Mer trening og noen turbilder

Påskeferie har så langt gitt to runderingstreninger og det liker vi godt! Søndag dro bare Khiva og jeg avgårde. Ble vel ikke den beste treningsøkten for vår del, men vi lar lang treningspause og løpetid få skylden. Men det var veldig artig å være i gang igjen!!! Men det er en del snø ennå på "vårplassen", og det lå litt nysnø på veien faktisk.

Ellers så holder vi nå på med "oppdragelsen" da...

Men hvem oppdrar hvem her mon tro? Jazz elsker å gå tur med Khiva, på alle mulig måter og han prøver å fortelle hvor de skal gå også, men det er ikke bestandig Khiva vil følge etter han...

På mandagen hadde jeg fri og da brukte Jazz og jeg dagen til å trene litt på egen hånd. Vi tok buss, gikk en liten tur i byen og så tok vi trikken til Lian. Merker at det er mange år siden jeg med største selvfølgelighet tok buss med hund. Nå er det vist ikke meningen at en skal ha med så mye ting og tang på bussen, for så trangt det er rundt seter og slikt! Når da bussen i tillegg ble veldig full (lørdagsrute må vite - siden vi er på vei inn i helligdager...), ble det største utfordringen å finne et sted han kunne slå seg til ro. Heldigvis ble han ikke redd hverken bussen eller alle folkene, og lå rolig på gulvet så lenge det var plass nok til han. Og så lurer politikere og andre hvorfor folk ikke tar bussen. Her trenger en ikke ha klaus for å få lyst til å komme seg av i full fart... Men trikken og byen var flotte steder å være på! Trikken skrangler og det er veldig mye lyder, men det brydde han seg ikke om i det hele tatt, flotte gutten! Det ble en god passivitetstrening det gitt, selv om han blir fryktelig fornærmet over at han ikke fikk hilse på de få menneskene som var på trikken...

På tirsdag ble det ny runderingstrening, og da skulle Jazz få prøve seg litt også.

Jazz i full fart!

Jeg har fått klare anbefalinger om å få sporet inn noe først før vi trener "ordentlig" på overværssøk. Men han kan jo bli trygg på at å finne fremmede folk i skogen, det er gøy det! Han fikk tre figuranter, og han fikk se at de gikk ut og gjemte seg litt - før han fikk springe etter. Han sprang villig ut alle gangene, og virket veldig konsentrert på stien, men det var veldig artig å springe i skogen også, så han tok et par æresrunder rundt figuranten før han gikk inn. Vi prøvde litt med lek med figurantene, men ble enige om at for sikkerhetsskyld bruker vi bare godbiter. Han lekte veldig greit med figurantene, men vi setter trygghet først og han får bare kose seg masse der sammen med de. Artig å se at han sprang så villig ut, og klarte å finne god ro ute hos figurantene, så dette blir nok bra! Khiva fikk ei grei økt, men jeg synes det er veldig vanskelig å vite når jeg skal "presse" henne og når det blir feil. Hun ville gjøre som hun selv ville denne gangen også, men hun jobber godt når hun først er kommet ut i terrenget. Jeg tolker hennes signaler til å være at hun blir usikker på hva jeg vil at hun skal gjøre, men samtidig har hun gjort dette så mange ganger at hun vet godt hva det er. Jeg må tenke litt til neste trening på lørdagen...

Så i dag ble det endelig "bare" en lang tur sammen med begge hundene, det er jo nesten det herligste det da...

Her er to veldig gode turkompiser... Men se, Jazz er jo omtrent like høy som Khiva allerede!!!

På turen ble det selvfølgelig mye trening også. Finne ut at skiløpere ikke er farlige, men bare folk som har rare ting på bena som beveger seg, og de bryr vi oss ikke om å følge etter... Men noen ganger har de med seg andre ting som de drar etter seg, og det er helt klart farlige ting!

