Rare hormoner....

Det har jo bestadig vært tisper i mitt og familiens hundehold, så jeg får stadige nye aha-opplevelser med en hanne i hus... De ulike fasene i hundeutvikling har jeg jo lært mye om, men har vel ikke sett så mye til det i min hverdag før. Men Jazz ser ut til å følge læreboka etter punkt og prikke han. Den første kjønnsmodningen kom for en stund siden, først var han litt mer skvetten og så spøkelser på høylys dag. Deretter begynte han å løfte på bakfoten og markere at han er i ferd med å bli stor mann... Og da ble han mer tøff i tryne - skulle bjeffe på alle hunder han så etc. Så merket jeg at treningene ble litt mer vanskelige, på plass - nei det har jeg aldri lært... Apportering ble bare masse føtter og en totalt virrete hund... Så da la vi vekk trening for en stund. Men i begynnelsen av denne uken var han plutselig mer på plass når vi trente litt ute i hagen, det var kontakt i topplokket igjen! Jeg har vært på turer hvor han har fått springe løs og det har helt klart hjulpet og gjemt seg for han noen ganger. Han holder seg mer i nærheten nå og kommer oftest som et prosjektil når jeg roper og i hvertfall hvis jeg bruker fløyta. Han og Khiva herjer skikkelig sammen når de får lov ute, og har helt klart stor glede av hverandre, og så fin morsjon det blir for de begge! Tenkte jeg skulle prøve han på sykkeltur nå i høst, bare at han kan springe løs først på en skogsvei.

Men han var jo propell inne, skulle ri på puta som ligger i den ene hundesengen (alt annet av puter og tepper var allerede lagt bort), men siden Khiva også skal ha en godt sted å ligge, måtte en pute få bli igjen... Men det var skikkelig ille en dag, så forsto han at det faktisk ikke var lov, og nå "glemmer" han seg bare noen ganger. Neste dag tisset han inne (klar markering), og når han fikk beskjed om at dette faktisk heller ikke er lov, så han overrasket på meg, men sa klart fra at "jeg glemte meg bare altså..." Han traver mer rundt og ser om det ikke er noe han kan bjeffe på ute eller kanskje få igang Khiva på en lek inne... Men han kan inviteres til å ligge i fanget og da roer han seg fort og sovner. Tror ikke han har vært i fanget på mange måneder, og trodde vel egentlig at vi var ferdig med det... MEN de siste to dagene nå, har han vært som en engel, begynte nesten å bli redd for at han var syk... To kvelder har jeg nesten ikke merket at det er hunder i huset, og han reagerer fort på tilsnakk og virker treningsmotivert, så kanskje vi ser slutten på hormontåka - i alle fall den første...

Hormonbombe og litt sportrening

Jeg har en skikkelig hormonbombe i huset for tiden! Jeg har jo aldri hatt hannhund før, så akkurat dette er litt uvant merker jeg. Jeg vet jo at uvaner blir forsterket i sånne perioder, og det er jeg glad at jeg kan "trøste" meg litt med. Jazz har blitt merkelig tunghørt, men heldigvis ikke sånn at han ikke vil høre, men sånn "åh - snakket du til meg". Og han er helt virre virre vapp på trening, virkelig ADHD ville jeg sagt...Men han gjør så godt han kan. Og etter å ha vist at han kunne være rimelig stille hjemme, bjeffer han vilt og uhemmet når han hører en lyd ut som kanskje kan være noe interresant eller skummelt. Da er det bare å puste med magen så godt en kan...  Jeg har ikke helt funnet en god måte å håndtere dette på, men jeg prøver å bevare roen selv om jeg må gi beskjed om at han ikke får lov til å oppføre seg som en ukontrollert brølape.

Likevel må vi bare fortsette litt trening - og heldigvis er han fremdeles "myk" så jeg tror vi skal unngå å komme i noe konflikt treningsmessig. Jazz har egentlig gått bra spor helt til nå, men nå må jeg gå litt tilbake igjen ser jeg. På forrige treningsgruppe-samling var det spor som sto på programmet. Ellen og jeg gikk ut spor til hverandre, og Kiska gikk jo som en liten svart drøm. Når det var Jazz sin tur hadde kanskje sporet ligget litt vel lenge, og nesten regnet bort etter et par skikkelig skurer. Han kom seg gjennom, men det var mye høy nese og han dro avgårde i full fart i feil retning... Så her må en bare være våken bak han, og holde igjen når han går enten går opp med nesen eller går i feil retning! Men noen ganger, spesielt i skogterreng går han kjempeflott!

