Enebarn og hormontroll...

Etter at Jazz ble enebarn (minneord om Khiva kommer, må bare modnes først), hadde vi noen utrolig rolige dager overraskende nok. Tror ikke Jazz savner Khiva som vi gjør, men det hadde jeg ikke regnet med heller. Men etterhvert oppdaget jeg flere og flere rare ting med han. Bærplukkere ble en stor greie (og folk har han aldri reagert på sånn), intensiten har gått opp flere hakk igjen, og han hadde tenkt han skulle ri på min bror. Og på mandagen på tur var både traktoregg og orienteringsposter utrolig skummelt. Så da er det vel bare å innse at siste kjønnsmodning vil merkes den også. Men foreløpig er han klart trenbar, så vi står på ennå.

Litt irriterende at det kom rett før kenneltreff til helgen, så kanskje det blir litt mer utfordrende enn det ellers ville ha vært, men jeg gleder meg masse likevel.

Det har vel vært to runderingstreninger siden sist, og en halv sportrening. Det er utrolig godt å kunne legge vekt på søket igjen i runderingen, meldingen fungerer faktisk rimelig greit. Men det er nok av andre utfordringer så vi har nok å trene på, og det er en utfordring å ikke falle for fristelsen å jobbe med alle utfordringene på en gang... Merker at han har vært "bortskjemt" med litt enkelt søk de siste månedene (pga. fokus på melding), så nå må jeg tenke litt på hvordan en skal legge opp treningen. Han har en tendens til å løpe litt uten nesen påkoblet, så det blir ikke særlig effektivt søk. I tillegg tar intensiteten litt vel av, så han gjør merkelige ting innemellom (bjeffer på ferten når han ikke finner figuranten), springer rundt figuranten før han kommer på at belønningen kommer først etter at han har kommet inn med meldingen.

Ellers ser jeg at vann er en kjempe utfordring, han bader når han selv vil - men husker meldingen heldigvis. Når vannet er rett ved meg, kan jeg klare å stoppe han, men når han er ute til figuranten er det ikke så mye jeg kan gjøre. Og heldigvis har jeg treningskompiser som minner meg på at jeg ikke kan jobbe med alt på en gang. Så nå må vi befeste melding og jobbe litt med effektivitet i søket, og så kan vi jobbe med vann og legge opp oppgaver hvor vi kan jobbe spesielt med det.

Nå i helga skulle Odin og Frøya ligge over til oss, og jeg var litt spent hvordan Jazz ville være da. Men ingen grunn til bekymring! Selvfølgelig må han passes på, han kan bli litt vel ivrig innemellom. Odin ville gjerne være sammen med Jazz, og et aktivt barn OG en aktiv hund kan være en vanskelig blanding. Men som bildene viser - det gikk veldig bra!

 Odin har oppdaget at Jazz hører etter han også, og han jobber med sitt. Odin synes det er så artig å kaste leke til Jazz, men det var artig å gjemme leker som Jazz måtte lete fram også. Vi fikk til ei lita økt med meldingstrening også, tre figuranter på en gang (som klarte å trene på å være helt stille!) gikk fint!

.

 Frøya er litt mer skeptisk akkurat nå, men etterhvert ville hun også "leke med" Jazz.  Hun prøver seg også med "Sitt", men han klarer ikke helt å forstå hva hun vil at han skal gjøre, så jeg må hjelpe til litt. Herlig å merke hvor avslappet han er sammen med barn, han finnes ikke redd eller noe - herlig!

 Jazz fikk et enkelt spor på lørdagen da Odin ville være med å se hva vi skulle gjøre. Jazz klarte sporet bra, og brydde seg ikke om Odin som svinset litt rundt sporet, men pinnene var ikke like bra, han gikk nok over noen denne gangen. Men jeg var mer merket av forstyrrelsene, jeg måtte jo snakke litt med Odin underveis og dermed jobbet vi ikke så mye med pinnene heller.