Ellers ble det både balansetrening

og trene på å sitte i ro og ikke bry seg om noen ting og ikke spise kvister eller grave eller andre ting - kjedelig, men egentlig litt greit også!

Og så innkalling selvfølgelig - noen har fått det på hjernen for tiden...

 Og se - det begynner å sitte!

 Her fikk Marianne et skikkelig flott blinkskudd -  Jazz i full fart tilbake etter to blås i fløyta, og det selv om det var hestebærsj som trakk andre veien!

En flott påske så langt, så håper vi bare på at sola titter fram så vi kan dra opp i skiløypene og kanskje gå noen tak før en setter seg ned å slapper av med skikkelig passivitetstrening med appelsin og kakao og alt som hører med til påsken. Og kanskje det blir tur med Mone og May også, det er også en veldig god påsketradisjon!

Herlig hundehelg og ferdig med valpekurs

Etter en heller rolig periode, med både en forkjølelse på meg og en runde med diare på Jazz - og løpetid på Khiva, ble det endelig en helg i hundetreningens navn! Og jeg hadde litt valgets kvaler, jeg hadde fått lov til å være med som observatør på jaktlydighet og valpekurset vårt skulle ha trening både lørdag og søndag. Men vi gjorde litt av begge deler og det kjennes deilig med hundetrening igjen!

Her er vi på jaktlydighetskurs, og ser på alle de store flinke hundene. Et helt nytt tema og nye folk for meg. Jeg har ikke helt klart for meg hvordan jaktprøvene for retrivere er i detalj, selv om jeg har en liten formening selvfølgelig. Men jeg tenkte dette kunne være en liten forsmak på hva dette er, og om jeg evt. kan være litt oppmerksom slik at jeg kan gjøre ting på en slik måte fra starten at jeg kanskje kan bli med på jaktkurs senere hvis jeg skulle få lyst.

Det var veldig spennende, og jeg ser mye grunnleggende jeg kan trene på - for sikkerhetsskyld...

 Det var litt artig å se at når de første dummyene ble kastet, gikk Jazz omtrent berserk! Han som har vært ganske så sanset og rolig på treninger - dette var noe helt annet! Han bjeffet iltert og kastet seg fram i båndet for å få hente de! Det er vel noe med ting som er nedarvet gjennom generasjoner...

Vi fikk dessverre ikke med oss mye på lørdagen, da vi dro avgårde til vårt eget valpekurs. Der fikk vi imidlertid med oss litt praktisk trening på sitt og bli, og teori med mye hundesnakk - artig det også!

Her er en typisk positur fra valpekurset - full kontakt! Jazz er veldig herlig å jobbe med på valpekurset. Ting jeg trodde vi ikke hadde helt inne, blomstrer etter få forsøk. Som instruktør vet jeg jo at det bruker å være motsatt. Ting hundefører trodde hunden kunne, blir for vanskelig på trening med mye forstyrrelser. Men kontakt, sitt, dekk og innkalling går som en lek. Han er lite opptatt av de andre hundene, med unntak av en liten staffordshire som han synes er helt herlig. På siste kurskveld, trente vi passeringer på alle mulige måter. Og jeg må innrømme jeg blir helt rørt når Jazz går med full kontakt under en halvmeter fra en annen hund - og i en lang periode! Når da instruktør Torgeir sier han er ferdig utdannet allerede, og sier at det er en fantastisk hund, så klart en blir stolt!  Men så sier han at her er det et stort potensialet som det er opp til meg å klare å bruke, så kjenner en at et vist form for prestasjonsangst kommer sigende... Helt til Jazz ser opp på meg med sine nydelige og kloke øyne, ja da tenker jeg at uansett så skal vi kose oss på veien og ha det artig og så får vi se hvor langt vi kommer med det!

Er han ikke en herlig fyr?

