22.juli 2011 er blitt et skille for de fleste i vårt lille land, tiden sto stille den fredagsettermiddagen. Vi hadde planlagt runderingstrening på lørdagsmorgen, og det er kanskje den mest spesielle hundetrening jeg har vært på. Det føltes helt surrelistisk å skulle trene hund, og det ble ikke bedre av at akkurat da foregikk det utstrakte søk på Utøya med hunder. Heldigvis har vi blitt ei flott treningsgruppe, og alle hadde behov for å prate om det som hadde skjedd, så det ble en spesiell start på trening denne dagen for å si det mildt. Antallet antatte døde på Utøya var rimelig nytt for alle, og gjorde tragedien så stor at det nesten ikke går an å fatte. Det er mange som har skrevet og sagt så mye flott i sammenheng med denne tragedien, så det skal jeg ikke prøve meg på kjenner jeg. Men gjerne legg inn link til blogger i kommentarfeltet som gir mulighet for refleksjon og noen gode ord i den sammenheng.
Heldigvis er det klart hva jeg skal trene på så jeg slipper å planlegge treningen så veldig - for det var vanskelig på en dag som denne. Vi jobber utelukkende med melding som mål for tiden. Sist trening hadde vi rimelig åpne figuranter, og han kom fint inn med melding de fleste gangene, men når vi la på belønning ut til figurant igjen, ble det litt vanskeligere for han å forlate figuranten. Så jeg må trene hele rekken ser jeg, så han lærer seg dette med en gang. De første gangene kom han raskt inn med melding og begynner å skjønne at han skal komme inn på plass med bittet også (selv om det er noe rot der ennå). Men så begynner han å springe rundt figuranten, han syter litt og er kanskje litt forvirret. Men han slipper ikke bittet og han støter ikke mye på figurantene. Heldigvis blir det mindre av det etterhvert, så det er vel noe han bare må lære at belønningen kommer etterpå. Det ble ei grei økt, for alle på gruppa.
Så på mandag pakket vi bilen og dro avgårde til Samsjøen. Det hadde vært en utrolig trist helg etter bombeeksplosjonen i Oslo og ikke minst massakren på Utøya, og mandagskveld skulle det være rosetog over hele landet også i Trondheim - og der skulle jeg veldig gjerne ha vært. Så vi vurderte litt fram og tilbake, men hytta var betalt og vi så veldig fram til å komme ut i naturen også, så vi dro avgårde. Hørte på radioen hele veien fram, og det varte og rakk til vi endelig kom til Samsjøen - og så flott sted! Det som hadde vært en relativt dårlig vei, ble enda verre, men til slutt kom vi fram til hytta som ligger i sørenden. Hytta var mindre enn vi hadde trodd, men ellers var det veldig flott der. Det var veldig stille og vi hadde noen flotte dager tross alt.
På tirsdag ble det en liten rusletur - med Khiva med på laget blir det mest det dessverre. Men Jazz fikk sysselsatt seg selv han - med lemenjakt! Og når han først hadde fått tak i en, hadde han det klart hva slags tur vi var på i følge han. Jeg måtte overbevise han om at vi faktisk ikke skulle på lemenjalt. Så fant vi et flott sted for en god pause, med mat og selvfølgelig litt trening.
Først litt passivitetstrening, som Jazz tåler bedre og bedre - men han finner på ting å sysselsette seg med da...
De elsker å gnage på pinner begge to, men Jazz har respekt for Khiva - så hvis hun har pinnen venter han!
Flott bilde igjen fra Marianne!
På fjellet eller ikke, meldingstrening står i fokus! Eller apporteringstrening om en vil. Her ser det jammen ut som gjenstanden ligger like pent i munnen når han kommer inn som i starten, men det er nok ikke det vanlige dessverre, oftest ser det ut som en sigar når han kommer inn, så vi har nok å jobbe med!
Belønning må til selvfølgelig!
Khiva koser seg hun også! Dessverre er det ikke bare kos for Khiva for tiden, ryggen plager henne mer og mer. Det arter seg slik at hun mister bevegelighet og styrke i bakbena, vetrinæren mener det er nervelammelse og dessverre ikke noe å gjøre med annet enn å lindre så godt en kan og klare å avslutte før hun har det for ille. Så dette var nok hennes siste tur, og det er fryktelig trist å tenke på! Men hun klarte seg relativt bra på turen, bare vi går rolig og ikke for langt - en hovawart gir ikke opp!!!
Flotteste gutten som hjelper oss å holde humøret oppe når vi blir litt for triste...
På onsdag var det klart litt bedre vær og vi fant et sted der vi kunne "stalle" oss opp og gå spor med begge hundene.
Jazz fikk et langt spor fylt med pinner, for siste sporet vi gikk så jeg klart at vi må jobbe mer med pinnene - han går fort over de hvis sporet er litt vanskelig for han. Og han vet ikke helt hva han skal gjøre med de når han finner de heller, skal han plukke de eller skal han legge seg - så han gjør litt begge deler eller ingen av delene...
Han fikk et lite sporoppsøk, og han går bakspor, men snur etter noen meter. Så dette må vi trene på i en egen trening også ser jeg. Han gikk ikke spesielt bra spor denne dagen synes jeg, og pinnene må jeg virkelig jobbe med. Jeg vil fortsette ned dekkmarkering, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med belønning på pinnene. De siste gangene har jeg kun belønnet med mat når han ligger ved pinnen, men interessen for pinnene avtar med det, så jeg må nok øke intensiteten i belønningen uten at jeg helt hva som blir best. Noen forslag, kom gjerne med de!
Khiva fulgte nøye med på oss, og når hun fikk et enkelt spor i lett terreng, viste hun klart hvem som er hunden med den beste nesen - og masse erfaring selvfølgelig!
På veien ned til hytta etter flere timer, fikk hundene avkjøle seg i bekken. Og da er Jazz i himmelen!
Han elsker å leke i vannet, og helst jakte på vann som rører seg - det er artig ja!
Tilbake på hytten, fikk vi noen timer med flott vær og grilling. Vi er nok ingen grillmestere, og jeg må ærlig innrømme at å få disse brikkettene til å bli grå, er til å bli gråhåret av! Men koselig utenfor hytten var det!
Etter maten gikk vi ned til sjøen, ca 50 meter unna. Hundene lekte seg i vannet og koste seg etter alle kunstens regler!
Marianne prøvde fiskelykken, og koste seg med det - og jammen ble det to små ørret også (som smakte fortreffelig!!!) og jeg - bare koste meg! Tror nok jeg kunne hatt dobbel så lang ferie, men da hadde jeg kanskje begynt å kjede meg...
Det var virkelig flott rundt Samsjøen, og Samsjøbua var et greit utgangspunkt - så vi kommer nok tilbake hit! Utolig flott solnedgang var det også, så kanskje vi skal ta med et par kjekke menn å oppleve solnedgangen med neste gang? Og kanskje et tidspunkt hvor ikke det triste ligger så nært, og en bare kan kose seg - uten bismak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar