Siden påske har vi sikkert trent noe, men ikke så mye at jeg er helt fornøyd. Spesielt å dra på fellestreninger har jeg vært litt sløv til (som alltid), men å komme seg ut av huset etter jobb, tur og middag er tungt. Når da været er surt og kaldt i tillegg frister det ikke. Men jeg kan prøve å ta treningene litt kronologiske rekkefølge, så kanskje jeg husker hva vi egentlig har gjort.
Vi har trent rundering noen ganger siden sist. En gang med bare Jazz, og det ble ei kjempe flott økt. Han fikk se en figurant gå ut, og han søkte kortere før han fant figuranten. Så fikk han en L, dvs vi går ut sammen med figuranten, legger igjen figuranten og går samme vei tilbake, går fram på stien og sender ut rett ut for figuranten. Han sprang rett ut, og med litt hjelp fra vind. ble det et flott søk! Deretter fikk han ett likedan på den andre siden, men her fikk han ingen hjelp av vind, så der måtte vi jobbe litt mer - men han fikk ingen annen påvirkning. Så til slutt fikk han en ren vindøvelse, dvs. figuranten ble lagt ut og med vind bakfra figuranten, ble dette en kjempe flott avslutning. Det var tydelig at han "slo" på figuranten allerede på midtlinjen, og det ble full fres ut! Men nå skal vi legge runderingen litt til side, og få inn sporet skikkelig.
Neste runderingstrening, fikk Jazz være med å tråkke over, men ellers måtte han ligge i bilen og vente til han skulle få gå spor etter endt runderingstreningen. Dette likte han ikke spesielt godt, så det var en del bjeffing i bilen hørte jeg... Khiva skulle presses litt denne gangen, da jeg har en lei tendens til å gjøre treningen lettere når hun ikke viser full iver. Hun fikk noen slag, både med funn og tomslag, og gjør det greit, men ikke på topp. Claus kom opp med en veldig god ide, om å gi henne en figurant som springer fra midtlinjen og legger seg ned 10 m ut. Etter å ha meldt på den, skulle hun sendes ut på samme sted igjen, og der var det ny figurant ut på 60 m. Selvfølgelig vegret hun litt for å gå ut på samme sted, og hun måtte "presses" ut flere ganger. Jeg skulle være helt rolig, og ikke være sint på noen måte, men bare være tydelig på at hun skal gå ut der jeg sier og langt ut! Etter et par forsøk, går hun flott ut og finner figuranten og kjempe belønning! Neste og siste slag, gikk hun helt nydelig! Hun gikk rett ut, opp en bratt skråning og alt bare bra! Så herlig med så både flinke og hyggelige treningskamerater, dette hadde jeg ikke klart uten dere altså!!!
Etter runderingen fikk Jazz et spor. Vi har gått noen spor, men det har vært bløtt og vanskelige forhold. Jeg har hatt gobiter i begynnelsen av sporet, og så noen gobiter underveis. Denne gangen la jeg inn en vinkel for å se hvordan han taklet det. Han setter straks nesen i bakken, men ser at han leter litt etter gobiter noen ganger. Men når han har sporet går han raskt og tydelig. Dessverre mistet han sporet litt før vinkelen, så den fikk han ikke til, men jeg satte han bare rett på og siste biten gikk han flott.
Vi var innom en lydighetskonkurranse, og da så jeg at det var en liten stund siden vi hadde vært på sånne fellestreninger. Konkurransen var på schæferhundklubben, så det var mye bjeffing fra flere biler når vi parkerte, så Jazz tok helt av, og bjeffet som gal på alle hundene han så. Men utstyrt med litt mat, fikk vi litt kontroll over bjeffingen. Jazz fikk hilst på en annen jaktgolden også, og Janniche som var den som foreslo Jazz i utgangspunktet. Og da så jeg igjen at han tisset litt under hilsingen, om det er glede eller litt skrekkblandet fryd er ikke godt å si. Så dagen etter dro vi avgårde til fellestrening her i Klæbu, denne bjeffingen må vi prøve å trene bort. Han hadde tendens til bjeffing hele treningen, men han var lett å avlede med både gobiter og lek. Og selv om jeg merker at han er mer opptatt av andre ting nå enn på valpekurset, har han fremdeles mye kontakt. Men det var så mange hunder på treningen, og det ble litt trangt så hundene kom ofte tett på hverandre, så det var vanskelig å trene på så mye annet. Men vi fikk jo trent på det vi primært kom for så da må en være fornøyd!
Siste trening jeg skal skrive om, er sportrening på søndag. Instruktør Torgeir fra valpekurset var så snill at han tok en oppfølgingsdag med oss, med hovedvekt på spor. Alle hundene fikk tre spor. Torgeir var enig med meg at vi kan redusere gobiter i sporet, slik at han ikke går over på gobit-søk. Vi fikk et spor hvor han måtte jobbe for å komme i mål. Han ble tydelig avledet av et eller annet bortenfor sporet sitt, og strevde litt periodevis. Men det ble mye læring for han det! Og siste spor fikk han se Torgeir gå ut med leken. Han var tydelige ikke fornøyd med å vente, så jeg var litt usikker på om han var for tent og om han ville slå over på overvær, men nei - ikke min lille tass nei! Han gikk med nesen godt plantet i bakken, og gikk trygt og sikkert det meste av sporet, og brydde seg ikke om gobit eller leke i slutten, men skulle gå sporet videre. Artig å se!!!
Så alt i alt, er jeg utrolig glad i denne lille skapningen, og litt stolt også... Selv om han spiser ting han ikke bør spise, og har litt mye lyd - så koser vi oss! Khiva er litt hormonell ennå ser jeg, så akkurat nå er hun ikke spesielt interessert i å leke med han, men vi får vel tro det kommer seg igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar