Julehilsen

Lenge siden sist

 Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe særlig her, men har vel ikke hatt lyst til å blogge akkurat nå. Men i dag kommer det iallefall en liten bildesekvens.

 Helt klar en golden laget for fart!!! Foreløpig blir det ikke så mye fartsfylte aktiviteter, som ski og spark, vi må få på plass en del først, så en kan styre en meget aktiv krabat.

 Disse to er veldig gode venner, og de har stor glede av hverandre! Og noen ganger får de herje sammen også, men ikke hver dag. Noen dager blir det kjempe kjedelig turer i bånd også, for her har vi litt igjen ennå dessverre. Han gikk faktisk veldig bra en periode, men det er tydelig ting ikke er "stabilt" ennå, så vi jobber på!

 

Spor er fryktelig artig, og i den siste tiden har han tatt opp litt viltspor av seg selv, og det er litt vanskelig å få han av dessverre. Men det må vi bare ta tak i. Arbeidshund er han - ikke tvil om annet!

 

 Det er jo ikke bestandig han hører med en gang, og her ser det ut til at han tar til seg litt kjeft...
 

 

 Og her kommer han i full fart! Innkalling må selvfølgelig fortsatt jobbes med! Men han blir fryktelig forvirret hvis han hører ekko av meg i skogen, da vet han ikke hva han skal gjøre. Og hvis jeg roper nei da blir han ennå mer forvirret... Ikke lett å være blond!

 

Herlig skøyer er han i alle fall!!!

Fremgang å spore

Jazz har skrudd opp farten vel mye i sporet, og dermed har det blitt ikke bare mindre artig å gå bak og holde i lina, men også unøyaktig og dårlig med markering på pinner. Dette snakket vi litt om på kurset i helgen, og jeg fikk noen tips som jeg selvfølgelig måtte prøve ut. Tennisball i slutten forsto jeg i det jeg sa det på kurset at jeg skulle slutte med - han synes spor er artig nok. Ellers skulle jeg legge han ned i sporet før vi starter sporet og legge ned godbiter mellom føttene hans, så han kan få roe seg ned og sanse seg - og forstå at det er nesen som skal brukes - og ikke bare føttene! Så kan jeg fortsette med å legge han ned i sporet underveis hvis han tar av helt, så får han roet seg litt.

I dag sluttet jeg litt tidligere fra jobb, så da ble det først en times tur - i bånd! Og det begynner å bli riktig så bra på vei, litt vanskeligere i skogen ennå - men også der stor fremgang. Deretter fikk han et spor som hadde ligget nesten halvannen time. Han hadde så lyst til å gå sporet, at han ikke spiste alle godbitene mens han lå, men han var rolig! Han gikk ut i roligere tempo på lenge, og fikk med seg første pinnen til og med! Jeg har vært usikker på hva jeg skal gjøre med pinnene. Utenfor sporet plukker han de og kommer mot meg med de, men i sporet har han tatt naturlig dekkmarkering på de. Jeg har bestemt meg for at så lenge han markere de foreløpig, enten ved å legge seg ned ved de eller ta de opp - så gjør jeg ikke noe nummer av det nå. En kan ikke ta alt på en gang, tror ikke jeg har kapasitet til det heller...

Resten av sporet ble ganske bra også - vinkelene tok han veldig bra, og jeg så at når det ble litt vanskelig å finne sporet - gikk farten ned og ikke opp som tidligere. Jeg la han ned to ganger, og det fungerte bra, så tempoet gikk litt ned etterpå. Og han fikk med seg 4 av 7 pinner, så det er jeg faktisk fornøyd med. Farten er ennå for høy, så vi må bare jobbe videre, men bra gjennomført økt i dag! I morgen er det rundering, og det gleder vi oss til. Da skal vi nok kose oss begge to!

Firkantet boks...

Denne helgen skulle vi "egentlig" ha vært på funksjonsbeskrivelse i Värmland sammen med resten av Cornelius-kullet, men i stedet ble det kurs for "erfarne hundeeiere" med Irene Hegerberg - og det ble en virkelig flott og lærerik helg - absolutt et plaster på Värmlands "såret"! Vi hadde været som en virkelig flott ramme rundt, ellers utrolig mye hundekompetanse på ett sted, virkelige trivelige folk, og en utrolig herlig instruktør!!!

Vi fulgte ingen etablert kursplan, men det ble helt rett innhold for det de fleste av oss trenger nå. Grunnleggende elementer kan en klart kalle det, hverdagslydighet vil kanskje noen andre si. Hundene var fra 5 mnd. til Jazz som den eldste på 10 mnd.

Hele gjengen samlet, med unntak av Ellen som tar bilde.