Tilbake til jaktlydighetskurset.  Lørdagen var det mest fokus på lydigheten, og hva som trengs i den sammenheng. Jeg fikk med meg et klart tips på å ha to ulike kommandoer på fri ved fot - en med full kontakt (til ordinær lydighet) og en annen som er "gå pent på plass her, men du kan følge med på andre ting" (dvs. dummyer). Det er sikkert ikke dumt i andre sammenhenger heller det. I tillegg lærte jeg mye om "nei-trening". Instruktør Vegard Nordy (som også er oppdretter på jaktgolden, bl.a. Jazz sin halvsøster Keira) hadde mange gode poeng på det, og lure måter å trene inn "Nei" på, hvor han har lagt vekk på "slutt med det du holder på med og ta kontakt med meg". For som han så rett sa, tenk gjennom i hvilken situasjoner du virkelig trenger at nei fungerer. Så nå skal vi trene nei på en litt annen måte.

Vi fikk med oss hele søndagen, og da var herlig vær med sol, selv om det var ganske så kaldt. Denne dagen gikk det mer i grunnleggende jakt-trening (som jeg forsto det). Første treningsøkt gikk på markeringer (tror jeg det heter), hvor hundene fikk se en dummy bli kastet og hente den, i forskjellige vanskelighetsgrader. Det som er spesielt for meg å se er når det taes ut flere hunder på en gang og hundene må se og vente mens de andre hundene jobber.  Jazz fikk da også komme ut og ha litt passivitetstrening.

Dette ser da riktig så bra ut... Men helt rolig kan vi vel ikke si at han var, tror ikke han lå ned mer enn et par sekunder i gangen. Men bra til å være første gang kanskje... Hjemme er han grei å roe ned, det er bare å ta han på fanget det så legger han seg godt til rette og sovner de fleste gangene. Men må nok sette meg på gulvet å roe han ned på den måten også, men han er grei og rimelig rolig inne så jeg glemmer det litt.

Etter denne økten og litt mat ble det dirigering. Se mange flott bilder på Elisabeths hjemmeside (Elisabeth og Lynx) og Mortens hjemmeside (Morten og Keira). Mitt kamera viste seg å være batteritomt...

Jeg må si at kurset var veldig bra, og ikke minst inspirerende, dette så absolutt morsomt ut! Så nå må jeg komme meg på jaktprøve så jeg kan få sett litt mer på dette, og kanskje jeg skal ha å kunne delta på en jaktprøve minst en gang som et mål?

Jeg fikk litt tips på hvordan starte med apportering, og tennisball var noe Jazz gjerne ville hente! Vi har prøvd med mange ting hjemme, og han springer fort og villig ut, men han tar ikke opp tingen (den er jo allerede død...) Så nå skal vi prøve med tennisballer hjemme inne i stua.

Herlig bilde Elisabeth Stene tok av oss!

Men her er jo verdens herligste gutt - helt objektivt!

Takk så mye til Elisabeth Stene og Morten Dalaker for at jeg fikk bruke deres bilder - tusen takk!

Og takk til alle på kurset, både instruktør og andre deltagere for at det ble en så lærerik og veldig hyggelig selskap - jeg kommer nok tilbake!

 

Fremdeles nydelig SOL og herlig hund

Bare en bildekavalkade av dagen i dag.

En flott gutt i flott vær!

Kontakt-trening begynner å sette spor!

Ord overflødig, men Jazz begynner å bli virkelig stor gutt!

 

 

Trening i nydelig sol

På søndag ble det ei skikkelig treningsøkt i strålende solskinn - og kamera lå selvfølgelig hjemme...
Jeg var skikkelig fornøyd etterpå, men jeg kan jo gå gjennom hva som skjedde, så kan jeg hente det fram senere når jeg trenger en liten påminning.