Alt i alt er det noen ting som går klart bra, og så må vi jobbe med andre ting - og sånn er det jo å trene hund! Gleder meg til å se litt på jakttrening igjen i helga. Vi har fått på plass en del når vi trener for oss selv nå, han sitter bra selv om det kastes rundt han, og han kommer relativt fint inn med dummyene. Til og med over bekk - uten å bade underveis. Men jeg må regne med at det hjelper lite når det blir mange andre hunder rundt og alt det, men vi skal gjøre et forsøk. Om ikke annet så gleder jeg meg til å se hva de andre gjør, som kanskje er kommet lenger enn oss på dette. I det hele tatt tror jeg det blir ei virkelig koselig helg, og jeg vet at jeg får masse inspirasjon til videre trening!

Siste tiden med Khiva

Khiva blir bare dårligere, så nå er spørsmålet om hun skal få slippe før eller etter helgen? Dette er utrolig vanskelig, men skriver bare for min egen skyld nå - litt terapi eller for å forstå at nå skal det faktisk skje. Khiva skal få slippe nå. Ryggen plager henne fremdeles mye (har jo noen bedre dager nå og da, men...), men i tillegg nå har hun fått en kul rundt strupehodet. Den er helt klart til irritasjon for henne. Hun begynner plutselig å harke masse, vil bare være ute for å spise gress, og stresser masse. Dette er ikke noe bra, og fryktelig trist. Men jeg må ta hensyn til henne. Så i morgen tidlig ringer jeg vetrinæren, så får vi høre hva han sier - og jeg må forberede meg på at jeg kanskje bare kommer hjem med en hund i morra ettermiddag. Jeg får skrive et minneord om henne når jeg orker det.

Litt treningsoppdateringer

Denne sommeren har det jammen meg ikke vært mye treningsferie - og sånt kan vi like! Det har vært flere runderingstreninger, noen spor har det også blitt - og faktisk har vi trent litt lydighet også! Når det gjelder runderingen, må jeg vel si at meldingen begynner å sitte - heldigvis. Han får figurantene ute i skogen, på nesten full dybde og han kommer flott med melding hver gang. Det er tydelig han tenker litt, og springer dobbelt så langt (to turer ut til figuranten) så nå er han faktisk sliten på slutten. Han slurver litt med å holde bittet helt til jeg sier takk når han er sliten, men ellers er det bra. Jeg håper han etterhvert også lærer å spare litt krefter - han springer jo med full fart hele tiden, og det koster krefter det. Forrige gang fikk han trøbbel med å finne den siste figurant i påvisning, og det er første gang - så da var han sliten.

I sporet har jeg jobbet intensivt med pinnene, så han har fått flere "spor" eller hva en skal kalle det. Det har vært korte spor full av pinner, og jeg har kun jobbet med dekkmarkeringen på pinnene, med lek som belønning. Så på tirsdagen gikk vi spor sammen med treningsgruppen. Henrik gikk ut spor til oss, også dette med mange pinner. Det blir et noe krevende spor (spiralspor), og en del av sporet gikk rett ved en bekk med masse vann og god føring (vann i bevegelse er jo nesten den største forstyrrelse for han). Men han går veldig bra i forhold til primærsporet og han hadde mange fine dekkmarkeringer også! Jeg holdt han tilbake på et par pinner som han "måtte" gjøre jobben sin, og ennå må jeg nok gjøre det sånn at han ikke får lov til å slurve på dette! Men han hadde to flotte valg ved bekken. Den første pinnen kom rett etter bekken, og han var søt når han jobbet seg fram til pinnen, plukket den opp og la i vei mot bekken! Nå fikk han ikke lov til det, bading gjør vi ikke når vi jobber... Neste pinne rett ved bekken, hadde han en nydelig dekkmarkring på! Så jeg synes han jobber bra i sporet, og det fungerer tydelig bra med lek som belønning på pinnene. Tempoet er ennå litt høyt, men nå er det spesielt i starten den er for høy.