Jeg skal prøve å gå gjennom det vi gjorde, sånn at jeg kan huske det. Vi pratet først litt om ulike treningsfilosofier, og selv om vi nok var enige om det meste alle som var der -fikk vi se at det er ikke bare lett selv om teorien er på plass... Og så er vi jo så glad i disse dyrene våre, og da er det lett å bli litt for ømhjertet kanskje? 
Først skulle vi se det Irene kalte impulsøving. Oi -dette var helt klart vanskelig for min gyldenpels! Det visste jeg fra før, men det var nok verre enn jeg trodde... Først sto vi alle på plenen med våre søte små, og de skulle ikke få styrte bort å hilse på alle, men faktisk ta det med ro. Det tok litt tid, og det var litt bjeffing, som måtte "korrigeres",  med at jeg gikk mot han for å få han ut av det. Etterpå fikk vi en litt "jaktøvelse", sitte på linje og sitte i ro når det ble kastet dummyer og andre festlige ting. Jazz låser seg nesten helt på dette, han bjeffer og er helt umulig å få kontakt med! Jeg og Jazz fikk en liten ekstra leksjon bare med han, og vi er helt enige om at dette er en kjempe utfordring som vi bare må jobbe masse med!

Jazz og Fibi måtte "sitte igjen" for å få roet seg ekstra.

Etterpå tok vi en grunnleggende apporteringsøkt. Jeg har strevd med å vite hvordan jeg skal jobbe med han på dette - spesielt fordi han er så intens, og noen elementer er delvis på plass, men ikke "hold fast", og god avlevering. Vi prøvde med en helt ny gjenstand som han ikke har noen erfaring med, men alt for han er lek og morro og alle ting kan lekes med! Så vi får han aldri i rett modus for slik trening... Ikke artig, men sånn er det nå og så må en bare ta konsekvensen av det. Det var en tispe med løpetid der, og det gjorde det nok litt vanskeligere for han, men vi kan helt klart ikke "skylde" på det. Her må vi nok ta litt tak i forskjellige ting... Men det var utrolig artig å se hvordan de andre ekvipasjene har startet og lære av det, så vi kan ta tak når modusen er der.

Apportøren Ina!

Fibi og Elisabeth har også kommet langt på apporteringen!

Vi snakket litt om at Jazz tror nok at livet er en utrolig fest, og han er livredd for å gå glipp av den. Han kan rett og slett ikke selvbeherskelse! Og han trenger nok å få masse rammer og "lederskap", men på en god måte - rolig og behersket! Så nå skal vi lese "Guldkant med tillvaro" som skal hjelpe meg på veien med det! Den skulle jeg kjøpe før Jazz kom i hus, men av en eller annen grunn glemte jeg det, så nå må jeg bare brette opp ermene og jobbe!

Vi jobbet litt mer med impulskontroll, og selvbeherskelse. Og vi snakket om at det kanskje må bli mindre lek og mindre kos en periode nå, sånn at vi kan få litt mer styring på denne lille utrolige søte og sjarmerende fyren. Jeg skal elske han like mye, men ikke vise han det så mye i en periode.

Vi begynte med en gang vi kom hjem med å endre noen småting. Jeg ble mer konsekvent på at han ikke skal gå foran meg når han går i bånd på tur. Han går egentlig rimelig greit, men jeg har nok latt han få bestemme litt for mye selv hvor og når han skal snuse. Men med to hunder så må jeg ha mye mer kontroll, og snart blir det is også... I tillegg ble det mer regler på lek hjemme. Khiva og Jazz har aldri fått herje inne, men de elsker å ligge å småspise på hverandre, og holde på med "tann-fekting". Nå går jeg inn å bare står mellom de og gir beskjed om at dette ikke er lov så snart det blir litt vel hektisk. De skal få leke ute, og inne får de bare kose sammen nå en stund.  Det som blir vanskeligst å endre tror jeg, er å overse han når han kommer å vil ligge i fanget - noe han gjerne vil når han ikke klarer å roe seg ned. For da koser vi oss begge to, og han sover godt etterpå. Men jeg ser at han begynner å ta seg litt til rette nå i det siste på dette også, han har noen ganger hoppet opp i fanget mitt uten å "spørre om lov" først. Så jeg får holde meg hard nå en periode, han får ikke komme opp når han selv ber om det i hvertfall. Men hvis jeg ser han blir travende og ikke roer seg selv vil jeg nok ta han opp, men da er det jo fordi jeg har bestemt det.

Søndagen ble heldigvis en noe bedre dag, da fikk han vist at han har litt selvbeherskelse og at han har lært noe. Vi startet med "på plass-trening", dvs. lære de at den beste plassen på jord er på mattes venstre side. Dette er han rimelig god på, og det selv om andre hunder er rimelig nært oss.

Han kan da litt... 

Irene forklarer hvordan få bakparts kontroll

Så viser hun litt også og Kiska er helt med

Mathias har det også klart, beste sted på jord er på matte Ingers side,

Vi tok også en runde på å passere andre hunder, og alle fikk til det veldig bra! Etter lunsj kikket vi også på innkalling - og den satt også godt hos alle! Jazz sprang glatt og elegant forbi alle hundene OG dummyene som lå en meter unna. Men å sitte-ikke-bry-seg selv når det springer en annen hund, enten fra oss eller foran oss, det var vanskeligere altså! Også tok vi flere runder med å sitte-ikke-bry-seg-når-ting-kastes, og denne gangen låste han seg ikke - og noen ganger tok han faktisk kontakt med meg i stedet! Så vi skal vel få til dette også...

