søndag 22. september 2013

Høst og Kenneltreff i vakre Värmland!

Jammen ble det høst før jeg fikk oppdatert bloggen... Men hvilken høst da! Flott vær og trening har det jammen blitt også! På et par runderingstreninger har jeg faktisk kjent på at samarbeidet har kommet, og det er så herlig! Fremdeles er han het, og han tar seg litt for mange friheter, men så er vi på lag faktisk! Og jeg gledet meg masse til kenneltreff med Reducks gjengen - og rundere!

Marianne og jeg reiste nedover i flott vær og hadde en helt grei transportetappe ned til Säffle og Duse camping. Og for et landskap og flott camping helt ved Väneren! Dessverre er kameraet ikke helt friskt så det ble tatt lite bilder. Men jeg har stjålet noen bilder fra Agnetha.

Her spiser vi nydelig suppe på fredagskveld! Legg merke til hvor lite klær vi kunne ha på og ennå sitte ute i midten av september.

Vi skulle dele hytte med Maria og hennes to grabbar, og var spent hvordan det skulle gå. Jazz hilste på gamle Simba og de ble gode kompiser, og så gikk vi tur sammen med Nemo som er bror til Jazz - helt uten noe tull! De reagerte ikke på hverandre med noe annet enn nysgjerrighet! Herlig! Maria og guttene lå på stuen, og Jazz fikk ligge i bur på soverommet, så alle kunne sove uten å ligge på ank. Dette gikk helt strålende hele helgen, og de gikk litt fritt (på hver sin side av ei kompostgrind) uten noen problemer også! Langt over hva jeg hadde regnet med - så herlig!

På lørdagen kjørte vi til skogen, og så herlig tørt terreng! Instruktørene Eva og Bjørnis hadde vi hilst på fredag så det var allerede klart at de kjente til de problemene vi har selv, med to hete og oversosiale flatter i trening! Jeg gledet meg til å se hvordan de trente der og få nye tips på ting. De markerte området på en helt annen måte enn oss, og det var faktisk veldig greit å gjøre! Her var det merkebånd på 50 meteren med ca 10 meters mellomrom, i tillegg til det samme på midtlinjen.

Etter "vallingsfika" og rådslaging, gikk vi igang. Det var så artig å se de andre hundene som stort sett var mer på plass enn oss. Mats med Sigge og Rosi med Rebell er i elite søk (A i Norge). De er eldre og flotte runderingshunder. De ble utfordret og en fikk fram feilmelding på en "kasse" vi laget med kompostgitter og kamuflasjenett. Det tror jeg jammen vi skal prøve her også! Vi snakket om viktigheten av å tørre å "gå tilbake" når hundene er så flinke og kan egentlig alt godt. Men så må man ta fram løsbittet i blant, gjøre rene motivasjonsrunder etc.

Sigge i flott driv!

Anette med Blues har strevd med mye av det samme som oss, Blues er litt for glad i figurantene han også. Blues har også vært syk med borelia så de har ikke fått trent så mye i år, så Anette var veldig spent på hvordan dette skulle gå. Men Blues imponerte alle han! Litt glad i figgene, men ikke verre enn at det var godkjent med god margin!

Daniel med Nasdaq hadde aldri prøvd dette før, men det er helt tydelig at denne øvelsen passer for Reducks kullet! Nasdaq tok dette veldig raskt og det var helt herlig å se! Ennå bedre å se at han spurte husse Daniel om han fikk lov. Litt annet enn sin norske bror da...

Her er Nasdaq i full fart etter Daniels signal
Jazz viste seg raskt fram - mest med sine utfordringer. Hasse (som har pappa Kim) mente det var best å bruke kamp som belønning siden vi bruker halsmelding. Jeg advarte om å slippe leken, men Jazz kampet litt mer enn Hasse regnet med så da stakk han med leken... Jeg tenkte ikke på at nye figuranter drar han opp, så liggende ny figurant ble litt mye... Så det ble stående figuranter resten av helgen. Vi tok vekk alle leker og brukte kun godbiter både hos figurantene og hos meg. Så vi fikk til noen tomslag (uten å hente en strut med plaskopper) og noen funn med godkjente meldinger. Alle var enige om at han har god halsmelding (rygger bra av seg selv) og han har mye selvtillit og arbeidsvilje, det handler om å styre det... Instruktørene mente at dette er en tålmodighetsprøve, ingen kjappe løsninger hjelper her.