Ellers har vi jobbet litt med lydigheten også, og der går det også fremover. Jeg strever med å lage meg en god nok plan her, hva jeg skal ta tak i først og sist, siden vi er så mye på etterskudd her i forhold til det jeg hadde håpet. Det er nok en blanding av at jeg ikke har vært i form til så mye lydighet og at han er så intens at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal jobbe med han. Nå begynner han å få til rett posisjon på fvf (fri ved foten), ennå litt dårlig kontakt av og til, men det begynner å bli bedre. Stå er foreløpig vanskelig - intensiteten hans slår inn her. Dekk må jeg også jobbe med - den er ikke rask nok på bare kommando. Fellesdekk har vi ikke trent så mye på, men han ligger rimelig rolig de gangene vi har gjort det. Heldigvis skal vi på brukslydighetskurs i september, men Lena som instruktør og gjett om jeg gleder meg! Men før det skal vi på kenneltreff første helg i september - så nå har jeg funnet fram apportørbøkene og dummy / tennisballer igjen! Her må vi trene på det meste, men det er nok dirrigeringer vi er kommet kortest på, så fløytesignalene må vi ta fram igjen... Men heldigvis er han roligere i situasjonen når vi trener alene i alle fall, så får vi se hvordan det blir med masse påvirkninger igjen... Men jeg gleder meg virkelig til å møte alle sammen!!!

Flotte dager ved Samsjøen, med tragedien som bismak

22.juli 2011 er blitt et skille for de fleste i vårt lille land, tiden sto stille den fredagsettermiddagen. Vi hadde planlagt runderingstrening på lørdagsmorgen, og det er kanskje den mest spesielle hundetrening jeg har vært på. Det føltes helt surrelistisk å skulle trene hund, og det ble ikke bedre av at akkurat da foregikk det utstrakte søk på Utøya med hunder. Heldigvis har vi blitt ei flott treningsgruppe, og alle hadde behov for å prate om det som hadde skjedd, så det ble en spesiell start på trening denne dagen for å si det mildt. Antallet antatte døde på Utøya var rimelig nytt for alle, og gjorde tragedien så stor at det nesten ikke går an å fatte. Det er mange som har skrevet og sagt så mye flott i sammenheng med denne tragedien, så det skal jeg ikke prøve meg på kjenner jeg. Men gjerne legg inn link til blogger i kommentarfeltet som gir mulighet for refleksjon og noen gode ord i den sammenheng.

Heldigvis er det klart hva jeg skal trene på så jeg slipper å planlegge treningen så veldig - for det var vanskelig på en dag som denne. Vi jobber utelukkende med melding som mål for tiden. Sist trening hadde vi rimelig åpne figuranter, og han kom fint inn med melding de fleste gangene, men når vi la på belønning ut til figurant igjen, ble det litt vanskeligere for han å forlate figuranten. Så jeg må trene hele rekken ser jeg, så han lærer seg dette med en gang. De første gangene kom han raskt inn med melding og begynner å skjønne at han skal komme inn på plass med bittet også (selv om det er noe rot der ennå). Men så begynner han å springe rundt figuranten, han syter litt og er kanskje litt forvirret. Men han slipper ikke bittet og han støter ikke mye på figurantene. Heldigvis blir det mindre av det etterhvert, så det er vel noe han bare må lære at belønningen kommer etterpå. Det ble ei grei økt, for alle på gruppa.

Så på mandag pakket vi bilen og dro avgårde til Samsjøen. Det hadde vært en utrolig trist helg etter bombeeksplosjonen i Oslo og ikke minst massakren på Utøya, og mandagskveld skulle det være rosetog over hele landet også i Trondheim - og der skulle jeg veldig gjerne ha vært. Så vi vurderte litt fram og tilbake, men hytta var betalt og vi så veldig fram til å komme ut i naturen også, så vi dro avgårde. Hørte på radioen hele veien fram, og det varte og rakk til vi endelig kom til Samsjøen - og så flott sted! Det som hadde vært en relativt dårlig vei, ble enda verre, men til slutt kom vi fram til hytta som ligger i sørenden. Hytta var mindre enn vi hadde trodd, men ellers var det veldig flott der. Det var veldig stille og vi hadde noen flotte dager tross alt.

På tirsdag ble det en liten rusletur - med Khiva med på laget blir det mest det dessverre. Men Jazz fikk sysselsatt seg selv han - med lemenjakt! Og når han først hadde fått tak i en, hadde han det klart hva slags tur vi var på i følge han. Jeg måtte overbevise han om at vi faktisk ikke skulle på lemenjalt. Så fant vi et flott sted for en god pause, med mat og selvfølgelig litt trening.

Først litt passivitetstrening, som Jazz tåler bedre og bedre - men han finner på ting å sysselsette seg med da...

De elsker å gnage på pinner begge to, men Jazz har respekt for Khiva - så hvis hun har pinnen venter han!

Flott bilde igjen fra Marianne!

På fjellet eller ikke, meldingstrening står i fokus! Eller apporteringstrening om en vil. Her ser det jammen ut som gjenstanden ligger like pent i munnen når han kommer inn som i starten, men det er nok ikke det vanlige dessverre, oftest ser det ut som en sigar når han kommer inn, så vi har nok å jobbe med!

Belønning må til selvfølgelig!

Khiva koser seg hun også! Dessverre er det ikke bare kos for Khiva for tiden, ryggen plager henne mer og mer. Det arter seg slik at hun mister bevegelighet og styrke i bakbena, vetrinæren mener det er nervelammelse og dessverre ikke noe å gjøre med annet enn å lindre så godt en kan og klare å avslutte før hun har det for ille. Så dette var nok hennes siste tur, og det er fryktelig trist å tenke på! Men hun klarte seg relativt bra på turen, bare vi går rolig og ikke for langt - en hovawart gir ikke opp!!!

Flotteste gutten som hjelper oss å holde humøret oppe når vi blir litt for triste...

På onsdag var det klart litt bedre vær og vi fant et sted der vi kunne "stalle" oss opp og gå spor med begge hundene.

Jazz fikk et langt spor fylt med pinner, for siste sporet vi gikk så jeg klart at vi må jobbe mer med pinnene - han går fort over de hvis sporet er litt vanskelig for han. Og han vet ikke helt hva han skal gjøre med de når han finner de heller, skal han plukke de eller skal han legge seg - så han gjør litt begge deler eller ingen av delene...

Han fikk et lite sporoppsøk, og han går bakspor, men snur etter noen meter. Så dette må vi trene på i en egen trening også ser jeg. Han gikk ikke spesielt bra spor denne dagen synes jeg, og pinnene må jeg virkelig jobbe med. Jeg vil fortsette ned dekkmarkering, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med belønning på pinnene. De siste gangene har jeg kun belønnet med mat når han ligger ved pinnen, men interessen for pinnene avtar med det, så jeg må nok øke intensiteten i belønningen uten at jeg helt hva som blir best. Noen forslag, kom gjerne med de!

Khiva fulgte nøye med på oss, og når hun fikk et enkelt spor i lett terreng, viste hun klart hvem som er hunden med den beste nesen - og masse erfaring selvfølgelig!

På veien ned til hytta etter flere timer, fikk hundene avkjøle seg i bekken. Og da er Jazz i himmelen!

Han elsker å leke i vannet, og helst jakte på vann som rører seg - det er artig ja!

Tilbake på hytten, fikk vi noen timer med flott vær og grilling. Vi er nok ingen grillmestere, og jeg må ærlig innrømme at å få disse brikkettene til å bli grå, er til å bli gråhåret av! Men koselig utenfor hytten var det!

Etter maten gikk vi ned til sjøen, ca 50 meter unna. Hundene lekte seg i vannet og koste seg etter alle kunstens regler!

Marianne prøvde fiskelykken, og koste seg med det - og jammen ble det to små ørret også (som smakte fortreffelig!!!) og jeg - bare koste meg! Tror nok jeg kunne hatt dobbel så lang ferie, men da hadde jeg kanskje begynt å kjede meg...

