Julegavefelt - herlig tiltak

Noen hadde stjålet en flott ide om julegavefeltsøk, og dette var artig og utrolig koselig. Sosialt for menneskene og hundene, og litt utfordrende for hundene, både pga. mye snø i feltet og noe spesielle feltgjenstander. Hundene ble stallet opp, mens menneskene ordnet bål, fikk noe varmt i koppen og litt forskjellig. Dette er ikke noe Jazz er god på, passivitet er ikke hans sterke side! Men han laget ikke bråk med noen av de andre hundene da, så det er jo noe positivt å ta med seg.

En flott gutt, litt julepyntet for anledningen!

Vito er en flott labradorgutt, flink til å jobbe og behagelig på alle andre måter - denne kan du lære litt av Jazz!

Dette er Denniz,flotteste riesengutten. Han og Jazz er noe av det samme, litt heller hyper kan en nok kalle det. Men Anne Marit har stått på og de er kommet langt i bruks!

Det er så utrolig artig å se raser som ikke er så vanlige i bruks sammenheng. Birgit er ei flott dame som har masse erfaring i jakt, og denne karen har fått kjørt seg i bruks også. Flotte Blixt!

Det var helt klart vanskelig felt for hundene. Jazz var først ute i 1.runde og han synes jo det er kjempe artig å springe i snø, så ikke vansker med å få han ut i feltet. Men han byttet gave - og han har ikke lært å vente med å åpne gavene. Men litt unnskyldt er han da han kom over noe som var spiselig - og var slett ikke sikker på at han skulle komme til meg med det, men han kom pent bort med deler av gaven om ikke annet.

Andre runde gikk mye bedre! Men da hadde han litt mer klart for seg at det var felt vi jobbet med. To flotte bilder der han kommer så stolt med gave til mamsen. Uten bytting, flott søk og flott avlevering - dette var bra!

Retriverne jobbet bra de, og labbene var virkelig i slag! Både Kiska (lakrisen) og Vito hadde flotte søk og virkelig flotte avleveringer!

Vi hadde blitt oppfordret til å julepynte både hundene og oss selv, og Aylar var nok den peneste julehunden. Snakk om flott julekort!

Kiska får hjelpe med å pakke opp gaven hun så pent hadde avlevert. Kiska fikk hente to gaver ekstra til en noe kald puddelgutt som slett ikke tenkte at dette var en god ide.

Menneskene koste seg også! Bål og pølse er bestandig suksess! Her er Irene og Cathrine i røyken.

Den største gaven var det nok Fibi som fant. For det er en flott schæferjente bak gaven.
Alle var enige om at dette var artig og dette kan vi godt ha som en tradisjon!

Opp og ned for en flott 2-åring

Gratulerer med 2 årsdagen til Jazz og resten av kullet hans! Blir litt lenge mellom oppdateringene nå ser jeg, men må faktisk skylde på div. andre prosjekter i forbindelse med juletid vi er i... Men treninger blir det likevel, selv om det ikke blir så mye i mørketiden. I hverdagen blir det litt i forbindelse med turene, med litt mer innemellom samt helg. Det har blitt mindre rundering den siste tiden, men litt mer lydighet, felt, styrketrening med å trekke kjetting og litt spor. Treningen har stortsett gått bra, men hjemme ser en klart en gutt i pubertet. Traver mer, bjeffer litt mer og ikke minst rir på div. ting. Han prøver seg såvidt på folk, men der er han veldig enkel å korrigere, men puter, tepper etc. er verre. På turer er han veldig flink noen ganger, kommer på innkalling umiddelbart og holder seg i nærheten av meg hele tiden, mens noen få ganger har han stukket av (fått ferten av noe han bare må sjekke ut).

 Her er han på Langmyra, på grensen mellom Melhus og Klæbu - et virkelig flott turområde når sauene er tatt inn. Det er åpent og her kan han få springe av seg litt.

Her har vi også trent en del felt, og han har hatt flere gode felt-treninger også.

Lydighetstreninga har vi også fått litt mer taket på, jeg klarer litt mer å få han i rett intensitet og da er han samlet og konsentrert og vil jobbe sammen med meg.

