Nytt kamera

Endelig ble det et skikkelig kamera på oss også - etter mange vurderinger og mange spørsmål til alle vi kjenner som kanskje kan ha litt mer peiling på foto enn vi har. Vi endte opp med Olympus E620, som skal være den minste speilrefleksen, og som har fått gode tilbakemeldinger både fra flere som har det og på ulike forbrukertester. Så nå knipser vi ivei! Her er et lite foreløpig utvalg. Dette kan jeg ble hektet på ja! Men ennå lar vi automatikken være vårt fotogeni, så får vi lære litt underveis.

Her er vi på Svan og Khiva får kjølt seg ned. Vanndummy er ingen dum ting da!

Fin fart selv i varmen!

Eneste ulempe med nytt kamera - en må "posere" som fotomodell - ikke favoritten akkurat det nei! Under er noen som helt klart egner seg bedre som fotomodeller!

Odin var til oss fra lørdag til søndag, og vi koste oss som alltid! Han ble selvfølgelig et yndet foto-objekt, men begynner å bli en litt blasert fotomodell. Tidligere kunne du rope på han for å få han til å se opp og posere, men nå overhører han det elegant...

Nå går vi bare og venter på at lillesøster skal komme ut så vi får hilst på henne... Odin vet godt at det er en baby inne i magen til mamma, men hvordan det blir å må dele oppmerksomheten er ikke så godt å si...

Yndlingsaktiviteten denne gang!

Marianne slipper heller ikke unna og må posere for fotografen, og vi prøver ut ulikt lys og gylne snitt og alt mulig annet, og fotomodellen kan en ikke klage over, men fotografen er ikke helt stødig ennå....

Alt i alt en helt fortreffelig helg, virkelig smaken av sommer - og snart ferie!!!

Siden sist

Det har ikke blitt så mye oppdateringer eller hundetreninger i det siste. Hele første uke etter Fosenkurset hadde jeg en hund som ikke var seg selv, hun var kjempe slapp og overhodet ikke i form. Zoolacen stoppet utblåsningene, men hun sov i sengen sin selv når det var mat på gang, så det var bare å ta det med ro! Men jeg prøver å finne gode løsninger for ikke å oppleve det samme på neste kurs. Så nå er både en stor pose diettfor, mer zoolac og sist men ikke minst to ulike sukkerpiller handlet inn og klare til Trønderkurset. Homeopaten spurte masse og kom til slutt fram til at Khiva var en helt typisk phosphorus-hund! Dermed fikk vi piller (litt beroligende tror vi...) som hun kanskje skal bruke hele tiden, og et annet middel til intensiv-trening. Og dette har hun gått på siden lørdag, og det ser ut til å ha effekt, men motsatt ennå - som om hun er på speed, mer duracell enn vanlig! Men det er vist ikke uvanlig med homeopatmedisin, så kanskje jeg vil få en "ny" hund.

På mandag kom vi oss endelig på trening, og jeg fryktet at dette ville bli texas. Under oppvarming sprang hun avgårde med kongen, og var helt turbo! Jeg måtte til slutt bli skikkelig streng, og "sette henne igjen" og ta innkalling for å minne henne på at faktisk er det slik at når jeg roper da bruker man å komme, med eller uten kong! Og hun var intens gjennom det meste av treningen (lenger enn vanlig vil jeg påstå!), men på nett!!! Dette var virkelig artig! Vi trente mye stå - for den har alltid vært og kommer nok alltid til å bli - vanskelig. Vi må ta det fra starten, fra sitt til stå i første omgang. Men stå er jo så utrolig kjedelig å trene da... Ellers var vi innom kryp også, og det begynner å bli noe endelig. Jeg kan fremdeles ikke gå helt rett opp, og hun har en høy kryp (dvs. rompa kommer lett opp), og det blir raskt fort og unøyaktig ser jeg, men kanskje må jeg godta litt høy intensitet i innlæringsfasen og bruke litt mer tid på å få dette ferdig. Khiva bruker å bli roligere når hun forstår mer hva som forventes av henne, det er akkurat som hun blir stresset av å ikke forstå hva hun skal gjøre, selv om jeg er helt rolig og ikke korrigerer i det hele tatt (hun vet jo ikke hva som forventes, så det hadde jo vært kjempe urettferdig!)

