Superhund, hundebesøk og valpefeber

Dette har vært en aktiv helg, men ikke for hektisk, bare rett og slett bra! Helt til jeg skulle skrive dette innlegget og plutselig forsvant det hele.... Så jeg får se om jeg klarer å motivere meg til å skrive det hele på nytt...

På lørdag var det runderingstrening. Vi var fire stykker som fikk nyte ei flott treningsøkt, med flotte treningsforhold på frosset myr (se bilde øverst) i lett snødrev og alle var godt fornøyd med prestansjonene også tror jeg.  Khiva har hatt ei fin utvikling hele denne høsten. Så denne gangen fikk hun ennå litt mer utfordringer. Det ble fem-seks tomslag og "kun" tre figuranter. Og hvilken økt! Hun holdt trøkket opp nesten hele veien, og selv om hun hadde noen korte slag - gikk hun gladelig og flott ut på dypet når hun ble sendt om igjen. Det var også mindre stress på starten - så alt i alt var det veldig bra! Khiva er en superhund i runderingsløypa - det meste av tiden iallefall.

 

Når vi kom hjem var Savoy kommet på overnattingsbesøk. Savoy er en flott belger som er på besøk fra tid til annen, som selv Khiva synes er greit å ha der. Og siden det såvidt er startet med forberedelser til å ta imot en valp, fikk Savoy være med å innvie det nye dobbelburet i bilen på vei til barnevaktoppdrag. Savoy er så rolig og fin med barn at han fikk være med å kose seg med Odin og Frøya.

Dagen i dag ble en fantasisk flott dag, se bare her:

 

Vi tok utganspunkt fra der vi runderte på lørdag, og gikk innover de flotte myrene. Hundene fikk gå løse det meste av turen, og det er jo to lydige hunder som kan innkalling, så det ble heller ingen sure miner fra noen vi møtte.

 

Her er Savoy i lek med ei herlig puddelfrøken vi møtte. Khiva fikk også være løs sammen med henne, og etter litt kjefting i starten ble det riktig så greit.

En flott søndagstur og her er noen andre bilder som beviser det:

 

 

Ellers kan jeg ikke la være å skrive litt om valpefeberen jeg har. I forrige uke ble det fødsel hos kennel Reducks, 7 velskapte valper! Kun 2 tisper og 5 hanner, så jeg fikk raskt beskjed om at jeg dessverre ikke kunne få tispe. Men jeg har jo fått flere tilbakemeldinger på forhånd om at det går veldig bra med begge kjønn hjemme, og jeg merket at jeg hadde begynt å omtale en evt. ny valp som "han" selv før fødselen, så det er veldig greit tror jeg.

 

Jeg klarer ikke å la være å stjele et bilde fra Marias blogg. Her er Agnes med sine små. Ennå er de så små at de ikke er blitt "valpenydelige" synes jeg, men noen dager til nå...  Kullet skal ha navn etter Cornelis Vreeswijk, og siden jeg helst vil at navnet som brukes bør være på stamtavlen, har jeg allerede fått flere tips. Så kanskje det blir en Jazz eller Silas eller Jara... Fredrik Åkare og mördaren Anders er vanskeligere å gjøre om til gode hundenavn, selv om de er tøffe å ha på stamtavlen. Er det flere forslag så bare kom med de!

For de som vil se flere bilder så kan dere jo gå inn på Kennel Reducks hjemmeside: Kennel Reducks

Runderingstrening

I går, lørdag var det klart for runderingstrening igjen. Forrige helg var det lite tid til hundetrening (se under hvis du lurer på hvorfor), så Khiva var kjempe klar for å jobbe igjen! Jeg skulle prøve for å se om det er noe jeg kan gjøre for å dempe litt av overskuddsenergien hennes, så vi begynte med tomslag. Da blir det mye tull, hun tar melding som overslagshandling, korte slag og mye rart. Og jeg holder i halsbåndet! Det girer henne bare mer opp, men til slutt gikk hun rett ut og langt ut - og så var hun virkelig i gang. Hun får flere tomslag (dvs. ingen figurant) flere ganger, finner alle figurantene - og klarer å skade en av de. Trine fikk tommelen inn i boksen, og når hun strever med å få ut den, tror Khiva det er pølsebit og dermed er skaden gjort... Heldigvis var det nok med litt plastring så var hun så godt som god igjen.  Khiva gjorde en flott innsats og nå må jeg tenke videreføring igjen. Flere tomslag og mer mønster i søket. Vi har jo vært der før flere ganger, men jeg vet at hun er rimelig ustabil så vi får bare se. Men akkurat nå er det virkelig morro å trene med henne igjen!

Ellers fikk Claus og Biko en flott treningsøkt, og alle "nye" hundene gjør fremskritt, mer stadig mer fokus og større forståelse av øvelsen. Men rundering er en vanskelig øvelse, så det er mye som skal på plass. Denne gangen ble det bl.a brukt vindøvelse da det var bra vind. Dette med vind strever jeg med, men jeg må bare jobbe videre med det også! Ellers telles det ned til fødsel i Sverige, liten uke igjen til vi vet litt mer. Jeg lurer på om jeg skal holde fast på tispe eller om jeg skal satse mer på de egenskapene jeg vil ha? Det er flere som sier at tispe og hanne ikke er noe problem sammen, det er noen dager når tispen er høyløpsk som kan bli litt strevsomme. Jeg skal tenke litt mer, men er det noen kommentarer på det, kom gjerne med de!

Her er noen bilder fra turer jeg har vært på i høst.

 Skogly, baksiden av Lauglovannet.

 

På tur i Klæbu

 

Flott turvær!

 

 

Dåp ble til bryllup!

På søndagen var det klart for lille Frøyas dåpsdag, mange familiemedlemmer hadde kommet sørfra og vi regnet med en meget hyggelig familiesammenkomst, og en litt kjedelig tid i kirka først, ja så feil kan en ta!

Først var det familiegudstjeneste og fem barn fikk vann i håret. Frøya var eksemplarisk og alt gikk etter planen. Etter gudstjenesten er det bildetaging, og siden Frøya var siste barn til døpefonten var vi også sist til bildetaging. Det ble litt opphold mellom de andres bildetaging og vår, men vi reagerte egentlig ikke spesielt på det. Bildene ble tatt og plutselig sier presten "Dåpsfølget til Frøya må bare bli igjen for her skal det skje mer". Hva skjer!!! Jo - du har selvfølgelig allerede skjønt det -  

ANNE LISE OG TRULS SKAL GIFTE SEG!

Gjestene som nå forstår at de også er bryllupsgjester, er tårevåte leeeenge før sermonien begynner, og jeg tror brudeparet også var litt heller rørt. 

 

Her er Truls (som er min bror) og hans kjære Anne Lise på vei inn til vielse!

Jeg tror jeg kan skrive under for alle tilstede - dette var STORT og utrolig gledelig! Det var vel det eneste vi klarte å føle akkurat da i tillegg til litt sjokk selvfølgelig. Presten i Hoeggen kirke håndterte dette utrolig bra synes jeg. Hun lot til å forstå hva som ble rett i denne situasjonen, det er første gang jeg har vært med på å klappe på oppfordring fra presten når brudeparet er erklært for ekte ektefolk! I tillegg fikk vi nydelig sang fra ei som Anne Lise har sunget i kor med - sangen alene var nok til at tårene presset seg på atter en gang.

 

Her brudeparet med forlovere, og Odin som fikk bli med bildene etterpå. Etter vielsen var ferdig tror jeg det var mange som kjente at det var godt med frisk luft og få puls etc. ned mot normale forhold igjen. Så bar det avgårde til dåp/bryllupsfest!

Festen ble nesten like spesiell som vielsen. Få var forberedt på en bryllupsmiddag med toastmaster og mange taler, men alle tok dette på strak arm. Det ble vel akkurat så uformelt og uhøytidelig - men ærlig og varmt som brudeparet hadde ønsket. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble veldig imponert over begge mine søsken som holdt tale, virkelig flotte taler fra de begge!!! Selv må jeg forberede meg mer når jeg skal si noe i slike situasjoner dessverre. Men en utrolig flott fest synes jeg!

  

Men bryllupsvals kom de seg ikke unna, når det var mange korfolk til stede ble det en flott akapellasang til valsen.