På søndag hadde vi runderingstrening igjen, og jeg var spent på hvordan det ville bli. Det var snø for første gang og jeg var rimelig sikker på at det ble heftig trening. Gjett om! Han tyvstartet på første slag (noe han faktisk ikke gjør ofte!), ut til figurant, kom inn på midtlinja med melding (rulle), men kom ikke inn til meg. Han bråsnudde ut til figuranten igjen, klarte å miste løsbittet i snøen og han klarte ikke å finne det igjen. Vi fikk ut et nytt løsbitt til figuranten, og det skjedde på nytt. Vi festet han til et tre og gikk ut å lette, men vi fant ut at løsbittene jeg bruker la seg under snøen og var helt umulig å finne. Deretter tok vi en melding på midtlinja, og det gikk bra. Så fikk han flere slag, men det var en del styr med mye intensitet. Det gikk imidlertid bedre etterhvert, men en god trening var det vel ikke, men jeg vant de fleste situasjonene heldigvis. Men en to-årings gutt er vist dette helt vanlig, så vi skal vel stå over denne perioden også.  Så nå blir det meldingstrening igjen, og så får jeg vurdere når jeg skal trene inn fastbitt. Så håper jeg på en ukestrening i rundering til neste sommer også.

Noen flere flotte bilder fra en virkelig flott høst - håper på noen flere sånne turer før det blir full vinter!

En ballong kanskje...

Jazz som en ballong, ja jeg skal komme til det...
Det har ikke vært så mye her på en stund, men vi har trent en del likevel, og jeg skal ta et lite utvalg kanskje? Vi har fortsatt med lydighetstrening, om ikke hver dag, så klart mye mer enn tidligere. Vi går på kurs til Lena Ögren Buseth nå og det er akkurat så bra som jeg trodde det ville bli. Vi har hovedfokus på lederskap og få han i rett intensitet. Første kveld ble en utrolig opplevelse på flere måter. Jeg klarte å slappe av, ikke bry meg så mye om han, og gå med den største selvfølgelighet - og han måtte gjøre jobben med å følge med. Herlig. Men ennå bedre når de andre hundene ble tatt ut en etter en og utfordre oss på alle måter. Lena måtte nok "hjelpe til" med en liten vannsprut nå og da, men ikke så ofte som jeg trodde. Han fikk alle hundene tett inn på seg, og vi så klart at han er ingen tøffing, det var litt skummelt noen ganger ja. Det var godt å sitte bak "matte" ja. Men det var en utrolig god følelse å klare dette, og kjenne at han skal nok bli grei - selv om passeringer av hunder vil være en utfordring en stund til. Neste gang jobbet vi med tungapport, og vi måtte jobbe en stund for å få han i rett intensitet - utrolig lærerikt! Når han ser apportene ligge på bakken, blir han helt "Jippi - de kan sikkert lekes med". Men nei, han måtte tåle at de ble flyttet rundt og ligge mellom bena hans og han fikk ikke lov til å ta de. Til slutt gikk intensiteten ned og vi kunne gå i gang med selve apporteringen. En del er på plass, men skal jobbe videre med hold fast - uten å snu seg vekk og han skal utfordres ennå mer.

Så har treningsgruppa vært på runderingshelg også, og det var en utrolig flott helg på alle måter! Vi fikk bruke familiehytta til Henriks familie, og det var kjempe flott! Flott treningsterreng på Hemnkjølen altså! Flott vær og flotte folk - kan det bli bedre? Vi hadde fått med oss Lena som instruktør, og det var veldig bra! Vi har trent jevnt og trutt hele tiden, og jeg synes vi har blitt en flott treningsgjeng, men godt å få et dyktig utenfor blikk, og nye impulser på hva vi skal trene på, og hvordan. Det var et nytt miljø for hundene, og det slo ut litt forskjellig for oss. Nesten sånn jeg ble "redd" Jazz skulle vegre seg for å gå ut for det har jo aldri skjedd. Men ingen grunn til bekymring - han fikk vist seg fram akkurat som han er. Vi la ut figuranter sånn at han måtte skjerpe seg i forhold til å gå ut der han fikk beskjed om, og gjorde han ikke det så måtte jeg bare springe ut etter han. Det ble litt mye springing og kauking, og spesielt det siste er ikke helt meg, men sånn er det når en har en selvstendig hund. På søndag fikk vi fram hans "tull" rundt figurantene, spesielt når han har søkt en stund uten å finne figurant (mange tomslag enten det er planlagt eller ikke). Han springer flott inn til figuranten, tar bittet og så koker det litt i hodet hans - så han springer enten rundt figuranten flere ganger eller "støter" på figuranten, vil vel ha belønningen sin. Dette må vi jobbe videre med ja...

Vi ser vel rimelig konsentrert ut her vil jeg tro. Elgjakta er startet og da er det viktig med riktig hodeplagg må vite, vil jo ikke bli tatt for å være elg...

