Agilitykurs

 

I helga har vi vært på agilitykurs, for nybegynnere vel å merke. Det har vært artige dager ja, og vi har kost oss begge to! Jazz har jo fart nok, men det er jo ikke nok til å gjøre det bra i agility.

Dette har vi gjort mye i løpet av helga, leken kan han gå gjennom ild og vann for. Heldigvis ble ikke det nødvendig i helga da. Til og med været var med oss, det var meldt ganske mye nedbør, men det var ikke mange dråpene vi merket (men noen selvfølgelig) og faktisk ganske mye sol!

Vi var innom alle hindrene i løpet av helga, og for min egen skyld kan jeg kanskje gå kort gjennom de, for å huske hvordan vi håndterte de.

Tunnel - gikk greit, men litt vegring når den sto i U. Ble artigere på søndag.
Slalom - vanskelig for meg, greiere for han. På søndag gikk han uten bånd, og med mindre styring med gobit. Så der har vi kommet greit i gang kanskje.
Møne - gikk greit, men noe vansker med felt.
Stige - gikk også greit etterhvert. Han hoppet ned før vi kom til nedgangen, men når han først oppdaget at det var en annen vei ned gikk det rimelig greit. Han hadde høy fart allerede. Må også her jobbe med felt.
Vippe - ikke noe problem, men han vil over så fort at det er kanskje blir noe vanskelig å finne balansepunktet. Også må jeg jobbe felt.
Pølse - den var bare kul! Ingen vegring, veldig god fart. Her fikk vi kjørt inngang.
Hjulet - litt vanskelig å forstå hvor han skulle gjennom, men heller ingen vegring her.
Når det gjelder hopphinder var det en litt annen sak. Dvs. hoppe over var vel egentlig ikke noe problem som en ser på bildene under.

Men når det var mange hindre på rad, da ble det litt vanskelig. To gikk forsåvidt greit, men tre - det var vanskelig. Da sprang han utenfor. Lengdehoppet var heller ikke vanskelig for seg selv, men når det kom sammen med de andre - da ble det for mange altså. Men instruktør Janniche hadde råd og ga alt - som denne bildesekvensen viser (Takk Tina for at du fikk foreviget den!)

Kom igjen - her skal du over Jazz!

Der ja, kom han over noen hopphinder OG lengdehoppet! Da blir det belønning også!

Selv om det meste av tiden selvfølgelig gikk med på moment-trening (øve på de ulike hindrene), ble det litt handling av og til. Så vi førere måtte springe litt vi også. Artig det også, men vanskelig å vite hva en skal gjøre med hendene og hvordan en skal føre hunden på rett måte. Men heldigvis er det ikke meningen at en skal være utlært etter bare et nybegynnerkurs!

Oppsummeringsvis var dette et veldig lærerikt, artig (og mange andre superlativer!) kurs. Artig å prøve noe helt nytt, og godt å være helt fersk! Ser nok ikke bort fra at vi dukker opp på noen nybegynnerkvelder nei! Artig å se at han har fart og er uredd, og ikke så aller verst konsentrasjon heller til unghund å være. Så dette kan helt klart være noe for han!
Ellers var det utrolig nyttig for oss å trene på alt rundt sånne kurs, masse passeringer av andre hunder, være løs med andre hunder og mennesker rundt oss. Det gikk vel mye bedre enn fryktet, selv om vi har noen utfordringer med dette fortsatt. Han vil gjerne bort å hilse på folkene, og jeg stoler ikke på at han ikke bråker med andre hannhunder hvis han drar bort for å hilse på. Jeg ser at han starter ikke bråk, men han er rett og slett ikke ydmyk nok så andre hanner vil sette han på plass (naturlig nok!)

Og halsmeldingen er på plass... Jeg har jo brukt leke for å få fram hals, så når Janniche har leke og prøver å gjemme den (fordi han feilet og ikke skulle få belønning), da halset han helt naturlig (uten noe særlig støting). Dette med melding er fremdeles veldig vanskelig for meg kjenner jeg. Han gjør store fremskritt i hals med avstand, men jeg er ikke komfortabel med halsmelding. Problemet er at melding bør komme på plass nå snart og løsbitt er fremdeles er godt stykke fram (han mister løsbittet og kan stikke av med det en sjelden gang...) Men godt å prøve agility ja, men bruks og skogen står nok fremdeles sterkt i mitt hjerte!
For de som vil se flere bilder fra kurset: Bilder fra Ag - Nybegynnerkurs

Hverdagen normaliseres

Hverdagen begynner å normalisere seg, livet må jo bare gå videre. Det har blitt mindre trening på Jazz den siste tiden naturlig nok, men han har egentlig taklet det bra uten å bli ekstremt stresset. 

Han har fått noen spor nå og da, og det begynner å bli ganske så bra! Han har fremdeles høy fart, men den er noe mer balansert. Han må ligge rolig før vi starter, og han får rimelig lange og vanskelige spor, og han blir holdt igjen når han ikke går balansert. Jeg har ikke funnet igjen grenkutteren min, så derfor har det blitt mer gjenstander enn pinner i sporet. Og han har lagt til seg en naturlig dekkmarkering på de. 