Det var virkelig flott rundt Samsjøen, og Samsjøbua var et greit utgangspunkt - så vi kommer nok tilbake hit! Utolig flott solnedgang var det også, så kanskje vi skal ta med et par kjekke menn å oppleve solnedgangen med neste gang? Og kanskje et tidspunkt hvor ikke det triste ligger så nært, og en bare kan kose seg - uten bismak.

Et flott spor!

I dag ble det endelig litt trening igjen, etter at Jazz skulle ta det litt med ro pga. kutt i poten. Men et lite spor synes jeg han skulle få - og hvilket spor det ble!

Vi kjørte opp til Gjenvollhytta, der er det åpent og litt bløtt (da jeg har sett at det trenger han å trene litt mer på), og da det brygget opp til skikkelig tordenvær, fikk ikke sporet ligge så lenge som jeg hadde håpet, det ble vel ca 45 min. gammelt tror jeg. De første meterene dro han på i bra fart, men så ble farten rimelig grei resten av sporet faktisk! Og han dekkmarkerte flott de første pinnene, men ser at jeg må nok kun belønne pinnene med gobiter, når han ligger fint ved siden av pinnen. Som her på bildet under. Marianne var med som fotograf så dermed fikk vi noen flotte bilder igjen!

Som bildene viser jobbet han veldig godt i dag. For det meste med nesen godt ned, og han gikk sikkert hele veien, også i vinklene.

Jeg gikk ut på en grussti også, og selv om han vinglet litt mer da, synes jeg han tok grusen også bra! Jeg har ikke gått direkte grusspor med han før, men det står klart på planen.

Men på slutten av sporet imponerte han meg stort. For på veien 5 meter unna oss, kom det plutselig noen tilskuere. Det er mange sauer ved Gjenvollhytta og de måtte vel få med seg det som skjer. De sto lenge å så på oss ute på myra og lurte nok fælt på hva vi holdt på med. De hadde bjeller og de brekte godt - men Jazz brydde seg overhodet ikke! Han har erfaring med sau fra før, og da har han vært rimelig het på de. Men er man på jobb, så lar man seg ikke vippe av pinnen for noen sauer... Herlig gutt!

Så når vi kom til sluttpinnen glemte jeg helt at jeg hadde dekkmarkering (da sto sauene rett foran oss) og tok helt av når han slo på pinnen... Men da ble det belønning - og den kom fra hjertet! Det er så godt med sånne opplevelser, da kan en tåle at en må jobbe med mye annet...

Flotte gyldenpelsen min - med ny MR sele (og det er den beste selen jeg har hatt!) og en flott flekk på rompa etter barbering pga. våteksem!!!

Tilbake til skogen...

Jeg er vist dårlig blogger for tiden, men ikke så morsomt å skrive uten bilder merker jeg...Og i skogen er det vanskelig å ta med kamera synes jeg. Etter agiltykurset har vi ikke fått tid til mer agilitytrening dessverre, men vi har vært mye i skogen, både på tur og selvfølgelig trening. Og skogtreningen går veldig bra!!! Sporet blir bare bedre og bedre, han markerer pinnene og tempoet blir stadig bedre. Runderingen har jeg tenkt mye på og spesielt hvilken melding jeg skal velge. Jeg har snakket med mange og rådene har selvfølgelig vært sprikende (sånn vil det jo nesten alltid være). Jeg ville imidlertid prøve litt for å få til melding med løsbitt / rulle før jeg avskrev det. Og apport må jeg uansett få til også... Så jeg fikk kjøpt noen nye løsbitt (som ikke er så gode å tygge på og ikke så glatte) og vi startet "tørrtreningen" igjen...

Jazz viser at han endelig har fått litt tak på "hold fast" (uten å leke med gjenstanden). I tillegg har vi trent kun melding i skogen, og håpet stiger stadig!

Vi måtte dessverre stå over en runderingstrening da gutten fikk våteksem. Men vi har fått med oss tre treninger etter det. Vi hadde en trening med vindtrening på Gråkallen, hvor det blåste virkelig friskt. Artig å se hvordan hundene håndterte det. Jazz tok det på strak pote, og jeg blir stadig imponert over hvor villig han er til å gå ut, bruke vind på en flott måte og lar seg ikke stoppe av noen vanskelige momenter (som et lit stup f.eks.). Og han er fremdeles ung og uerfaren ennå!