Etter runderingshelga har vi rundert tre ganger til, og da kommer vi til ballongen! Verden har nok blitt mer og mer firkantet for den lille gyldne, og strammes det inn et sted - plopper det ut på et annet sted. Så mer intens hund har jeg knapt sett på runderingen de siste gangene. Første trening klarte han å komme inn med melding fra figurant, springe over midtlinja og søke etter ny figurant (med melding i munnen) - hurra meg rundt sier jeg. Jeg sprang etter å fikk fortalt han med store bokstaver at sånt er IKKE lov - og heldigvis kommer han inn til meg, fremdeles med bittet i munnen og vi får avsluttet på en grei måte. Neste trening tar jeg over hele jobben selv. Figurantene belønner ingenting - jeg henger på lina ut til figurant og han må ligge rolig å spise godt og samle seg litt. Fremdeles vel intens, både hos figurantene og ellers. Han hadde en runde rundt med melding da også - han gjorde jobben sin bra, jeg kaster fra meg løsbittet før vi skulle ut på påvisning (ja, jeg vet at det var utrolig klønete...), og det får han selvfølgelig med seg, snapper det opp og springer rundt en god stund... Lenge siden han har gjort sånn, men det er nok noe som kommer tilbake med ujevne mellomrom. Så på søndag hadde vi ny runderingstrening, og han var litt mer samlet heldigvis. Prøvde seg en gang med å ikke komme inn med meldingen, men det var mer en markering (jeg bestemmer litt jeg også - altså...) enn en langvarig runde heldigvis. Men vi hadde flere flotte slag, både tomslag og ellers, så vi skal nok komme oss gjennom denne runden også...

Nå håper jeg på en kjempelang og flott høst!!! Sauen er tatt inn i Klæbu, så nå får han løpt en god del løs også. Vi har trent felt noen ganger ved Vassfjellet, og selv om han ikke har særlig effektivt søk nå for tiden, kom han inn med alle gjenstandene - uten å bytte. Heftig og begeistrert er vel en god beskrivelse av min gyldne for tiden:)

Lydighet

Endelig har jeg kommet mer i gang med lydighet, selv om det foreløpig mest for oss selv. Jeg må si at selv om han ikke holder veldig lenge konsentrasjonsmessig, er det mye som begynner å ta form. Fri ved fot begynner å bli mer pent, han har rett posisjon mer enn tidligere og han søker mer kontakt med meg. Stå begynner han å få en følelse av, og hans klare fordel i forhold til Khiva er at han holder lettere posisjonen når han først har funnet den. Vi har også tatt tak i apportbukken, har ikke trent noe særlig med den. Han har ikke noe pent opptak, men ellers er det mye bra - nesten ingen tygging og han holder relativt godt fast. Dekk må jeg fremdeles jobbe med, den er ikke rask nok på bare kommando ennå. På søndag var vi på lydighetsstevne og han var faktisk rimelig rolig - kun en bjefferunde. Men han virket litt "trykt" av settingen med så mange andre hunder rundt han, det har jeg ikke merket før. Han jobbet imidlertid greit når vi jobbet litt. Men jeg ble litt overrasket over klasse 1, det så lettere ut enn jeg husket det. Så kanskje det er mulig om ikke så lenge... Men jeg er veldig usikker på fellesdekk, det har vi trent veldig lite da jeg er usikker på han i forhold til de andre hundene, og jeg vil ikke at han skal få noen ubehagelige opplevelser eller gi noen andre en ubehagelig opplevelse.

Men nå skal vi på kurs med Lena, og selv om vi er de som definitivt er kommet kortest, gleder jeg meg. Vi skal primært jobbe med lederskap og det blir helt klart den beste starten. Jeg synes det stadig blir bedre, men fremdeles er det mye igjen. Jeg må også ta frem en god episode. På lunsjturen møtte vi en kollega som ville hilse på han, og da har han en tendens til å ta av. Han fikk ikke hilse til å begynne med, men etter en liten stund satt han seg rolig inn til, og klarte å være helt rolig en lang periode mens han ble kost med!  Herlig!

Herlige Reducks!

Så var det endelig tid for å sette nesen sørover til Värmland igjen, og denne gang delte vi opp kjøreturen på to dager, så når vi kom fram var vi ikke helt utkjørt - og Jazz hadde fått en god tur på grensa (og jeg hadde klart å kaste en lek opp i tre - så hvis noen skal inn i skogen ved Morokulien kan dere få en leke gratis...). Det var helt klart flere av brødrene hans som var like tenåring som han, masse hormoner både her og der! Men så utrolige flotte var de likevel og folket var akkurat så hyggelig som jeg husket!

Vi er så heldig å ha et helt utrolig hundevennlig gjestgiveri for oss selv, med utrolig god service og mat! Derfor kan hundene få være sammen med oss - litt på skift selvfølgelig. På fredagen var det Jazz og Balder som fikk være sammen med oss, og selv om det var litt tumulter i inngangen, var det utrolig god trening for de. Og han sovnet - til slutt...

