Flotte sporhunder!

I dag blir det en billedbok om dagen i sporet.

Jazz på sporet = nesen i bakken og halen til værs! Han legger seg skikkelig selen når han er på sporet, og selv om jeg synes det kan gå vel fort av og til, hadde han et greit tempo i dag.

Her plukker han pinne også!!! Vi har jobbet med pinner i hele uken, og gjett om det har hjulpet! I dag plukket han to av tre pinner, så da ble mor utrolig glad!

Og det er verdt en skikkelig belønning - ikke sant! Leverpostei på tube er genial oppfinnelse! Han hadde tendens til å lage tannpirkere av pinnene, men med leverpostei var det ikke like interessant...

"Skal vi kose eller skal du fortelle meg hvor sporet går?" Men nei - søk spor lille venn!

"Okei, da må jeg vel gjøre jobben selv da!" Han er ikke vond å be om å gå spor nei!

Det var sånn jeg skal gjøre når jeg finner denne i sporet?

JA - det var rett!!!

 Går han ikke bra da? Selv om han kan virre litt i sporet av og til, og selvfølgelig ha litt høy neseføring, så er jeg veldig godt fornøyd med han!!!

Og se hva jeg fant her da - tennisball i skogen! Den vil jeg ha!

Flott gutt i skogen!

 Khiva gikk også et flott spor i dag. Marianne hadde gått opp et spor til henne, og selv om vi rotet litt da sporleggeren hadde lagt sporet litt trangt, kom vi flott i mål! Og Khiva plukket alle pinnene vi fant!!! Hun hadde et par plukkinger som mor ble alldeles rørt over!!! 

Avslapning i hagen! 

Jazz er ikke helt enkel å ha i hagen ennå. Han bjeffer mye hvis jeg er litt mer enn en meter unna han, så det er litt vanskelig å få gjort noe i hagen uten hørselsvern - og snille naboer. Så vi jobber med det, men da må jeg ha fult fokus på han...

Men en herlig gutt er han - og flotte bånd har både Jazz og Khiva - fra Kifani!

Og nå er det bare 14 dager til kenneltreff hos Reducks, jeg gleder meg som en unge til å møte alle både på to og fire ben! Og kanskje kan vi plukke opp ett og annet treningstips også! Nedtellingen har startet ---

Topp pinsehelg!

Pinseaften dro mange hundefolk opp til Ellingsvannet ved Gåsbakken, kun for hundetrening trodde Lena. Men her ventet en overraskelsesfest, med mange flere folk enn hun trodde, og med flere oppgaver og div. morro for 50-års jubilanten! Det var et flott sted, og gutta hadde jobbet hardt med å sette opp pressening og partytelt - og fått igang et flott bål, så her ble det utekos i store mengder - herlig ja! Etter en liten visitt inne for nydelig mat, ble bålplassen flittig brukt til langt på natt!

 

Flott jubilant ikke sant?!

Jeg hadde bare med Jazz da det var mye folk, mye hunder og mange barn - ikke helt favorittsettingen for Khiva, så hun fikk være hjemme hun. Men dette var helt klart idielt for Jazz, selv om vi igjen ser at avslapping må trenes mye... Han elsket alt og alle der, og spesielt denne herlige skapningen:

Dette er Felix, en stabij (stabyhoun), 12 uker. Både Jazz og jeg synes det var ekstra morsomt med han. Jeg vurderte jo stabij veldig som ny hund, og synes de er herlige hunder! Jazz overrasket med å være utrolig tålmodig og flink med valpen. Felix synes Jazz var litt skummel til å begynne med, han var jo litt vel ivrig. Men etterhvert roet Jazz seg veldig fint, og lot Felix henge i ørene, kinnene og klarte over hele han! Så artig å se de sammen!!!

Jeg prioriterte å ha Jazz ut sammen med oss mest mulig, og dermed glemte jeg helt å ta bilder, så dette var bildene jeg hadde, men noen flere bilder finnes på Ellen i fri dressur. Det ble sen kveld, og utrolig koselig rundt bålet! Jeg skulle jo tatt med speidersangboken min, og så savnet vi selvfølgelig Claus og gitaren, men det blir forhåpentligvis flere muligheter! Det tok litt tid før Jazz roet seg ned (i mamsen sin seng til å begynne med...), men så stupte han ned i buret sitt og var slått ut til folk begynte å røre seg i 9-tiden.

På søndag ble det ikke noe bedre vær, men spor ble det! Anne Marit gikk opp et flott spor til Jazz, det ble vel 400 - 500 meter, med 4-5 vinkler og tre pinner, og sporet hadde nok ligget rundt en time. Han virrer mye i vinklene ennå, og da setter han opp tempoet, så det blir virkelig morro sporline-salat, dvs. rundt alle mulig trær og kvister... Men han gir seg ikke!!! Og han måtte ikke settes på nytt igjen i det hele tatt, han fant igjen sporet hver gang. Men pinnene gikk han glatt og elegant over, så det må vi nok jobbe med utenom. Utrolig artig å se at han jobber så flott, selv om jeg nok vil ha ned farten i sporet litt. Så det skal nok bli noen spor fremover ja!

Jeg hadde bestemt meg for å dra ned søndag kveld, godt med en "rolig" dag hjemme også før det er jobb igjen, men det var vemodig å dra fra den flotte gjengen etter grilling. Men det var surt og kaldt, så selv bålet klarte ikke å holde opp varmen på det verste, "kom mai du skjønne, MILDE" - ja visst!

Mandag sov vi alle til nesten kl.11.00!!! Det er første gang Jazz sover så lenge...
Det var flott turvær, så da fant vi veien til Skogly - fremdeles mitt favoritt turområde! Og enda bedre ble det ved at May og Mone ble med oss!

Mone er blitt en moden dame, som vet å pynte seg med skogens bidrag, men dette ble vel mye...

Mone og Khiva ga klar beskjed når vi nærmet oss nedgangen til "hundeplassen" ved Lauglovannet, Vi vil bade!!! Jazz svømte for første gang i Ellingvannet, og var et herlig syn der han plasket i vei som gal. Så dermed ble det svømming for alle hundene. Marianne fikk tatt mange herlige badebilder - som du kan se her.

 Her er Jazz i herlig bading - blir nok helt klart en vannhund ja!

 Og vannapportør!!! Men han må lære seg avlevering - og da før risting! 

Alt i alt en virkelig flott pinse - og det uten Fosenkurs for første gang på 6 år! Men til neste år, er vi nok klar for rundering hele pinsen, og Fosen er helt klart et flott sted å gjøre det på!

Avslutter med flotteste gutten denne gang!

 

Hipp hurra for....

Odin får sette litt stemning på bloggen denne gangen. Nå har det blitt barnekos i stedet for hundetrening noen dager, og det har absolutt sine gode sider det også! Mai er jo en måned med flere fridager enn vanlig, men så mye som en vil gjøre når en har fri så strekker tiden aldri til alt. Men runderingstrening ble det forrige søndag, som ble en flott treningsøkt hvor vi fikk presset oss litt både Khiva og jeg - med feilmeldinger som hoved"problem" denne gang.

På torsdag var planen egentlig sportrening, men det ble barnekos i stedet.

Det ble flott "trening" for Jazz spesielt, å være sammen med veldig små barn. Og både Frøya og Jazz koste seg sammen. Frøya smiler fra øre til øre hver gang hun ser Jazz, og fingrene går i iver etter å kose med han. Og selv om han er litt ivrig til å begynne med, roer han seg fort og blir en flott fyr med barn.
Vi gikk en god tur alle sammen, og både ungene og hundene koste seg, og det gjorde vi voksne også.

Vi satte oss ned og spiste boller og fikk litt passivitetstrening, men dette må vi trene masse på videre, for å bare sitte i ro hvis han ikke kan springe rundt og sysselsette seg selv er utrolig kjedelig! Men han er jo så herlig så å kose sånn kan en jo gjøre nesten hele tiden!