Ellers gleder vi oss til Trønderkurset, og håper at all planlegging om "hvordan unngå løs mage og få utbytte av kurs" faktisk virker. Dessverre blir det ikke rundering på trønderkurset, da vi var for få påmeldte (kjempe synd!!!), men egentlig passer det kanskje godt med å delta på spor. Lettere å få utbytte av kurset om ikke annet! Spor er ikke så sårbart som rundering verken på stress eller annet. Så kanskje kan vi få orden på pinneplukkingen, om ikke annet at jeg lærer meg mer om å se når hun slår på pinnene så jeg kan plukke... Håper at det blir tid til en del felt også, så vi kan få litt hjelp til å se om vi er på rett vei eller om vi skal endre noe der. Jobber fremdeles etter råd fra forrige Trønderkurs, hvor Christoffer viste hvordan han gjorde det. Han tråkket større felt enn jeg har gjort tidligere, men la ut gjenstandene i korridorer rett foran seg. Dvs. kan godt tråkket felt på 50 x 50, så legger du først ut gjenstandene i en korridor på de første 3-4 m. Hunden plukker disse. Så legger du ut nye gjenstander på rundt 20 m, og kanskje en ny korridor på ca 40m. Da får du flere felt i ett, og hunden lærer seg å lete foran deg, og lettere enn å tråkke korridorer på 10 meter flere ganger bortover. Men Khiva kan fremdeles velge gjenstander, dvs. lete etter de beste først, men det er blitt mye bedre enn det var. Nei, til helgen må vi få til litt brukstrening igjen, kanskje både litt spor og felt!

Fosenkurs 2009

Som de siste 6 årene gikk turen til Fosen og brukskurs i pinsa. Værmeldingene var fortreffelig for oss på to, men ikke det beste for min hund iallefall - sol og over 20 grader! I år skulle vi på rundering igjen, etter en liten gjesteopptreden på spor i fjor, og jeg hadde gledet meg til å bli instruert av Mats igjen! Vi prøvde en nytt overnattingssted, og det var luksus med enmannsrom for de som ønsket det - og egen dusj! Så alle ting lå til rette for et flott kurs.

Lørdag var det ikke en sky på himmelen hele dagen, og heldigvis var det litt frisk vind så det var levelig. Men det var ei åpen løype som Khiva ikke bruker å trives i, og ihvertfall ikke med sol, så jeg var litt spent. Første økt startet egentlig bra, de første slagene var med bra trøkk, men så røynet det på litt etterhvert. Vi prøvde en ny måte å få opp trøkk, ved at hun fikk se figuranten gå videre fremover, men så ble hun sendt ut på motsatt side. Det medførte selvfølgelig mange stopper - hun ville jo helst over på andre siden der hun sist hadde sett figuranten, men etter mye press fra meg, gjorde hun jobben greit. Så ble vi enige om å prøve å gå rett i belønning på neste økt, noe jeg har vært veldig usikker på før, men jeg sa meg enig. Det ble rett og slett fiasko, ikke forsto hun hva som foregikk og dermed ble hun veldig usikker også - og da er figurantene skumle så hun meldt på avstand og ville ikke gå ut i det hele tatt. Men heldigvis stoppet vi etter to forsøk og fikk gitt henne enkle "vanlige" slag med melding på slutten av økta. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er litt misunnelig på de som har hunder som mer enn gjerne går ut og har full trøkk hele tiden...

Det ble en lang dag, og savnet den litt sløve ettermiddag når en sitter med en kald øl og snakker med de andre - nå ble det dusj i full fart og prøve å få spist litt grillmat mens de andre spiste - men koselig var det uansett!

Søndagen viste seg også fra skyfri himmel. Khiva var litt løs i magen, så Zolac var en god invistering før kurset. Vi gjennomførte første økta med bare lette slag, men heldigvis ikke noe stor skepsis og en grei økt egentlig. Men når jeg kom for å ta henne ut til neste økt, skjønte jeg noe var på gang, hun pistrert og var ekstremt utålmodig på å komme seg ut av buret. Og da var det full utblåsning, og gangske mye blod i diareen. Må ærlig innrømme at jeg ble litt redd, det var liksom ikke en dråpe eller to som jeg har sett før - men mye. Jeg forsto jo at resten av kurset hang i en tynn tråd. Jeg snakket med de andre, og alle var vel enig i at vi måtte bare avslutte for den dagen, men vi hadde jo en halv dag til igjen. Men jeg hadde ikke samvittighet til å ha henne liggende i bilen, og selv om jeg gjerne ville vært med på det sosiale, hadde jeg nok ikke klarte å kose meg med å lure på hvordan hun hadde det i bilen. Så dermed dro vi hjem på søndag kveld. Det var kjempe dumt altså! Jeg ser at kurs og med stresset det medfører, er en utfordring for oss - når en først er på kurs vil en jo gjerne ha fult utbytte av kurset, og ikke må forholde seg til en "syk" hund. Alle råd om hva jeg kan gjøre for å unngå dette, taes imot med takk!

Dagene etter kurset, ser jeg fremdeles en veldig slapp hund, selv med fortsatt Zolac og diettfor i mange små måltider - så vi må kanskje en tur innom dyrlegen for å sjekke om alt er greit eller om vi må til med noen annet. Nå ser vi fram til sommerferie og Trønderkurset og håper vi kan klare å gjennomføre det med fult utbytte. Kanskje vi kan komme noen skritt fremover også, og ikke bare to skritt fram og tre tilbake...