Et flott spor!

I dag ble det endelig litt trening igjen, etter at Jazz skulle ta det litt med ro pga. kutt i poten. Men et lite spor synes jeg han skulle få - og hvilket spor det ble!

Vi kjørte opp til Gjenvollhytta, der er det åpent og litt bløtt (da jeg har sett at det trenger han å trene litt mer på), og da det brygget opp til skikkelig tordenvær, fikk ikke sporet ligge så lenge som jeg hadde håpet, det ble vel ca 45 min. gammelt tror jeg. De første meterene dro han på i bra fart, men så ble farten rimelig grei resten av sporet faktisk! Og han dekkmarkerte flott de første pinnene, men ser at jeg må nok kun belønne pinnene med gobiter, når han ligger fint ved siden av pinnen. Som her på bildet under. Marianne var med som fotograf så dermed fikk vi noen flotte bilder igjen!

Som bildene viser jobbet han veldig godt i dag. For det meste med nesen godt ned, og han gikk sikkert hele veien, også i vinklene.

Jeg gikk ut på en grussti også, og selv om han vinglet litt mer da, synes jeg han tok grusen også bra! Jeg har ikke gått direkte grusspor med han før, men det står klart på planen.

Men på slutten av sporet imponerte han meg stort. For på veien 5 meter unna oss, kom det plutselig noen tilskuere. Det er mange sauer ved Gjenvollhytta og de måtte vel få med seg det som skjer. De sto lenge å så på oss ute på myra og lurte nok fælt på hva vi holdt på med. De hadde bjeller og de brekte godt - men Jazz brydde seg overhodet ikke! Han har erfaring med sau fra før, og da har han vært rimelig het på de. Men er man på jobb, så lar man seg ikke vippe av pinnen for noen sauer... Herlig gutt!

Så når vi kom til sluttpinnen glemte jeg helt at jeg hadde dekkmarkering (da sto sauene rett foran oss) og tok helt av når han slo på pinnen... Men da ble det belønning - og den kom fra hjertet! Det er så godt med sånne opplevelser, da kan en tåle at en må jobbe med mye annet...

Flotte gyldenpelsen min - med ny MR sele (og det er den beste selen jeg har hatt!) og en flott flekk på rompa etter barbering pga. våteksem!!!

Tilbake til skogen...

Jeg er vist dårlig blogger for tiden, men ikke så morsomt å skrive uten bilder merker jeg...Og i skogen er det vanskelig å ta med kamera synes jeg. Etter agiltykurset har vi ikke fått tid til mer agilitytrening dessverre, men vi har vært mye i skogen, både på tur og selvfølgelig trening. Og skogtreningen går veldig bra!!! Sporet blir bare bedre og bedre, han markerer pinnene og tempoet blir stadig bedre. Runderingen har jeg tenkt mye på og spesielt hvilken melding jeg skal velge. Jeg har snakket med mange og rådene har selvfølgelig vært sprikende (sånn vil det jo nesten alltid være). Jeg ville imidlertid prøve litt for å få til melding med løsbitt / rulle før jeg avskrev det. Og apport må jeg uansett få til også... Så jeg fikk kjøpt noen nye løsbitt (som ikke er så gode å tygge på og ikke så glatte) og vi startet "tørrtreningen" igjen...

Jazz viser at han endelig har fått litt tak på "hold fast" (uten å leke med gjenstanden). I tillegg har vi trent kun melding i skogen, og håpet stiger stadig!

Vi måtte dessverre stå over en runderingstrening da gutten fikk våteksem. Men vi har fått med oss tre treninger etter det. Vi hadde en trening med vindtrening på Gråkallen, hvor det blåste virkelig friskt. Artig å se hvordan hundene håndterte det. Jazz tok det på strak pote, og jeg blir stadig imponert over hvor villig han er til å gå ut, bruke vind på en flott måte og lar seg ikke stoppe av noen vanskelige momenter (som et lit stup f.eks.). Og han er fremdeles ung og uerfaren ennå!