På søndag var det igjen tid for runderingstrening, denne gang i nydelig SOL og på myr. Jeg fikk god hjelp til å legge opp ei veldig god økt, hvor vi fikk trent på tomslag - uten å skulle melde, og presse oss videre. Khiva fikk se to figuranter gå ut og ble tatt bort - før vi fikk beskjed på radioen om at løypa var klar. Radio er en utmerket ting på rundering altså! Khiva fikk bare tomslag de første slagene, og hun gikk flotte slag - langt ut og godt jobbet, men et par feilmeldinger. Før har jeg sett at hun kan feilmelde i frustrasjon, men denne gang har hun gjort flotte slag og får ros får det og likevel tar hun bittet på vei inn. Ja, ja, vi skal nok komme gjennom det også. Men merker at jeg klarer godt å beholde ro og troen denne gangen, hun gjør jo så mye annet som er bra. Så jeg får virkelig god trening i å være tydelig i min ledelse - og det er virkelig verdifull trening for meg!!! Og så heldig jeg er som har gode treningskamerater som støtter og dytter - uten dere hadde jeg nok ikke dette gått så bra, eller vært så hyggelig - så takk alle sammen!

Hun fikk avsluttet med flere funn - og noen tomslag UTEN feilmelding! Og vi fikk god hjelp i å presse oss litt på lengden, jeg er så redd for å ikke avslutte i tide og dermed blir det nok for få slag noen ganger. Men jeg har ikke en hund med all verdens utholdenhet, og når hun går tom er hun skikkelig tom!

 Khiva er en flott og herlig hund å jobbe med, og vil alltid ha en plass i hjerte mitt ja! 

Så var det 17.mai, og som alltid er jeg usikker på hva jeg egentlig vil, tur i skogen eller bytur? Drar en først til byen går timene fort, og så er det jo familiemiddag etterpå - så da blir det ikke så mye på hundene. Men drar en til skogen, mister en jo følelsene av nasjonaldag, ikke enkelt nei. Og det er veldig koselig å være sammen med familien!!! Neste år kan kanskje Jazz være med til byen, så blir det litt to fluer i en smekk om ikke annet. Jeg hadde tenkt å få tatt bilde av hundene med litt 17.mai pynt, men det glemte jeg i farten.

I dag ble det en god tur, og så ble det litt trening på plena hjemme. Det er deilig det!

Nå har vi intensivert utgangsstilling. Nå sitter han stort sett i ro hver gang jeg går inntil, og som dere ser - kontakten er ikke noe å si på!

Så nå er det bare å trene og trene, med masse lek selvfølgelig!

Se her!! Apporteringen begynner kanskje å ligne noe, nå tar han den iallefall opp fra bakken! Men vi trener i tillegg på plukke opp - uten springing også selvfølgelig. Men det er litt kjedelig skal jeg innrømme, for det er krever masse tålmodighet. Dessverre har han en tendens til å begynne å tygge på gjenstandene, så han får bare belønning når han plukker opp uten tygging.

Flotte gutten! Og i morgen skal vi på sportrening, og trene lydighet på banen. Nå er den endelig snøfri, og så nære hjem at da skal vi nok komme oss på trening igjen! Så til helgen er det pinse, og da skal Jazz være med på "treningsleir" med overnatting og masse trening - gleder meg! 

Trening siden sist

Siden påske har vi sikkert trent noe, men ikke så mye at jeg er helt fornøyd. Spesielt å dra på fellestreninger har jeg vært litt sløv til (som alltid), men å komme seg ut av huset etter jobb, tur og middag er tungt. Når da været er surt og kaldt i tillegg frister det ikke. Men jeg kan prøve å ta treningene litt kronologiske rekkefølge, så kanskje jeg husker hva vi egentlig har gjort.

Vi har trent rundering noen ganger siden sist. En gang med bare Jazz, og det ble ei kjempe flott økt. Han fikk se en figurant gå ut, og han søkte kortere før han fant figuranten. Så fikk han en L, dvs vi går ut sammen med figuranten, legger igjen figuranten og går samme vei tilbake, går fram på stien og sender ut rett ut for figuranten. Han sprang rett ut, og med litt hjelp fra vind. ble det et flott søk! Deretter fikk han ett likedan på den andre siden, men her fikk han ingen hjelp av vind, så der måtte vi jobbe litt mer - men han fikk ingen annen påvirkning. Så til slutt fikk han en ren vindøvelse, dvs. figuranten ble lagt ut og med vind bakfra figuranten, ble dette en kjempe flott avslutning. Det var tydelig at han "slo" på figuranten allerede på midtlinjen, og det ble full fres ut! Men nå skal vi legge runderingen litt til side, og få inn sporet skikkelig.

