Enebarn og hormontroll...

Etter at Jazz ble enebarn (minneord om Khiva kommer, må bare modnes først), hadde vi noen utrolig rolige dager overraskende nok. Tror ikke Jazz savner Khiva som vi gjør, men det hadde jeg ikke regnet med heller. Men etterhvert oppdaget jeg flere og flere rare ting med han. Bærplukkere ble en stor greie (og folk har han aldri reagert på sånn), intensiten har gått opp flere hakk igjen, og han hadde tenkt han skulle ri på min bror. Og på mandagen på tur var både traktoregg og orienteringsposter utrolig skummelt. Så da er det vel bare å innse at siste kjønnsmodning vil merkes den også. Men foreløpig er han klart trenbar, så vi står på ennå.

Litt irriterende at det kom rett før kenneltreff til helgen, så kanskje det blir litt mer utfordrende enn det ellers ville ha vært, men jeg gleder meg masse likevel.

Det har vel vært to runderingstreninger siden sist, og en halv sportrening. Det er utrolig godt å kunne legge vekt på søket igjen i runderingen, meldingen fungerer faktisk rimelig greit. Men det er nok av andre utfordringer så vi har nok å trene på, og det er en utfordring å ikke falle for fristelsen å jobbe med alle utfordringene på en gang... Merker at han har vært "bortskjemt" med litt enkelt søk de siste månedene (pga. fokus på melding), så nå må jeg tenke litt på hvordan en skal legge opp treningen. Han har en tendens til å løpe litt uten nesen påkoblet, så det blir ikke særlig effektivt søk. I tillegg tar intensiteten litt vel av, så han gjør merkelige ting innemellom (bjeffer på ferten når han ikke finner figuranten), springer rundt figuranten før han kommer på at belønningen kommer først etter at han har kommet inn med meldingen.

Ellers ser jeg at vann er en kjempe utfordring, han bader når han selv vil - men husker meldingen heldigvis. Når vannet er rett ved meg, kan jeg klare å stoppe han, men når han er ute til figuranten er det ikke så mye jeg kan gjøre. Og heldigvis har jeg treningskompiser som minner meg på at jeg ikke kan jobbe med alt på en gang. Så nå må vi befeste melding og jobbe litt med effektivitet i søket, og så kan vi jobbe med vann og legge opp oppgaver hvor vi kan jobbe spesielt med det.

Nå i helga skulle Odin og Frøya ligge over til oss, og jeg var litt spent hvordan Jazz ville være da. Men ingen grunn til bekymring! Selvfølgelig må han passes på, han kan bli litt vel ivrig innemellom. Odin ville gjerne være sammen med Jazz, og et aktivt barn OG en aktiv hund kan være en vanskelig blanding. Men som bildene viser - det gikk veldig bra!

 Odin har oppdaget at Jazz hører etter han også, og han jobber med sitt. Odin synes det er så artig å kaste leke til Jazz, men det var artig å gjemme leker som Jazz måtte lete fram også. Vi fikk til ei lita økt med meldingstrening også, tre figuranter på en gang (som klarte å trene på å være helt stille!) gikk fint!

.

 Frøya er litt mer skeptisk akkurat nå, men etterhvert ville hun også "leke med" Jazz.  Hun prøver seg også med "Sitt", men han klarer ikke helt å forstå hva hun vil at han skal gjøre, så jeg må hjelpe til litt. Herlig å merke hvor avslappet han er sammen med barn, han finnes ikke redd eller noe - herlig!

 Jazz fikk et enkelt spor på lørdagen da Odin ville være med å se hva vi skulle gjøre. Jazz klarte sporet bra, og brydde seg ikke om Odin som svinset litt rundt sporet, men pinnene var ikke like bra, han gikk nok over noen denne gangen. Men jeg var mer merket av forstyrrelsene, jeg måtte jo snakke litt med Odin underveis og dermed jobbet vi ikke så mye med pinnene heller.

Alt i alt er det noen ting som går klart bra, og så må vi jobbe med andre ting - og sånn er det jo å trene hund! Gleder meg til å se litt på jakttrening igjen i helga. Vi har fått på plass en del når vi trener for oss selv nå, han sitter bra selv om det kastes rundt han, og han kommer relativt fint inn med dummyene. Til og med over bekk - uten å bade underveis. Men jeg må regne med at det hjelper lite når det blir mange andre hunder rundt og alt det, men vi skal gjøre et forsøk. Om ikke annet så gleder jeg meg til å se hva de andre gjør, som kanskje er kommet lenger enn oss på dette. I det hele tatt tror jeg det blir ei virkelig koselig helg, og jeg vet at jeg får masse inspirasjon til videre trening!

Siste tiden med Khiva

Khiva blir bare dårligere, så nå er spørsmålet om hun skal få slippe før eller etter helgen? Dette er utrolig vanskelig, men skriver bare for min egen skyld nå - litt terapi eller for å forstå at nå skal det faktisk skje. Khiva skal få slippe nå. Ryggen plager henne fremdeles mye (har jo noen bedre dager nå og da, men...), men i tillegg nå har hun fått en kul rundt strupehodet. Den er helt klart til irritasjon for henne. Hun begynner plutselig å harke masse, vil bare være ute for å spise gress, og stresser masse. Dette er ikke noe bra, og fryktelig trist. Men jeg må ta hensyn til henne. Så i morgen tidlig ringer jeg vetrinæren, så får vi høre hva han sier - og jeg må forberede meg på at jeg kanskje bare kommer hjem med en hund i morra ettermiddag. Jeg får skrive et minneord om henne når jeg orker det.

Litt treningsoppdateringer

Denne sommeren har det jammen meg ikke vært mye treningsferie - og sånt kan vi like! Det har vært flere runderingstreninger, noen spor har det også blitt - og faktisk har vi trent litt lydighet også! Når det gjelder runderingen, må jeg vel si at meldingen begynner å sitte - heldigvis. Han får figurantene ute i skogen, på nesten full dybde og han kommer flott med melding hver gang. Det er tydelig han tenker litt, og springer dobbelt så langt (to turer ut til figuranten) så nå er han faktisk sliten på slutten. Han slurver litt med å holde bittet helt til jeg sier takk når han er sliten, men ellers er det bra. Jeg håper han etterhvert også lærer å spare litt krefter - han springer jo med full fart hele tiden, og det koster krefter det. Forrige gang fikk han trøbbel med å finne den siste figurant i påvisning, og det er første gang - så da var han sliten.

I sporet har jeg jobbet intensivt med pinnene, så han har fått flere "spor" eller hva en skal kalle det. Det har vært korte spor full av pinner, og jeg har kun jobbet med dekkmarkeringen på pinnene, med lek som belønning. Så på tirsdagen gikk vi spor sammen med treningsgruppen. Henrik gikk ut spor til oss, også dette med mange pinner. Det blir et noe krevende spor (spiralspor), og en del av sporet gikk rett ved en bekk med masse vann og god føring (vann i bevegelse er jo nesten den største forstyrrelse for han). Men han går veldig bra i forhold til primærsporet og han hadde mange fine dekkmarkeringer også! Jeg holdt han tilbake på et par pinner som han "måtte" gjøre jobben sin, og ennå må jeg nok gjøre det sånn at han ikke får lov til å slurve på dette! Men han hadde to flotte valg ved bekken. Den første pinnen kom rett etter bekken, og han var søt når han jobbet seg fram til pinnen, plukket den opp og la i vei mot bekken! Nå fikk han ikke lov til det, bading gjør vi ikke når vi jobber... Neste pinne rett ved bekken, hadde han en nydelig dekkmarkring på! Så jeg synes han jobber bra i sporet, og det fungerer tydelig bra med lek som belønning på pinnene. Tempoet er ennå litt høyt, men nå er det spesielt i starten den er for høy.

Ellers har vi jobbet litt med lydigheten også, og der går det også fremover. Jeg strever med å lage meg en god nok plan her, hva jeg skal ta tak i først og sist, siden vi er så mye på etterskudd her i forhold til det jeg hadde håpet. Det er nok en blanding av at jeg ikke har vært i form til så mye lydighet og at han er så intens at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal jobbe med han. Nå begynner han å få til rett posisjon på fvf (fri ved foten), ennå litt dårlig kontakt av og til, men det begynner å bli bedre. Stå er foreløpig vanskelig - intensiteten hans slår inn her. Dekk må jeg også jobbe med - den er ikke rask nok på bare kommando. Fellesdekk har vi ikke trent så mye på, men han ligger rimelig rolig de gangene vi har gjort det. Heldigvis skal vi på brukslydighetskurs i september, men Lena som instruktør og gjett om jeg gleder meg! Men før det skal vi på kenneltreff første helg i september - så nå har jeg funnet fram apportørbøkene og dummy / tennisballer igjen! Her må vi trene på det meste, men det er nok dirrigeringer vi er kommet kortest på, så fløytesignalene må vi ta fram igjen... Men heldigvis er han roligere i situasjonen når vi trener alene i alle fall, så får vi se hvordan det blir med masse påvirkninger igjen... Men jeg gleder meg virkelig til å møte alle sammen!!!