Det ble en tidlig kveld på lørdag, tror jammen menneskene var like slitne som hundene jeg:) Men koselig var det som alltid!

På søndag ventet nytt terreng, og det var virkelig nytt terreng for oss! Masse sten og nedoverbakke på den ene siden, og veldig mye mose på den andre siden. Anette og Blues fikk en helt spesiell øvelse - appellkonkurranse (dvs D konkurranse). Ikke helt som i Norge, men en klar konkurranse setting. Dette var jo ingen nybegynnerløype, så helt rettferdig var det nok ikke. Dette var en tung løype for hundene! Blues gjorde en flott figur, selv om han ikke klarte å påvise siste figurant dessverre. Men nå er de klar for konkurranse! Heia Anette og Blues!

Resten fortsatte med godt arbeid og alle gjorde det meget bra!

Jazz gjorde også en mye bedre figur denne dagen (selv om bilde er fra lørdag...). Han strevde litt med halsen til å begynne med, litt uvant med godbiter som belønning. Og så var det litt rart at det gikk nedover på den ene siden, så der måtte jeg jobbe han langt nok ut. Men han hørte på meg og det var antydning til samarbeid! Ikke så bra som det beste han kan gjøre, men likevel kunne vi avslutte med en god følelse. Vi har fått med oss flere gode treningstips og da er det bare å stå på!

Vi avsluttet med skikkelig regn og nydelig eplepai hos oppdretter Maria. Litt vemodig å sette kursen hjem faktisk - helgen går jo så fort! Vi lurer på om vi skal få til en ferietur hit neste sommer, så får vi bedre tid i dette fantastiske området og mer tid med alle de herlige menneskene. Kanskje vi kan leie oss privatinstruktør for et par dager også, kanskje i lydighet? Takk alle for en flott helg!

Pappa Kim får avslutte referatet fra kenneltreffet - en distinkvert herre har han blitt, med masse futt! Han fikk også et par slag, og det var ikke mye eldre herre over den farten!

Denne helgen har det blitt klart roligere, men like herlig! Lang tur med May og Mia på lørdag, og jammen en langt mer lydhør Jazz. Han fikk gå løs og kom på fløyta hver gang. Brukte litt lang tid ett par ganger, men absolutt godkjent! I dag ble det lydighetstrening!!! Jeg klarer ikke være systematisk nok, men fri ved fot begynner å bli ganske bra faktisk. Så må vi bare fortsett da...

tirsdag 16. juli 2013

Kanskje, kanskje....

begynner Jazz å bli noe som kan bli håndterbart, og kanskje startklar før han blir pensjonist...

For noen uker siden var vi med på trening med Monica Reiersen. Hun skulle oppover hit for å konkurrere i lydighet, og da fikk vi noen timers trening med henne på lørdag. Jeg ville se på samarbeidet mellom Jazz og meg, og da tok vi utgangspunkt i lineføring. Hun mente det var mye som var bra, men hun så klart at han er en hund som en må ha fullt fokus på hele tiden for han utfordrer hele tiden! Men nå er hodet hans mer på plass så jeg kan begynne å kreve litt mer av han, og jeg trenger ikke belønne så ofte som jeg tidligere har vært nødt til. Herlig! Vi finplukket litt på fart, vendinger og slikt som er veldig bra å få innspill på. Deilig å kunne begynne på detaljer, og ikke bare få han i rett treningsmodus.

Jeg fikk også veldig nyttige innspill på passeringer med andre hunder, og for så vidt passivitet også. På trening går det bra, der er han vant til at jeg har styringen, men ellers føler han nok at han må ordne opp. Dette har jeg jobbet med hele tiden og det har klart blitt bedre. Jeg får mer kontakt med han i hverdagen og jeg ser at han oftere ser på meg for veiledning, men noen ganger tar han av i forhold til andre hunder. Vi fikk trent med riesen Taxi, som heller ikke er særlig glad i andre hannhunder. Og vi fikk bekreftelse på at Jazz egentlig ikke ønsker bråk, og han vil egentlig at jeg ordner opp. Så nå må vi bare trene mer på det!

