onsdag 29. september 2010

Firkantet boks...

Denne helgen skulle vi "egentlig" ha vært på funksjonsbeskrivelse i Värmland sammen med resten av Cornelius-kullet, men i stedet ble det kurs for "erfarne hundeeiere" med Irene Hegerberg - og det ble en virkelig flott og lærerik helg - absolutt et plaster på Värmlands "såret"! Vi hadde været som en virkelig flott ramme rundt, ellers utrolig mye hundekompetanse på ett sted, virkelige trivelige folk, og en utrolig herlig instruktør!!!

Vi fulgte ingen etablert kursplan, men det ble helt rett innhold for det de fleste av oss trenger nå. Grunnleggende elementer kan en klart kalle det, hverdagslydighet vil kanskje noen andre si. Hundene var fra 5 mnd. til Jazz som den eldste på 10 mnd.

Hele gjengen samlet, med unntak av Ellen som tar bilde.
Jeg skal prøve å gå gjennom det vi gjorde, sånn at jeg kan huske det. Vi pratet først litt om ulike treningsfilosofier, og selv om vi nok var enige om det meste alle som var der -fikk vi se at det er ikke bare lett selv om teorien er på plass... Og så er vi jo så glad i disse dyrene våre, og da er det lett å bli litt for ømhjertet kanskje? 
Først skulle vi se det Irene kalte impulsøving. Oi -dette var helt klart vanskelig for min gyldenpels! Det visste jeg fra før, men det var nok verre enn jeg trodde... Først sto vi alle på plenen med våre søte små, og de skulle ikke få styrte bort å hilse på alle, men faktisk ta det med ro. Det tok litt tid, og det var litt bjeffing, som måtte "korrigeres",  med at jeg gikk mot han for å få han ut av det. Etterpå fikk vi en litt "jaktøvelse", sitte på linje og sitte i ro når det ble kastet dummyer og andre festlige ting. Jazz låser seg nesten helt på dette, han bjeffer og er helt umulig å få kontakt med! Jeg og Jazz fikk en liten ekstra leksjon bare med han, og vi er helt enige om at dette er en kjempe utfordring som vi bare må jobbe masse med!

Jazz og Fibi måtte "sitte igjen" for å få roet seg ekstra.


Etterpå tok vi en grunnleggende apporteringsøkt. Jeg har strevd med å vite hvordan jeg skal jobbe med han på dette - spesielt fordi han er så intens, og noen elementer er delvis på plass, men ikke "hold fast", og god avlevering. Vi prøvde med en helt ny gjenstand som han ikke har noen erfaring med, men alt for han er lek og morro og alle ting kan lekes med! Så vi får han aldri i rett modus for slik trening... Ikke artig, men sånn er det nå og så må en bare ta konsekvensen av det. Det var en tispe med løpetid der, og det gjorde det nok litt vanskeligere for han, men vi kan helt klart ikke "skylde" på det. Her må vi nok ta litt tak i forskjellige ting... Men det var utrolig artig å se hvordan de andre ekvipasjene har startet og lære av det, så vi kan ta tak når modusen er der.
Apportøren Ina!

Fibi og Elisabeth har også kommet langt på apporteringen!

Vi snakket litt om at Jazz tror nok at livet er en utrolig fest, og han er livredd for å gå glipp av den. Han kan rett og slett ikke selvbeherskelse! Og han trenger nok å få masse rammer og "lederskap", men på en god måte - rolig og behersket! Så nå skal vi lese "Guldkant med tillvaro" som skal hjelpe meg på veien med det! Den skulle jeg kjøpe før Jazz kom i hus, men av en eller annen grunn glemte jeg det, så nå må jeg bare brette opp ermene og jobbe!

Vi jobbet litt mer med impulskontroll, og selvbeherskelse. Og vi snakket om at det kanskje må bli mindre lek og mindre kos en periode nå, sånn at vi kan få litt mer styring på denne lille utrolige søte og sjarmerende fyren. Jeg skal elske han like mye, men ikke vise han det så mye i en periode.

