tirsdag 18. oktober 2011

En ballong kanskje...

Jazz som en ballong, ja jeg skal komme til det...
Det har ikke vært så mye her på en stund, men vi har trent en del likevel, og jeg skal ta et lite utvalg kanskje? Vi har fortsatt med lydighetstrening, om ikke hver dag, så klart mye mer enn tidligere. Vi går på kurs til Lena Ögren Buseth nå og det er akkurat så bra som jeg trodde det ville bli. Vi har hovedfokus på lederskap og få han i rett intensitet. Første kveld ble en utrolig opplevelse på flere måter. Jeg klarte å slappe av, ikke bry meg så mye om han, og gå med den største selvfølgelighet - og han måtte gjøre jobben med å følge med. Herlig. Men ennå bedre når de andre hundene ble tatt ut en etter en og utfordre oss på alle måter. Lena måtte nok "hjelpe til" med en liten vannsprut nå og da, men ikke så ofte som jeg trodde. Han fikk alle hundene tett inn på seg, og vi så klart at han er ingen tøffing, det var litt skummelt noen ganger ja. Det var godt å sitte bak "matte" ja. Men det var en utrolig god følelse å klare dette, og kjenne at han skal nok bli grei - selv om passeringer av hunder vil være en utfordring en stund til. Neste gang jobbet vi med tungapport, og vi måtte jobbe en stund for å få han i rett intensitet - utrolig lærerikt! Når han ser apportene ligge på bakken, blir han helt "Jippi - de kan sikkert lekes med". Men nei, han måtte tåle at de ble flyttet rundt og ligge mellom bena hans og han fikk ikke lov til å ta de. Til slutt gikk intensiteten ned og vi kunne gå i gang med selve apporteringen. En del er på plass, men skal jobbe videre med hold fast - uten å snu seg vekk og han skal utfordres ennå mer.

Så har treningsgruppa vært på runderingshelg også, og det var en utrolig flott helg på alle måter! Vi fikk bruke familiehytta til Henriks familie, og det var kjempe flott! Flott treningsterreng på Hemnkjølen altså! Flott vær og flotte folk - kan det bli bedre? Vi hadde fått med oss Lena som instruktør, og det var veldig bra! Vi har trent jevnt og trutt hele tiden, og jeg synes vi har blitt en flott treningsgjeng, men godt å få et dyktig utenfor blikk, og nye impulser på hva vi skal trene på, og hvordan. Det var et nytt miljø for hundene, og det slo ut litt forskjellig for oss. Nesten sånn jeg ble "redd" Jazz skulle vegre seg for å gå ut for det har jo aldri skjedd. Men ingen grunn til bekymring - han fikk vist seg fram akkurat som han er. Vi la ut figuranter sånn at han måtte skjerpe seg i forhold til å gå ut der han fikk beskjed om, og gjorde han ikke det så måtte jeg bare springe ut etter han. Det ble litt mye springing og kauking, og spesielt det siste er ikke helt meg, men sånn er det når en har en selvstendig hund. På søndag fikk vi fram hans "tull" rundt figurantene, spesielt når han har søkt en stund uten å finne figurant (mange tomslag enten det er planlagt eller ikke). Han springer flott inn til figuranten, tar bittet og så koker det litt i hodet hans - så han springer enten rundt figuranten flere ganger eller "støter" på figuranten, vil vel ha belønningen sin. Dette må vi jobbe videre med ja...
Vi ser vel rimelig konsentrert ut her vil jeg tro. Elgjakta er startet og da er det viktig med riktig hodeplagg må vite, vil jo ikke bli tatt for å være elg...

Etter runderingshelga har vi rundert tre ganger til, og da kommer vi til ballongen! Verden har nok blitt mer og mer firkantet for den lille gyldne, og strammes det inn et sted - plopper det ut på et annet sted. Så mer intens hund har jeg knapt sett på runderingen de siste gangene. Første trening klarte han å komme inn med melding fra figurant, springe over midtlinja og søke etter ny figurant (med melding i munnen) - hurra meg rundt sier jeg. Jeg sprang etter å fikk fortalt han med store bokstaver at sånt er IKKE lov - og heldigvis kommer han inn til meg, fremdeles med bittet i munnen og vi får avsluttet på en grei måte. Neste trening tar jeg over hele jobben selv. Figurantene belønner ingenting - jeg henger på lina ut til figurant og han må ligge rolig å spise godt og samle seg litt. Fremdeles vel intens, både hos figurantene og ellers. Han hadde en runde rundt med melding da også - han gjorde jobben sin bra, jeg kaster fra meg løsbittet før vi skulle ut på påvisning (ja, jeg vet at det var utrolig klønete...), og det får han selvfølgelig med seg, snapper det opp og springer rundt en god stund... Lenge siden han har gjort sånn, men det er nok noe som kommer tilbake med ujevne mellomrom. Så på søndag hadde vi ny runderingstrening, og han var litt mer samlet heldigvis. Prøvde seg en gang med å ikke komme inn med meldingen, men det var mer en markering (jeg bestemmer litt jeg også - altså...) enn en langvarig runde heldigvis. Men vi hadde flere flotte slag, både tomslag og ellers, så vi skal nok komme oss gjennom denne runden også...

Nå håper jeg på en kjempelang og flott høst!!! Sauen er tatt inn i Klæbu, så nå får han løpt en god del løs også. Vi har trent felt noen ganger ved Vassfjellet, og selv om han ikke har særlig effektivt søk nå for tiden, kom han inn med alle gjenstandene - uten å bytte. Heftig og begeistrert er vel en god beskrivelse av min gyldne for tiden:)