Treningen etter det ville jeg se om meldingstreningen (tørrtreningen) har gitt resultater. Og jeg tror faktisk flere enn meg ble imponert over han. Han fikk noen åpne meldinger først, og tok bittet flott og kom raskt inn til meg. Deretter flyttet vi figurantene ut i skogen og fremdeles tok han bittet flott hver gang. En gang fant han ut at han skulle legge seg ned et stykke fra meg med bittet, men med klar beskjed om at det ikke var sånn han skulle gjøre, kom han da også. Så kanskje blir det bitt-melding likevel:) Men jeg synes han var litt uengasjert i figurantene. Jeg har brukt mat som belønning hos figurantene for han blir så intens med lek, men det er jo helt klart det beste han vet.

Så på lørdagen var det ny runderingstrening, og figurantinteresse og meldingstrening som sto på planen. Kanskje ikke beste kombinasjonen... Vi diskuterte litt fram og tilbake hvordan vi skulle trene det, og kom fram til at vi skulle ta figurantinteresse først, så han fikk noen slag rett i lek-belønning hos figurantene. Det var artig ja, syntes Jazz! Men det er en utfordring å leke med han uten at han tar helt av og stikker av med leken...

Så når vi skulle prøve noen meldinger på slutten, trodde han selvfølgelig bittet var en leke og ville ikke komme inn til meg med det... Det er en utfordring det med å komme inn med ting noen ganger... Og så mange metoder (og gjerne motstridende...) en kan velge...Jeg har brukt langline og jobbet med han med det tidligere, så det er på lengre avstander det noen ganger kan skje. Jeg har prøvd å gå mot han og gi klart uttrykk for at dette er ikke det jeg vil ha, og å springe motsatt vei (og gjerne forsvinne). Vi diskuterte det på runderingstreningen, og i den situasjonen blir det kanskje best å springe motsatt vei. Vi analyserte det til at han primært vil ha meg med på sisten, og hvis jeg går mot han blir det bare enda mer morsomt. Vi fikk det iallefall til å fungere bra på treningen, og han kom helt inn til meg med bittet igjen! Mulig det var litt dårlig planlegging å legge opp treningen sånn, men da fikk jeg trent på det jeg trenger å trene på også.

I dag lot vi skog være skog å dro på utstilling, dvs. som tilskuere. Det er ikke så morsomt å ha han med på sånne ting, han bjeffer mye og intenst på noen hunder fremdeles. Og selv om det ikke er på alle, er det vanskelig å få han ut av det hvis han først har startet. Noen ganger klarer jeg å avlede han med kontakt etc., men ikke alltid. Han er ikke sint, men det er slitsomt likevel...

Derfor var det godt å avslutte dagen med en tur i skogen likevel, hvor de fikk springe av seg litt - og selvfølgelig ble det litt apporterings-/ meldingstrening. Og ikke noe tull med å stikke av med bittet denne gangen. Så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg skal få til innkomst helt på plass med bittet og holde fast...  Jeg leste om kurs som Trine og Vilja  var på i fjor og fikk mange gode tips, og noen fra Håkons blogg også, så kanskje jeg burde komme med på kurs med denne damen...

Uansett - jeg er superklar for mer kurs nå kjenner jeg. Men siden andre ting var i fokus på våren, ble det ikke noe sommerkurs i år, og det savner jeg absolutt! Men jeg må få trent en del lydighet, og gjerne få på plass denne bjeffingen, men finner ikke noen slike kurs som passer for oss...

Agilitykurs

 

I helga har vi vært på agilitykurs, for nybegynnere vel å merke. Det har vært artige dager ja, og vi har kost oss begge to! Jazz har jo fart nok, men det er jo ikke nok til å gjøre det bra i agility.

Dette har vi gjort mye i løpet av helga, leken kan han gå gjennom ild og vann for. Heldigvis ble ikke det nødvendig i helga da. Til og med været var med oss, det var meldt ganske mye nedbør, men det var ikke mange dråpene vi merket (men noen selvfølgelig) og faktisk ganske mye sol!

Vi var innom alle hindrene i løpet av helga, og for min egen skyld kan jeg kanskje gå kort gjennom de, for å huske hvordan vi håndterte de.