Herlige Sofus og Torgeir

Vi tok også ei økt med begynnende fellesdekk. Det gikk også veldig bra for alle! De lå som allerede gode konkurransehunder. Så til slutt kunne vi oppsummere for vår egen del- Jazz har selvbeherskelse når det gjelder andre hunder, OG ting som kastes helt nært han, men når det blir fart (enten på hundene eller dummyene) DA strever han. I tillegg er han selvfølgelig dårlig på passivitet. Så nå skal vi legge bort apportering en god stund, og legge inn støtet mot beherskelse og passivitet. Og så må han dessverre lære seg at selv om han er veldig sjarmerende, så slipper han ikke unna med alt. Så den vanskeligste jobben må jeg gjøre med å være ekstremt tydelig og sette noen klare rammer for han, men med å være rolig og ikke bruke for mye ord. Jeg vet at jeg er for snill, men jeg vil jo at vi skal ha det artig sammen  -og så får vi håpe at det hjelper å være sånn en periode, så kan vi kose oss innemellom - etterpå. Jeg må nok prøve meg litt fram og finne "min" måte å gjøre det på, og jeg kan kanskje finne måter å "bruke" Khiva på i dette også. Men jeg vil ikke at ting skal bli negativt, han skal ha forventning til at det er jeg som bestemmer, men han skal ønske å være sammen med meg og vi skal gjøre artige ting sammen!

Gleder meg allerede til oppfølgingskurset vårt! Takk alle for flotte dager, og selvfølgelig først og fremst Irene, du er toppen!!!

PS. Jeg har stjelt noen bilder fra Ellens blogg i tillegg til mine egne.

Endelig i treningsmodus igjen....

Tendensen fra forrige innlegg, stemmer ennå! Jazz er mye mer på nett, og er veldig mye lettere å ha med å gjøre både inne og ute!!! Og dermed har treningsiveren kommet mer på plass også. Vi trente en del i hagen i første omgang og så at det fungerte mye bedre enn tidligere. Etter det har det vært både runderingstrening og lydighet - også på banen!

På søndag var det runderingstrening, og jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Jazz har ikke rundert siden i vår, så her kunne det bli mye forskjellig. Jeg er litt skeptisk på å gi han for mye synspåvirkning (f.eks. at han ser noen gå ut), så vi startet med å gå ut sammen med figuranten (L-fig har vi begynt å kalle det). Han hadde full fart ut, og han jobbet veldig bra og fant figurantene. Til slutt fikk han en ukjent figurant som ga lyd fra seg (det var ikke noe trekk, så han fikk veldig lite hjelp fra vind også). Dette ble vanskelig for han - men som han jobbet! Til slutt gikk jeg ut sammen med han, og selv om han ble sendt ut for 4. eller 5. gang, sprang han ut villig og fant figuranten. Det jeg liker veldig godt med han, er hans iver etter å gå ut (ikke noe usikker eller avhengig av meg nei!) og han gir ikke opp selv om han ikke finner med en gang! Jeg må holdes tilbake så jeg virkelig lar han jobbe selv om det tar tid!

Jeg fikk beskjed om at han nok har litt vel høy intensitet, så her bør det være rimelig firkantet allerede nå. Dvs. gå pent på vei inn til løypa, og ha skikkelig struktur på ting - og klare være i forkant... Jeg har jo hørt at det skal noe til for å kjøre Porsche... Får vel håpe han bare blir en nesten racerbil da når han er ferdig utviklet.

Så på mandag var vi på banen og trente litt. Jeg har prøvd å dra til banen uten å trene, sånn at han skulle få litt mindre forventninger til plassen. Men nå klarte jeg ikke la være å trene litt også... Og det ser ut til at han har fokus på meg og det vi holder på med, selv om det er andre rundt omkring. Det er verre å gjøre ingenting med andre rundt seg... For ikke snakke om å bli stallet opp et lite stykke unna meg, det er ikke artig nei! Jeg må vel dra dit når ingen andre er der, og binne han til gjerdet så får han bare oppleve at det hjelper ikke å bjeffe. Vi har gjort det i skogen og der er han blitt bedre, men vi er nok ikke ferdig med det temaet ennå nei. Men det er kjedelig trening dessverre.

Neste helg skal det være funksjonsbeskrivelse av kullet, men etter mye fundering står vi over det. Det er en lang kjøretur, og på denne tiden er kjøreforholdene heller usikre i høyden, så vi kan plutselig møte glatte veier, og det frister helt klart ikke. Jeg kommer nok til å angre den bestemmelsen hele neste helg - men heldigvis skal vi på grunnleggende konkurransekurs med Irene Hegerberg. Det gleder meg masse til, så det blir et bra plaster på såret det. Og da skal jeg få litt hjelp med hvordan trene denne lille racerbilen og kanskje litt apportering også, spesielt avlevering og holde fast...

Rare hormoner....