Her skal jeg belønne, ett skritt tilbake og masse ros før leken taes fram - og jeg holder meg faktisk på bena!

Det har også blitt mange lange turer da det er ferie, og han er omtrent en drøm å gå på tur med. Sauer ser han bare på, hester som kommer springende mot oss er også helt greit. Og han går rimelig greit i bånd! Vi har ikke møtt så mange hunder ennå, så det kan nok hende jeg kommer ned på landjorda med et plask... Men uansett er det mye som er bra! Under er et bilde når vi var på tur med Mia og May, herlig å finne noen steder hundene kan få strekke ut i disse båndtvangtider. Artig å komme med tur med de igjen også, så det skal bli flere av de fremover!

Ellers har vi trent både rundering og spor. I sporet strevde han med mange terrengskifter så det ble dårlig med pinner. Men han gikk et bra spor likevel. Nå har han gått mest blodspor så ikke så rart at pinnene ble litt "glemt". Vi må bare huske å gå noen enklere spor med fokus på pinner, så tror jeg det er greit igjen. I runderinga har vi trent mest halsmelding. De siste gangene har jeg satt det inn i søk (tilpasset at det er meldingen som er fokuset) og det går veldig bra. Det er fremdeles psykisk litt tungt for han rundt 4. figurant så da kan han ta en runde rundt figuranten for å psyke seg opp. Og siste trening ble det åpent terreng og jeg fikk styrt han på noen tomslag også, så det ser greit ut. Så nå angrer jeg på at det ikke meldte meg på brukskurs Sølen i år!!! Da er det bra vi skal på kenneltreff og rundere i to dager i høst!

Ser jo jammen ut som de driver med synkronsvømming - herlig bilde som May har tatt!

 

søndag 16. juni 2013

Jaaaaaa!

Denne uka har stått i blodsporets tegn. Vi ble litt plutselig påmeldt en blodsporkonkurranse og da var det bare å kjøpe inn blod og starte treningen! Jeg leste regelverket, og vi gikk igang! i tillegg fikk heldige oss god hjelp av Kijanis oppdretter Johanna. Hun gikk ut to spor til oss, og ble med som en flott coach! Så takk så masse for det Johanna! Hun gjorde meg klar over at lyd ikke er tillatt i blodspor (skal jo ikke skremme opp det angivelige skadet dyret vet du!), og han kan halse hvis jeg holder han igjen for å være sikker på at retningen er rett og at jeg vil ha ned farten. Dermed måtte jeg finne en litt annen måte å gå med han enn jeg gjør i bruksspor. Jeg må la han få litt mer line og jeg måtte bare gå sakte (og ikke holde han helt igjen) for å få ned farten uten å få lyd. Siste sporet med Johanna gikk utrolig fint både ift lyd og fart, så strevde vi litt med ferskere spor.

Så i dag var det vår første konkurranse! Kijani gikk først, og dermed ble det litt travelt for å nå vårt spor, så ikke så mye tid til å grue seg! Kijani og Marianne hadde gjort en flott jobb, så vi hadde litt gode vibber med oss!

Jazz startet veldig flott, og han fikk faktisk "utmerket" på karakter på sporstart. Vi kom raskt til en bekk, og med en så badegal hund er det en utfordring. Men han duppet seg litt før jeg fikk han opp og han gikk rett videre på sporet. Deretter kom vi inn på det vanskeligste terrenget hans (og Kijanis) som er bløt område med tørt gress oppå. Han strevde litt der, og det ble litt mye føtter og mindre nese en kort periode der. Så fant han igjen sporet, og da er han meget tydelig på sporet en god stund! Han tar en vinkel flott, og så går han over litt på overvær og kommer inn på sårleie litt skeivt, men markerer utrolig flott. Kort tid etter sårleie går sporet opp til høyre og farten går opp. Der er jeg ganske sikker på at han har gått over på ferskere spor, men han holder klart trøkk i lina. Så kommenterer dommeren at vi er på et fersk dyretråkk, men han går ca en meter til side for det og gir full trøkk igjen! Så etter en liten stund til, finner han kløven og vi er i mål! Dommeren sier allerede der at her var det mye bra, men at tempoet ikke må bli høyere.

