Runderingshund - tja...

I dag var det tid for rundering igjen, og dette innlegget er vel mest som refleksjon for meg selv i etterkant... I dag skulle jeg jobbe videre med samarbeid og lite funn og mye tomslag. Det var åpent terreng så vi så hva han gjorde. Han fikk vel en fire/fem tomslag og samarbeidet relativt godt. Han kommer inn når jeg roper og jobber egentlig bra. Han får litt stopp på det siste tomslaget da han mistet litt troen på at det var noen der. Prøvde igjen at han fikk figurant på vei inn, men vinden var nok ikke på vår side. Han fikk et funn etterpå da, og ble så glad for at han endelig fant noen at han tok "litt" av. Jeg ville derfor avslutte med en figurant til så han kunne gjøre jobben riktig på...

Og han gjør jo aldri noe halvveis, så da viste han hvordan et hundehode som koker klarer å kortslutte. Jeg prøvde meg jo med halsmelding for lenge siden og plutselig var det tilbake! Marianne lå figurant og hun forklarte hvordan han fint tok bittet og så begynte han en kjempefin halsmelding. Han kikker etter meg og blir mer og mer frustrert når jeg ikke kommer! Han kommer halvveis inn til meg og snur ut til figurant igjen, med bittet i munnen og begynner på halsmelding igjen! Jeg prøver å rope han inn, uten resultat. Til slutt blir han så frustrert over at jeg ikke kommer at han begynner å leke med bittet. Og da er det bare å gi opp treningen. Dette er andre gang vi får en slik avslutning så nå må jeg gjøre noe... Vi diskuterte en del gode forslag i etterkant, men jammen om jeg vet om jeg er noe nærmere en løsning. Jeg har vel kommet til en del alternativ om ikke annet:

1. Legge runderingen på hylla en stund, mens jeg tenker. Det er et nederlag kjenner jeg, og jeg og han koser oss jo sånn med runderingstreningen.
2. Prøve halsmelding igjen. Han har jo en veldig naturlig og kraftig hals. Kanskje kan vi unngå noen andre problemer i samme slengen. Da skal han jo bli hos figuranten - som han gjerne vil! Han skal gjøre noe konkret hos figuranten annet enn hoppe rundt og glise. MEN jeg kan jo risikere at han støter på figurantene i sin iver (selv om han ikke gjorde det når vi prøvde forrige gang). Så kan jeg få mer bjeffing i hverdagen, spesielt når han møter / hilser på folk. Jeg har nok mer kontroll på han nå enn da, så kanskje verdt å prøve???
3. Holde på bringkobbel og ??? Kanskje dele opp økten hans så han ikke får skrudd seg opp sånn. Problemet er jo at hvis jeg kjører for mye (evt bare) tomslag så må vi jobbe med melding i neste runde igjen. Ser jo at han har godt av å få kjørt mye tomt og vi har fokus på samarbeid, men melding er jo en viktig del av oppgaven også!

Tja, jammen om jeg vet. Men uansett må jeg tenke videre på dette. Skulle jo gjerne dratt på kurs og fått hjelp med dette, men er ikke helt sikker på at det blir et artig kurs for meg å være på. En hund som tar helt av og som det sikkert virker som jeg ikke har jobbet noe med og som jeg ikke har noe kontroll over - tja må tenke på det også...

MEN vi hadde en flott dagi skogen med herlig fremgang på resten av gruppen og det er uansett veldig artig! Og hundetrening er fremdeles utrolig morsomt, selv om en noen ganger må gruble så en får grå hår!

Posted with Blogsy

Kanskje mer sporhund enn runderingshund?

Ja, nå er sesongen virkelig i gang igjen! Herlig! Etter første runderingstrening har vi hatt to treninger til. Den første vil jeg vel helst bare sette strek over, men det er jo sånne treninger en ser hva som virkelig ikke er på plass. For vår del var det samarbeidet som virkelig glimret med sitt fravær! Jazz hadde hatt en barnehelg i forkant, dvs lite trening og mye giring. Han elsker barn og han vil gjerne være med på leken hvis han kan. Hvis barna leker rolig så sover han, men hvis de holder på med noe morsomt må en følge med. Det er ikke det at han stresser, men han girer seg nok opp mer enn det som er synlig. Så var det med barn på trening som ville hilse og leke med han før han skulle trene, og jeg var dum og sa ja til det... i tillegg er starten på løypa rett ved parkeringsplassen så jeg fikk jobbet lite med jaktfot og litt annet jeg bedriver før vi kommer til starten. Ja, da har jeg vel fått med alle unnskyldningene i forkant av fadesen... Uansett skulle jeg ta en melding på stien først, som jeg har gjort mange ganger før. Men der tok han av fullstendig! Han ignorert figuranten som var synlig på stien og ville heller sjekke om det var noen ut i skogen. Han fant første figuranten der i stedet, var idiot til figuranten, men meldte og var så stolt! Da ble det time-out på stien og selv om terrenget der vi trente ikke var særlig egnet, ble det kun tomslag og samarbeid resten av økten! Det ble bedre, selv om han "stakk av" på et ekstra slag når vi egentlig var ferdig. Så her er det nok å ta tak i! Han runderer jo greit, han jobber og søker - men helt for seg selv!

