Lydighet

Endelig har jeg kommet mer i gang med lydighet, selv om det foreløpig mest for oss selv. Jeg må si at selv om han ikke holder veldig lenge konsentrasjonsmessig, er det mye som begynner å ta form. Fri ved fot begynner å bli mer pent, han har rett posisjon mer enn tidligere og han søker mer kontakt med meg. Stå begynner han å få en følelse av, og hans klare fordel i forhold til Khiva er at han holder lettere posisjonen når han først har funnet den. Vi har også tatt tak i apportbukken, har ikke trent noe særlig med den. Han har ikke noe pent opptak, men ellers er det mye bra - nesten ingen tygging og han holder relativt godt fast. Dekk må jeg fremdeles jobbe med, den er ikke rask nok på bare kommando ennå. På søndag var vi på lydighetsstevne og han var faktisk rimelig rolig - kun en bjefferunde. Men han virket litt "trykt" av settingen med så mange andre hunder rundt han, det har jeg ikke merket før. Han jobbet imidlertid greit når vi jobbet litt. Men jeg ble litt overrasket over klasse 1, det så lettere ut enn jeg husket det. Så kanskje det er mulig om ikke så lenge... Men jeg er veldig usikker på fellesdekk, det har vi trent veldig lite da jeg er usikker på han i forhold til de andre hundene, og jeg vil ikke at han skal få noen ubehagelige opplevelser eller gi noen andre en ubehagelig opplevelse.

Men nå skal vi på kurs med Lena, og selv om vi er de som definitivt er kommet kortest, gleder jeg meg. Vi skal primært jobbe med lederskap og det blir helt klart den beste starten. Jeg synes det stadig blir bedre, men fremdeles er det mye igjen. Jeg må også ta frem en god episode. På lunsjturen møtte vi en kollega som ville hilse på han, og da har han en tendens til å ta av. Han fikk ikke hilse til å begynne med, men etter en liten stund satt han seg rolig inn til, og klarte å være helt rolig en lang periode mens han ble kost med!  Herlig!

Herlige Reducks!

Så var det endelig tid for å sette nesen sørover til Värmland igjen, og denne gang delte vi opp kjøreturen på to dager, så når vi kom fram var vi ikke helt utkjørt - og Jazz hadde fått en god tur på grensa (og jeg hadde klart å kaste en lek opp i tre - så hvis noen skal inn i skogen ved Morokulien kan dere få en leke gratis...). Det var helt klart flere av brødrene hans som var like tenåring som han, masse hormoner både her og der! Men så utrolige flotte var de likevel og folket var akkurat så hyggelig som jeg husket!

Vi er så heldig å ha et helt utrolig hundevennlig gjestgiveri for oss selv, med utrolig god service og mat! Derfor kan hundene få være sammen med oss - litt på skift selvfølgelig. På fredagen var det Jazz og Balder som fikk være sammen med oss, og selv om det var litt tumulter i inngangen, var det utrolig god trening for de. Og han sovnet - til slutt...

Dagen etter var det tidlig start og jakttrening på programmet. Her er alle ekvipasjene klare for dyst. Formiddagen gikk med til jaktlydighet, og det er en nyttig ting selv om en ikke skal trene jakt.

Her skal vi etterhvert jobbe med fokus og jaktfot. Og som en ser på bildet - fokus på dummy det har Jazz så det holder! Jaktfot var heller ikke så ille, og han virker rimelig ukonsentrert fram til han får jobbe selv som alltid. Men mye lyd dessverre... Jeg prøver å jobbe med at han skal ha fokus på meg (i steder for å bjeffe), men bare god-bit utkonkurrerer ikke dummyene, så enkelt er det ikke ennå. Det er vel bra at jeg har mest motivasjon for bruks, der kan han være mer ivrig enn det er lov til på jaktprøver.

Her viser han at grunnleggende apportering også begynner å sitte, men for sikkerhetsskyld har vi på line så han ikke skulle finne på noe tull. Men ingen grunn til bekymring denne gang, men når vi skulle prøve enkelmarkering i skogen etterpå, kom han ikke helt inn med dummyen. Litt usikker på om det handlet om at det var mange andre hunder rett ved han. Men han søkte flott da.

Dette er Jazz sin brør Nasdaq - herlig fyr han også - som alle disse Reducks'ene! Men noe må en finne på når en venter på sin tur...

 

Her er Jazz med Maria (oppdretter). De fikk en litt avansert innkalling, med alle hundene ute og nær, men tror det gikk veldig bra med alle. Jazz bryr seg faktisk ikke om de andre hundene da, han kommer som et lyn heldigvis.