Glad gutt med kløven!

Så ble det en stund å vente - i regnet. Og gleden var stor når vi skjønner at både Marianne og jeg har fått 1.premie. Og dommer gir mange gode ord til oss begge, og vi fikk beskjed om at vi var veldig nære HP (hederspris) - og det på vår første konkurranse! Og masse skryt av dommer, og det eneste vi må jobbe med er å få ned farten litt. Artig! Og det blir nok ikke siste blodsporprøve dette nei!

 

tirsdag 11. juni 2013

Blodspor og halsmelding

Først må jeg bare sutre litt, helgene er så viktige så å bruke helga på å være syk er utrolig irriterende! Det er "bare" en sommerforkjølelse, men når det er med feber og ondt i hele kroppen så setter det "litt" begrensninger. Likevel fikk jeg hjulpet til som figurant på runderingskonkurranse på lørdag (i øsende pøsende regn... Men jeg ble ikke våt!). Da fikk vi erfare at selv veldig dyktige ekvipasjer kan slite - høyeste karakter ble 6 på runderingen! Greit for oss som strever med å få alt på plass i runderingen å se.

På runderingstrening på onsdag (tror jeg det var), jobbet vi kun med halsmelding. Henrik var med og siden jeg har så lite erfaring med halsmelding at jeg må utnytte de gangene jeg kan få hjelp. Henrik kjørte nok en seks - syv meldinger på han. Og han tok det kjempefort til å ha lagt det vekk et par år! Han rygger naturlig også! Det ble litt vanskeligere når figuranten satt på huk, så vi må nok bare stå litt til - ellers støter han litt. Så på siste melding sprang han forbi Henrik uten å melde, kom tilbake til meg, ble sendt en gang til og da meldt han. Henrik sa at det nok bare var psykisk slitenhet, det er tøft med halsmelding og vi hadde nok kjørt litt vel langt til å være første gang. Så jeg ser at halsmelding er nok helt naturlig for han, så da må vi bare jobbe med det!

Ellers har vi trent tre blodspor, da vi skal trene på å konkurrere til helgen... Det blir kanskje rundt fire blodspor før helgen, så ingen store forhåpninger akkurat! Jazz har tatt blod i sporet med største selvfølgelighet. Han har faktisk gått roligere enn på bruksspor, og han markerer blodet godt, også sårleie. Men han kan bjeffe hvis han synes jeg er litt treg, spesielt i begynnelsen - og da er vi diskvalifisert! Men artig å prøve nye ting da!

 

søndag 26. mai 2013

Runderingshund - tja...

I dag var det tid for rundering igjen, og dette innlegget er vel mest som refleksjon for meg selv i etterkant... I dag skulle jeg jobbe videre med samarbeid og lite funn og mye tomslag. Det var åpent terreng så vi så hva han gjorde. Han fikk vel en fire/fem tomslag og samarbeidet relativt godt. Han kommer inn når jeg roper og jobber egentlig bra. Han får litt stopp på det siste tomslaget da han mistet litt troen på at det var noen der. Prøvde igjen at han fikk figurant på vei inn, men vinden var nok ikke på vår side. Han fikk et funn etterpå da, og ble så glad for at han endelig fant noen at han tok "litt" av. Jeg ville derfor avslutte med en figurant til så han kunne gjøre jobben riktig på...

Og han gjør jo aldri noe halvveis, så da viste han hvordan et hundehode som koker klarer å kortslutte. Jeg prøvde meg jo med halsmelding for lenge siden og plutselig var det tilbake! Marianne lå figurant og hun forklarte hvordan han fint tok bittet og så begynte han en kjempefin halsmelding. Han kikker etter meg og blir mer og mer frustrert når jeg ikke kommer! Han kommer halvveis inn til meg og snur ut til figurant igjen, med bittet i munnen og begynner på halsmelding igjen! Jeg prøver å rope han inn, uten resultat. Til slutt blir han så frustrert over at jeg ikke kommer at han begynner å leke med bittet. Og da er det bare å gi opp treningen. Dette er andre gang vi får en slik avslutning så nå må jeg gjøre noe... Vi diskuterte en del gode forslag i etterkant, men jammen om jeg vet om jeg er noe nærmere en løsning. Jeg har vel kommet til en del alternativ om ikke annet:

