Som siste innlegg viser, har det vært mye fokus på jobb den siste tiden. Dette er noe jeg opplever fra tid til annen, men det føltes rett å legge det ut, tror jeg. Jeg blir vel så smertelig klar over hvor stor forskjell det er for de av oss som har en rimelig "normal" barndom, og de som har opplevd traumer eller overgrep av forskjellige slag. Da var det ikke morsomt å bli rammet av forkjølelsesviruset som herjet fritt i området - jeg hadde ikke tid til det! Men etter å ha vært syk en ukes tid (men for det meste vært på jobb), begynner kroppen endelig å fungere litt igjen.
På fredag kjøpte jeg endelig sparken jeg har ønsket meg lenge, men som det var umulig å oppdrive noe sted i og rundt Trondheim. Men til slutt var det noen som fikk et par stykker. Så på fredag ettermiddag ble det en liten sparktur, og det var gøy det. Khiva oppførte seg som hun gjør når vi er på skitur, men jeg har mer kontroll (føles det som iallefall). Det går ikke så fort unna, men det blir lett trav på henne det meste av tiden. Hun drar endel, men det er nok tyngre å trekke enn på ski.
Så på søndag kom vi oss endelig på skitur.Det var avtalt hoffetreff, men da det var vinterferie var det et dårlig tidspunkt, så ingen andre dukket opp før vi dro. Når en ser været under, er det vel ikke overraskendeat det var MYE folk ute. Vi valgte derfor ei løype med mindre ferdsel, så vi måtte faktisk lage løype selv. Khiva var den som strevde mest, med snø opp til magen hele veien - mye trening i det ja!
Nå håper jeg på slikt vær mot slutten av uka også, da skal jeg ha litt fri og vil gjerne gå mye på ski!