Treningen etter det ville jeg se om meldingstreningen (tørrtreningen) har gitt resultater. Og jeg tror faktisk flere enn meg ble imponert over han. Han fikk noen åpne meldinger først, og tok bittet flott og kom raskt inn til meg. Deretter flyttet vi figurantene ut i skogen og fremdeles tok han bittet flott hver gang. En gang fant han ut at han skulle legge seg ned et stykke fra meg med bittet, men med klar beskjed om at det ikke var sånn han skulle gjøre, kom han da også. Så kanskje blir det bitt-melding likevel:) Men jeg synes han var litt uengasjert i figurantene. Jeg har brukt mat som belønning hos figurantene for han blir så intens med lek, men det er jo helt klart det beste han vet.

Så på lørdagen var det ny runderingstrening, og figurantinteresse og meldingstrening som sto på planen. Kanskje ikke beste kombinasjonen... Vi diskuterte litt fram og tilbake hvordan vi skulle trene det, og kom fram til at vi skulle ta figurantinteresse først, så han fikk noen slag rett i lek-belønning hos figurantene. Det var artig ja, syntes Jazz! Men det er en utfordring å leke med han uten at han tar helt av og stikker av med leken...

Så når vi skulle prøve noen meldinger på slutten, trodde han selvfølgelig bittet var en leke og ville ikke komme inn til meg med det... Det er en utfordring det med å komme inn med ting noen ganger... Og så mange metoder (og gjerne motstridende...) en kan velge...Jeg har brukt langline og jobbet med han med det tidligere, så det er på lengre avstander det noen ganger kan skje. Jeg har prøvd å gå mot han og gi klart uttrykk for at dette er ikke det jeg vil ha, og å springe motsatt vei (og gjerne forsvinne). Vi diskuterte det på runderingstreningen, og i den situasjonen blir det kanskje best å springe motsatt vei. Vi analyserte det til at han primært vil ha meg med på sisten, og hvis jeg går mot han blir det bare enda mer morsomt. Vi fikk det iallefall til å fungere bra på treningen, og han kom helt inn til meg med bittet igjen! Mulig det var litt dårlig planlegging å legge opp treningen sånn, men da fikk jeg trent på det jeg trenger å trene på også.

I dag lot vi skog være skog å dro på utstilling, dvs. som tilskuere. Det er ikke så morsomt å ha han med på sånne ting, han bjeffer mye og intenst på noen hunder fremdeles. Og selv om det ikke er på alle, er det vanskelig å få han ut av det hvis han først har startet. Noen ganger klarer jeg å avlede han med kontakt etc., men ikke alltid. Han er ikke sint, men det er slitsomt likevel...

Derfor var det godt å avslutte dagen med en tur i skogen likevel, hvor de fikk springe av seg litt - og selvfølgelig ble det litt apporterings-/ meldingstrening. Og ikke noe tull med å stikke av med bittet denne gangen. Så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg skal få til innkomst helt på plass med bittet og holde fast...  Jeg leste om kurs som Trine og Vilja  var på i fjor og fikk mange gode tips, og noen fra Håkons blogg også, så kanskje jeg burde komme med på kurs med denne damen...

Uansett - jeg er superklar for mer kurs nå kjenner jeg. Men siden andre ting var i fokus på våren, ble det ikke noe sommerkurs i år, og det savner jeg absolutt! Men jeg må få trent en del lydighet, og gjerne få på plass denne bjeffingen, men finner ikke noen slike kurs som passer for oss...

Agilitykurs

 

I helga har vi vært på agilitykurs, for nybegynnere vel å merke. Det har vært artige dager ja, og vi har kost oss begge to! Jazz har jo fart nok, men det er jo ikke nok til å gjøre det bra i agility.

Dette har vi gjort mye i løpet av helga, leken kan han gå gjennom ild og vann for. Heldigvis ble ikke det nødvendig i helga da. Til og med været var med oss, det var meldt ganske mye nedbør, men det var ikke mange dråpene vi merket (men noen selvfølgelig) og faktisk ganske mye sol!

Vi var innom alle hindrene i løpet av helga, og for min egen skyld kan jeg kanskje gå kort gjennom de, for å huske hvordan vi håndterte de.

Tunnel - gikk greit, men litt vegring når den sto i U. Ble artigere på søndag.
Slalom - vanskelig for meg, greiere for han. På søndag gikk han uten bånd, og med mindre styring med gobit. Så der har vi kommet greit i gang kanskje.
Møne - gikk greit, men noe vansker med felt.
Stige - gikk også greit etterhvert. Han hoppet ned før vi kom til nedgangen, men når han først oppdaget at det var en annen vei ned gikk det rimelig greit. Han hadde høy fart allerede. Må også her jobbe med felt.
Vippe - ikke noe problem, men han vil over så fort at det er kanskje blir noe vanskelig å finne balansepunktet. Også må jeg jobbe felt.
Pølse - den var bare kul! Ingen vegring, veldig god fart. Her fikk vi kjørt inngang.
Hjulet - litt vanskelig å forstå hvor han skulle gjennom, men heller ingen vegring her.
Når det gjelder hopphinder var det en litt annen sak. Dvs. hoppe over var vel egentlig ikke noe problem som en ser på bildene under.

Men når det var mange hindre på rad, da ble det litt vanskelig. To gikk forsåvidt greit, men tre - det var vanskelig. Da sprang han utenfor. Lengdehoppet var heller ikke vanskelig for seg selv, men når det kom sammen med de andre - da ble det for mange altså. Men instruktør Janniche hadde råd og ga alt - som denne bildesekvensen viser (Takk Tina for at du fikk foreviget den!)

Kom igjen - her skal du over Jazz!

Der ja, kom han over noen hopphinder OG lengdehoppet! Da blir det belønning også!

Selv om det meste av tiden selvfølgelig gikk med på moment-trening (øve på de ulike hindrene), ble det litt handling av og til. Så vi førere måtte springe litt vi også. Artig det også, men vanskelig å vite hva en skal gjøre med hendene og hvordan en skal føre hunden på rett måte. Men heldigvis er det ikke meningen at en skal være utlært etter bare et nybegynnerkurs!

Oppsummeringsvis var dette et veldig lærerikt, artig (og mange andre superlativer!) kurs. Artig å prøve noe helt nytt, og godt å være helt fersk! Ser nok ikke bort fra at vi dukker opp på noen nybegynnerkvelder nei! Artig å se at han har fart og er uredd, og ikke så aller verst konsentrasjon heller til unghund å være. Så dette kan helt klart være noe for han!
Ellers var det utrolig nyttig for oss å trene på alt rundt sånne kurs, masse passeringer av andre hunder, være løs med andre hunder og mennesker rundt oss. Det gikk vel mye bedre enn fryktet, selv om vi har noen utfordringer med dette fortsatt. Han vil gjerne bort å hilse på folkene, og jeg stoler ikke på at han ikke bråker med andre hannhunder hvis han drar bort for å hilse på. Jeg ser at han starter ikke bråk, men han er rett og slett ikke ydmyk nok så andre hanner vil sette han på plass (naturlig nok!)

Og halsmeldingen er på plass... Jeg har jo brukt leke for å få fram hals, så når Janniche har leke og prøver å gjemme den (fordi han feilet og ikke skulle få belønning), da halset han helt naturlig (uten noe særlig støting). Dette med melding er fremdeles veldig vanskelig for meg kjenner jeg. Han gjør store fremskritt i hals med avstand, men jeg er ikke komfortabel med halsmelding. Problemet er at melding bør komme på plass nå snart og løsbitt er fremdeles er godt stykke fram (han mister løsbittet og kan stikke av med det en sjelden gang...) Men godt å prøve agility ja, men bruks og skogen står nok fremdeles sterkt i mitt hjerte!
For de som vil se flere bilder fra kurset: Bilder fra Ag - Nybegynnerkurs