Etter den sportreningen har vi gått gresspor to ganger. Første gang var det mer flytur enn noe annet. Han dro av gårde i full fart, og jeg klarte omtrent ikke holde han igjen! Og da hadde jeg ingen påvirkning. Det ble unøyaktig og alle pinnene dro han rett over.

I dag fikk han to nye gress-spor. Da fikk jeg lagt de sånn at jeg var helt sikker på hvor jeg hadde gått, og jeg la bare noen pølsebiter i sporet. Første spor var bedre enn forrige gang, men fremdeles nok å jobbe med... Noen ganger gikk han helt feil retning, og er helt sikker på at sporet går DER. Og da er han nesten ikke til å holde igjen. Men han hadde to flotte vinkler heldigvis. Neste sporet la jeg kun rett fram, kun en vinkel helt mot slutten. Det blir nesten for enkelt for han, så jeg må nesten gå på hælene for å holde ned farten! Og han blir klart frustrert og bjeffer underveis over så innmari treg dame bak han. Men dette må han bare tåle, for litt orden og reda skal det være altså!

Det som imidlertid var veldig positivt, var at når han fant tennisballen i slutten - og jeg tok opp den andre ballen fra lomma - kom han i full fart til meg med ballen i munnen, la den rett foran føttene mine og ventet på at jeg skulle kaste den neste ballen! Så vi skal nok komme oss gjennom hormonene også!!!

Sommerturer

Det absolutt beste med denne årstiden, er lange turer i skog og mark - og aller helst fjell også. Nå er heldigvis Khiva restituert og klar for lange turer.

Vi fikk noen dager i Storlidalen på Oppdal - og der var det flott der! Vi bodde på Bårdsgården og fikk leie et eget hus der, så vi bodde som kongelige!

Flott utsikt, og flott turterreng!

Flotte hunder på tur. Det er Jazz sin første skikkelige langtur, hvor han måtte gå i bånd hele turen. Og ennå har han ikke Khivas erfaring med å gå rundt busker og holde seg på stien etc, men stortsett håndterte han dette greit. Men han fikk tilbake bjeffing på alle hunder vi måtte gå forbi. Dette har vært mye bedre en god stund nå, men han er i full kjønnsmodning nå og skal nok markere seg ja!

 Her er vi ved Vassendsætra.Vi hadde sætra nesten for oss selv før en stappfull båt kom med over 50 gjester, så da dro vi. Herlige vafler som var gode å gå på...

 Jazz rett og slett ELSKER å stå i vann og flytte rundt på stener, eller grave i bunnen. Der kunne han ha blitt på timesvis! Og for oss som har sett halvbror Crespo i vannet, så må dette være en genetisk arv...

Strendene i Vassenden ser jo helt fantastiske ut! Vi gikk ikke ned dit på denne turen, da vi så det kom fryktelige tunge skyer på himmelen og jeg hadde fått skikkelig gnagsår (selv om jeg hadde gnagsårplaster på..) så vi skjønte at vi bare måtte komme oss tilbake til losjiet. Men neste gang, så skal vi kose oss i Syden på Oppdal! Dette var herlige dager, og vi skulle gjerne vært der en hel uke og gått flere turer, kanskje neste år...

Ellers har det vært mange kortere turer selvfølgelig.

Vi var bl.a. på en tur, der hele poenget var "å bli stille når en blir bundet i et tre". Og som dere ser, er han ikke alltid bare søt... Men han tidde nok stille til slutt (etter ca 30 min) til at han fikk komme bort til oss, så dette må vi bare gjøre mange ganger til!

Dette er bare et lite bilde på den treningen det har blitt mest av i sommer, apportering i mange ulike elementer og gjenstander i hagen. Etter at noen Nidarosfolk har vært på feltkurs, og fått så mange gode innspill, og vært så grei at de deler det med oss andre, så er treningen litt endret igjen. Hold fast- trening er lagt om nå. Skal skrive mer om det en annen gang når vi har litt mer erfaring på hvordan den treningen går.