Tunnel - gikk greit, men litt vegring når den sto i U. Ble artigere på søndag.
Slalom - vanskelig for meg, greiere for han. På søndag gikk han uten bånd, og med mindre styring med gobit. Så der har vi kommet greit i gang kanskje.
Møne - gikk greit, men noe vansker med felt.
Stige - gikk også greit etterhvert. Han hoppet ned før vi kom til nedgangen, men når han først oppdaget at det var en annen vei ned gikk det rimelig greit. Han hadde høy fart allerede. Må også her jobbe med felt.
Vippe - ikke noe problem, men han vil over så fort at det er kanskje blir noe vanskelig å finne balansepunktet. Også må jeg jobbe felt.
Pølse - den var bare kul! Ingen vegring, veldig god fart. Her fikk vi kjørt inngang.
Hjulet - litt vanskelig å forstå hvor han skulle gjennom, men heller ingen vegring her.
Når det gjelder hopphinder var det en litt annen sak. Dvs. hoppe over var vel egentlig ikke noe problem som en ser på bildene under.

Men når det var mange hindre på rad, da ble det litt vanskelig. To gikk forsåvidt greit, men tre - det var vanskelig. Da sprang han utenfor. Lengdehoppet var heller ikke vanskelig for seg selv, men når det kom sammen med de andre - da ble det for mange altså. Men instruktør Janniche hadde råd og ga alt - som denne bildesekvensen viser (Takk Tina for at du fikk foreviget den!)

Kom igjen - her skal du over Jazz!

Der ja, kom han over noen hopphinder OG lengdehoppet! Da blir det belønning også!

Selv om det meste av tiden selvfølgelig gikk med på moment-trening (øve på de ulike hindrene), ble det litt handling av og til. Så vi førere måtte springe litt vi også. Artig det også, men vanskelig å vite hva en skal gjøre med hendene og hvordan en skal føre hunden på rett måte. Men heldigvis er det ikke meningen at en skal være utlært etter bare et nybegynnerkurs!

Oppsummeringsvis var dette et veldig lærerikt, artig (og mange andre superlativer!) kurs. Artig å prøve noe helt nytt, og godt å være helt fersk! Ser nok ikke bort fra at vi dukker opp på noen nybegynnerkvelder nei! Artig å se at han har fart og er uredd, og ikke så aller verst konsentrasjon heller til unghund å være. Så dette kan helt klart være noe for han!
Ellers var det utrolig nyttig for oss å trene på alt rundt sånne kurs, masse passeringer av andre hunder, være løs med andre hunder og mennesker rundt oss. Det gikk vel mye bedre enn fryktet, selv om vi har noen utfordringer med dette fortsatt. Han vil gjerne bort å hilse på folkene, og jeg stoler ikke på at han ikke bråker med andre hannhunder hvis han drar bort for å hilse på. Jeg ser at han starter ikke bråk, men han er rett og slett ikke ydmyk nok så andre hanner vil sette han på plass (naturlig nok!)

Og halsmeldingen er på plass... Jeg har jo brukt leke for å få fram hals, så når Janniche har leke og prøver å gjemme den (fordi han feilet og ikke skulle få belønning), da halset han helt naturlig (uten noe særlig støting). Dette med melding er fremdeles veldig vanskelig for meg kjenner jeg. Han gjør store fremskritt i hals med avstand, men jeg er ikke komfortabel med halsmelding. Problemet er at melding bør komme på plass nå snart og løsbitt er fremdeles er godt stykke fram (han mister løsbittet og kan stikke av med det en sjelden gang...) Men godt å prøve agility ja, men bruks og skogen står nok fremdeles sterkt i mitt hjerte!
For de som vil se flere bilder fra kurset: Bilder fra Ag - Nybegynnerkurs

Hverdagen normaliseres

Hverdagen begynner å normalisere seg, livet må jo bare gå videre. Det har blitt mindre trening på Jazz den siste tiden naturlig nok, men han har egentlig taklet det bra uten å bli ekstremt stresset. 

Han har fått noen spor nå og da, og det begynner å bli ganske så bra! Han har fremdeles høy fart, men den er noe mer balansert. Han må ligge rolig før vi starter, og han får rimelig lange og vanskelige spor, og han blir holdt igjen når han ikke går balansert. Jeg har ikke funnet igjen grenkutteren min, så derfor har det blitt mer gjenstander enn pinner i sporet. Og han har lagt til seg en naturlig dekkmarkering på de. 