Neste runderingstrening, fikk Jazz være med å tråkke over, men ellers måtte han ligge i bilen og vente til han skulle få gå spor etter endt runderingstreningen. Dette likte han ikke spesielt godt, så det var en del bjeffing i bilen hørte jeg... Khiva skulle presses litt denne gangen, da jeg har en lei tendens til å gjøre treningen lettere når hun ikke viser full iver. Hun fikk noen slag, både med funn og tomslag, og gjør det greit, men ikke på topp. Claus kom opp med en veldig god ide, om å gi henne en figurant som springer fra midtlinjen og legger seg ned 10 m ut. Etter å ha meldt på den, skulle hun sendes ut på samme sted igjen, og der var det ny figurant ut på 60 m. Selvfølgelig vegret hun litt for å gå ut på samme sted, og hun måtte "presses" ut flere ganger. Jeg skulle være helt rolig, og ikke være sint på noen måte, men bare være tydelig på at hun skal gå ut der jeg sier og langt ut! Etter et par forsøk, går hun flott ut og finner figuranten og kjempe belønning! Neste og siste slag, gikk hun helt nydelig! Hun gikk rett ut, opp en bratt skråning og alt bare bra! Så herlig med så både flinke og hyggelige treningskamerater, dette hadde jeg ikke klart uten dere altså!!!

Etter runderingen fikk Jazz et spor. Vi har gått noen spor, men det har vært bløtt og vanskelige forhold. Jeg har hatt gobiter i begynnelsen av sporet, og så noen gobiter underveis. Denne gangen la jeg inn en vinkel for å se hvordan han taklet det. Han setter straks nesen i bakken, men ser at han leter litt etter gobiter noen ganger. Men når han har sporet går han raskt og tydelig. Dessverre mistet han sporet litt før vinkelen, så den fikk han ikke til, men jeg satte han bare rett på og siste biten gikk han flott.

Vi var innom en lydighetskonkurranse, og da så jeg at det var en liten stund siden vi hadde vært på sånne fellestreninger. Konkurransen var på schæferhundklubben, så det var mye bjeffing fra flere biler når vi parkerte, så Jazz tok helt av, og bjeffet som gal på alle hundene han så. Men utstyrt med litt mat, fikk vi litt kontroll over bjeffingen. Jazz fikk hilst på en annen jaktgolden også, og Janniche som var den som foreslo Jazz i utgangspunktet. Og da så jeg igjen at han tisset litt under hilsingen, om det er glede eller litt skrekkblandet fryd er ikke godt å si. Så dagen etter dro vi avgårde til fellestrening her i Klæbu, denne bjeffingen må vi prøve å trene bort. Han hadde tendens til bjeffing hele treningen, men han var lett å avlede med både gobiter og lek. Og selv om jeg merker at han er mer opptatt av andre ting nå enn på valpekurset, har han fremdeles mye kontakt. Men det var så mange hunder på treningen, og det ble litt trangt så hundene kom ofte tett på hverandre, så det var vanskelig å trene på så mye annet. Men vi fikk jo trent på det vi primært kom for så da må en være fornøyd!

Siste trening jeg skal skrive om, er sportrening på søndag. Instruktør Torgeir fra valpekurset var så snill at han tok en oppfølgingsdag med oss, med hovedvekt på spor. Alle hundene fikk tre spor. Torgeir var enig med meg at vi kan redusere gobiter i sporet, slik at han ikke går over på gobit-søk. Vi fikk et spor hvor han måtte jobbe for å komme i mål. Han ble tydelig avledet av et eller annet bortenfor sporet sitt, og strevde litt periodevis. Men det ble mye læring for han det! Og siste spor fikk han se Torgeir gå ut med leken. Han var tydelige ikke fornøyd med å vente, så jeg var litt usikker på om han var for tent og om han ville slå over på overvær, men nei - ikke min lille tass nei! Han gikk med nesen godt plantet i bakken, og gikk trygt og sikkert det meste av sporet, og brydde seg ikke om gobit eller leke i slutten, men skulle gå sporet videre. Artig å se!!!

Så alt i alt, er jeg utrolig glad i denne lille skapningen, og litt stolt også... Selv om han spiser ting han ikke bør spise, og har litt mye lyd - så koser vi oss! Khiva er litt hormonell ennå ser jeg, så akkurat nå er hun ikke spesielt interessert i å leke med han, men vi får vel tro det kommer seg igjen.