Khiva fikk et lite feltsøk. Hun hadde flott fart og fant første gjenstand ute på 50 m. i relativt dyp snø. Så fant hun raskt en gjenstand på 20 m i samme fart og med full innsats. Men så ble det tungt i snøen. Men med litt støtte og at vi gikk litt ut i feltet fant hun en gjenstand til på 50 m, og da stoppet vi. Jazz fikk sitte å se på, men han hørtes godt. Han hylte og sprellet for å få være med. Så sitte og se på - uten å gå amok må vi nok trene en del på.

Senere fikk Khiva ei økt med meldingstrening på gjenstand (stolsekk). Vi har prøvd en gang før, men da skjønte hun ikke helt hva vi holdt på med. Denne gangen la jeg det opp mer som en runderingsøkt, og da skjønte hun hva jeg ville. "Finne stolsekken og ta med løsbittet til deg, selvfølgelig!" Men påvisningen er hun litt usikker på ennå, men det kommer helt klart. Og da er vi klar for rundering-light av og til, forhåpentligvis i tillegg til faste ordinære runderingsøkter.

Jazz fikk to innkallingsøkter. En med fløyte og en uten. Klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal bruke fløyte til innkalling, i tillegg til kommando eller hva. Klarer jeg å huske på å ta med fløyta over alt da??? Og kan en bruke både fløyte og kommando??? På treningen kom han som et skudd hver gang, og hvis jeg springer fra han, så tar han omtrent av - spesielt med lyd. Men i hverdagen er det verre med innkalling, han er en selvstendig fyr som slett ikke får panikk om jeg forsvinner. Så nå blir det langline på tur, slik at han ikke får erfaring med at han kan høre når han vil, men ellers er det ikke så farlig. Må bare finne ei tynn line som vises godt i snø.

Innemellom alt dette ble det kontakt-trening og sitt. Og begge deler går veldig bra, han har flott fokus på meg og lar seg veldig lite forstyrre av andre ting rundt, selv Khiva eller andre hunder som han ellers er veldig opptatt av! Så dette tror jeg blir veldig bra!

Men vi må "ta igjen" litt på søk tror jeg. Jeg har lagt opp noen treninger både inne og ute, og han har veldig lyst til å søke, men der er det vanskeligere å holde fokus. Han må nesten snuble rett over godbitene. Men så lenge lysten er der, blir nok dette også veldig bra. Skal prøve å legge ut leker ut i snø og se hvordan han tar det.

Har også startet litt på apportering, men faktisk må jeg visst trene på det også - og jeg som trodde det kom av seg selv med retriver...(det var en spøk altså!) Han springer gjerne ut, men når han kommer ut til gjenstanden tar han den enten med seg, "dreper den" og biter på den eller så ser han bare dumt på tingen som ligger der - den er jo allerede død så da er det jo ikke artig! Men ute har han kommet nesten helt inn til meg med gjenstanden et par ganger, så vi må bare fortsette. Tidligere har jeg delt opp øvelsen, og starte med å holde fast, men er litt usikker på om jeg skal gjøre det med han også. Men jeg trenger vel ikke ha alle planene klare for alle ting nå? Jeg skal være med som observatør på jaktlydighetskurs i slutten av mars, og det gleder jeg meg til - her blir det nok noe å ta med seg!!!

Kompiser - kanskje...

 

I dag var det ekstrem kulde igjen, -27 i morges. Mamma hadde sykehusavtale, og dermed måtte vi improvisere litt. Bilen er heldigvis godt utstyrt med både motorvarmer og kupevarmer, så de var med i bilen noen timer. Og siden det var sol i tillegg til kupevarmeren var det nesten for varmt i bilen når jeg avspasserte noen timer. Vi måtte utnytte dette fantastiske været, selv om det bet godt i kinnene.

Khiva og Jazz synes det er veldig stas i få springe løse sammen, og nå klarer Jazz nesten å holde tritt med Khiva i korte øyeblikk. Khiva terger med pinner, og de har flere gode lekestunder. Jazz er stort sett veldig underdannig i forhold til Khiva, men noen ganger glemmer han seg og da får han beskjed om at han skal innordne seg. Jeg er så redd han skal få seg en støkk, men det er nok helt klart jeg som er litt for pysete. 