Etter to uker uten runderingstrening var vi forrige onsdag imidlertid overklar for det igjen. Jazz var nok litt overtent, og siden vi for en gangs skyld skulle unne oss en pause fikk han vente litt ekstra. Passivitet er ikke hans sterke side, så dette er også en veldig god trening - passiv når han tror det er noe action på gang. Denne treningen hadde allerede vist seg på flere av de andre, skulle bli en dag hvor svakheter kom fram... Jazz går flott ut på de første slagene, uten noen form for påvirkning (ikke særlig overtråkket område heller) og søker veldig bra. Men det var vanskelige vindforhold slik at han fant ikke figuranten, så han utvidet søket bort til der sekkene våre lå. Jeg hadde tatt ut noen gjenstander som lå i vesten fra før, og han finner selvfølgelig en pipeleke og dermed er vi i gang... Han springer og har det kjempe flott han - og jeg blir mer gråhåret enn noen gang... Heldigvis er Henrik med å coacher meg gjennom det - vi gjemmer oss alle sammen og da kommer han. Vi rydder opp ved sekkene (tror vi) og fortsetter. Jeg tror han får et slag før han igjen er borte ved sekkene og klarer å finne denne ene lille leken vi ikke fant. Men jeg springer å gjemmer meg, så vi får rask løsning denne gang. Sterk byttedrift, ja det kan en helt klart si! Jeg fikk et tips fra Henrik på å dra et ukjent sted for Jazz, legge fram favorittleke, og når han tar den - stikke av og gjemme meg godt. Dette skal vi gjøre, men jeg må finne et sted der jeg tør å gjøre det.

Ellers utenom trening jobber vi med hals-melding etter tips fra Henrik. Poenget er å få fram hals, samtidig som han ikke støter på figurant. Derfor får han kun belønning når han halser og enten sitter eller rygger, og det går faktisk ganske bra.

 

På søndagen gikk vi tur i Brungmarka, og her bader han i Selbusjøen. Han elsker vann og kan stå i vannet på timesvis hvis han fikk lov.

Turen var en kombinert barne-sykkeltur og gåtur for de voksne. Men det er tungt å sykle for en 4 åring, så en ekstra motor var en veldig smart ide. Jeg har ikke latt Jazz trekke noe før, er redd for å belaste han for tidlig, men dette var en god start. Han trakk litt innemellom, men ellers var han bare et litt ekstra puff. Og skulle jammen tro at han ikke hadde gjort noe annet - stortsett flott framover drag og jobbet konsentrert.

Så på mandag var det ny runderingstrening. Han fikk noen søk, hvor det kanskje ble litt vel mye løping og litt usikker på om nesen var på hele tiden. Ser også at han må få mer erfaring med å løpe gjennom vegetasjon som fremstår som en vegg. Han er ikke sånn at han finner lettest mulig vei til målet, men akkurat å springe gjennom tett vegetasjon er litt uvant tydeligvis. Men Henrik skulle vise meg hvordan trene inn stopp, dvs. når han kommer ut til figurant og før han skal halse, må han lære seg å ikke støte på figurantene. Dette gjorde han veldig bra, og han halset rimelig bra også - så kanskje det er håp om å få til melding om ikke lenge:)

Her ser han jo nesten gammel ut... Men det er han ikke i hodet altså! Til helgen skal vi faktisk på agilitykurs, det skal bli morsomt! Jeg vil ha noe annet enn bare bruks å holde på med, og hadde egentlig tenkt at jakt kunne være det, men han har for høy intensitet til det. Vi kommer til å jobbe videre med dummyer, men det blir "bare" for å jobbe med ro / passivitet og apport på en grei måte. Så kanskje agility er tingen? Vi får se i helgen:)  

Triste dager

Det har vært noen tøffe og triste uker, og jeg velger å skrive et par ord om det her, uten å bli for utleverende. Mamma har hatt kreft i mange år, selv om hun har hatt mange år som "frisk" også. Men de siste årene har hun blitt mer og mer preget av sykdom. Likevel ble hun raskt dårligere fra påske og fram til 6.mai hvor hun døde på sykehuset. Vi hadde bisettelse forrige fredag, og det ble en fin sermoni. Jeg laget noen bildemontasjer som jeg velger å sette inn her. Familien fikk sagt farvel på en fin måte, men det blir nok tunge dager for oss alle. Men hun vil alltid være med oss!

