søndag 22. september 2013

Høst og Kenneltreff i vakre Värmland!

Jammen ble det høst før jeg fikk oppdatert bloggen... Men hvilken høst da! Flott vær og trening har det jammen blitt også! På et par runderingstreninger har jeg faktisk kjent på at samarbeidet har kommet, og det er så herlig! Fremdeles er han het, og han tar seg litt for mange friheter, men så er vi på lag faktisk! Og jeg gledet meg masse til kenneltreff med Reducks gjengen - og rundere!

Marianne og jeg reiste nedover i flott vær og hadde en helt grei transportetappe ned til Säffle og Duse camping. Og for et landskap og flott camping helt ved Väneren! Dessverre er kameraet ikke helt friskt så det ble tatt lite bilder. Men jeg har stjålet noen bilder fra Agnetha.

Her spiser vi nydelig suppe på fredagskveld! Legg merke til hvor lite klær vi kunne ha på og ennå sitte ute i midten av september.

Vi skulle dele hytte med Maria og hennes to grabbar, og var spent hvordan det skulle gå. Jazz hilste på gamle Simba og de ble gode kompiser, og så gikk vi tur sammen med Nemo som er bror til Jazz - helt uten noe tull! De reagerte ikke på hverandre med noe annet enn nysgjerrighet! Herlig! Maria og guttene lå på stuen, og Jazz fikk ligge i bur på soverommet, så alle kunne sove uten å ligge på ank. Dette gikk helt strålende hele helgen, og de gikk litt fritt (på hver sin side av ei kompostgrind) uten noen problemer også! Langt over hva jeg hadde regnet med - så herlig!

På lørdagen kjørte vi til skogen, og så herlig tørt terreng! Instruktørene Eva og Bjørnis hadde vi hilst på fredag så det var allerede klart at de kjente til de problemene vi har selv, med to hete og oversosiale flatter i trening! Jeg gledet meg til å se hvordan de trente der og få nye tips på ting. De markerte området på en helt annen måte enn oss, og det var faktisk veldig greit å gjøre! Her var det merkebånd på 50 meteren med ca 10 meters mellomrom, i tillegg til det samme på midtlinjen.

Etter "vallingsfika" og rådslaging, gikk vi igang. Det var så artig å se de andre hundene som stort sett var mer på plass enn oss. Mats med Sigge og Rosi med Rebell er i elite søk (A i Norge). De er eldre og flotte runderingshunder. De ble utfordret og en fikk fram feilmelding på en "kasse" vi laget med kompostgitter og kamuflasjenett. Det tror jeg jammen vi skal prøve her også! Vi snakket om viktigheten av å tørre å "gå tilbake" når hundene er så flinke og kan egentlig alt godt. Men så må man ta fram løsbittet i blant, gjøre rene motivasjonsrunder etc.

Sigge i flott driv!

Anette med Blues har strevd med mye av det samme som oss, Blues er litt for glad i figurantene han også. Blues har også vært syk med borelia så de har ikke fått trent så mye i år, så Anette var veldig spent på hvordan dette skulle gå. Men Blues imponerte alle han! Litt glad i figgene, men ikke verre enn at det var godkjent med god margin!

Daniel med Nasdaq hadde aldri prøvd dette før, men det er helt tydelig at denne øvelsen passer for Reducks kullet! Nasdaq tok dette veldig raskt og det var helt herlig å se! Ennå bedre å se at han spurte husse Daniel om han fikk lov. Litt annet enn sin norske bror da...

Her er Nasdaq i full fart etter Daniels signal
Jazz viste seg raskt fram - mest med sine utfordringer. Hasse (som har pappa Kim) mente det var best å bruke kamp som belønning siden vi bruker halsmelding. Jeg advarte om å slippe leken, men Jazz kampet litt mer enn Hasse regnet med så da stakk han med leken... Jeg tenkte ikke på at nye figuranter drar han opp, så liggende ny figurant ble litt mye... Så det ble stående figuranter resten av helgen. Vi tok vekk alle leker og brukte kun godbiter både hos figurantene og hos meg. Så vi fikk til noen tomslag (uten å hente en strut med plaskopper) og noen funn med godkjente meldinger. Alle var enige om at han har god halsmelding (rygger bra av seg selv) og han har mye selvtillit og arbeidsvilje, det handler om å styre det... Instruktørene mente at dette er en tålmodighetsprøve, ingen kjappe løsninger hjelper her.

Det ble en tidlig kveld på lørdag, tror jammen menneskene var like slitne som hundene jeg:) Men koselig var det som alltid!

På søndag ventet nytt terreng, og det var virkelig nytt terreng for oss! Masse sten og nedoverbakke på den ene siden, og veldig mye mose på den andre siden. Anette og Blues fikk en helt spesiell øvelse - appellkonkurranse (dvs D konkurranse). Ikke helt som i Norge, men en klar konkurranse setting. Dette var jo ingen nybegynnerløype, så helt rettferdig var det nok ikke. Dette var en tung løype for hundene! Blues gjorde en flott figur, selv om han ikke klarte å påvise siste figurant dessverre. Men nå er de klar for konkurranse! Heia Anette og Blues!

Resten fortsatte med godt arbeid og alle gjorde det meget bra!

Jazz gjorde også en mye bedre figur denne dagen (selv om bilde er fra lørdag...). Han strevde litt med halsen til å begynne med, litt uvant med godbiter som belønning. Og så var det litt rart at det gikk nedover på den ene siden, så der måtte jeg jobbe han langt nok ut. Men han hørte på meg og det var antydning til samarbeid! Ikke så bra som det beste han kan gjøre, men likevel kunne vi avslutte med en god følelse. Vi har fått med oss flere gode treningstips og da er det bare å stå på!

Vi avsluttet med skikkelig regn og nydelig eplepai hos oppdretter Maria. Litt vemodig å sette kursen hjem faktisk - helgen går jo så fort! Vi lurer på om vi skal få til en ferietur hit neste sommer, så får vi bedre tid i dette fantastiske området og mer tid med alle de herlige menneskene. Kanskje vi kan leie oss privatinstruktør for et par dager også, kanskje i lydighet? Takk alle for en flott helg!

Pappa Kim får avslutte referatet fra kenneltreffet - en distinkvert herre har han blitt, med masse futt! Han fikk også et par slag, og det var ikke mye eldre herre over den farten!

Denne helgen har det blitt klart roligere, men like herlig! Lang tur med May og Mia på lørdag, og jammen en langt mer lydhør Jazz. Han fikk gå løs og kom på fløyta hver gang. Brukte litt lang tid ett par ganger, men absolutt godkjent! I dag ble det lydighetstrening!!! Jeg klarer ikke være systematisk nok, men fri ved fot begynner å bli ganske bra faktisk. Så må vi bare fortsett da...