I dag var det tid for rundering igjen, og dette innlegget er vel mest som refleksjon for meg selv i etterkant... I dag skulle jeg jobbe videre med samarbeid og lite funn og mye tomslag. Det var åpent terreng så vi så hva han gjorde. Han fikk vel en fire/fem tomslag og samarbeidet relativt godt. Han kommer inn når jeg roper og jobber egentlig bra. Han får litt stopp på det siste tomslaget da han mistet litt troen på at det var noen der. Prøvde igjen at han fikk figurant på vei inn, men vinden var nok ikke på vår side. Han fikk et funn etterpå da, og ble så glad for at han endelig fant noen at han tok "litt" av. Jeg ville derfor avslutte med en figurant til så han kunne gjøre jobben riktig på...
Og han gjør jo aldri noe halvveis, så da viste han hvordan et hundehode som koker klarer å kortslutte. Jeg prøvde meg jo med halsmelding for lenge siden og plutselig var det tilbake! Marianne lå figurant og hun forklarte hvordan han fint tok bittet og så begynte han en kjempefin halsmelding. Han kikker etter meg og blir mer og mer frustrert når jeg ikke kommer! Han kommer halvveis inn til meg og snur ut til figurant igjen, med bittet i munnen og begynner på halsmelding igjen! Jeg prøver å rope han inn, uten resultat. Til slutt blir han så frustrert over at jeg ikke kommer at han begynner å leke med bittet. Og da er det bare å gi opp treningen. Dette er andre gang vi får en slik avslutning så nå må jeg gjøre noe... Vi diskuterte en del gode forslag i etterkant, men jammen om jeg vet om jeg er noe nærmere en løsning. Jeg har vel kommet til en del alternativ om ikke annet:
- Legge runderingen på hylla en stund, mens jeg tenker. Det er et nederlag kjenner jeg, og jeg og han koser oss jo sånn med runderingstreningen.
- Prøve halsmelding igjen. Han har jo en veldig naturlig og kraftig hals. Kanskje kan vi unngå noen andre problemer i samme slengen. Da skal han jo bli hos figuranten - som han gjerne vil! Han skal gjøre noe konkret hos figuranten annet enn hoppe rundt og glise. MEN jeg kan jo risikere at han støter på figurantene i sin iver (selv om han ikke gjorde det når vi prøvde forrige gang). Så kan jeg få mer bjeffing i hverdagen, spesielt når han møter / hilser på folk. Jeg har nok mer kontroll på han nå enn da, så kanskje verdt å prøve???
- Holde på bringkobbel og ??? Kanskje dele opp økten hans så han ikke får skrudd seg opp sånn. Problemet er jo at hvis jeg kjører for mye (evt bare) tomslag så må vi jobbe med melding i neste runde igjen. Ser jo at han har godt av å få kjørt mye tomt og vi har fokus på samarbeid, men melding er jo en viktig del av oppgaven også!
MEN vi hadde en flott dagi skogen med herlig fremgang på resten av gruppen og det er uansett veldig artig! Og hundetrening er fremdeles utrolig morsomt, selv om en noen ganger må gruble så en får grå hår!
Posted with Blogsy
2 kommentarer:
Hehe han er nå søt i all idiotien sin da :D Men jeg forstår virkelig frustrasjonen din. Jeg tror ikke halsmelding er så dumt, men da tror jeg du må ha bestemt seg skikkelig for at det er det du vil ha og ikke gå tilbake til bringkobbel etter en stund. Bestem deg, gjør det og hold deg til det :) Flere skifter lager bare mer frustrasjon og frustrasjon gir stress. Men Yazz er en av veldig få hunder jeg har trent med som det ligger mer naturlig for å halsmelde...
Ellers er det ledige plasser på runderingskurs neste helg... Kanskje en helg med intensiv trening og litt hjelp kunne vært noe?
Du har jo litt av et luksusproblem. :) du har en livlig, søksvillig, menneskekjær og lettlært hund med enorm kapasitet. Det er det jaggu ikke alle som har. :) Du kan jo velge og vrake i meldingsformer for alt er innlært, bare plukk det du helst vil ha. :) Hadde jeg vært deg hadde jeg latt kjøteren velge sjøl og det virka det kanskje som han gjorde i dag. Hals er jo luksus, og han høres. Og hører du han ikke kommer han jo bare springende til deg med en pinne. Dette kan bare gå bra. Uansett hva du velger.
Legg inn en kommentar