 Etter en varm lunsj, var det mer jakttrening. Vi startet med begynnelsen på noe, men jeg husker ikke helt hva det heter - tror kanskje det er det som kalles linjetag. Vi la iallefall igjen en dummy og gikk lenger og lenger vekk fra den og han fikk ut-signal. Han gjorde en virkelig flott jobb og kom flott inn med dummyene hver gang. Men vi så igjen at når vi kom nært de andre hundene stoppet han opp, men kom på ny innkalling. Veldig bra! Vi jobbet også med stopp-signal, og det kan nok være greit å ha så kanskje vi skal sette det opp på ting vi skal jobbe med?

Etter en liten pause etter en flott dag, var det lørdagsettermiddag klart for noen leker før middag. Dette var en stor suksess i fjor, og denne gang skulle hundene få være med. Vi hadde mange av de yngste hundene på laget vårt, så dermed ble det mamma Agnes som fikk kjørt seg på lekene (disse unghannene var helt utslitt). 

 

Her er det servering på høyt nivå, og kelnerne Rosemari og Peter med god hjelp av henholdsvos Sting og Agnes. Første poeng til oss! Etterhvert ble det rimelig jevnt, og utrolig morsomt!

Her ser en Wiza i utrolig høye hopp når hun forstod at Mari hadde kjøttboller-depotet. Øvelsen var balansering av kjøttboller på skje, og fristelsen ble for stor for ei herlig gyldenjente i full hormonblomstring.

Konkurranse ble avgjort ved siste øvelse, hvor Anne Lise og Agnes gjorde rent bord med utrolig flott innsats med svømmeføttene! Kjempe artig med sånne leker - neste år tror jeg nesten vi må lage et freestyle nummer med musikk altså...

Agnes og Nemo - mor og sønn

Søndag var gjengen delt i to, en gruppe startet med lydighet med Pia Albinson og ei gruppe fortsatte med jakt-trening med Mari. Vi startet med jakt. Først var det feltsøk med dummyer. Og igjen er det passivitet vi strever mest med, men denne gangen trakk vi oss mer unna og det gikk bra og han var litt rolig i perioder også. Selve søket gjør han veldig bra.

Etterpå ble det en slags walk-up. Dette er sånt som ser så utrolig stilig ut når en ser fra England hvor de går på oftest fasan jakt, og jegere med hunder går på linje og hundene går så rolig og konsentrert ved siden av jegeren fram til de får beskjed om å hente en fugl. Vi er jo ikke akkurat der, så vi holdt båndet på de yngste guttene.

Her gjør vi oss klar for start. Dette ble jo rimelig heftig for spesielt de yngste og mest for Jazz. Men det var utrolig artig å ha vært med på det.

Jazz fikk hente noen dummyer, og jeg synes han gjorde det bra. Han markerte greit, og kom flott inn med alle dummyene. Så alt annet enn passiviteten er jo bra!

De fikk også prøvd seg på vannapportering. Jeg har aldri jobbet med det, og så glad Jazz er i vann ante jeg at vi kunne få noen utfordringer her. Han går flott ut i vannet og henter dummyen bra, men avlevering er ikke like bra. Ting i vannet skal nemlig lekes med. Men vi fikk masse tips til hvordan jobbe videre med dette.

 

Til slutt fikk vi en liten walk-up til, men vi gikk ut av linja og bare jobbet med å være der og være rimelig grei - jobbet med kontakt og diverse rett ved siden av. Det er flott trening for han. Dette er Nasdaq i flott driv, og han roet seg i andre økt og jobbet veldig bra.

Lunsj ble det denne dagen også, og vi sa ha det til de som dro ut i skogen og deretter hjem. Litt vemodig egentlig, jeg synes helgen hadde gått så utrolig fort!!!

Vi fikk da ei økt med lydighet som en flott avslutning.

 

 Her er Pia sammen med en flott gyldenpels. Er ikke helt sikker på hvem det er, da dette er fra den andre gruppen. Men kryp er det iallefall... Jeg kunne nesten ha ønsket meg ei hel helg med Pia - hun virket utrolig dyktig!!! Selvfølgelig var det utrolig artig med jakt, men vi er nok der at det er lydigheten vi må jobbe med, dvs. lederskap og mye annet. Jeg fikk mange gode og veldig håndfaste tips på hvordan jeg skal jobbe videre med han.  Så fikk vi sett på noen øvelser og hvordan jeg kan jobbe videre med det. Men minst like viktig synes jeg, er å se hva hun anbefalte for de andre hundene som var med - masse nyttige tips å ta med seg videre.

 

Flott bilde å avslutte med kanskje? Flott gutt som egentlig er utrolig artig å trene med - og bedre og bedre blir det!

Takk alle Reducksene - både på 2 og 4 ben som gjør dette til ei så utrolig flott helg! Og selvfølgelig en stor takk til Maria og Peter som ordner dette for oss, og Agnetha og Hasse som er utrolig gode "oppdrettere" de også. Jeg gleder meg allerede til brukshelgen som Hasse lovet oss... Og tusen takk til Marianne for at du gidder å være med som sjåfør og fotograf! Tusen takk alle sammen!!!