 

Som dere ser her, koser de seg godt! Bildene er tatt med mobilen og votter, så kvaliteten er så som så. 

Den siste uken har de begge roet seg betraktelig hjemme, fra ni har de stort sett tatt kvelden hvis det ikke er noe spesielt. Og det er godt! Så nå er det veldig sjelden Khiva må legges bak grinda. De har et par lekerunder sammen, og når jeg synes det er nok, får Jazz roe seg i fanget en liten stund, så får de kanskje leke litt til. Men nå kan de sovne på gulvet, selv om Jazz må finne seg i å ligge litt unna henne - men et par cm er nok nå.

Her er vi på gamle trakter, på Leinstrand. Det er mye åker her i Klæbu også, men ingen jeg har klart å lokalisere som en kan greit gå på, men hvis noen har tips tar vi imot det! 

Ellers merkes det at Jazz begynner å bli stor og er over i en litt annen fase nå. Han bjeffer på ting bare han ser, og noen ganger er det vanskelig å gjøre fra seg ute for det er jo så mye han må følge med på. Men det er nok bare en del av utviklingen. Han er nå ferdig vaksinert (for den tredje vaksninen er nå borte!), og begge testiklene er kommet ned, den ene er godt på plass og vetrinæren kjente den andre også, så da trenger en ikke tenke på det iallefall. Vi er på vei til kun tre måltider, men har ikke helt funnet den beste rytmen på dette ennå. Men å bli husren tar nok litt tid, han går lite mot døren ennå, og flere uhell inne ennå, men det blir nok det også!

Til slutt må jeg vel ta med at Jazz virker veldig bra sammen med barn! Han er relativt rolig, og blir ikke oppkavet når barn springer rundt han og lager mye bråk. På en trening ble han trent av Mina til Torgeir og Silje, og tok det veldig bra! Mina er jo vant til store riesen, og har et veldig godt grep på hunder, så han var i trygge hender. Men så artig og veldig bra å se at han er så rolig og avbalansert allerede nå!

Hverdag og litt trening

Nå har jeg jobbet i to uker, og Jazz har vært med litt i bilen - og tar det på strak pote, men for det meste har han vært hjemme sammen med "bestemor". Mamma er blitt hundedagmamma, og det tror jeg de trives med begge to. Noen dager godtar han veldig greit at han blir forlatt en liten stund, mens andre dager er det full alarm med en intens bjeffing! Men det hjelper å gi han noe å gjøre, enten noe å gnage på eller finne godbiten i pappesker, så vi får vel håpe det går rett veien!

Ellers har vi vært innom trening ved tre anledninger, og den ene gangen var vi på to treningsplasser også...  Jeg synes han er VELDIG samlet når vi er der, selv om det er mange hunder og mye ståk, er det ikke stress å spore på han. Blir det for mye for et lite hode, så setter han seg bare ned og tar livet med ro et par sekunder. Vi har ikke fått trent så mye ennå, han må jo hilse på alle disse menneskene han skal trene sammen med etterhvert, og han har vel sjarmert de fleste tror jeg.

Vi har faktisk vært på miljøtrening på retriverklubben også - vi hadde en avtale om å møte Jazz sin halvsøster, Keira. Kim er far til henne også.  Det var stor stas både for oss på to og de på fire føtter!!!

 Her er halvsøskene og deres matter. Keiras husse - Morten tar alle bildene - takk for det!

