lørdag 29. september 2012

Kenneltreff 2012

Etter bilreperasjon og dårlig form på menneskene var det ikke helt klart at vi skulle på kenneltreff til Värmland, men plutselig var vi på vei - og heldigvis for det! Så herlig å møte denne golden-gjengen igjen, og jammen lærte vi mye denne gangen også! I og med at Jazz er litt het, og blir enda mer het når det blir mye folk og hunder var jeg litt spent på hvordan det vile bli. Men denne gangen var han klart mer samlet og lettere å ha med å gjøre, så vi hadde en mye mer avslappet helg denne gangen. Dessverre ble det ikke sene kvelder for oss, da formen ikke tålte det, men det var utrolig koselig likevel!

Vi startet med lydighet på lørdag, og jeg gledet med stort til å ha Pia Albinson som instruktør igjen. Hun er utrolig god til å lese hundene, og dermed blir det veldig tilpasset hver enkelt hund. Og så er hun veldig behagelig å gå for. Anbefales! Vi jobbet med rett possisjon og ble veldig glad for at Pia sa at posisjonen ikke var så gal. Vi må jobbe med konsentrasjon og starten, og fikk gode tips sånn at denne hundeføreren kunne bli bedre. Vi så også på rask ned-dekk, og han har jo farten i kroppen, men ikke bestandig det blir sånn.

Etter lunsj skulle vi gjøre andre ting, og vi fikk to felt med ukjente gjenstander.

Oppvaskbørste var jo ikke noe problem!

Jazz jobbet veldig bra synes jeg. Jeg synes søket er litt usystematisk, men fikk beskjed om at det var veldig typisk golden-søk, dvs. stort søk, men ikke usystematisk!

Oppdretter Maria fortalte om hvordan Tia hadde en tendens til å hente merkebånd, før vi så en hund stå på to føtter og pent plukke ned merkebåndet. Ikke første gangen han har gjort det heller :)

 
 
Her er Värmlands hundespa. Maria viste meg ekte goldenklipp, og du store min så fin han ble! Trodde dette var litt sånn jåleri, men ser at det absolutt ble en annen hund, med litt mer "masse" faktisk. Jazz var jo klart den smaleste hannen, og det sier mer om han enn de andre...

Det er alltid artig å se både helsøsken, halvsøsken og andre golden. Og her er et lite utvalg av disse flotte hundene.

Her Jazz sin søster Räjza. Hun er ei flott jente som helst vil ha tørre og rene dummyer. Fine damer bærer sin håndveske på fint sett, ikke sant?

Dette er Nemo, bror av Jazz. Vi var alle enige om at det er utrolig å se hvor ulike, men likevel like søsknene var! Nemo har lagt seg ut bare de siste månedene og blitt en skikkelig herremann!
Dette er en annen bror, Blues! Utfra matte Anettes historier, kan man helt klart tenke at en likhet mange (kanskje alle) av søsknene har er SELVSTENDIGHET!

Kijani ble en veldig naturlig del av goldentreffet! Klart hun sjarmerte alle, både de på 2 og 4! Og jammen fikk hun jobbe noe hun også. Maria gjorde noen valpesøk med henne også, og det taklet hun bra. Hun kom flott inn med dummyer, selv om det var litt vanskelig å få tak for en liten munn omtrent uten tenner.
 