Det har jo bestadig vært tisper i mitt og familiens hundehold, så jeg får stadige nye aha-opplevelser med en hanne i hus... De ulike fasene i hundeutvikling har jeg jo lært mye om, men har vel ikke sett så mye til det i min hverdag før. Men Jazz ser ut til å følge læreboka etter punkt og prikke han. Den første kjønnsmodningen kom for en stund siden, først var han litt mer skvetten og så spøkelser på høylys dag. Deretter begynte han å løfte på bakfoten og markere at han er i ferd med å bli stor mann... Og da ble han mer tøff i tryne - skulle bjeffe på alle hunder han så etc. Så merket jeg at treningene ble litt mer vanskelige, på plass - nei det har jeg aldri lært... Apportering ble bare masse føtter og en totalt virrete hund... Så da la vi vekk trening for en stund. Men i begynnelsen av denne uken var han plutselig mer på plass når vi trente litt ute i hagen, det var kontakt i topplokket igjen! Jeg har vært på turer hvor han har fått springe løs og det har helt klart hjulpet og gjemt seg for han noen ganger. Han holder seg mer i nærheten nå og kommer oftest som et prosjektil når jeg roper og i hvertfall hvis jeg bruker fløyta. Han og Khiva herjer skikkelig sammen når de får lov ute, og har helt klart stor glede av hverandre, og så fin morsjon det blir for de begge! Tenkte jeg skulle prøve han på sykkeltur nå i høst, bare at han kan springe løs først på en skogsvei.

Men han var jo propell inne, skulle ri på puta som ligger i den ene hundesengen (alt annet av puter og tepper var allerede lagt bort), men siden Khiva også skal ha en godt sted å ligge, måtte en pute få bli igjen... Men det var skikkelig ille en dag, så forsto han at det faktisk ikke var lov, og nå "glemmer" han seg bare noen ganger. Neste dag tisset han inne (klar markering), og når han fikk beskjed om at dette faktisk heller ikke er lov, så han overrasket på meg, men sa klart fra at "jeg glemte meg bare altså..." Han traver mer rundt og ser om det ikke er noe han kan bjeffe på ute eller kanskje få igang Khiva på en lek inne... Men han kan inviteres til å ligge i fanget og da roer han seg fort og sovner. Tror ikke han har vært i fanget på mange måneder, og trodde vel egentlig at vi var ferdig med det... MEN de siste to dagene nå, har han vært som en engel, begynte nesten å bli redd for at han var syk... To kvelder har jeg nesten ikke merket at det er hunder i huset, og han reagerer fort på tilsnakk og virker treningsmotivert, så kanskje vi ser slutten på hormontåka - i alle fall den første...

Hormonbombe og litt sportrening

Jeg har en skikkelig hormonbombe i huset for tiden! Jeg har jo aldri hatt hannhund før, så akkurat dette er litt uvant merker jeg. Jeg vet jo at uvaner blir forsterket i sånne perioder, og det er jeg glad at jeg kan "trøste" meg litt med. Jazz har blitt merkelig tunghørt, men heldigvis ikke sånn at han ikke vil høre, men sånn "åh - snakket du til meg". Og han er helt virre virre vapp på trening, virkelig ADHD ville jeg sagt...Men han gjør så godt han kan. Og etter å ha vist at han kunne være rimelig stille hjemme, bjeffer han vilt og uhemmet når han hører en lyd ut som kanskje kan være noe interresant eller skummelt. Da er det bare å puste med magen så godt en kan...  Jeg har ikke helt funnet en god måte å håndtere dette på, men jeg prøver å bevare roen selv om jeg må gi beskjed om at han ikke får lov til å oppføre seg som en ukontrollert brølape.

Likevel må vi bare fortsette litt trening - og heldigvis er han fremdeles "myk" så jeg tror vi skal unngå å komme i noe konflikt treningsmessig. Jazz har egentlig gått bra spor helt til nå, men nå må jeg gå litt tilbake igjen ser jeg. På forrige treningsgruppe-samling var det spor som sto på programmet. Ellen og jeg gikk ut spor til hverandre, og Kiska gikk jo som en liten svart drøm. Når det var Jazz sin tur hadde kanskje sporet ligget litt vel lenge, og nesten regnet bort etter et par skikkelig skurer. Han kom seg gjennom, men det var mye høy nese og han dro avgårde i full fart i feil retning... Så her må en bare være våken bak han, og holde igjen når han går enten går opp med nesen eller går i feil retning! Men noen ganger, spesielt i skogterreng går han kjempeflott!

Etter den sportreningen har vi gått gresspor to ganger. Første gang var det mer flytur enn noe annet. Han dro av gårde i full fart, og jeg klarte omtrent ikke holde han igjen! Og da hadde jeg ingen påvirkning. Det ble unøyaktig og alle pinnene dro han rett over.

I dag fikk han to nye gress-spor. Da fikk jeg lagt de sånn at jeg var helt sikker på hvor jeg hadde gått, og jeg la bare noen pølsebiter i sporet. Første spor var bedre enn forrige gang, men fremdeles nok å jobbe med... Noen ganger gikk han helt feil retning, og er helt sikker på at sporet går DER. Og da er han nesten ikke til å holde igjen. Men han hadde to flotte vinkler heldigvis. Neste sporet la jeg kun rett fram, kun en vinkel helt mot slutten. Det blir nesten for enkelt for han, så jeg må nesten gå på hælene for å holde ned farten! Og han blir klart frustrert og bjeffer underveis over så innmari treg dame bak han. Men dette må han bare tåle, for litt orden og reda skal det være altså!

