Jazz

Reducks Jazz Incorporated, født 25.november 2009
 
Jazz er en herlig gyldenpels, en golden retriver. Noen kaller det "jakt-golden", men jeg mener det er sånn golden egentlig ER. Dvs. mørk gylden pels og ikke minst laget for fart! Men aldri lett å begynne med ny rase, og finne de rette linjene for meg. Heldigivs hadde jeg mye hjelp av Kari (Kari Anne Lier Hansen), så mailsystemet gikk nesten litt varmt innemellom mellom Trondheim og Sarpsborg! Så tusen tusen takk Kari for helt uvurderlig god hjelp! Jeg skal primært ha fokus på bruks, og kanskje også terapihund, pg der kom Kari  med forslag på et kull. Kennel Reducks, Maria Axelsson i Grums. Og det har jeg ikke angret på ett sekund! Flott oppdretter og flott hund!

Stamtavlen hans:


Fader

S VCH TJH(HV) LPI N VCH
Vassruggens Meglin Gjord
S VCH
Joe's James Bond
Sungold Lucky Wuk
DKJCH SJCH
Spica

Vassruggens Irpa 
Horgabrud
Höghedens Kapris
Knegarens Kooreelah
Moder
LPI Reducks Angel-Eyes

Joe's Jeff
Golden Game Larry
DkSjch DkBrch Spica

LPI LPII
Silveric Dionne Warwick
Stanroph Sandboy
LPI S LCH
Silveric Tammy Wynette

Ta en titt innom her, Kennel Reducks og les mer om Maria hunder.

En liten bildekavalkade av Jazz sin utvikling:
Her er jeg 3 mnd, og nærmer meg den store svarte hunden med forsiktighet.

Her er jeg med matte på vårt første jaktkurs. Jeg er blitt 4 mnd. og siden det er veldig kaldt der matte bor, må jeg kle meg...

Dette er et flott bilde sier de, men jeg er jo bare meg selv - nydelig nemlig!

Her er jeg blitt 5 mnd, og nå har det endelig blitt bart ute og endelig har vi startet med å utforske verden mer utendørs. Her er jeg nettopp ferdig med å finne ut hvor matte har gått - og tenk hun mistet tennisballen min også! Bra jeg kan bruke nesen min, sier nå jeg da!




 Hjelp, jeg når ikke ned med føttene! Men jeg er jo en ekte retriver, så jeg fant fort ut at jeg kan jo svømme - og det er bare herlig altså!
Vil du se flere bilder, så trykk her: JazzMai2010
Jeg er et yndet foto-objekt, og spesielt Marianne har tatt mange flotte bilder av meg. Matte må jo trene meg, så da er det virkelig flott at vi har med egen fotograf noen ganger altså! For da kan alle se hvor utrolig flott og stor gutt jeg er!

25. juni dro vi langt med bil igjen - og vips så var vi i Värmland igjen. Forsto jeg var på kjente trakter da det var så mange kjente både personer og firbente der som jeg nesten hadde glemt. Her er jeg sammen med alle brødrene mine. Jeg er midten, men som dere ser - vi er utrolige like da! Men bare jeg som smiler altså...
Matte og jeg er på kurs nå og da. Her er vi på et slags grunnkurs med instruktør Irene Hegerberg. Det var veldig artig synes jeg, men nå synes jeg jo det meste er artig jeg da. Matte var vist ikke like fornøyd med meg som jeg selv var, og livet ble litt mer firkantet etter dette kurset.

Heldigvis ble det ikke slutt på all moro da! Gjennom hele høsten og vinteren hadde vi det mye artig med disse greiene. Selv om jeg synes det kunne være litt kjedelig av og til, skal jeg være ærlig. Mange ganger må jeg sitte pent og se disse dummyene bli kastet i alle mulige retninger - uten å få hente noen! Og ofte fikk jammen Khiva hente de - og ikke jeg! Men av og til fikk jeg hente de også. Andre  ganger fikk jeg være med i skogen og finne noen folk som hadde rotet seg bort, og det var ekstremt morsomt må jeg si!



  Nå er jeg 1 år, tenåring i hodet, men voksent utseende sier de. Matte sier hun er litt oppgitt noen ganger over hvor intens jeg er, og jeg er vist ikke så enkel å trene med sier hun - spesielt når det er ting som skal gå litt rolig for seg. Er det min skyld at jeg er laget for fart eller? Like før jeg ble ett år, oppdaget jeg plutselig at andre hunder ikke bestandig har gode intensjoner, og etter det har jeg levd litt etter angrep er beste forsvar. Men de snille hundene vil jeg gjerne leke med også, så jeg er litt delt. I følge matte går jeg fra 0 til 100 i intensitet der også. 

Her er jeg sammen med Vlamme, og han er en herlig fyr synes jeg. Vi bytter på å bestemme, og så springer vi masse innemellom. Som dere ser er snøen endelig forsvunnet, og da var alle menneskene mine glade!  Nå er jeg blitt halvannet år, og begynner å roe meg noe ned. Så nå trener vi på apport og faktisk litt andre lydighetsgreier.

  Her ser dere litt meldingstrening / apport-trening. Vi er med i en treningsgruppe og sammen med de hyggelige menneskene trener vi mest rundering (søk) og spor noen ganger. Jeg er vist ikke så verst i skogen, jeg jobber bra sies det. Det står vel mer om treningen vår i blogg (under start).