  1. Legge runderingen på hylla en stund, mens jeg tenker. Det er et nederlag kjenner jeg, og jeg og han koser oss jo sånn med runderingstreningen.
  2. Prøve halsmelding igjen. Han har jo en veldig naturlig og kraftig hals. Kanskje kan vi unngå noen andre problemer i samme slengen. Da skal han jo bli hos figuranten - som han gjerne vil! Han skal gjøre noe konkret hos figuranten annet enn hoppe rundt og glise. MEN jeg kan jo risikere at han støter på figurantene i sin iver (selv om han ikke gjorde det når vi prøvde forrige gang). Så kan jeg få mer bjeffing i hverdagen, spesielt når han møter / hilser på folk. Jeg har nok mer kontroll på han nå enn da, så kanskje verdt å prøve???
  3. Holde på bringkobbel og ??? Kanskje dele opp økten hans så han ikke får skrudd seg opp sånn. Problemet er jo at hvis jeg kjører for mye (evt bare) tomslag så må vi jobbe med melding i neste runde igjen. Ser jo at han har godt av å få kjørt mye tomt og vi har fokus på samarbeid, men melding er jo en viktig del av oppgaven også!
Tja, jammen om jeg vet. Men uansett må jeg tenke videre på dette. Skulle jo gjerne dratt på kurs og fått hjelp med dette, men er ikke helt sikker på at det blir et artig kurs for meg å være på. En hund som tar helt av og som det sikkert virker som jeg ikke har jobbet noe med og som jeg ikke har noe kontroll over - tja må tenke på det også...

MEN vi hadde en flott dagi skogen med herlig fremgang på resten av gruppen og det er uansett veldig artig! Og hundetrening er fremdeles utrolig morsomt, selv om en noen ganger må gruble så en får grå hår!

søndag 12. mai 2013

Kanskje mer sporhund enn runderingshund?

Ja, nå er sesongen virkelig i gang igjen! Herlig! Etter første runderingstrening har vi hatt to treninger til. Den første vil jeg vel helst bare sette strek over, men det er jo sånne treninger en ser hva som virkelig ikke er på plass. For vår del var det samarbeidet som virkelig glimret med sitt fravær! Jazz hadde hatt en barnehelg i forkant, dvs lite trening og mye giring. Han elsker barn og han vil gjerne være med på leken hvis han kan. Hvis barna leker rolig så sover han, men hvis de holder på med noe morsomt må en følge med. Det er ikke det at han stresser, men han girer seg nok opp mer enn det som er synlig. Så var det med barn på trening som ville hilse og leke med han før han skulle trene, og jeg var dum og sa ja til det... i tillegg er starten på løypa rett ved parkeringsplassen så jeg fikk jobbet lite med jaktfot og litt annet jeg bedriver før vi kommer til starten. Ja, da har jeg vel fått med alle unnskyldningene i forkant av fadesen... Uansett skulle jeg ta en melding på stien først, som jeg har gjort mange ganger før. Men der tok han av fullstendig! Han ignorert figuranten som var synlig på stien og ville heller sjekke om det var noen ut i skogen. Han fant første figuranten der i stedet, var idiot til figuranten, men meldte og var så stolt! Da ble det time-out på stien og selv om terrenget der vi trente ikke var særlig egnet, ble det kun tomslag og samarbeid resten av økten! Det ble bedre, selv om han "stakk av" på et ekstra slag når vi egentlig var ferdig. Så her er det nok å ta tak i! Han runderer jo greit, han jobber og søker - men helt for seg selv!

Neste trening hadde vi en klar plan, som fungerte relativt greit. Han fikk kun tomslag og vi jobbet med samarbeidet. Det fungerte greit det, selv om det ble litt snusing og "stopper". Men selvfølgelig fikk han belønnet seg selv igjen... Han fikk figurant helt på slutten, som han egentlig skulle få på vei inn. Dessverre ble det ikke sånn, men han fikk figurantfunn som belønning for et fint tomslag og samarbeid uansett. Men når jeg skulle belønne på stien gikk knuten på leken opp, og dermed var det selv-leking en god stund... Dette er så irriterende at jeg nesten ikke har ord, men man må likevel se at vi fikk en god trening før det skjedde.