Det som imidlertid var veldig positivt, var at når han fant tennisballen i slutten - og jeg tok opp den andre ballen fra lomma - kom han i full fart til meg med ballen i munnen, la den rett foran føttene mine og ventet på at jeg skulle kaste den neste ballen! Så vi skal nok komme oss gjennom hormonene også!!!

Sommerturer

Det absolutt beste med denne årstiden, er lange turer i skog og mark - og aller helst fjell også. Nå er heldigvis Khiva restituert og klar for lange turer.

Vi fikk noen dager i Storlidalen på Oppdal - og der var det flott der! Vi bodde på Bårdsgården og fikk leie et eget hus der, så vi bodde som kongelige!

Flott utsikt, og flott turterreng!

Flotte hunder på tur. Det er Jazz sin første skikkelige langtur, hvor han måtte gå i bånd hele turen. Og ennå har han ikke Khivas erfaring med å gå rundt busker og holde seg på stien etc, men stortsett håndterte han dette greit. Men han fikk tilbake bjeffing på alle hunder vi måtte gå forbi. Dette har vært mye bedre en god stund nå, men han er i full kjønnsmodning nå og skal nok markere seg ja!

 Her er vi ved Vassendsætra.Vi hadde sætra nesten for oss selv før en stappfull båt kom med over 50 gjester, så da dro vi. Herlige vafler som var gode å gå på...

 Jazz rett og slett ELSKER å stå i vann og flytte rundt på stener, eller grave i bunnen. Der kunne han ha blitt på timesvis! Og for oss som har sett halvbror Crespo i vannet, så må dette være en genetisk arv...

Strendene i Vassenden ser jo helt fantastiske ut! Vi gikk ikke ned dit på denne turen, da vi så det kom fryktelige tunge skyer på himmelen og jeg hadde fått skikkelig gnagsår (selv om jeg hadde gnagsårplaster på..) så vi skjønte at vi bare måtte komme oss tilbake til losjiet. Men neste gang, så skal vi kose oss i Syden på Oppdal! Dette var herlige dager, og vi skulle gjerne vært der en hel uke og gått flere turer, kanskje neste år...

Ellers har det vært mange kortere turer selvfølgelig.

Vi var bl.a. på en tur, der hele poenget var "å bli stille når en blir bundet i et tre". Og som dere ser, er han ikke alltid bare søt... Men han tidde nok stille til slutt (etter ca 30 min) til at han fikk komme bort til oss, så dette må vi bare gjøre mange ganger til!

Dette er bare et lite bilde på den treningen det har blitt mest av i sommer, apportering i mange ulike elementer og gjenstander i hagen. Etter at noen Nidarosfolk har vært på feltkurs, og fått så mange gode innspill, og vært så grei at de deler det med oss andre, så er treningen litt endret igjen. Hold fast- trening er lagt om nå. Skal skrive mer om det en annen gang når vi har litt mer erfaring på hvordan den treningen går.

I går ble det en herlig sommerdag, og vi dro til vårt klare favorittsted - Leinstrandmarka. Der kan vi gå litt utenom de store stiene og hundene kan få springe løs! Og det er artig å se at de får mer og mer glede av hverandre.  Selv om Khiva er en anstendig dame, lar hun seg rive med av den ekstremt sjarmerende gyldenpelsen - og da har de skikkelige lekeøkter!

Khiva setter klart pris på at huset er fult av dummyer i alle former, men skulle nok ønsker at hun fikk holde på mer med de...

Vannhunden Jazz. Han springer gjerne uti, men kan forsåvidt bare kose i kanten også. Men vann er herlig!

Vi må jobbe med å få med dummyene opp av vannet, men her fungerte det endelig! Apportering er et av de tingene vi jobber iherdig med, og det går sakte, men sikkert i rett retning.

Jazz tåler velig godt å gjøre mye i løpet av en dag uten å bli utkjørt, men noen ganger må selv sjarmøren ta livet med ro. Legg merke til lakenet som er dratt over hele sengen, ellers skal puta drages over alt og gjerne "koses" med. Men alle hundeputene har store hull, for han elsker å gnage på de... Så nå får det bare være sånn til han har sluttet med det...

Prøver ut nye ting

Nå prøver jeg ut om jeg kan gjøre om bloggen til hjemmeside. Det er jo bloggen jeg bruker, så glemmer jeg å oppdatere hjemmesiden. Gi meg gjerne tilbakemeldinger underveis!

Lurer litt på sportrening

I går ble det endelig litt hundetrening igjen! Vi var på banen helt alene der i regnet. Jazz fikk litt trening på banen mens sporet lå å godgjorde seg. Og han går i det store og hele et bra spor, men det er flere ting som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til. For det første er jeg usikker på hvor selvstendig han skal få være i sporet. Han legger avgårde i relativt raskt tempo og da kan det bli litt unøyaktig og litt båndsalat mellom mange trær... Claus mente på siste sportrening at jeg kunne gå litt nærmere, og dermed redusere selvstendigheten litt - uten å styre han selvfølgelig. Men kanskje få han litt mer sanset. Og jeg er nok litt enig tror jeg. Så i går gikk jeg litt nærmere, og synes at han ble noe mer nøyaktig i vinklene.

Andre moment er selvfølgelig dette med plukking av pinner. Han slår veldig bra på ting i sporet, enten det er pinner eller gjenstander. Jeg roser når han markerer, men så blir jeg litt usikker på hvor mye jeg skal "kreve" at han skal plukke opp pinnene eller gjenstandene i sporet? Jeg jobber jo masse med apportering utenom, og det går fremover. Men jeg strever med avleveringen ennå. Han kommer helt inn til meg med dummyer nå (utenom fra vann), men andre ting er litt verre ennå. Vi får ikke helt til "hold fast" trening ennå heller, jeg ønsker ikke å bruke noe annet enn positiv belønning på apportering, så da må jeg vel bare ta tiden til hjelp. I går hadde jeg selvfølgelig glemt grenklipperen hjemme, så da ble det ingen pinner, men gjenstander i sporet. Han markerte alle veldig flott, men kikket bare på meg når jeg prøvde meg med apport-kommando. Så etter å ha prøvd meg med på den første gjenstanden uten at jeg lykkes med at han plukket det opp, gikk jeg bare fram når han markerte og lekte med gjenstanden. Men vi får vel bare jobbe videre, og til høsten tror jeg vi må finne et eller flere kurs som passer oss. Merker at det er jo så mye jeg har lyst til å gjøre, og opptatt av å legge gode grunnlag for det meste, både bruks, lydighet og kanskje jakt også...

Rolige dager...

Det har vært rolige dager i Klæbu den siste uken, på godt og vondt egentlig. Det er FERIE og da er det utrolig deilig å kunne starte med lange frokoster i hagen og ikke stresse med noe! Herlig, og det er faktisk flere dager denne uken været har vært med på utefrokoster!

Men så hadde det vært godt å kunne brukt det flotte været til laaange turer, og såvidt har Jazz og jeg fått det. Khiva var på operasjonsbordet på fredag, en omfattende operasjon i følge vetrinæren. Hun fikk fjernet livmor (som var planlagt forebyggende pga. hormonforstyrrelser som kunne utvikle seg til mye verre ting), men hun hadde allerede rukket å få jursvulster så dermed ble det en større operasjon enn jeg hadde håpet.

Jeg fikk beskjed om å hente henne mellom tre og fem, og i to tiden var hun fremdeles under kniven, så jeg ventet til nærmere fem med å hente henne. Og da hadde hun vært klar for å dra hjem lenge hun... Ikke mye preget av narkosen hun nei! Men klart preget av operasjon og smerter stakkar.

Vi ble enige om å prøve skjerm, men hun ble stresset av å kræsje med alt og vi fikk ikke noe særlig søvn første natten verken hun eller jeg... Heldigvis fikk vi god hjelp av vetrinæren "vår" Eivind Arntzen og body ble et mye bedre alternativ! Hun har vært i relativt god form, men tror nok det hadde vært bedre for henne om hun kunne vært enda roligere. Hun er jo lett stresset og det blir spennende å se om hun vil bli noe bedre fra stresset også når det hormonelle stresset forsvinner...

Det blir noen rolige dager ennå, men så håper vi på noen flotte turer i fjellet!

Passivitetstrening og litt anna trening

Den siste tiden har det vært mye "kjedelig" trening - trene på å være i ro utenfor huset og litt inni huset også... Vi har vært på banen flere ganger og bare trent på å være der uten å lage lyd, og kanskje være litt rolig også... Først var det lydighetskonkurranse, og da var jeg fornøyd med lillegutt. Litt lyd var det innemellom, men stortsett var han stille. Det var ikke så spennende for han det som foregikk på banen, og kanskje hadde noe av treninga på kenneltreffet hjulpet også? Han fikk møte utrolig søte Kiska, Ellens lille lakris vidunder. Og igjen imponerte han meg, selv om han er litt ivrig, er han rolig og snill med valper, og det spesielt til å være unghund!

Helgen etter var det runderingsstevne, og jeg hadde sagt at jeg kunne hjelpe til. Men Jazz fikk likevel litt passivitetstrening. og igjen var han nesten en liten engel. Og siden han hadde vært så grei, måtte han få en lekerunde med Fibi.

Fibi er også blitt en flott unghund, og selv om hun er ei tøff jente med bein i nesa, gikk det veldig greit de imellom! Men ser at Jazz er ingen tøff hanne, men heller ikke redd.

 Vakre Fibi!!!

På søndag var vi også oppover, men da var det mye lyd i bilen. Men det må vel gå litt fram og tilbake som all trening. Jeg må imidlertid si at det var fryktelig artig å være tilstede på et bruksstevne, og tenke - snart er det kanskje vår tur... Og så var det så mange flotte ekvipasjer, og mange flotte prestasjoner! Nå er jo nesten hele bruksmiljøet enten i A eller i startgropen med ny hund, men jeg unner alle å lykkes!!! Også denne gangen var det flere valper på stevne, både Kiska, Sofus (Torgeirs dvergschnauzer) og ikke minst lille Mathias, Ingers lille gyldenpels. Så det begynner å bli mange retrivere i klubben nå!