Dagen etter var det tidlig start og jakttrening på programmet. Her er alle ekvipasjene klare for dyst. Formiddagen gikk med til jaktlydighet, og det er en nyttig ting selv om en ikke skal trene jakt.

Her skal vi etterhvert jobbe med fokus og jaktfot. Og som en ser på bildet - fokus på dummy det har Jazz så det holder! Jaktfot var heller ikke så ille, og han virker rimelig ukonsentrert fram til han får jobbe selv som alltid. Men mye lyd dessverre... Jeg prøver å jobbe med at han skal ha fokus på meg (i steder for å bjeffe), men bare god-bit utkonkurrerer ikke dummyene, så enkelt er det ikke ennå. Det er vel bra at jeg har mest motivasjon for bruks, der kan han være mer ivrig enn det er lov til på jaktprøver.

Her viser han at grunnleggende apportering også begynner å sitte, men for sikkerhetsskyld har vi på line så han ikke skulle finne på noe tull. Men ingen grunn til bekymring denne gang, men når vi skulle prøve enkelmarkering i skogen etterpå, kom han ikke helt inn med dummyen. Litt usikker på om det handlet om at det var mange andre hunder rett ved han. Men han søkte flott da.

Dette er Jazz sin brør Nasdaq - herlig fyr han også - som alle disse Reducks'ene! Men noe må en finne på når en venter på sin tur...

 

Her er Jazz med Maria (oppdretter). De fikk en litt avansert innkalling, med alle hundene ute og nær, men tror det gikk veldig bra med alle. Jazz bryr seg faktisk ikke om de andre hundene da, han kommer som et lyn heldigvis.

 Etter en varm lunsj, var det mer jakttrening. Vi startet med begynnelsen på noe, men jeg husker ikke helt hva det heter - tror kanskje det er det som kalles linjetag. Vi la iallefall igjen en dummy og gikk lenger og lenger vekk fra den og han fikk ut-signal. Han gjorde en virkelig flott jobb og kom flott inn med dummyene hver gang. Men vi så igjen at når vi kom nært de andre hundene stoppet han opp, men kom på ny innkalling. Veldig bra! Vi jobbet også med stopp-signal, og det kan nok være greit å ha så kanskje vi skal sette det opp på ting vi skal jobbe med?

Etter en liten pause etter en flott dag, var det lørdagsettermiddag klart for noen leker før middag. Dette var en stor suksess i fjor, og denne gang skulle hundene få være med. Vi hadde mange av de yngste hundene på laget vårt, så dermed ble det mamma Agnes som fikk kjørt seg på lekene (disse unghannene var helt utslitt). 

 

Her er det servering på høyt nivå, og kelnerne Rosemari og Peter med god hjelp av henholdsvos Sting og Agnes. Første poeng til oss! Etterhvert ble det rimelig jevnt, og utrolig morsomt!

Her ser en Wiza i utrolig høye hopp når hun forstod at Mari hadde kjøttboller-depotet. Øvelsen var balansering av kjøttboller på skje, og fristelsen ble for stor for ei herlig gyldenjente i full hormonblomstring.

Konkurranse ble avgjort ved siste øvelse, hvor Anne Lise og Agnes gjorde rent bord med utrolig flott innsats med svømmeføttene! Kjempe artig med sånne leker - neste år tror jeg nesten vi må lage et freestyle nummer med musikk altså...

Agnes og Nemo - mor og sønn

Søndag var gjengen delt i to, en gruppe startet med lydighet med Pia Albinson og ei gruppe fortsatte med jakt-trening med Mari. Vi startet med jakt. Først var det feltsøk med dummyer. Og igjen er det passivitet vi strever mest med, men denne gangen trakk vi oss mer unna og det gikk bra og han var litt rolig i perioder også. Selve søket gjør han veldig bra.

Etterpå ble det en slags walk-up. Dette er sånt som ser så utrolig stilig ut når en ser fra England hvor de går på oftest fasan jakt, og jegere med hunder går på linje og hundene går så rolig og konsentrert ved siden av jegeren fram til de får beskjed om å hente en fugl. Vi er jo ikke akkurat der, så vi holdt båndet på de yngste guttene.

Her gjør vi oss klar for start. Dette ble jo rimelig heftig for spesielt de yngste og mest for Jazz. Men det var utrolig artig å ha vært med på det.

Jazz fikk hente noen dummyer, og jeg synes han gjorde det bra. Han markerte greit, og kom flott inn med alle dummyene. Så alt annet enn passiviteten er jo bra!