Jeg har fått mange trøsteklemmer og støtte fra fjern og nær, og det har virkelig hjulpet og varmet!!! Så jeg takker alle for det! Så går livet videre og som tantebarnet Odin sier - nå er bestemor i verdensrommet og kjører romskip og passer på alle gassballongene som ungene mister. Og jeg har hundene som trenger sitt heldigvis - og skogen er et flott sted når en er trist! Kommer tilbake om hundetrening ganske så snart.

En alldeles herlig skogstur!

I dag ble en flott tur i Leinstrandmarka, den beste marka synes jeg. Herlig vær, og selv om hundene gikk for det meste i bånd, var det en kjempeflott tur!

Vi startet fra Skogly og utrolig nok var det nesten ingen folk i denne delen av marka. Det var nesten snøfritt, men nok snø til at Khiva kunne rulle seg mange ganger! Her er de på ei myr som de fikk springe løse og herje litt på. Khiva er egentlig ikke i form til sånn herjing - hoftene / ryggen tåler det egentlig ikke, men noen ganger må hun bare få lov. Vi er enige om at hun skal ha et så godt liv som mulig, ikke så langt liv som mulig.

Vi gikk en god stund, men vi måtte jo nyte utsikt, godt vær og ta en god pause også. Flott gutt ja!

Her fikk Marianne et nytt blinkskudd, et flott bilde av en flott gutt!

Det er skikkelig koselig i Leinstrandsmarka, og vi prøvde oss på litt naturbilder også. Det er så mange som er kjempeflinke til å ta naturbilder, men verken Marianne eller jeg er spesielt gode på det, men vi prøvde litt.

Khiva trives fremdeles i skogen, og hun vil nok mer enn hun egentlig klarer - en ekte hovawart!

Jazz begynner å tåle sånn passivitet også, men det går med noen greiner for å si det sånn...

En litt spesiell stubbe...

Kosegutten Jazz. Han herjer rundt, men han vil gjerne kose litt også. Han var litt søt når han skulle beskytte oss, han trodde han hørte noe og satte igang bjeffekoret. Vi satt jo på en høyde og bjeffene hans ga jo skikkelig ekko - og da ble han jo helt overgira - det er jo en farlig hund der borte som svarer meg!

Vi koste oss alle sammen!

 Bare som en liten avslutning, jeg har lekt meg med bilderedigering i Picnic, så jeg har satt sammen to bilder av hundene fra i fjor sommer, artig å leke seg med bilder ja...

Herreavdeling, eller guttelek

 I dag fikk Jazz en leksjon i hvordan voksne gutter oppfører seg mot hverandre, veldig nyttig leksjon for en noe overivrig ung hanne! Vi var på besøk til Helene og hennes familie. Utrolig koselig det, og Jazz fikk møte både Savoy på 8 år og Vlamme på 5 år, begge svarte belgere.

Savoy hadde en klar formening om at denne jypling måtte settes på plass, og det øverste bilde illurstrer forholde de imellom på en god måte. Jazz viser med hodet at han forstår at han skal være litt forsiktig, men halen forteller vel at han ikke har tenkt å gi seg helt med en gang.

 Savoy sier fra hvem som er sjefen tror jeg, og Jazz godtok det en stund, men til slutt sa han fra at nå er det nok - men uten at det ble noe alvorlig krangling.  Godt å se at han har gode signaler og vet å oppføre seg som den unge, noe selvsikre jyplingen han er. Han har mye å lære ennå selvfølgelig!

 Dette er Vlamme og Jazz, og her var det mer guttelek. Artig synes begge to.

Artig å være to ja! Takk til Helene, Savoy og Vlamme for en veldig god sosialiserings økt! Vi kommer snart tilbake!