 Som en ser - her er hundene med fokus, eller er det bare matvett? Jeg må vel innrømme at jeg ble overrasket over hvor mye Jazz hadde fokus på meg på treningen. Andre hunder er jo veldig interessant, men han er ikke vanskelig å få fokusert - og noen ganger søker han det selv også. Så dette blir nok veldig bra, bare vi kommer i gang på trening! Jeg må imidlertid innrømme at jeg er dårlig på å trene når det er så kaldt:(

Begge hundene synes det var artig å møtes. Morten og Ingrid mente at det var mange likheter mellom Jazz og Keira som valp, så arven har vel slått gjennom.

Se det blikket! Det er et litt sørgmodig blikk som også Jazz har. Jazz er mest opptatt av Ingrids vafler, for det var veldig godt! Jeg ser at både gobit og lek fungerer veldig bra som belønning. Lurer på om vi skal kaste oss med på valpekurs i neste uke, blir et ekstra dytt for å komme skikkelig i gang med trening.

Vi trener selvfølgelig litt hjemme, men merker at det er litt vanskeligere med to hunder. Hvis jeg trener med Jazz blir det fort syting og uro på Khiva, hun vil jo også trene! Både Khiva og jeg savner runderingstreningene, så vi håper på litt varmere vær så vi kan komme igang igjen!!! Har prøvd å trene inn melding på gjenstander på Khiva, slik at vi kan ha noen treninger uten en hel gjeng. Men foreløpig strever hun litt med å forstå hva dette er - men vi gir oss ikke!

Travle dager for Jazz

Nå er det slutt på late dager, temperaturen er faktisk sånn at en liten krabat kan være ute mer enn 10 min uten å skjelve, selv med dekken. Så nå er vi igang med både litt lengre turer hvor vi får trent litt grunnleggende innkalling (eller det vil si, holde kontakten på tur, og merke at det lønner seg, da kan det bli både lek og noe godt!), og sosialisering.

I løpet av uka har bare Jazz og jeg gått noen turer, og vært ute å lekt alene. Og ser at lek foreløpig er klart beste belønning, men gobit er heller ikke å forakte. Og det var ikke mange gangene før han begynte å søke selvstendig opp mot meg! Så i går gikk jeg tur med Jazz og Khiva i skogen, og hadde tenkt de skulle få bytte på å gå løs. Men oppdaget at Khiva egentlig ikke var så interessert i å herje, går vi på tur så er hun fokusert på andre ting. Og dermed var det helt greit å ha de løs sammen. Jazz tok noen spurter etter Khiva og de kunne springe sammen en veldig kort stund, men han klarer jo ikke holde hennes tempo over tid. Så ellers gikk han greit sammen med meg. Det var så innmari godt at det gikk så fort, det er jo mye lettere å gå tur med to hunder uten bånd!

 

Her ser dere at de er i ferd med å bli gode venner! Inne får de leke litt også, selv om jeg fremdeles passer på så det går relativt rolig for seg. 

Så i dag var det by-sosialisering som sto på planen. Det gikk veldig bra, han var ikke redd for noe - utenom hunder med bart! Han ville hilse på alle folk som gikk forbi til å begynne med, men etterhvert ble luktene i byen mer spennende. Men hunder var egentlig mest spennende, selv om han bjeffer intenst mot skjegghunder. De andre er greit. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med bjeffingen (og han buster litt på "skuldrene"). Jeg prøver å si nei på en rolig og bestemt måte, men det hjelper ikke. Noen ganger må jeg løfte han opp for å få han ut av det, men da passer jeg på å sette han ned igjen så snart han slutter å bjeffe, og da kan jeg korrigere mildt hvis han begynner på nytt.

Etter en veldig kort bytur, dro vi til Øysand i det flotte været! Her er flere bilder fra den turen.

 

"Vann er litt skummelt altså! Eller bare kaldt kanskje? Er jeg vannapportør sier du? Ja, når vannet blir litt varmere kan vi prøve igjen!" 

"Jeg er ikke så redd som jeg ser ut altså, jeg vil gjerne leke med henne, men matte passer godt på så ikke den store får herje for mye."

Like skjønn som alltid!!!