De fikk også prøvd seg på vannapportering. Jeg har aldri jobbet med det, og så glad Jazz er i vann ante jeg at vi kunne få noen utfordringer her. Han går flott ut i vannet og henter dummyen bra, men avlevering er ikke like bra. Ting i vannet skal nemlig lekes med. Men vi fikk masse tips til hvordan jobbe videre med dette.

 

Til slutt fikk vi en liten walk-up til, men vi gikk ut av linja og bare jobbet med å være der og være rimelig grei - jobbet med kontakt og diverse rett ved siden av. Det er flott trening for han. Dette er Nasdaq i flott driv, og han roet seg i andre økt og jobbet veldig bra.

Lunsj ble det denne dagen også, og vi sa ha det til de som dro ut i skogen og deretter hjem. Litt vemodig egentlig, jeg synes helgen hadde gått så utrolig fort!!!

Vi fikk da ei økt med lydighet som en flott avslutning.

 

 Her er Pia sammen med en flott gyldenpels. Er ikke helt sikker på hvem det er, da dette er fra den andre gruppen. Men kryp er det iallefall... Jeg kunne nesten ha ønsket meg ei hel helg med Pia - hun virket utrolig dyktig!!! Selvfølgelig var det utrolig artig med jakt, men vi er nok der at det er lydigheten vi må jobbe med, dvs. lederskap og mye annet. Jeg fikk mange gode og veldig håndfaste tips på hvordan jeg skal jobbe videre med han.  Så fikk vi sett på noen øvelser og hvordan jeg kan jobbe videre med det. Men minst like viktig synes jeg, er å se hva hun anbefalte for de andre hundene som var med - masse nyttige tips å ta med seg videre.

 

Flott bilde å avslutte med kanskje? Flott gutt som egentlig er utrolig artig å trene med - og bedre og bedre blir det!

Takk alle Reducksene - både på 2 og 4 ben som gjør dette til ei så utrolig flott helg! Og selvfølgelig en stor takk til Maria og Peter som ordner dette for oss, og Agnetha og Hasse som er utrolig gode "oppdrettere" de også. Jeg gleder meg allerede til brukshelgen som Hasse lovet oss... Og tusen takk til Marianne for at du gidder å være med som sjåfør og fotograf! Tusen takk alle sammen!!!

Enebarn og hormontroll...

Etter at Jazz ble enebarn (minneord om Khiva kommer, må bare modnes først), hadde vi noen utrolig rolige dager overraskende nok. Tror ikke Jazz savner Khiva som vi gjør, men det hadde jeg ikke regnet med heller. Men etterhvert oppdaget jeg flere og flere rare ting med han. Bærplukkere ble en stor greie (og folk har han aldri reagert på sånn), intensiten har gått opp flere hakk igjen, og han hadde tenkt han skulle ri på min bror. Og på mandagen på tur var både traktoregg og orienteringsposter utrolig skummelt. Så da er det vel bare å innse at siste kjønnsmodning vil merkes den også. Men foreløpig er han klart trenbar, så vi står på ennå.

Litt irriterende at det kom rett før kenneltreff til helgen, så kanskje det blir litt mer utfordrende enn det ellers ville ha vært, men jeg gleder meg masse likevel.

Det har vel vært to runderingstreninger siden sist, og en halv sportrening. Det er utrolig godt å kunne legge vekt på søket igjen i runderingen, meldingen fungerer faktisk rimelig greit. Men det er nok av andre utfordringer så vi har nok å trene på, og det er en utfordring å ikke falle for fristelsen å jobbe med alle utfordringene på en gang... Merker at han har vært "bortskjemt" med litt enkelt søk de siste månedene (pga. fokus på melding), så nå må jeg tenke litt på hvordan en skal legge opp treningen. Han har en tendens til å løpe litt uten nesen påkoblet, så det blir ikke særlig effektivt søk. I tillegg tar intensiteten litt vel av, så han gjør merkelige ting innemellom (bjeffer på ferten når han ikke finner figuranten), springer rundt figuranten før han kommer på at belønningen kommer først etter at han har kommet inn med meldingen.

Ellers ser jeg at vann er en kjempe utfordring, han bader når han selv vil - men husker meldingen heldigvis. Når vannet er rett ved meg, kan jeg klare å stoppe han, men når han er ute til figuranten er det ikke så mye jeg kan gjøre. Og heldigvis har jeg treningskompiser som minner meg på at jeg ikke kan jobbe med alt på en gang. Så nå må vi befeste melding og jobbe litt med effektivitet i søket, og så kan vi jobbe med vann og legge opp oppgaver hvor vi kan jobbe spesielt med det.

