Påskeoppdatering

Flott påskevær, ikke sant??? Herlig å være ute da ja!

Dette har vært hovedbeskjeftigelse denne påska, ute i det flotte været! Vi har vært ute på lange turer oftest på ski, men noen ganger uten ski også. Vi har vært dårlige til å ta med kamera, men det blir greie tilstandsbilder med mobilen også. Bildene over er fra Bjørktjønna, flott sted å sette seg ned etter en lang tur. Vi har ikke gått så fort, men Khiva blir bedre og bedre til å ha fokus fremover, selv om hun ikke trekker så mye.

Ellers har jeg vært litt sløv til å oppdatere, men det er liv i heimen for det. Nå har det kommet inn et nytt "familiemedlem", som jeg har prøvd å forevige, og dette er foreløpig det beste bildet av han. Han er en katt som har hatt en litt tøff start i livet sitt, men noen snille dyremennesker tok han inn, og ga han til oss. Han har hatt mange navn allerede, Ragnar Rosin var et forslag. Men nå heter han Scar(face), pga. et lite arr på snuten. Han er kjempe søt og veldig kosete. og da må han ha et tøft navn!

Skitur

Siden sist har jeg jobbet og jobbet litt til, så når jeg endelig hadde tid til overs, var det godt å bare slappe av. Men vi har vært på noen skiturer, og Khiva er mer fokusert, men kan fremdeles gjøre utfall mot andre hunder hvis de kommer litt brått på. Og jeg er veldig uerfaren med å gå med en slik hund, og dermed blir jeg litt feig, går gjerne der vi ikke møter så mange andre og går ikke i helg. Derfor fikk jeg tilbud om å være med noen andre i Nidaros, for å se hvordan hun ville være når hun gikk på tur sammen med andre hunder.

Så sist lørdag var vi på lang skitur sammen med tre andre hunder og deres eiere, og jeg var veldig usikker på hvordan det skulle gå, men vi gikk på med godt mot og dødsforakt. Det var veldig mildt og jeg håpet det ikke ble for hardt og isete, da jeg ikke liker at det går for fort i nedoverbakker, og er nok redd for å ramle etter håndleddsbrudd for noen år siden. Vi inntok bakposisjon, men selv når vi kom tett inn på de andre hundene var det ingen utagering. Vi gikk fra Granåsen til Grønnlia, og vi møtte mange andre hunder i motgående spor - uten noen form for utagering. Det virket som hun var mer opptatt av å følge de som lå foran oss.

Etterhvert ble føret verre for oss, med smørefrie ski og isete spor, ville en skiheis vært et godt hjelpemiddel... Fram til Grønlia prøvde Khiva å hjelpe meg fram, men etter å ha havnet i et hull, ble hun litt mer forsiktig. Så selv om Khiva den siste tiden har vært en god hjelper, dvs. har trekt litt mer, ble det for vanskelig for henne fra Grønlia til Bjørktjønna, og da begynte hun nok å bli sliten også. Selv om vi har vært på lange turer før, har nok tempoet vært litt lavere, og mye mindre for henne å holde styr på (dvs. mange hunder og folk), så kanskje ble hun litt sliten av det også - jeg vet ikke.

Så på vei tilbake til Granåsen, gjorde vi et bytte, jeg fikk en flott riesen-tispe foran meg, som er i god form og veldig villig til å dra. Da skal jeg si det gikk unna siste del! Det var fin helling og fremdeles is i sporet og med litt drahjelp - det var nesten et under at jeg klarte å holde meg på føttene. Khiva sprang løs ved siden av, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt engstelig for det, enn hvis det kom en annen hund i mot... Det gjorde det, og jeg "feiget ut" og stoppet og holdt hun under kontroll, men hun hadde nok fulgt meg og ikke hatt tid til å stoppe for å "ta" den andre hunden. "Stol på hunden din", er et refereng jeg har har hørt før også... Så selv om vi fikk stadfestet at vi kunne vært i bedre form, både Khiva og jeg, så gikk det "atferdsmessig" mye, mye bedre enn jeg hadde fryktet! Det var to småknuffinger, men det var bare småting. Som dere sikkert skjønner ble det ikke noen bilder, vi hadde nok med å gå på ski!

Men dette var veldig koselig, selv om jeg følte meg litt dum når de andre måtte vente på oss så ofte, vi er egentlig vant til å være de som må vente på de andre... Uansett fristet det mer med flere skiturer, så nå skal vi legges oss i litt hardtrening. Nå har jeg kjøpt inn nytt utstyr også, så da kan jeg ikke skylde på det, nå er det bare hun opp på skiene som må ta ansvar... Så nå skal vi bli sprekere, håper bare at det er greit føre fremover!

Endelig litt trening og skitur!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet, men det har ikke vært så mye hundetrening å skrive om heller. Det er en travel tid på jobb, og da er det lite krefter igjen til trening dessverre.

Men forrige uke kom vi oss på både mandagstrening og runderingstrening!
På mandag var vi på fellestrening i Statoil-kjelleren, og det var mange kjente på plass. Jeg må imidlertid innrømme at jeg ikke helt trives i den kjelleren, og da blir det kanskje ikke så ofte at vi kommer oss dit. Khiva har hatt stort problem med tyvstarter, både på innkalling, apportering etc. så det har vært hovedfokus nå. Og det er tydelig at vi må trene mer på det, utfordre henne og hun må ikke kunne gjette når hun skal bli sittende, når blir det avstandskommandering og når skal hun komme til meg, men hun må faktisk vente på at kommandoen...

Ellers er Khiva påvirket av andre hunder, og jeg blir litt stresset av det kjenner jeg. Det er så trangt i kjelleren og dermed kommer de andre hundene veldig tett inn på henne, og da sier hun klart fra at de kan holde seg unna henne! Det er første hunden jeg har som har vært sånn så jeg synes det er veldig ubehagelig, jeg er så redd hun skal skremme andre hunder (og folk selvfølgelig!). Denne høsten har hun vært mye greier med hunder vi møter på tur, og hun har lekt med flere (både tisper og hanner), men jeg er nok for pysete til å gå tur med andre hunder som jeg ikke vet hvordan hun reagerer på.

Runderingstreningen på søndag gikk mye bedre enn jeg hadde fryktet. Vi har jo ikke trent rundering siden mamma ble syk, og det er lenge siden. Khiva var kjempe tent, og gjorde det hun skulle! Men det er utholdenheten vi må få opp. Noe handler om noe dårligere kondisjon enn jeg skulle ønske, sikkert på oss begge to. Vinteren er vanskelig i så måte, synes jeg. Det er mørkt både morgen og kveld og da frister det ikke med lange turer, og i hvertfall ikke med løs hund.

Men i dag kom vi oss endelig på skitur! Jeg sluttet tidlig på jobb og kunne nyte at det begynner å bli lysere ettermiddager. Khiva synes ski er morro, men det er litt slitsomt å gå med henne i noen tilfeller. Hun er så gira at det blir noen overslagshandlinger som er slitsomme - bite i båndet er et stort irritasjonsmoment, og hun bjeffer (og gjeter?) i nedoverbakker. Men i lange perioder trekker hun bra og vi virkelig koser oss! Nå håper jeg snøen blir liggende en stund så vi kommer oss ut på flere turer, kanskje på fjellet også...

Sommeren 2007

Det var nok ikke bare hund som sto på programmet denne sommeren. Lille Odin kom til verden 6.juni 2007, og satte hele familien på hodet! Selv er jeg "bare" tante til vidunderet, men likevel er det utrolig hvor opptatt en kan bli av et slikt lite nurk. Disse bildene er fra en tur vi hadde til Terråk. Jeg har lært meg å le!

Khiva var selvfølgelig med også, men måtte nok finne seg i å komme i andre rekke denne gangen. Men vi fant et flott sted hvor hun fikk et spor og et felt. Og hun jobbet veldig godt denne gangen!!! Hun gikk sporet nesten perfekt, og relativt rolig. Kanskje vi må intensivere dette igjen? Feltet ble også veldig bra, hun fant alle 4 gjenstandene, men hentet de ikke helt i ønsket rekkefølge. Hun har en tendens til å velge de "beste" gjenstadene først, men det jobber vi med utenom feltet.

Siste dagen ble det endelig litt bra vær, så det fristet med en tur opp på fjellet. Vi la avgårde alle sammen, Odin i sjalet sitt, godt festet på pappa'n sin. Han sov omtrent hele turen, men vi andre koste oss med flott vær og mange summende insekter... Khiva fikk gå mye løs på turen, da det ikke er noen dyr der vi gikk. Hun fikk imidlertid ferten av en tiur, og ville gjerne komme i kontakten med den. Etter det måtte hun pent gå i bånd en god stund.