Vi begynte med en gang vi kom hjem med å endre noen småting. Jeg ble mer konsekvent på at han ikke skal gå foran meg når han går i bånd på tur. Han går egentlig rimelig greit, men jeg har nok latt han få bestemme litt for mye selv hvor og når han skal snuse. Men med to hunder så må jeg ha mye mer kontroll, og snart blir det is også... I tillegg ble det mer regler på lek hjemme. Khiva og Jazz har aldri fått herje inne, men de elsker å ligge å småspise på hverandre, og holde på med "tann-fekting". Nå går jeg inn å bare står mellom de og gir beskjed om at dette ikke er lov så snart det blir litt vel hektisk. De skal få leke ute, og inne får de bare kose sammen nå en stund.  Det som blir vanskeligst å endre tror jeg, er å overse han når han kommer å vil ligge i fanget - noe han gjerne vil når han ikke klarer å roe seg ned. For da koser vi oss begge to, og han sover godt etterpå. Men jeg ser at han begynner å ta seg litt til rette nå i det siste på dette også, han har noen ganger hoppet opp i fanget mitt uten å "spørre om lov" først. Så jeg får holde meg hard nå en periode, han får ikke komme opp når han selv ber om det i hvertfall. Men hvis jeg ser han blir travende og ikke roer seg selv vil jeg nok ta han opp, men da er det jo fordi jeg har bestemt det.

Søndagen ble heldigvis en noe bedre dag, da fikk han vist at han har litt selvbeherskelse og at han har lært noe. Vi startet med "på plass-trening", dvs. lære de at den beste plassen på jord er på mattes venstre side. Dette er han rimelig god på, og det selv om andre hunder er rimelig nært oss.
Han kan da litt... 

Irene forklarer hvordan få bakparts kontroll
Så viser hun litt også og Kiska er helt med

Mathias har det også klart, beste sted på jord er på matte Ingers side,

Vi tok også en runde på å passere andre hunder, og alle fikk til det veldig bra! Etter lunsj kikket vi også på innkalling - og den satt også godt hos alle! Jazz sprang glatt og elegant forbi alle hundene OG dummyene som lå en meter unna. Men å sitte-ikke-bry-seg selv når det springer en annen hund, enten fra oss eller foran oss, det var vanskeligere altså! Også tok vi flere runder med å sitte-ikke-bry-seg-når-ting-kastes, og denne gangen låste han seg ikke - og noen ganger tok han faktisk kontakt med meg i stedet! Så vi skal vel få til dette også...

Herlige Sofus og Torgeir

Vi tok også ei økt med begynnende fellesdekk. Det gikk også veldig bra for alle! De lå som allerede gode konkurransehunder. Så til slutt kunne vi oppsummere for vår egen del- Jazz har selvbeherskelse når det gjelder andre hunder, OG ting som kastes helt nært han, men når det blir fart (enten på hundene eller dummyene) DA strever han. I tillegg er han selvfølgelig dårlig på passivitet. Så nå skal vi legge bort apportering en god stund, og legge inn støtet mot beherskelse og passivitet. Og så må han dessverre lære seg at selv om han er veldig sjarmerende, så slipper han ikke unna med alt. Så den vanskeligste jobben må jeg gjøre med å være ekstremt tydelig og sette noen klare rammer for han, men med å være rolig og ikke bruke for mye ord. Jeg vet at jeg er for snill, men jeg vil jo at vi skal ha det artig sammen  -og så får vi håpe at det hjelper å være sånn en periode, så kan vi kose oss innemellom - etterpå. Jeg må nok prøve meg litt fram og finne "min" måte å gjøre det på, og jeg kan kanskje finne måter å "bruke" Khiva på i dette også. Men jeg vil ikke at ting skal bli negativt, han skal ha forventning til at det er jeg som bestemmer, men han skal ønske å være sammen med meg og vi skal gjøre artige ting sammen!

Gleder meg allerede til oppfølgingskurset vårt! Takk alle for flotte dager, og selvfølgelig først og fremst Irene, du er toppen!!!

PS. Jeg har stjelt noen bilder fra Ellens blogg i tillegg til mine egne.

torsdag 16. september 2010

Endelig i treningsmodus igjen....

Tendensen fra forrige innlegg, stemmer ennå! Jazz er mye mer på nett, og er veldig mye lettere å ha med å gjøre både inne og ute!!! Og dermed har treningsiveren kommet mer på plass også. Vi trente en del i hagen i første omgang og så at det fungerte mye bedre enn tidligere. Etter det har det vært både runderingstrening og lydighet - også på banen!

På søndag var det runderingstrening, og jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Jazz har ikke rundert siden i vår, så her kunne det bli mye forskjellig. Jeg er litt skeptisk på å gi han for mye synspåvirkning (f.eks. at han ser noen gå ut), så vi startet med å gå ut sammen med figuranten (L-fig har vi begynt å kalle det). Han hadde full fart ut, og han jobbet veldig bra og fant figurantene. Til slutt fikk han en ukjent figurant som ga lyd fra seg (det var ikke noe trekk, så han fikk veldig lite hjelp fra vind også). Dette ble vanskelig for han - men som han jobbet! Til slutt gikk jeg ut sammen med han, og selv om han ble sendt ut for 4. eller 5. gang, sprang han ut villig og fant figuranten. Det jeg liker veldig godt med han, er hans iver etter å gå ut (ikke noe usikker eller avhengig av meg nei!) og han gir ikke opp selv om han ikke finner med en gang! Jeg må holdes tilbake så jeg virkelig lar han jobbe selv om det tar tid!