Etter to uker uten runderingstrening var vi forrige onsdag imidlertid overklar for det igjen. Jazz var nok litt overtent, og siden vi for en gangs skyld skulle unne oss en pause fikk han vente litt ekstra. Passivitet er ikke hans sterke side, så dette er også en veldig god trening - passiv når han tror det er noe action på gang. Denne treningen hadde allerede vist seg på flere av de andre, skulle bli en dag hvor svakheter kom fram... Jazz går flott ut på de første slagene, uten noen form for påvirkning (ikke særlig overtråkket område heller) og søker veldig bra. Men det var vanskelige vindforhold slik at han fant ikke figuranten, så han utvidet søket bort til der sekkene våre lå. Jeg hadde tatt ut noen gjenstander som lå i vesten fra før, og han finner selvfølgelig en pipeleke og dermed er vi i gang... Han springer og har det kjempe flott han - og jeg blir mer gråhåret enn noen gang... Heldigvis er Henrik med å coacher meg gjennom det - vi gjemmer oss alle sammen og da kommer han. Vi rydder opp ved sekkene (tror vi) og fortsetter. Jeg tror han får et slag før han igjen er borte ved sekkene og klarer å finne denne ene lille leken vi ikke fant. Men jeg springer å gjemmer meg, så vi får rask løsning denne gang. Sterk byttedrift, ja det kan en helt klart si! Jeg fikk et tips fra Henrik på å dra et ukjent sted for Jazz, legge fram favorittleke, og når han tar den - stikke av og gjemme meg godt. Dette skal vi gjøre, men jeg må finne et sted der jeg tør å gjøre det.

Ellers utenom trening jobber vi med hals-melding etter tips fra Henrik. Poenget er å få fram hals, samtidig som han ikke støter på figurant. Derfor får han kun belønning når han halser og enten sitter eller rygger, og det går faktisk ganske bra.

 

På søndagen gikk vi tur i Brungmarka, og her bader han i Selbusjøen. Han elsker vann og kan stå i vannet på timesvis hvis han fikk lov.

Turen var en kombinert barne-sykkeltur og gåtur for de voksne. Men det er tungt å sykle for en 4 åring, så en ekstra motor var en veldig smart ide. Jeg har ikke latt Jazz trekke noe før, er redd for å belaste han for tidlig, men dette var en god start. Han trakk litt innemellom, men ellers var han bare et litt ekstra puff. Og skulle jammen tro at han ikke hadde gjort noe annet - stortsett flott framover drag og jobbet konsentrert.

Så på mandag var det ny runderingstrening. Han fikk noen søk, hvor det kanskje ble litt vel mye løping og litt usikker på om nesen var på hele tiden. Ser også at han må få mer erfaring med å løpe gjennom vegetasjon som fremstår som en vegg. Han er ikke sånn at han finner lettest mulig vei til målet, men akkurat å springe gjennom tett vegetasjon er litt uvant tydeligvis. Men Henrik skulle vise meg hvordan trene inn stopp, dvs. når han kommer ut til figurant og før han skal halse, må han lære seg å ikke støte på figurantene. Dette gjorde han veldig bra, og han halset rimelig bra også - så kanskje det er håp om å få til melding om ikke lenge:)

Her ser han jo nesten gammel ut... Men det er han ikke i hodet altså! Til helgen skal vi faktisk på agilitykurs, det skal bli morsomt! Jeg vil ha noe annet enn bare bruks å holde på med, og hadde egentlig tenkt at jakt kunne være det, men han har for høy intensitet til det. Vi kommer til å jobbe videre med dummyer, men det blir "bare" for å jobbe med ro / passivitet og apport på en grei måte. Så kanskje agility er tingen? Vi får se i helgen:)  

Triste dager

Det har vært noen tøffe og triste uker, og jeg velger å skrive et par ord om det her, uten å bli for utleverende. Mamma har hatt kreft i mange år, selv om hun har hatt mange år som "frisk" også. Men de siste årene har hun blitt mer og mer preget av sykdom. Likevel ble hun raskt dårligere fra påske og fram til 6.mai hvor hun døde på sykehuset. Vi hadde bisettelse forrige fredag, og det ble en fin sermoni. Jeg laget noen bildemontasjer som jeg velger å sette inn her. Familien fikk sagt farvel på en fin måte, men det blir nok tunge dager for oss alle. Men hun vil alltid være med oss!

Jeg har fått mange trøsteklemmer og støtte fra fjern og nær, og det har virkelig hjulpet og varmet!!! Så jeg takker alle for det! Så går livet videre og som tantebarnet Odin sier - nå er bestemor i verdensrommet og kjører romskip og passer på alle gassballongene som ungene mister. Og jeg har hundene som trenger sitt heldigvis - og skogen er et flott sted når en er trist! Kommer tilbake om hundetrening ganske så snart.