I dag ble det imidlertid sportrening. Og jammen fikk han vist at han er litt god brukshund likevel... Det var 800 meter langt med 8 pinner. Og han gikk som en Gud! Han går litt fort innimellom, men roer seg når han får beskjed. Han tar vinkler og kryssing av bekk veldig samlet og flott - og markering av alle pinner! Da ble kanskje kontoen noe mer balansert igjen. Trenger nok det til neste runderingsøkt...

Ellers må jeg nevne at han har vært på dagspass på hundedagis som svenskene kaller det. Han var på Doglife i Skaun, og det hadde vist gått bra. Han sprang ikke løs med andre hannhunder, men han reagerte ikke på de han møtte ellers i løpet av dagen. Neste helg skal han være der når vi skal til Oslo og se søsteren min gifte seg! Men da skal han bo sammen med en annen hannhund (veldig rolig sådann) så det blir spennende. Mulig han skal få flere dagpass også hvis det passer med de andre hundene.

Så tilbake til spørsmålet i overskriften - der er vi nok ikke enig min hund og meg. Han vil nok mene han fremdeles er først og fremst en runderingshund, og en veldig god sådann! Men jeg er jammen ikke sikker, men vi må vel gi han noen flere sjanser før vi avgjør det!

 

onsdag 1. mai 2013

Endelig igang

eller det har vi vel strengt talt vært en liten stund - med spor vel og merke! Men når årets første runderingstrening og lydighetstrening (dvs mer enn noen minutter i forbindelse med tur) er unnagjort da er liksom sesongen skikkelig i gang!

Vi får vel ta en aldri så liten oppdatering så langt da kanskje. Vi har vel gått tre spor om jeg ikke tar feil.

Dette bildet er fra første spor som var på Lade. Det var egentlig litt vanskelig med "trafikkert" gress og stier rett ved Ladestien. Men han gikk utrolig bra, gikk over en pinne da vi gikk oss av sporet et lite øyeblikk. Så gikk vi spor på Melhus og jeg fikk vel en liten påminning om at jeg må merke vinkel så jeg vet hvor sporet går... Han har fremdeles høy fart i sporet og spesielt om han går seg av sporet, og det er ikke alltid jeg ser at han er av sporet med en gang. Og da kan det bli litt rot før han finner tilbake til sporet igjen. Så siste spor fikk han ved Fremo, herlig sporterreng må jeg si. Da så jeg at sporoppsøk er dårlig i forhold til fart, så da måtte jeg fortelle han litt tydelig at sånn fart vil jeg ikke ha! Men vi kom oss fint gjennom og han markerer pinnene (selv om han viste litt pinnetygging denne gangen, så da må vi jobbe med dekkmarkering igjen). Så han har nok tenkt og grunnet på spor i løpet av en noe kjedelig vinter...

På søndag var det også klart for rundering. Jeg var redd det ble en flyverundering, men jammen har han tenkt litt på rundering også, så han kom på at dette er noe vi gjør sammen! Det ble bare funn denne gangen og av 6 figutantfunn ble han bare helt overivrig 1 og 1/2 gang. Det er jo godkjent det! Og dessuten hørte han rimelig godt på meg også, så alt i alt må jeg si meg fornøyd med sesongstart!

Men skal vi noen gang bli klar for konkurranse, må vi ha lydighet også... Jeg har ikke trent nok på det, synes vi har jobbet med det samme som når han var valp jeg... Men i dag ble det jammen lydighetstrening og endelig synes jeg å se at vi kan gå litt fremover. Posisjon på lineføring er rimelig god over tid, så må vi jobbe litt mer med kontakt. Fellesdekk ble det også, og han ligger greit. Litt vanskelig å overse flyvende blad og ikke minst fugler, men han lå! Jeg må nok trene på steder hvor jeg kan ha han løs for å jobbe uten bånd så jeg kan stole mer på han i den sammenheng også. Ja nå må jeg oppdatere meg på nytt på D øvelsene og se hvor vi ligger an...