Nå i helga skulle Odin og Frøya ligge over til oss, og jeg var litt spent hvordan Jazz ville være da. Men ingen grunn til bekymring! Selvfølgelig må han passes på, han kan bli litt vel ivrig innemellom. Odin ville gjerne være sammen med Jazz, og et aktivt barn OG en aktiv hund kan være en vanskelig blanding. Men som bildene viser - det gikk veldig bra!

 Odin har oppdaget at Jazz hører etter han også, og han jobber med sitt. Odin synes det er så artig å kaste leke til Jazz, men det var artig å gjemme leker som Jazz måtte lete fram også. Vi fikk til ei lita økt med meldingstrening også, tre figuranter på en gang (som klarte å trene på å være helt stille!) gikk fint!

.

 Frøya er litt mer skeptisk akkurat nå, men etterhvert ville hun også "leke med" Jazz.  Hun prøver seg også med "Sitt", men han klarer ikke helt å forstå hva hun vil at han skal gjøre, så jeg må hjelpe til litt. Herlig å merke hvor avslappet han er sammen med barn, han finnes ikke redd eller noe - herlig!

 Jazz fikk et enkelt spor på lørdagen da Odin ville være med å se hva vi skulle gjøre. Jazz klarte sporet bra, og brydde seg ikke om Odin som svinset litt rundt sporet, men pinnene var ikke like bra, han gikk nok over noen denne gangen. Men jeg var mer merket av forstyrrelsene, jeg måtte jo snakke litt med Odin underveis og dermed jobbet vi ikke så mye med pinnene heller.

Alt i alt er det noen ting som går klart bra, og så må vi jobbe med andre ting - og sånn er det jo å trene hund! Gleder meg til å se litt på jakttrening igjen i helga. Vi har fått på plass en del når vi trener for oss selv nå, han sitter bra selv om det kastes rundt han, og han kommer relativt fint inn med dummyene. Til og med over bekk - uten å bade underveis. Men jeg må regne med at det hjelper lite når det blir mange andre hunder rundt og alt det, men vi skal gjøre et forsøk. Om ikke annet så gleder jeg meg til å se hva de andre gjør, som kanskje er kommet lenger enn oss på dette. I det hele tatt tror jeg det blir ei virkelig koselig helg, og jeg vet at jeg får masse inspirasjon til videre trening!

Siste tiden med Khiva

Khiva blir bare dårligere, så nå er spørsmålet om hun skal få slippe før eller etter helgen? Dette er utrolig vanskelig, men skriver bare for min egen skyld nå - litt terapi eller for å forstå at nå skal det faktisk skje. Khiva skal få slippe nå. Ryggen plager henne fremdeles mye (har jo noen bedre dager nå og da, men...), men i tillegg nå har hun fått en kul rundt strupehodet. Den er helt klart til irritasjon for henne. Hun begynner plutselig å harke masse, vil bare være ute for å spise gress, og stresser masse. Dette er ikke noe bra, og fryktelig trist. Men jeg må ta hensyn til henne. Så i morgen tidlig ringer jeg vetrinæren, så får vi høre hva han sier - og jeg må forberede meg på at jeg kanskje bare kommer hjem med en hund i morra ettermiddag. Jeg får skrive et minneord om henne når jeg orker det.

Litt treningsoppdateringer

Denne sommeren har det jammen meg ikke vært mye treningsferie - og sånt kan vi like! Det har vært flere runderingstreninger, noen spor har det også blitt - og faktisk har vi trent litt lydighet også! Når det gjelder runderingen, må jeg vel si at meldingen begynner å sitte - heldigvis. Han får figurantene ute i skogen, på nesten full dybde og han kommer flott med melding hver gang. Det er tydelig han tenker litt, og springer dobbelt så langt (to turer ut til figuranten) så nå er han faktisk sliten på slutten. Han slurver litt med å holde bittet helt til jeg sier takk når han er sliten, men ellers er det bra. Jeg håper han etterhvert også lærer å spare litt krefter - han springer jo med full fart hele tiden, og det koster krefter det. Forrige gang fikk han trøbbel med å finne den siste figurant i påvisning, og det er første gang - så da var han sliten.

