranten. Denne gangen bestemte jeg meg for at dette ikke var akseptabelt for en så erfaren herremann, så jeg tok han inn fra figuranten (første gang jeg har gjort det) og krevde at han skulle gjøre tomslaget på den andre siden. Therese sto klar i tilfelle han prøvde en gang til, og det gjorde han. Men da ombestemte han seg og kom litt slukøret til meg. Han fikk på nytt beskjed om å gå ut på den andre siden, og denne gangen gjorde han både et flott tomslag og kom fint til meg! Og da fikk han gå på andre siden, og selv om han var litt usikker, gikk han til figuranten og gjorde en grei halsmelding også. Så jeg må bare fortsette å utfordre han på å gjøre som jeg sier!

Så hvis jeg bare kan finne en måte å trene bort min usikkerheten på han i lydighet, kan vi kanskje starte før han blir pensjonert...

Hvis ikke får han bare bli en god turhund...

 

 

 

 

Ingen kommentarer: