En pause fra hormoner - kanskje...

Det har vært stille her i bloggen en stund nå,og på treningsfronten har det blitt heller labert dessverre. Jazz har fulgt boka på alle disse vanskelige periodene tidligere, så jeg har prøvd å stålsette meg for den psykiske kjønnsmodningen. Men mine andre hunder har ikke vært så tydelige på fasene, og dette er jo min første hannhund, så jeg visste ikke helt hvordan denne fasen ville være og hva jeg kunne forvente. Men gradvis fra før jul har jeg merket at det er vanskelig å være kar. Så fikk vi løpetid i nærheten også, og dermed var situasjonen komplett. Han var utrolig urolig, skulle ut hele tiden, og var han inne skulle han ri på alle ting (puter, tepper etc) og ute var han helt i sin egen verden og det eneste som fungerte var nesen. Han var helt i lukt-verden. Jeg skulle trene litt "jakt-light" dvs. søke etter dummyer. Det har bestandig fungerte selv om mye annet ikke har fungert. Jeg legger ut dummy (med påvirkning akkurat denne gangen), og han springer fint ut - og der får han ferten etter noe - og borte vekk er han, og ørene fungerer ikke i det hele tatt. Når han endelig kommer - uten å ha enset dummyen, gir han ingen signal på at han vet at dette var dumt, men kommer fint inn og er litt sånn "du ropte vel akkurat nå på meg..." Jeg syntes mer og mer synd på han, det ble mye stress for han og selvfølgelig mye negativt for han. Så fikk jeg tips om at det er laget en p-stav (eller chip) for hannhunder, det blir som en kjemisk kastering for 6 mnd. Jeg tok kontakt med vetrinæren vår og fikk full støtte for å prøve ut det.

Så for ca en uke siden var vi til vetrinæren og fikk satt inn denne chipen. Vetrinæren ble bare mer sikker av å se han der. Han gikk med nesen i gulvet hele veien til han fant ut at vetrinæren luktet like godt og kanskje litt bedre enn gulvet - og der var nesen limt fast til han:) Og selv de enkleste kommando var fryktelig vanskelig å følge, vi tok et blikk på den gylden og var helt enig om at her oppnåes ingen kontakt med server.

Som en ser her, begynner han å bli en voksen gutt nå.

Det er jo bare en liten uke siden denne chipen ble satt inn, men jeg synes faktisk det er stor endring allerede. Han er utrolig roligere inn, men det kan jo også være fordi løpetiden i nabolaget er over. Jeg får mer kontakt med han. Ute har vi litt å gå på ennå, men også der er det endring å spore. Han kjenner ikke gode lukter over alt og hele tiden. Virker mer rolig og samlet, så dette lover godt om ikke annet.

Aking er artig for både to og firbente!

Jazz har vært noe vanskelig i møtesituasjoner med andre hunder, men har vist fremgang her siden høsten. Jeg tror han er litt usikker i slike møtesituasjoner så jeg er litt usikker på hvordan manglende testosteron vil slå ut på det. I dag hadde vi imidlertid to flotte møtesituasjoner med helt ukjente hunder, så ennå ser det ut til å fungere der også. Men det er klart tidlig ennå, men "so far so good". Nå kan vi kanskje begynne å trene igjen også, jeg må bare få opp litt motivasjon til å komme meg ut i kulde og mørke - er ikke god på utendørs hundetrening på vinteren dessverre. 

Flotte gutten!

Jeg velger å skrive om det her, så en kan vite om andres erfaring. Jeg har ikke tatt noe avgjørelse på at han evt skal kastreres, forhåpentligvis vil dette hjelpe han gjennom den verste fasen og så kan han være intakt resten av livet. Men vi får se hva som skjer videre fremover nå, og hvordan han blir når virkningen går ut. Men tror både han og jeg synes det er litt godt med en pause med hormoner nå.