lørdag 7. mars 2009

Endelig i treningsmodus igjen

Nå har vi faktisk vært på flere hundetreninger den siste tiden! Det er veldig bra å få tid til det igjen.
For en stund siden dro vi bort på kunstgressbanen her i Klæbu, det var en flott treningsarena!!! Gress da gitt... Ennå er ikke banen mye i bruk, så vi stikker nok bort flere ganger før fotballsesongen er i gang for fult. Khiva var forbausende på nett, med tanke på at det ikke har blitt mye lydighetstrening siste halvår. Vi tok en service på grunnelementene, og ser at vi fremdeles må jobbe mest med gå foran, fremadsending. Men her er jeg usikker, men har fått en del tips som vi skal prøve.

Siste helgen i februar hadde vi en nytt kurs med Lena, videreutviklingskurs for instruktører. Det var en kjempefin blanding av teoretisk refleksjon, både i forhold til rollen som instruktør og hundefaglige ting. Det var alt fra "selvfølelse-trening" til hvordan få en hund til å gå på tre føtter. Spesielt det siste medførte en del hodebry. Vi brukte Solfrids Nirill og med potesokk på en bakfot ble det sving på sakene. Det var verre med klikkeren, der var vi ikke helt stødige verken Henrik eller jeg...

Senere på dagen fikk våre egne flotte hunder prøvd seg. Det ble mye jobbing med "utagering". Både jeg og Henrik ønsket å jobbe med det, så da fikk damene våre prøvd seg sammen - og det ble virkelig god trening! Khiva og Tess har ikke beste utgangspunkt for å være gode venner, to sure damer... Og de ga klart uttrykk for det. Men vi jobbet og jobbet, kanskje mest Khiva og jeg, vi kunne ikke gi oss før Khiva forsto at hun måtte la meg ordne opp. Vi gjorde ingenting annet enn å korrigere når hundene enten utagerte eller bygget opp til det. Khiva er kanskje mer utrygg enn Tess, og ville gjerne hoppe på meg for støtte. Det er mye å huske på, være avslappet og utose trygghet, ha hunden i øyekroken for å se når du skal korrigere - og så må du puste også!

På søndag hadde vi tre ekvipasjer å trene på, og det ble mye av det samme som vi jobbet med på egene hunder dagen før. Denne gangen kjente jeg meg mer sikker på det jeg ser og har litt mer ideer for hva en kan gjøre av tiltak også. Så kanskje det er håp for meg som instruktør likevel? Jeg må synes det er artig også.

I tillegg har vi faktisk vært innom onsdagstrening også! Jeg strever med å være med på slike treff, det er så mye folk og hunder, og det er vanskelig å ha tilstrekkelig fokus på min egen trening. Men jeg fikk mange gode tips på hvordan jobbe videre med gå foran / fremadsending av Claus, så nå har jeg noe konkret å jobbe videre med!