Etter å ha oppført seg utrolig flott hele lørdagen, fikk Jazz vist fram sin selvstendighet (ikke ulydighet altså...). Etter å ha stått rolig og fint på hundespa var det på tide å få rast litt rundt. Maria la ut et søk etter dummyer denne gangen, men da fant han ut at dummy den ville han ha selv! Det er lenge siden han har stukket av sånn, men flott at han gjør det når erfarne folk ser det sånn at en kan få gode tips. Vi klarte ikke å finne gode løsninger når han først stikker, da må man bare lure han. Men så jobbet vi systematisk med langline en stund, før han vi tok den av. Han lurte litt et par ganger på å stikke da også, men hvis en ser at han har tenkt det og får korrigert da, ombestemte han seg flott!
Etter lunsj var det klart for ny økt med Pia. Først kikket vi på gå foran i line, og det var veldig likt som vi har gjort før. Men Pia hadde en annen videreutvikling av det enn jeg har hørt før, så det skal vi nok prøve. Vi så litt mer på posisjon nå også, og det er klart viktig hvor belønningen kommer fra og at dama klarer å holde orden på skuldre og armer...
Siste økt tenkte jeg å se på apportering, da vi ikke har kommet så langt der. Det er så greit å få andre til å se underveis. Pia var tydelig på at det er tydelig at vi er flere som har lagt så mye vekt på orden og reda, at det blir for lite artig. Hun mener klart at lydighet skal være morsomt for hunden. Det betyr ikke at det skal være orden, men en må se hvilke elementer en må jobbe med og gjøre det artig før det blir mye orden! På apport har jeg stort sett lagt ut apportbukken, og jobbet med korrekt opptak og korrekt innsitt. Mye var på god vei, men det var litt tygging på innsitten. Så vi prøvde med at jeg sprang motsatt vei, og det fungerte rimelig bra. Men Pia ville prøve om det gikk å kampe litt med apportbukken... Og det var ikke veien å gå - for da dro han avgårde med bukken! Pia ble litt overrasket, for i lydighetsøktene hadde han vært så lydig og på plass. Men det ble en heftig avslutting, med masse moro - for Jazz... Vi fikk avledet han og fikk avsluttet på en god måte.
Flotte gutten, som faktisk ser ut som han har litt masse foran! Flott opptak og flott på vei inn her...

Jeg takker alle reduckser for et flott treff denne gangen også, alltid like hyggelig! Takk til Marianne som orket å kjøre sammen med meg, og tok litt lengre økter denne gangen siden min form ikke var helt 100%!

 

søndag 2. september 2012

Rundering og spor

Nå har det endelig blitt litt skogstrening igjen, etter noen uker og helger med mye annet på gang. Vi kan ta litt om runderingen først, vi har hatt tre runderingstreninger hvis jeg ikke husker feil. Jeg bestemte meg for å slutte å ha hovedfokus på melding og det å forlate figurantene, og kjøre fulle søk også med tomslag. Og første trening i høst ga klare indikasjoner på at selvstendighet og manglende lydighet fremdeles er ting vi må jobbe med.

Forrige trening fortsatte som sist, store tomslag og litt ivrig til figurantene. Men i tillegg klarte han å krysse midtlinjen også! Vi skulle trekke figurantene fram og tomslag på den andre siden. Vi har gått fra figuranten før, og det har gått bra. Men denne gangen sprang han greit ut på tomslaget, før han går bakover og krysser midtlinjen og springer ut og melder på figuranten på motsatt side. Jeg tar en liten time-out, men vi blir enige om at det er skummelt å korrigere meldingen så han får gå ut på visning. Men vi legger opp et par feller for han, men vi får avsluttet med samarbeid og han springer flott ut på tomslag (med figurant på motsatt side).

I dag fikk vi samme igjen, og første gang klarte vi ikke stoppe han. Men Therese sprang etter han og siden han egentlig ikke er særlig tøff, kom han krypende/springende mot meg. Han prøvde en gang til, men da fikk Therese stoppet han og han kom fint inn til meg. Det virker bedre når noen andre klarer å gi han beskjed om at dette ikke er lov - og så får jeg belønnet når han gjør det som er rett. Selv om jeg vil han skal høre etter meg, fungerer dette bra i akkurat den settingen. Tror nok at det handler noe om at han får gå lite løs i skogen, så vi får trent lite på innkalling i den settingen. Nå er det ikke båndtvang lenger, og forhåpentligvis blir husdyrene tatt inn fra skogsbeite snart også så vi får tatt tak i det på nytt igjen. Tror ingen av figurantene måtte reise seg opp heller, han springer litt rundt, men er ikke ufin. Og det virker som det blir kortere tid hos figurantene også. Så nå tror jeg kanskje vi kan få til rundering som kan bli god nok til å starte i konkurranse en gang også...

I går ble det spor også. Oppsøk - rett vei og sikkert håndtert! 1 km i mye myr og varmt vær - nøye og fint levert! 10 pinner i sporet - markerte sikkert alle! Han stopper og blir stående en stund før han legger seg, men tror ikke jeg skal legge masse tid i bedre dekkmarkering så lenge han stopper veldig tydelig! Jeg får kanskje trekk i laveste klasse der dommeren er med, men det får jeg bare tåle!

Så oppsummeringen er at skogøvelsene er i god utvikling!!! Så sier vi ikke så mye om lydighet / appell...