Reducks kenneltreff

Nå er det en uke siden dette kenneltreffet, men har ikke hatt tid til å skrive alt på en gang, så da blir det litt sent... Uansett har jeg hørt at slike kenneltreff kan være avhengighetsskapende, og det tror jeg absolutt! Men jeg var villig til å ta sjansen og Marianne hadde heldigvis lyst til å være med, så da var det to trøndere på vei til Värmland. Vi hadde en relativt grei kjøretur til Kil, men på slutten var det mye regn og det var ikke været vi hadde ønsket oss for helgen... Det var en veldig gira gutt som kom til Trösta gjestgiveri, men heldigvis var det bare hyggelige folk som tok veldig godt i mot oss!!!

 Her er hele gjengen, "klemt inn" på ett bilde. Bakre rekke er Cornelius-kullet, med et unntak. Foran helt til venstre ligger pappa Kim, og i midten mamma Agnes, og ellers er det Bowie-kullet.

På lørdagen startet vi med en liten teoridel om viltspor med Hasse som er viltspordommer, mye spennende å høre om der. Deretter var det apporteringstrening som sto på planen. Da var det Mari og Maria som loset oss gjennom de viktigste elementene i  apporteringen.

Alle følger med på hva Mari sier.Og ennå er det uvant for meg at alle hundene er ute hele tiden. De store hundene var stallet opp og lå helt rolig til de skulle jobbe! Mens de "små" var litt mer ivrig... Jazz var nok den ivrigste, og det var en del lyd som alltid...

Her er Nasdaq i full lek med Daniel.

Vi startet med innkalling, og alle viste at de er golden med fart! Deretter ble det markeringer, ulike apporteringsøvesler og litt dirrigering. Jazz gjorde som han har gjort i det siste, han markerer godt hvor dummyen lander, og springer greit bort, men så blir han stående og lure på hva han egentlig skal gjøre. Men til slutt tok han opp den, og kom i flott retning mot meg. Men ved Maria (som holdt langlinen) lå det jo mange dummyer så han la den der sammen med de andre, og lurte på om kanskje noen av de var bedre enn den han hadde fått. Litt nølende apportør kan en vel trygt kalle det. Men vi gir ikke opp for det! Dirigering fikk vi også prøve oss såvidt på, men da var det tomt i Jazz sitt hode... For han var det mest jobb å se på at de andre jobbet. Hasse var en engel å tok han med seg og prøvde ut litt forskjellige metoder, og kom klart fram til at det ikke er noe vits å trekke seg litt unna, men han er klart mer rolig når han får ulike kommandoer (sitt, ligg etc). Så får vi trøste oss med at det er jo mest iver etter å jobbe, men han bruker jo så mye energi på det, så når han skal jobbe er han jo sliten...

På lørdagskvelden var det oss på to som fikk prøvd oss på gressplenen. Og disse bildene sier vel det meste?

  Hvis en latter forlenger livet, fikk vi alle lagt til mange år i løpet av den tiden vi holdt på med ulike øvelser som Maria og Lotta hadde ordnet.

Her er Hasse hund i dirigering, litt ruta for to benede.
Så var det en øvelse som en skulle tro passet oss "nordbaggar" godt, støvelkasting. Men som bilder under tyder, var det noe med koordinasjonen som ikke ble helt rett - støvel skal nemlig over hodet...

 Men den siste øvelsen var nok den som fikk oss til å le så vi gråt, trillebår kjøring med apportbukk mellom knærne. Her ser vi Maria S. som strever. Etter å ha ledd så mye og rørt litt på oss, var det veldig godt med flott selvslaktet stek, og masse hyggelig prat utover kvelden.

Jeg må si at det var utrolig godt og flott å være sammen så sosiale folk, og ikke minst sosiale hunder! Alle hundene kunne omgåes uten problemer, og spesielt Crespo (på bildet under) imponerte meg utrolig! Han lå på gulvet med to lekende valper over seg, og så ikke ut til å legge merke til de en gang. Herlig!

Han ser jo litt skummel ut her Crespo, men det er bare Lotta som viser at det ikke bare er Jazz som smiler.

Det var virkelig artig å se alle søskene sammen, de var utrolig like, og lekte veldig bra sammen!Her er alle guttene. Fra venstre Nemo, Balder, Jazz, Nasdaq og Blues. Utrolige flotte gutter alle sammen, på hver sin måte.

På søndag ble det litt blodspor og litt lydighet. Zigge fikk vist en viltsporprøve, og godkjent fikk han vist også forstod jeg etterhvert!

Det var Hasse, Kims husse, som sto for sporbiten. Flotte gutter begge to ikke sant?

Alle valpene fikk prøvd seg på ulikt vilt for å teste reaksjon. De fleste prøvde å få plass til alle bitene i munnen på en gang. Og Hasse måtte mer enn en gang slite litt for å få ut viltet av hundekjeften. Her er det Wiza som holder hardt fast! Jazz gikk greit fram til viltet, men så ingen hensikt å putte dette i munnen...

Også her var alle hundene ute hele tiden, og da må en jo holde seg sysselsatt. Her holde Nemo godt på en pappkopp som han klart synes han kunne få spise opp. Virkelig flott gutt!

Alle valpene fikk prøvd seg på et kort blodspor. Og for meg som ikke har sett det før, var det utrolig artig å se hvordan de reagerte når de fikk ferten av kloven i slutten. Flere stoppet opp og bjeffet og nektet å gå videre - "hallo, det er et stort dyr der ute!". Men alle gikk fram til kloven, og så stolte som haner etterpå, Flere kom bort til gruppa og viste fram fangsten, og Nasdaq her hadde IKKE til hensikt å gi fra seg herligheten! 

Da jeg har startet med personspor ville jeg ikke blande inn blod akkurat nå, så Hasse la opp et D-spor omtrent. Han plukket første pinnen kjempe flott, og han fikk vinkel rett etter den som han strevde litt med, men løste den til slutt. Neste pinne gikk han rett over, men markerte de to siste også. Så han fortsetter med å gå bra spor synes jeg.

Deretter dro vi nedover til Trösta igjen, for lunsj og lydighet. Jeg fikk hjelp til å se på utgangsstilling og begynnelsen på fri ved fot. Det har tatt noe lengre tid med Jazz enn Khiva som jeg husker det. Hun inntok utgangsstilling egentlig uten at vi hadde trent noe særlig på det. Jazz har ikke noe forståelse av det ennå, men fikk flere gode tips fra Maria som jeg skal jobbe videre med. Etterhvert dro folk tilbake til sine hjem, men vi skulle bli igjen til mandagsmorgen, for å dra innom Karlstad og se på grind til å ha i bilen. 

Hasse, Agnetha, Maria og Peter fikk fortjent blomster og mange takk for både å ha laget så flotte valper, men ikke minst for å gjøre treffet så utrolig koselig og bra!!! Jeg kommer garantert tilbake til flotte Värmland, og kanskje får jeg se solen neste gang også! Nå har jeg fått med meg så mye jeg skal jobbe videre med, og mange hyggelige bekjentskaper som jeg gleder meg til å møte igjen. Kanskje vi kan få til et ukestreff en gang også???

Flere bilder finnes her: ReducksKenneltreff 2010