Hormonbombe og litt sportrening

Jeg har en skikkelig hormonbombe i huset for tiden! Jeg har jo aldri hatt hannhund før, så akkurat dette er litt uvant merker jeg. Jeg vet jo at uvaner blir forsterket i sånne perioder, og det er jeg glad at jeg kan "trøste" meg litt med. Jazz har blitt merkelig tunghørt, men heldigvis ikke sånn at han ikke vil høre, men sånn "åh - snakket du til meg". Og han er helt virre virre vapp på trening, virkelig ADHD ville jeg sagt...Men han gjør så godt han kan. Og etter å ha vist at han kunne være rimelig stille hjemme, bjeffer han vilt og uhemmet når han hører en lyd ut som kanskje kan være noe interresant eller skummelt. Da er det bare å puste med magen så godt en kan...  Jeg har ikke helt funnet en god måte å håndtere dette på, men jeg prøver å bevare roen selv om jeg må gi beskjed om at han ikke får lov til å oppføre seg som en ukontrollert brølape.

Likevel må vi bare fortsette litt trening - og heldigvis er han fremdeles "myk" så jeg tror vi skal unngå å komme i noe konflikt treningsmessig. Jazz har egentlig gått bra spor helt til nå, men nå må jeg gå litt tilbake igjen ser jeg. På forrige treningsgruppe-samling var det spor som sto på programmet. Ellen og jeg gikk ut spor til hverandre, og Kiska gikk jo som en liten svart drøm. Når det var Jazz sin tur hadde kanskje sporet ligget litt vel lenge, og nesten regnet bort etter et par skikkelig skurer. Han kom seg gjennom, men det var mye høy nese og han dro avgårde i full fart i feil retning... Så her må en bare være våken bak han, og holde igjen når han går enten går opp med nesen eller går i feil retning! Men noen ganger, spesielt i skogterreng går han kjempeflott!

Etter den sportreningen har vi gått gresspor to ganger. Første gang var det mer flytur enn noe annet. Han dro av gårde i full fart, og jeg klarte omtrent ikke holde han igjen! Og da hadde jeg ingen påvirkning. Det ble unøyaktig og alle pinnene dro han rett over.

I dag fikk han to nye gress-spor. Da fikk jeg lagt de sånn at jeg var helt sikker på hvor jeg hadde gått, og jeg la bare noen pølsebiter i sporet. Første spor var bedre enn forrige gang, men fremdeles nok å jobbe med... Noen ganger gikk han helt feil retning, og er helt sikker på at sporet går DER. Og da er han nesten ikke til å holde igjen. Men han hadde to flotte vinkler heldigvis. Neste sporet la jeg kun rett fram, kun en vinkel helt mot slutten. Det blir nesten for enkelt for han, så jeg må nesten gå på hælene for å holde ned farten! Og han blir klart frustrert og bjeffer underveis over så innmari treg dame bak han. Men dette må han bare tåle, for litt orden og reda skal det være altså!

Det som imidlertid var veldig positivt, var at når han fant tennisballen i slutten - og jeg tok opp den andre ballen fra lomma - kom han i full fart til meg med ballen i munnen, la den rett foran føttene mine og ventet på at jeg skulle kaste den neste ballen! Så vi skal nok komme oss gjennom hormonene også!!!

Sommerturer

Det absolutt beste med denne årstiden, er lange turer i skog og mark - og aller helst fjell også. Nå er heldigvis Khiva restituert og klar for lange turer.

Vi fikk noen dager i Storlidalen på Oppdal - og der var det flott der! Vi bodde på Bårdsgården og fikk leie et eget hus der, så vi bodde som kongelige!

Flott utsikt, og flott turterreng!

Flotte hunder på tur. Det er Jazz sin første skikkelige langtur, hvor han måtte gå i bånd hele turen. Og ennå har han ikke Khivas erfaring med å gå rundt busker og holde seg på stien etc, men stortsett håndterte han dette greit. Men han fikk tilbake bjeffing på alle hunder vi måtte gå forbi. Dette har vært mye bedre en god stund nå, men han er i full kjønnsmodning nå og skal nok markere seg ja!

 Her er vi ved Vassendsætra.Vi hadde sætra nesten for oss selv før en stappfull båt kom med over 50 gjester, så da dro vi. Herlige vafler som var gode å gå på...

 Jazz rett og slett ELSKER å stå i vann og flytte rundt på stener, eller grave i bunnen. Der kunne han ha blitt på timesvis! Og for oss som har sett halvbror Crespo i vannet, så må dette være en genetisk arv...

Strendene i Vassenden ser jo helt fantastiske ut! Vi gikk ikke ned dit på denne turen, da vi så det kom fryktelige tunge skyer på himmelen og jeg hadde fått skikkelig gnagsår (selv om jeg hadde gnagsårplaster på..) så vi skjønte at vi bare måtte komme oss tilbake til losjiet. Men neste gang, så skal vi kose oss i Syden på Oppdal! Dette var herlige dager, og vi skulle gjerne vært der en hel uke og gått flere turer, kanskje neste år...

Ellers har det vært mange kortere turer selvfølgelig.

Vi var bl.a. på en tur, der hele poenget var "å bli stille når en blir bundet i et tre". Og som dere ser, er han ikke alltid bare søt... Men han tidde nok stille til slutt (etter ca 30 min) til at han fikk komme bort til oss, så dette må vi bare gjøre mange ganger til!

Dette er bare et lite bilde på den treningen det har blitt mest av i sommer, apportering i mange ulike elementer og gjenstander i hagen. Etter at noen Nidarosfolk har vært på feltkurs, og fått så mange gode innspill, og vært så grei at de deler det med oss andre, så er treningen litt endret igjen. Hold fast- trening er lagt om nå. Skal skrive mer om det en annen gang når vi har litt mer erfaring på hvordan den treningen går.

I går ble det en herlig sommerdag, og vi dro til vårt klare favorittsted - Leinstrandmarka. Der kan vi gå litt utenom de store stiene og hundene kan få springe løs! Og det er artig å se at de får mer og mer glede av hverandre.  Selv om Khiva er en anstendig dame, lar hun seg rive med av den ekstremt sjarmerende gyldenpelsen - og da har de skikkelige lekeøkter!

Khiva setter klart pris på at huset er fult av dummyer i alle former, men skulle nok ønsker at hun fikk holde på mer med de...

Vannhunden Jazz. Han springer gjerne uti, men kan forsåvidt bare kose i kanten også. Men vann er herlig!

Vi må jobbe med å få med dummyene opp av vannet, men her fungerte det endelig! Apportering er et av de tingene vi jobber iherdig med, og det går sakte, men sikkert i rett retning.

Jazz tåler velig godt å gjøre mye i løpet av en dag uten å bli utkjørt, men noen ganger må selv sjarmøren ta livet med ro. Legg merke til lakenet som er dratt over hele sengen, ellers skal puta drages over alt og gjerne "koses" med. Men alle hundeputene har store hull, for han elsker å gnage på de... Så nå får det bare være sånn til han har sluttet med det...