Neste trening hadde vi en klar plan, som fungerte relativt greit. Han fikk kun tomslag og vi jobbet med samarbeidet. Det fungerte greit det, selv om det ble litt snusing og "stopper". Men selvfølgelig fikk han belønnet seg selv igjen... Han fikk figurant helt på slutten, som han egentlig skulle få på vei inn. Dessverre ble det ikke sånn, men han fikk figurantfunn som belønning for et fint tomslag og samarbeid uansett. Men når jeg skulle belønne på stien gikk knuten på leken opp, og dermed var det selv-leking en god stund... Dette er så irriterende at jeg nesten ikke har ord, men man må likevel se at vi fikk en god trening før det skjedde.

I dag ble det imidlertid sportrening. Og jammen fikk han vist at han er litt god brukshund likevel... Det var 800 meter langt med 8 pinner. Og han gikk som en Gud! Han går litt fort innimellom, men roer seg når han får beskjed. Han tar vinkler og kryssing av bekk veldig samlet og flott - og markering av alle pinner! Da ble kanskje kontoen noe mer balansert igjen. Trenger nok det til neste runderingsøkt...

Ellers må jeg nevne at han har vært på dagspass på hundedagis som svenskene kaller det. Han var på Doglife i Skaun, og det hadde vist gått bra. Han sprang ikke løs med andre hannhunder, men han reagerte ikke på de han møtte ellers i løpet av dagen. Neste helg skal han være der når vi skal til Oslo og se søsteren min gifte seg! Men da skal han bo sammen med en annen hannhund (veldig rolig sådann) så det blir spennende. Mulig han skal få flere dagpass også hvis det passer med de andre hundene.

Så tilbake til spørsmålet i overskriften - der er vi nok ikke enig min hund og meg. Han vil nok mene han fremdeles er først og fremst en runderingshund, og en veldig god sådann! Men jeg er jammen ikke sikker, men vi må vel gi han noen flere sjanser før vi avgjør det!

 

Posted with Blogsy

Endelig igang

eller det har vi vel strengt talt vært en liten stund - med spor vel og merke! Men når årets første runderingstrening og lydighetstrening (dvs mer enn noen minutter i forbindelse med tur) er unnagjort da er liksom sesongen skikkelig i gang!

Vi får vel ta en aldri så liten oppdatering så langt da kanskje. Vi har vel gått tre spor om jeg ikke tar feil.

Dette bildet er fra første spor som var på Lade. Det var egentlig litt vanskelig med "trafikkert" gress og stier rett ved Ladestien. Men han gikk utrolig bra, gikk over en pinne da vi gikk oss av sporet et lite øyeblikk. Så gikk vi spor på Melhus og jeg fikk vel en liten påminning om at jeg må merke vinkel så jeg vet hvor sporet går... Han har fremdeles høy fart i sporet og spesielt om han går seg av sporet, og det er ikke alltid jeg ser at han er av sporet med en gang. Og da kan det bli litt rot før han finner tilbake til sporet igjen. Så siste spor fikk han ved Fremo, herlig sporterreng må jeg si. Da så jeg at sporoppsøk er dårlig i forhold til fart, så da måtte jeg fortelle han litt tydelig at sånn fart vil jeg ikke ha! Men vi kom oss fint gjennom og han markerer pinnene (selv om han viste litt pinnetygging denne gangen, så da må vi jobbe med dekkmarkering igjen). Så han har nok tenkt og grunnet på spor i løpet av en noe kjedelig vinter...

På søndag var det også klart for rundering. Jeg var redd det ble en flyverundering, men jammen har han tenkt litt på rundering også, så han kom på at dette er noe vi gjør sammen! Det ble bare funn denne gangen og av 6 figutantfunn ble han bare helt overivrig 1 og 1/2 gang. Det er jo godkjent det! Og dessuten hørte han rimelig godt på meg også, så alt i alt må jeg si meg fornøyd med sesongstart!

Men skal vi noen gang bli klar for konkurranse, må vi ha lydighet også... Jeg har ikke trent nok på det, synes vi har jobbet med det samme som når han var valp jeg... Men i dag ble det jammen lydighetstrening og endelig synes jeg å se at vi kan gå litt fremover. Posisjon på lineføring er rimelig god over tid, så må vi jobbe litt mer med kontakt. Fellesdekk ble det også, og han ligger greit. Litt vanskelig å overse flyvende blad og ikke minst fugler, men han lå! Jeg må nok trene på steder hvor jeg kan ha han løs for å jobbe uten bånd så jeg kan stole mer på han i den sammenheng også. Ja nå må jeg oppdatere meg på nytt på D øvelsene og se hvor vi ligger an...

 

 

Posted with Blogsy