Dette ble en virkelig minneverdig dag, blir litt rørt bare jeg tenker på det faktisk! En flott måte å gjøre det på synes jeg, og håper dagen ble slik brudeparet hadde håpet på. Så utrolig glad for at jeg har den familien jeg har, og for den storfamilien vi er blitt, og som vi bare skal foredle i årene fremover! Gratulerer igjen Truls og Anne Lise!!!

 

Dåpsbarnet er heller ikke glemt, selv om det ikke ble så mange bilder av henne som det ellers hadde blitt. Her er Toril og Frøya i kirka.

Takk til Truls og Anne Lise at jeg fikk være med på denne dagen som jeg alltid vil se tilbake på med veldig varme følelser!

Trening i helga

Så ble det jammen både rundering og spor denne helga også - herlig ja! Og været har vært upåklagelig dvs.; oppholds, litt sol og kaldt nok til at myrene er frosset. På lørdagen var det runderingsgruppa som var i aksjon, samt Trond og Ellen som er assosierte medlemmer - masse hyggelige folk og trening!!! Vi er på et nytt sted for meg, mellom Hestsjøen og Rønning kan en kanskje kalle det, flott sted som jeg gjerne kommer tilbake til. Det var en fin kombinasjon av skogsterreng og åpen myr. Se bilder fra området på Ellens blogg (link på siden her).

Vi tok "nybegynnerhundene" først slik at de kunne få to korte økter. Veldig artig å se innlæring av rundering gjort på en helt annen måte enn vi gjorde med Khiva, så nå har jeg det klart hva som blir starten for neste hund...

Khiva var som alltid på hugget før og i starten - jeg prøver å roe henne ned, men lykkes dessverre dårlig med det, så hun bruker litt vel mye energi på det stresset. Men hun fikk et lite klapp som påvirkning på første slag (da jeg vet at hun kan "stressmelde" på første slag), og fant figuranten kjempe flott.  På andre slag strevde hun litt med påvisningen, men til slutt ble det leverpostei der også. Så fikk hun to tomslag og det håndterte hun greit. Det er kanskje litt korte slag, men ellers greit. Deretter ble de to figuranter på slutten, som hun fant greit. Så alt i alt er jeg fornøyd, men det er alltid noe å jobbe videre med. Det var uansett ei veldig god treningsøkt!

Så i dag var det sportrening på banen. Denne gangen gikk Elisabeth opp spor til Khiva og jeg gikk til Shima. Khiva fikk en relativt langt spor (over en 1 km tror vi), i varriert skogsterreng. Før sporoppsøket så jeg at Khiva hadde sporet (og sannsynligvis retningen) klar allerede, og når jeg prøvde å samle henne litt sammen før vi begynte (dvs. bare roe ned) - hylte hun som om jeg skulle ha stukket henne! Så hun har litt for høye forventninger fra starten, og jeg må virkelig tenke om jeg kan gjøre noe annet på starten både på sporet og rundering...

Hun satte seg greit på sporet, selv om farten var litt heller høy. Første gjenstand ble funnet og avlevert greit. Elisabeth sa etterpå at hun synes hun så flere elgspor som hun ikke så når hun gikk ut sporet, men Khiva holdt seg flott til sitt spor.  Flere av vinklene var omtrent klokkerene,  og hun markerte flere pinner godt, også før vi kom fram til pinnene. Elisabeth hadde bitte litt leverpostei på pinnene, så neste gang skal vi prøve noen uten, og se om jeg kan se at hun slår på de likevel. Det var flere terrengskifter, og selv om hun må jobbe litt ekstra med de, så kommer hun greit gjennom det også. På slutten begynte hun å bli sliten, og da ble tempoet veldig greit - jeg trengte ikke holde igjen, bare spassere bak der - deilig ja. Så alt i alt - er jeg veldig fornøyd!

Etter sporet tok vi oppsummering og Claus ble med så på Khivas stå. Den har egentlig aldri vært bra, og jeg må nok innse at jeg aldri klarte å trene inn den rett. Hun har en grei Stopp (på stå under mars, og innkalling med stå), men hun er usikker på vanlig stå. Claus kom med flere gode observasjoner og gode tips så nå skal vi trene, flere ganger hver dag! Jeg har trent mye stå, men har sett at det ikke har vært helt rett. Kanskje jeg nå kan lære meg å spørre mer om hjelp når jeg står fast?

Flott treningshelg! Og så flotte treningskamerater da!!!