Khiva fikk komme ut og trene litt hun også. Jeg er litt bekymret for henne for tiden, hun har fått jursvulst og litt klumper her og der, og er heller lettstresset... Men vi får vel håpe det går bra og at hun får det bedre etter operasjon og fjerning av livmor etc.

 Et nytt tilskudd i hundetilbør, er dummyer. Har en retriver så er dummy et helt klart MUST har jeg forstått. Nå har vi kjøpt inn flere typer, til og med en liten dummy med kaninpels!

Det er ikke bare gyldenpelsen som elsker disse... Hovawart + dummy = sant

Ellers prøver vi å trene litt jevnt og trutt, men det blir mest i hagen for tiden. Jeg vil ikke dra på fellestreninger og gi Jazz mer forventninger om at når vi er på slike plasser så skal det skje mye spennende og få mer stress. Problemet da er jo at jeg får mye mindre tips fra andre på lure måter å gjøre ting på, så til høsten vil jeg gjerne delta på et grunnkurs eller lignende. Kanskje vi kan lure en hålonding til å ha et slikt kurs... Grunnleggende konkurransekurs - kan ikke det være et flott kurs da?

Selv om jeg ser at Jazz nok er i litt kjønnsmodning nå, litt mer ukonsentrert synes jeg, så er det helt klart noe som begynner å ligne noe. Han er nok ikke like rask i innlæringen som Khiva, men den blonde plukker da opp ett og annet. Apportering går fremover, og han kommer nesten helt inn med gjenstandene. Jobber med håndtarget utenom, men synes det er litt vanskelig å vite helt hvordan jeg skal gjøre det. Nå kommer han helt inn til meg med gjenstanden, legger den ved mine føtter og trykker nesen mot hånden min. Men dummy i vann, det er noe annet ennå...

På plass begynner han å få en formening om hvor er, men strever litt med å finne rette posisjon selv ennå, men noen ganger ser det nesten bra ut. Fri ved fot (bare et skritt fram) begynner også å sitte. Så kanskje dette er på vei det også. Ellers jobber vi med dekk og har såvidt begynt med stå. Ser at han er roligere å trene enn Khiva. Når han har funnet rett posisjon (enten det er sitt, dekk eller stå), har han lettere for å holde den.

Ellers har han vært med på en runderingstrening og en sportrening. Og spesielt sportreningen viste gode takter. Selv om han kan ha litt høy nese innemellom, så går han bra. Og han markerte alle de bittesmå pinnene som var lagt i sporet også, så mor ble jo rent rørt! I ene vinkelen fant vi et fuglereir med 4 egg! Og da glemte han hva han holdt på med, og det er jo ikke rart... Fugl tror jeg er mye mer spennende enn vilt...

 Selv om sommeren i Trøndelag definitivt lar vente på seg (bare lurer noen dager innemellom...), så har det blitt litt bading på hundene. Og Jazz er definitvt en svømmehund!!! Nå har vi vært i Kolvereid i Nord-Trøndelag noen dager (se Facebook siden min hvis du vil lese mer om en flott forestilling "Trua og saltet"), og kjenner at feriefølelsen er ikke langt unna, så nå er det tre uker ferie fra fredag - GLEDER MEG!

Reducks kenneltreff

Nå er det en uke siden dette kenneltreffet, men har ikke hatt tid til å skrive alt på en gang, så da blir det litt sent... Uansett har jeg hørt at slike kenneltreff kan være avhengighetsskapende, og det tror jeg absolutt! Men jeg var villig til å ta sjansen og Marianne hadde heldigvis lyst til å være med, så da var det to trøndere på vei til Värmland. Vi hadde en relativt grei kjøretur til Kil, men på slutten var det mye regn og det var ikke været vi hadde ønsket oss for helgen... Det var en veldig gira gutt som kom til Trösta gjestgiveri, men heldigvis var det bare hyggelige folk som tok veldig godt i mot oss!!!

 Her er hele gjengen, "klemt inn" på ett bilde. Bakre rekke er Cornelius-kullet, med et unntak. Foran helt til venstre ligger pappa Kim, og i midten mamma Agnes, og ellers er det Bowie-kullet.

På lørdagen startet vi med en liten teoridel om viltspor med Hasse som er viltspordommer, mye spennende å høre om der. Deretter var det apporteringstrening som sto på planen. Da var det Mari og Maria som loset oss gjennom de viktigste elementene i  apporteringen.

Alle følger med på hva Mari sier.Og ennå er det uvant for meg at alle hundene er ute hele tiden. De store hundene var stallet opp og lå helt rolig til de skulle jobbe! Mens de "små" var litt mer ivrig... Jazz var nok den ivrigste, og det var en del lyd som alltid...

Her er Nasdaq i full lek med Daniel.