I sporet har jeg jobbet intensivt med pinnene, så han har fått flere "spor" eller hva en skal kalle det. Det har vært korte spor full av pinner, og jeg har kun jobbet med dekkmarkeringen på pinnene, med lek som belønning. Så på tirsdagen gikk vi spor sammen med treningsgruppen. Henrik gikk ut spor til oss, også dette med mange pinner. Det blir et noe krevende spor (spiralspor), og en del av sporet gikk rett ved en bekk med masse vann og god føring (vann i bevegelse er jo nesten den største forstyrrelse for han). Men han går veldig bra i forhold til primærsporet og han hadde mange fine dekkmarkeringer også! Jeg holdt han tilbake på et par pinner som han "måtte" gjøre jobben sin, og ennå må jeg nok gjøre det sånn at han ikke får lov til å slurve på dette! Men han hadde to flotte valg ved bekken. Den første pinnen kom rett etter bekken, og han var søt når han jobbet seg fram til pinnen, plukket den opp og la i vei mot bekken! Nå fikk han ikke lov til det, bading gjør vi ikke når vi jobber... Neste pinne rett ved bekken, hadde han en nydelig dekkmarkring på! Så jeg synes han jobber bra i sporet, og det fungerer tydelig bra med lek som belønning på pinnene. Tempoet er ennå litt høyt, men nå er det spesielt i starten den er for høy.

Ellers har vi jobbet litt med lydigheten også, og der går det også fremover. Jeg strever med å lage meg en god nok plan her, hva jeg skal ta tak i først og sist, siden vi er så mye på etterskudd her i forhold til det jeg hadde håpet. Det er nok en blanding av at jeg ikke har vært i form til så mye lydighet og at han er så intens at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal jobbe med han. Nå begynner han å få til rett posisjon på fvf (fri ved foten), ennå litt dårlig kontakt av og til, men det begynner å bli bedre. Stå er foreløpig vanskelig - intensiteten hans slår inn her. Dekk må jeg også jobbe med - den er ikke rask nok på bare kommando. Fellesdekk har vi ikke trent så mye på, men han ligger rimelig rolig de gangene vi har gjort det. Heldigvis skal vi på brukslydighetskurs i september, men Lena som instruktør og gjett om jeg gleder meg! Men før det skal vi på kenneltreff første helg i september - så nå har jeg funnet fram apportørbøkene og dummy / tennisballer igjen! Her må vi trene på det meste, men det er nok dirrigeringer vi er kommet kortest på, så fløytesignalene må vi ta fram igjen... Men heldigvis er han roligere i situasjonen når vi trener alene i alle fall, så får vi se hvordan det blir med masse påvirkninger igjen... Men jeg gleder meg virkelig til å møte alle sammen!!!

Flotte dager ved Samsjøen, med tragedien som bismak

22.juli 2011 er blitt et skille for de fleste i vårt lille land, tiden sto stille den fredagsettermiddagen. Vi hadde planlagt runderingstrening på lørdagsmorgen, og det er kanskje den mest spesielle hundetrening jeg har vært på. Det føltes helt surrelistisk å skulle trene hund, og det ble ikke bedre av at akkurat da foregikk det utstrakte søk på Utøya med hunder. Heldigvis har vi blitt ei flott treningsgruppe, og alle hadde behov for å prate om det som hadde skjedd, så det ble en spesiell start på trening denne dagen for å si det mildt. Antallet antatte døde på Utøya var rimelig nytt for alle, og gjorde tragedien så stor at det nesten ikke går an å fatte. Det er mange som har skrevet og sagt så mye flott i sammenheng med denne tragedien, så det skal jeg ikke prøve meg på kjenner jeg. Men gjerne legg inn link til blogger i kommentarfeltet som gir mulighet for refleksjon og noen gode ord i den sammenheng.

Heldigvis er det klart hva jeg skal trene på så jeg slipper å planlegge treningen så veldig - for det var vanskelig på en dag som denne. Vi jobber utelukkende med melding som mål for tiden. Sist trening hadde vi rimelig åpne figuranter, og han kom fint inn med melding de fleste gangene, men når vi la på belønning ut til figurant igjen, ble det litt vanskeligere for han å forlate figuranten. Så jeg må trene hele rekken ser jeg, så han lærer seg dette med en gang. De første gangene kom han raskt inn med melding og begynner å skjønne at han skal komme inn på plass med bittet også (selv om det er noe rot der ennå). Men så begynner han å springe rundt figuranten, han syter litt og er kanskje litt forvirret. Men han slipper ikke bittet og han støter ikke mye på figurantene. Heldigvis blir det mindre av det etterhvert, så det er vel noe han bare må lære at belønningen kommer etterpå. Det ble ei grei økt, for alle på gruppa.

Så på mandag pakket vi bilen og dro avgårde til Samsjøen. Det hadde vært en utrolig trist helg etter bombeeksplosjonen i Oslo og ikke minst massakren på Utøya, og mandagskveld skulle det være rosetog over hele landet også i Trondheim - og der skulle jeg veldig gjerne ha vært. Så vi vurderte litt fram og tilbake, men hytta var betalt og vi så veldig fram til å komme ut i naturen også, så vi dro avgårde. Hørte på radioen hele veien fram, og det varte og rakk til vi endelig kom til Samsjøen - og så flott sted! Det som hadde vært en relativt dårlig vei, ble enda verre, men til slutt kom vi fram til hytta som ligger i sørenden. Hytta var mindre enn vi hadde trodd, men ellers var det veldig flott der. Det var veldig stille og vi hadde noen flotte dager tross alt.

