Siste ukes status

Endelig ser det ut til at Khiva begynner å bli seg selv igjen!

Her ser dere Khiva og hennes bestevenn Mone på leketur ved Lauglovannet.

Khiva har klart vært preget av kloskaden sin, eller kanskje det er mest mangel på aktivitet?Beskjeden fra vetrinæren var rolige turer i bånd fram til betennelsen var gått over, og først forrige helg var kloen tørr og vi kunne gjøre noe uten sokk (for det går det nemlig ikke an å gå med sokk...). Hun har vært veldig rolig både inne og ute, og har klart vært ute av form. Noe er sikkert på grunn av medisin, men hun har klart hatt smerter også.

Første prøve ble klubbmesterskap i rundering, og jeg var usikker på hvordan det skulle gå da det er over 1 mnd. siden forrige trening, men vi skulle gjøre et forsøk. Men hvilket forsøk... Jeg har sjelden opplevd henne mer uinspirert og ikke på nett, hun gikk en meter ut på første søk og bare snur seg å ser på meg - "hva skal jeg gjøre nå da???" Etterhvert klarer hun til slutt å finne to figuranter, uten at hun er noe mer "på høgget". Silje Slagnes som stilte opp som dommer gir oss 6, som var veldig snilt... Budføringen ble heldigvis bedre, da fikk hun opp litt mer fart og iver, så mye at hun faktisk tyvstartet, men vi fikk 7. Hun fikk imidlertid en god avslutning på konkurransen heldigvis!

På mandag fikk vi endelig møtt May og Mone, lenge siden sist nå! På den turen så vi klart at formen hennes ikke den beste, for det ble en luffe-tur, selv Mone fikk henne
ikke helt i gang. May fikk imidlertid tatt noen bilder som viser at litt action var det på de likevel.

Vi springer så spruten står vi ja...

Herlig med bestevenner ja, og ingen skal si at hunder ikke trives med lek! Khiva og Mone kjenner hverandre så godt, og det er skikkelig artig å se hvordan de kommuniserer med hverandre.

På lørdag var jeg på oppfølgingsdag på Lenas kurs, eller "klem og sprut-kurs" som det er omdøpt til. Denne gangen var det litt eldre hunder, men ikke mindre interessant av den grunn. Det var mer aktive hunder som kanskje er vanskeligere å få kontakt med for eieren denne gangen, og for meg er dette hunder jeg trenger å vite mer om. Og jeg tror kanskje jeg klarer bedre å gjenkjenne sosial kamplyst nå, og bedre vite når en kan bruke det positivt og når en slett ikke skal det. Det var nok flere forbipasserende som lurte på hva vi holdt på med, masse hilsing og klemming ble det denne gangen også, ikke som ren hilsetrening, men som lederskapstrening. Det ser så enkelt ut når Lena arrangerer det, hun vet så godt hva hun gjør og vet hvorfor hun gjør det, både med henblikk på hunden, men også hva som passer hundeførerene. Sjelden kombinasjon i hundeverden synes jeg... En blir aldri bedre enn det beste enn en har sett, har jeg hørt, og nå har jeg sett noe jeg gjerne vil ta meg med videre som instruktør.

Etter kurset med Lena var vi på tur ved Skogly igjen, og hadde tråkket over for å gå et felt, men på lufteturen møtte vi Mone, så da ble det leketur i stedet. Og denne gang var litt mer normale tendenser på Khiva, hun hadde mye mer fart og trøkk i seg, og mor ble beroliget! Dessverre var deet mørkt når turen var ferdig, så feltet får vente til en annen gang.

På søndag var det klart for runderingstrening, og det var godt å være tilbake igjen! Heldigvis fungerte Khiva mye bedre enn på klubbmesterskapet, så nå er det kanskje håp om å være i ordinær gjenge igjen... Og været var faktisk bedre igjen, både opphold og ikke så kaldt. Det ble en veldig god trening for alle tror jeg, hvor vi fikk trent på de momentene vi hadde behov for. Selv må jeg innse at vi er inne i en kravfase, og jeg må fortelle henne at hun skal gjøre sånn som jeg sier - ikke bare gjøre som hun selv vil. Så får jeg leve med at det ikke så ut som hun kunne rundere i det hele tatt på klubbmersterskapet, en må bare innse at sånn vil det være av og til, de er hunder, ikke maskiner...