Vi startet med innkalling, og alle viste at de er golden med fart! Deretter ble det markeringer, ulike apporteringsøvesler og litt dirrigering. Jazz gjorde som han har gjort i det siste, han markerer godt hvor dummyen lander, og springer greit bort, men så blir han stående og lure på hva han egentlig skal gjøre. Men til slutt tok han opp den, og kom i flott retning mot meg. Men ved Maria (som holdt langlinen) lå det jo mange dummyer så han la den der sammen med de andre, og lurte på om kanskje noen av de var bedre enn den han hadde fått. Litt nølende apportør kan en vel trygt kalle det. Men vi gir ikke opp for det! Dirigering fikk vi også prøve oss såvidt på, men da var det tomt i Jazz sitt hode... For han var det mest jobb å se på at de andre jobbet. Hasse var en engel å tok han med seg og prøvde ut litt forskjellige metoder, og kom klart fram til at det ikke er noe vits å trekke seg litt unna, men han er klart mer rolig når han får ulike kommandoer (sitt, ligg etc). Så får vi trøste oss med at det er jo mest iver etter å jobbe, men han bruker jo så mye energi på det, så når han skal jobbe er han jo sliten...

På lørdagskvelden var det oss på to som fikk prøvd oss på gressplenen. Og disse bildene sier vel det meste?

  Hvis en latter forlenger livet, fikk vi alle lagt til mange år i løpet av den tiden vi holdt på med ulike øvelser som Maria og Lotta hadde ordnet.

Her er Hasse hund i dirigering, litt ruta for to benede.
Så var det en øvelse som en skulle tro passet oss "nordbaggar" godt, støvelkasting. Men som bilder under tyder, var det noe med koordinasjonen som ikke ble helt rett - støvel skal nemlig over hodet...

 Men den siste øvelsen var nok den som fikk oss til å le så vi gråt, trillebår kjøring med apportbukk mellom knærne. Her ser vi Maria S. som strever. Etter å ha ledd så mye og rørt litt på oss, var det veldig godt med flott selvslaktet stek, og masse hyggelig prat utover kvelden.

Jeg må si at det var utrolig godt og flott å være sammen så sosiale folk, og ikke minst sosiale hunder! Alle hundene kunne omgåes uten problemer, og spesielt Crespo (på bildet under) imponerte meg utrolig! Han lå på gulvet med to lekende valper over seg, og så ikke ut til å legge merke til de en gang. Herlig!

Han ser jo litt skummel ut her Crespo, men det er bare Lotta som viser at det ikke bare er Jazz som smiler.

Det var virkelig artig å se alle søskene sammen, de var utrolig like, og lekte veldig bra sammen!Her er alle guttene. Fra venstre Nemo, Balder, Jazz, Nasdaq og Blues. Utrolige flotte gutter alle sammen, på hver sin måte.

På søndag ble det litt blodspor og litt lydighet. Zigge fikk vist en viltsporprøve, og godkjent fikk han vist også forstod jeg etterhvert!

Det var Hasse, Kims husse, som sto for sporbiten. Flotte gutter begge to ikke sant?

Alle valpene fikk prøvd seg på ulikt vilt for å teste reaksjon. De fleste prøvde å få plass til alle bitene i munnen på en gang. Og Hasse måtte mer enn en gang slite litt for å få ut viltet av hundekjeften. Her er det Wiza som holder hardt fast! Jazz gikk greit fram til viltet, men så ingen hensikt å putte dette i munnen...

Også her var alle hundene ute hele tiden, og da må en jo holde seg sysselsatt. Her holde Nemo godt på en pappkopp som han klart synes han kunne få spise opp. Virkelig flott gutt!

Alle valpene fikk prøvd seg på et kort blodspor. Og for meg som ikke har sett det før, var det utrolig artig å se hvordan de reagerte når de fikk ferten av kloven i slutten. Flere stoppet opp og bjeffet og nektet å gå videre - "hallo, det er et stort dyr der ute!". Men alle gikk fram til kloven, og så stolte som haner etterpå, Flere kom bort til gruppa og viste fram fangsten, og Nasdaq her hadde IKKE til hensikt å gi fra seg herligheten! 

Da jeg har startet med personspor ville jeg ikke blande inn blod akkurat nå, så Hasse la opp et D-spor omtrent. Han plukket første pinnen kjempe flott, og han fikk vinkel rett etter den som han strevde litt med, men løste den til slutt. Neste pinne gikk han rett over, men markerte de to siste også. Så han fortsetter med å gå bra spor synes jeg.

Deretter dro vi nedover til Trösta igjen, for lunsj og lydighet. Jeg fikk hjelp til å se på utgangsstilling og begynnelsen på fri ved fot. Det har tatt noe lengre tid med Jazz enn Khiva som jeg husker det. Hun inntok utgangsstilling egentlig uten at vi hadde trent noe særlig på det. Jazz har ikke noe forståelse av det ennå, men fikk flere gode tips fra Maria som jeg skal jobbe videre med. Etterhvert dro folk tilbake til sine hjem, men vi skulle bli igjen til mandagsmorgen, for å dra innom Karlstad og se på grind til å ha i bilen. 

Hasse, Agnetha, Maria og Peter fikk fortjent blomster og mange takk for både å ha laget så flotte valper, men ikke minst for å gjøre treffet så utrolig koselig og bra!!! Jeg kommer garantert tilbake til flotte Värmland, og kanskje får jeg se solen neste gang også! Nå har jeg fått med meg så mye jeg skal jobbe videre med, og mange hyggelige bekjentskaper som jeg gleder meg til å møte igjen. Kanskje vi kan få til et ukestreff en gang også???

Flere bilder finnes her: ReducksKenneltreff 2010