Kompiser - kanskje...

 

I dag var det ekstrem kulde igjen, -27 i morges. Mamma hadde sykehusavtale, og dermed måtte vi improvisere litt. Bilen er heldigvis godt utstyrt med både motorvarmer og kupevarmer, så de var med i bilen noen timer. Og siden det var sol i tillegg til kupevarmeren var det nesten for varmt i bilen når jeg avspasserte noen timer. Vi måtte utnytte dette fantastiske været, selv om det bet godt i kinnene.

Khiva og Jazz synes det er veldig stas i få springe løse sammen, og nå klarer Jazz nesten å holde tritt med Khiva i korte øyeblikk. Khiva terger med pinner, og de har flere gode lekestunder. Jazz er stort sett veldig underdannig i forhold til Khiva, men noen ganger glemmer han seg og da får han beskjed om at han skal innordne seg. Jeg er så redd han skal få seg en støkk, men det er nok helt klart jeg som er litt for pysete. 

 

Som dere ser her, koser de seg godt! Bildene er tatt med mobilen og votter, så kvaliteten er så som så. 

Den siste uken har de begge roet seg betraktelig hjemme, fra ni har de stort sett tatt kvelden hvis det ikke er noe spesielt. Og det er godt! Så nå er det veldig sjelden Khiva må legges bak grinda. De har et par lekerunder sammen, og når jeg synes det er nok, får Jazz roe seg i fanget en liten stund, så får de kanskje leke litt til. Men nå kan de sovne på gulvet, selv om Jazz må finne seg i å ligge litt unna henne - men et par cm er nok nå.

Her er vi på gamle trakter, på Leinstrand. Det er mye åker her i Klæbu også, men ingen jeg har klart å lokalisere som en kan greit gå på, men hvis noen har tips tar vi imot det! 

Ellers merkes det at Jazz begynner å bli stor og er over i en litt annen fase nå. Han bjeffer på ting bare han ser, og noen ganger er det vanskelig å gjøre fra seg ute for det er jo så mye han må følge med på. Men det er nok bare en del av utviklingen. Han er nå ferdig vaksinert (for den tredje vaksninen er nå borte!), og begge testiklene er kommet ned, den ene er godt på plass og vetrinæren kjente den andre også, så da trenger en ikke tenke på det iallefall. Vi er på vei til kun tre måltider, men har ikke helt funnet den beste rytmen på dette ennå. Men å bli husren tar nok litt tid, han går lite mot døren ennå, og flere uhell inne ennå, men det blir nok det også!

Til slutt må jeg vel ta med at Jazz virker veldig bra sammen med barn! Han er relativt rolig, og blir ikke oppkavet når barn springer rundt han og lager mye bråk. På en trening ble han trent av Mina til Torgeir og Silje, og tok det veldig bra! Mina er jo vant til store riesen, og har et veldig godt grep på hunder, så han var i trygge hender. Men så artig og veldig bra å se at han er så rolig og avbalansert allerede nå!

Hverdag og litt trening

Nå har jeg jobbet i to uker, og Jazz har vært med litt i bilen - og tar det på strak pote, men for det meste har han vært hjemme sammen med "bestemor". Mamma er blitt hundedagmamma, og det tror jeg de trives med begge to. Noen dager godtar han veldig greit at han blir forlatt en liten stund, mens andre dager er det full alarm med en intens bjeffing! Men det hjelper å gi han noe å gjøre, enten noe å gnage på eller finne godbiten i pappesker, så vi får vel håpe det går rett veien!

Ellers har vi vært innom trening ved tre anledninger, og den ene gangen var vi på to treningsplasser også...  Jeg synes han er VELDIG samlet når vi er der, selv om det er mange hunder og mye ståk, er det ikke stress å spore på han. Blir det for mye for et lite hode, så setter han seg bare ned og tar livet med ro et par sekunder. Vi har ikke fått trent så mye ennå, han må jo hilse på alle disse menneskene han skal trene sammen med etterhvert, og han har vel sjarmert de fleste tror jeg.

Vi har faktisk vært på miljøtrening på retriverklubben også - vi hadde en avtale om å møte Jazz sin halvsøster, Keira. Kim er far til henne også.  Det var stor stas både for oss på to og de på fire føtter!!!

 Her er halvsøskene og deres matter. Keiras husse - Morten tar alle bildene - takk for det!

 Som en ser - her er hundene med fokus, eller er det bare matvett? Jeg må vel innrømme at jeg ble overrasket over hvor mye Jazz hadde fokus på meg på treningen. Andre hunder er jo veldig interessant, men han er ikke vanskelig å få fokusert - og noen ganger søker han det selv også. Så dette blir nok veldig bra, bare vi kommer i gang på trening! Jeg må imidlertid innrømme at jeg er dårlig på å trene når det er så kaldt:(

Begge hundene synes det var artig å møtes. Morten og Ingrid mente at det var mange likheter mellom Jazz og Keira som valp, så arven har vel slått gjennom.

Se det blikket! Det er et litt sørgmodig blikk som også Jazz har. Jazz er mest opptatt av Ingrids vafler, for det var veldig godt! Jeg ser at både gobit og lek fungerer veldig bra som belønning. Lurer på om vi skal kaste oss med på valpekurs i neste uke, blir et ekstra dytt for å komme skikkelig i gang med trening.

Vi trener selvfølgelig litt hjemme, men merker at det er litt vanskeligere med to hunder. Hvis jeg trener med Jazz blir det fort syting og uro på Khiva, hun vil jo også trene! Både Khiva og jeg savner runderingstreningene, så vi håper på litt varmere vær så vi kan komme igang igjen!!! Har prøvd å trene inn melding på gjenstander på Khiva, slik at vi kan ha noen treninger uten en hel gjeng. Men foreløpig strever hun litt med å forstå hva dette er - men vi gir oss ikke!

Travle dager for Jazz

Nå er det slutt på late dager, temperaturen er faktisk sånn at en liten krabat kan være ute mer enn 10 min uten å skjelve, selv med dekken. Så nå er vi igang med både litt lengre turer hvor vi får trent litt grunnleggende innkalling (eller det vil si, holde kontakten på tur, og merke at det lønner seg, da kan det bli både lek og noe godt!), og sosialisering.

I løpet av uka har bare Jazz og jeg gått noen turer, og vært ute å lekt alene. Og ser at lek foreløpig er klart beste belønning, men gobit er heller ikke å forakte. Og det var ikke mange gangene før han begynte å søke selvstendig opp mot meg! Så i går gikk jeg tur med Jazz og Khiva i skogen, og hadde tenkt de skulle få bytte på å gå løs. Men oppdaget at Khiva egentlig ikke var så interessert i å herje, går vi på tur så er hun fokusert på andre ting. Og dermed var det helt greit å ha de løs sammen. Jazz tok noen spurter etter Khiva og de kunne springe sammen en veldig kort stund, men han klarer jo ikke holde hennes tempo over tid. Så ellers gikk han greit sammen med meg. Det var så innmari godt at det gikk så fort, det er jo mye lettere å gå tur med to hunder uten bånd!

 

Her ser dere at de er i ferd med å bli gode venner! Inne får de leke litt også, selv om jeg fremdeles passer på så det går relativt rolig for seg. 

Så i dag var det by-sosialisering som sto på planen. Det gikk veldig bra, han var ikke redd for noe - utenom hunder med bart! Han ville hilse på alle folk som gikk forbi til å begynne med, men etterhvert ble luktene i byen mer spennende. Men hunder var egentlig mest spennende, selv om han bjeffer intenst mot skjegghunder. De andre er greit. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med bjeffingen (og han buster litt på "skuldrene"). Jeg prøver å si nei på en rolig og bestemt måte, men det hjelper ikke. Noen ganger må jeg løfte han opp for å få han ut av det, men da passer jeg på å sette han ned igjen så snart han slutter å bjeffe, og da kan jeg korrigere mildt hvis han begynner på nytt.

Etter en veldig kort bytur, dro vi til Øysand i det flotte været! Her er flere bilder fra den turen.

 

"Vann er litt skummelt altså! Eller bare kaldt kanskje? Er jeg vannapportør sier du? Ja, når vannet blir litt varmere kan vi prøve igjen!" 

"Jeg er ikke så redd som jeg ser ut altså, jeg vil gjerne leke med henne, men matte passer godt på så ikke den store får herje for mye."

Like skjønn som alltid!!!