og jula varer helt til påske...

Heldigvis ikke, nå er vel selve juledagene vel overstått. Det er blitt feiret som seg hør og bør, selv om oppladingen ikke har vært optimal. Jeg har hanglet hele desember, og fikk stadfestet både krystallsyke (kraftige svimmelhetsanfall) og virus på balansenerven (konstant sjøsyk). Dermed ble det vanskelig med både jobb og juleforberedelser, men jula kommer uansett den og heldigvis har rolige dager hjulpet på, selv om jeg ikke er helt bra ennå.

I dag ble det endelig en lang tur. Vi gikk sammen med Helène og gutta (Savoy og Vlamme), og det ble en flott tur i deilig vinterføre. Ennå litt lite snø for skitur, men perfekt for å gå på føttene.

Så lenge en ikke er en langhåret hund med isklumper under potene da... Men hundene synes helt klart det var artig å springe løs meste av turen - de fikk virkelig sprunget og herjet, og Khiva var grei mot begge to og alt var bare fryd og gammen!

Nå er det klart for rolig nyttårsfeiring, og heldigvis er ikke Khiva berørt av fyrverkeri, så det blir greie dager for alle her i huset!

Ønsker alle et riktig godt nytt år!

Ps. Her venter vi fremdeles på Jazz i glede og spenning! 

Treningspause og bekreftelse

Vi tar det hyggeligste først - nå er det bestemt at det kommer en liten Jazz til Klæbu i slutten av januar.  En av disse søte små skal bli med meg hjem! Har ikke helt forstått det tror jeg, men det blir utrolig artig! Dessverre blir det litt for langt å reise for å velge ut valp så vi må prøve å velge ut fra det oppdretter Maria sier og valpetesten i uke 7. Men det blir en herlig gutt uansett - det er jeg sikker på!

Ellers så ble det ingen hundetrening i helga, rart... Forrige helg var det runderingstrening og jeg hadde så god følelse etter forrige trening, så jeg var litt storkjefta når vi diskuterte hvor langt vi skulle tråkke... Og Khiva startet flott på første slagene! Men så hører Claus og jeg et hyl, og Khiva kommer på tre føtter ut fra skogen. Kjempe ergelig, og så tidlig i treninga da! To figuranter ligger ute også... Jeg undersøker foten og hun klynker ikke ved undersøkelsen, så jeg bestemmer meg for å prøve et slag for å se. Hun kvier seg for å gå ut, men etter lett press går hun ut, og kommer inn igjen på alle fire føttene. Så jeg bestemmer meg for å prøve videre. Men jeg er ekstremt usikker hele veien, og blir ikke tydelig nok i føringen av rundering. Heldigvis får jeg klar beskjed fra resten, om at enten må jeg stoppe eller så må glemme foten hennes, og det var helt på sin plass! Hun har mange stopper, og flere korte slag, men halter ikke. Heldigvis fikk vi en grei avslutning - og det ble ei relativt lang økt med mange tomslag denne gangen også.

Når vi kommer hjem, er hun tydelig litt preget - hun ligger helt i ro i senga si hele tiden, og halter tydelig når hun først beveger seg. Jeg ser at det er det nederste leddet på samme fot som hun skadet tidligere i høst. Etter samtale med vetrinær over helgen, får jeg klar beskjed om at hun skal holdes helt i ro, selv om hun ikke lenger halter! Akkurat det leddet er skummelt i forhold til belastningsskader og hun skal holdes i fullstendig ro minst en uke. Vi blir også enige om å bruke støttebandasje videre fremover på runderingstrening. Og selvfølgelig en grundig vetrinærsjekk hvis dette skjer igjen! Så dermed ble det juleforberedelser og litt avslapning i stedet denne helgen. Men Khiva halter ikke mer nå, så det blir nok lengre turer denne uken, og kanskje et spor eller to...