På tirsdag ble det en liten rusletur - med Khiva med på laget blir det mest det dessverre. Men Jazz fikk sysselsatt seg selv han - med lemenjakt! Og når han først hadde fått tak i en, hadde han det klart hva slags tur vi var på i følge han. Jeg måtte overbevise han om at vi faktisk ikke skulle på lemenjalt. Så fant vi et flott sted for en god pause, med mat og selvfølgelig litt trening.

Først litt passivitetstrening, som Jazz tåler bedre og bedre - men han finner på ting å sysselsette seg med da...

De elsker å gnage på pinner begge to, men Jazz har respekt for Khiva - så hvis hun har pinnen venter han!

Flott bilde igjen fra Marianne!

På fjellet eller ikke, meldingstrening står i fokus! Eller apporteringstrening om en vil. Her ser det jammen ut som gjenstanden ligger like pent i munnen når han kommer inn som i starten, men det er nok ikke det vanlige dessverre, oftest ser det ut som en sigar når han kommer inn, så vi har nok å jobbe med!

Belønning må til selvfølgelig!

Khiva koser seg hun også! Dessverre er det ikke bare kos for Khiva for tiden, ryggen plager henne mer og mer. Det arter seg slik at hun mister bevegelighet og styrke i bakbena, vetrinæren mener det er nervelammelse og dessverre ikke noe å gjøre med annet enn å lindre så godt en kan og klare å avslutte før hun har det for ille. Så dette var nok hennes siste tur, og det er fryktelig trist å tenke på! Men hun klarte seg relativt bra på turen, bare vi går rolig og ikke for langt - en hovawart gir ikke opp!!!

Flotteste gutten som hjelper oss å holde humøret oppe når vi blir litt for triste...

På onsdag var det klart litt bedre vær og vi fant et sted der vi kunne "stalle" oss opp og gå spor med begge hundene.

Jazz fikk et langt spor fylt med pinner, for siste sporet vi gikk så jeg klart at vi må jobbe mer med pinnene - han går fort over de hvis sporet er litt vanskelig for han. Og han vet ikke helt hva han skal gjøre med de når han finner de heller, skal han plukke de eller skal han legge seg - så han gjør litt begge deler eller ingen av delene...

Han fikk et lite sporoppsøk, og han går bakspor, men snur etter noen meter. Så dette må vi trene på i en egen trening også ser jeg. Han gikk ikke spesielt bra spor denne dagen synes jeg, og pinnene må jeg virkelig jobbe med. Jeg vil fortsette ned dekkmarkering, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med belønning på pinnene. De siste gangene har jeg kun belønnet med mat når han ligger ved pinnen, men interessen for pinnene avtar med det, så jeg må nok øke intensiteten i belønningen uten at jeg helt hva som blir best. Noen forslag, kom gjerne med de!

Khiva fulgte nøye med på oss, og når hun fikk et enkelt spor i lett terreng, viste hun klart hvem som er hunden med den beste nesen - og masse erfaring selvfølgelig!

På veien ned til hytta etter flere timer, fikk hundene avkjøle seg i bekken. Og da er Jazz i himmelen!

Han elsker å leke i vannet, og helst jakte på vann som rører seg - det er artig ja!

Tilbake på hytten, fikk vi noen timer med flott vær og grilling. Vi er nok ingen grillmestere, og jeg må ærlig innrømme at å få disse brikkettene til å bli grå, er til å bli gråhåret av! Men koselig utenfor hytten var det!

Etter maten gikk vi ned til sjøen, ca 50 meter unna. Hundene lekte seg i vannet og koste seg etter alle kunstens regler!

Marianne prøvde fiskelykken, og koste seg med det - og jammen ble det to små ørret også (som smakte fortreffelig!!!) og jeg - bare koste meg! Tror nok jeg kunne hatt dobbel så lang ferie, men da hadde jeg kanskje begynt å kjede meg...

Det var virkelig flott rundt Samsjøen, og Samsjøbua var et greit utgangspunkt - så vi kommer nok tilbake hit! Utolig flott solnedgang var det også, så kanskje vi skal ta med et par kjekke menn å oppleve solnedgangen med neste gang? Og kanskje et tidspunkt hvor ikke det triste ligger så nært, og en bare kan kose seg - uten bismak.