Jeg fikk beskjed om at han nok har litt vel høy intensitet, så her bør det være rimelig firkantet allerede nå. Dvs. gå pent på vei inn til løypa, og ha skikkelig struktur på ting - og klare være i forkant... Jeg har jo hørt at det skal noe til for å kjøre Porsche... Får vel håpe han bare blir en nesten racerbil da når han er ferdig utviklet.

Så på mandag var vi på banen og trente litt. Jeg har prøvd å dra til banen uten å trene, sånn at han skulle få litt mindre forventninger til plassen. Men nå klarte jeg ikke la være å trene litt også... Og det ser ut til at han har fokus på meg og det vi holder på med, selv om det er andre rundt omkring. Det er verre å gjøre ingenting med andre rundt seg... For ikke snakke om å bli stallet opp et lite stykke unna meg, det er ikke artig nei! Jeg må vel dra dit når ingen andre er der, og binne han til gjerdet så får han bare oppleve at det hjelper ikke å bjeffe. Vi har gjort det i skogen og der er han blitt bedre, men vi er nok ikke ferdig med det temaet ennå nei. Men det er kjedelig trening dessverre.

Neste helg skal det være funksjonsbeskrivelse av kullet, men etter mye fundering står vi over det. Det er en lang kjøretur, og på denne tiden er kjøreforholdene heller usikre i høyden, så vi kan plutselig møte glatte veier, og det frister helt klart ikke. Jeg kommer nok til å angre den bestemmelsen hele neste helg - men heldigvis skal vi på grunnleggende konkurransekurs med Irene Hegerberg. Det gleder meg masse til, så det blir et bra plaster på såret det. Og da skal jeg få litt hjelp med hvordan trene denne lille racerbilen og kanskje litt apportering også, spesielt avlevering og holde fast...

lørdag 4. september 2010

Rare hormoner....

Det har jo bestadig vært tisper i mitt og familiens hundehold, så jeg får stadige nye aha-opplevelser med en hanne i hus... De ulike fasene i hundeutvikling har jeg jo lært mye om, men har vel ikke sett så mye til det i min hverdag før. Men Jazz ser ut til å følge læreboka etter punkt og prikke han. Den første kjønnsmodningen kom for en stund siden, først var han litt mer skvetten og så spøkelser på høylys dag. Deretter begynte han å løfte på bakfoten og markere at han er i ferd med å bli stor mann... Og da ble han mer tøff i tryne - skulle bjeffe på alle hunder han så etc. Så merket jeg at treningene ble litt mer vanskelige, på plass - nei det har jeg aldri lært... Apportering ble bare masse føtter og en totalt virrete hund... Så da la vi vekk trening for en stund. Men i begynnelsen av denne uken var han plutselig mer på plass når vi trente litt ute i hagen, det var kontakt i topplokket igjen! Jeg har vært på turer hvor han har fått springe løs og det har helt klart hjulpet og gjemt seg for han noen ganger. Han holder seg mer i nærheten nå og kommer oftest som et prosjektil når jeg roper og i hvertfall hvis jeg bruker fløyta. Han og Khiva herjer skikkelig sammen når de får lov ute, og har helt klart stor glede av hverandre, og så fin morsjon det blir for de begge! Tenkte jeg skulle prøve han på sykkeltur nå i høst, bare at han kan springe løs først på en skogsvei.

Men han var jo propell inne, skulle ri på puta som ligger i den ene hundesengen (alt annet av puter og tepper var allerede lagt bort), men siden Khiva også skal ha en godt sted å ligge, måtte en pute få bli igjen... Men det var skikkelig ille en dag, så forsto han at det faktisk ikke var lov, og nå "glemmer" han seg bare noen ganger. Neste dag tisset han inne (klar markering), og når han fikk beskjed om at dette faktisk heller ikke er lov, så han overrasket på meg, men sa klart fra at "jeg glemte meg bare altså..." Han traver mer rundt og ser om det ikke er noe han kan bjeffe på ute eller kanskje få igang Khiva på en lek inne... Men han kan inviteres til å ligge i fanget og da roer han seg fort og sovner. Tror ikke han har vært i fanget på mange måneder, og trodde vel egentlig at vi var ferdig med det... MEN de siste to dagene nå, har han vært som en engel, begynte nesten å bli redd for at han var syk... To kvelder har jeg nesten ikke merket at det er hunder i huset, og han reagerer fort på tilsnakk og virker treningsmotivert, så kanskje vi ser slutten på hormontåka - i alle fall den første...