I går ble det en herlig sommerdag, og vi dro til vårt klare favorittsted - Leinstrandmarka. Der kan vi gå litt utenom de store stiene og hundene kan få springe løs! Og det er artig å se at de får mer og mer glede av hverandre.  Selv om Khiva er en anstendig dame, lar hun seg rive med av den ekstremt sjarmerende gyldenpelsen - og da har de skikkelige lekeøkter!

Khiva setter klart pris på at huset er fult av dummyer i alle former, men skulle nok ønsker at hun fikk holde på mer med de...

Vannhunden Jazz. Han springer gjerne uti, men kan forsåvidt bare kose i kanten også. Men vann er herlig!

Vi må jobbe med å få med dummyene opp av vannet, men her fungerte det endelig! Apportering er et av de tingene vi jobber iherdig med, og det går sakte, men sikkert i rett retning.

Jazz tåler velig godt å gjøre mye i løpet av en dag uten å bli utkjørt, men noen ganger må selv sjarmøren ta livet med ro. Legg merke til lakenet som er dratt over hele sengen, ellers skal puta drages over alt og gjerne "koses" med. Men alle hundeputene har store hull, for han elsker å gnage på de... Så nå får det bare være sånn til han har sluttet med det...

Prøver ut nye ting

Nå prøver jeg ut om jeg kan gjøre om bloggen til hjemmeside. Det er jo bloggen jeg bruker, så glemmer jeg å oppdatere hjemmesiden. Gi meg gjerne tilbakemeldinger underveis!

Lurer litt på sportrening

I går ble det endelig litt hundetrening igjen! Vi var på banen helt alene der i regnet. Jazz fikk litt trening på banen mens sporet lå å godgjorde seg. Og han går i det store og hele et bra spor, men det er flere ting som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til. For det første er jeg usikker på hvor selvstendig han skal få være i sporet. Han legger avgårde i relativt raskt tempo og da kan det bli litt unøyaktig og litt båndsalat mellom mange trær... Claus mente på siste sportrening at jeg kunne gå litt nærmere, og dermed redusere selvstendigheten litt - uten å styre han selvfølgelig. Men kanskje få han litt mer sanset. Og jeg er nok litt enig tror jeg. Så i går gikk jeg litt nærmere, og synes at han ble noe mer nøyaktig i vinklene.

Andre moment er selvfølgelig dette med plukking av pinner. Han slår veldig bra på ting i sporet, enten det er pinner eller gjenstander. Jeg roser når han markerer, men så blir jeg litt usikker på hvor mye jeg skal "kreve" at han skal plukke opp pinnene eller gjenstandene i sporet? Jeg jobber jo masse med apportering utenom, og det går fremover. Men jeg strever med avleveringen ennå. Han kommer helt inn til meg med dummyer nå (utenom fra vann), men andre ting er litt verre ennå. Vi får ikke helt til "hold fast" trening ennå heller, jeg ønsker ikke å bruke noe annet enn positiv belønning på apportering, så da må jeg vel bare ta tiden til hjelp. I går hadde jeg selvfølgelig glemt grenklipperen hjemme, så da ble det ingen pinner, men gjenstander i sporet. Han markerte alle veldig flott, men kikket bare på meg når jeg prøvde meg med apport-kommando. Så etter å ha prøvd meg med på den første gjenstanden uten at jeg lykkes med at han plukket det opp, gikk jeg bare fram når han markerte og lekte med gjenstanden. Men vi får vel bare jobbe videre, og til høsten tror jeg vi må finne et eller flere kurs som passer oss. Merker at det er jo så mye jeg har lyst til å gjøre, og opptatt av å legge gode grunnlag for det meste, både bruks, lydighet og kanskje jakt også...

Rolige dager...

Det har vært rolige dager i Klæbu den siste uken, på godt og vondt egentlig. Det er FERIE og da er det utrolig deilig å kunne starte med lange frokoster i hagen og ikke stresse med noe! Herlig, og det er faktisk flere dager denne uken været har vært med på utefrokoster!

Men så hadde det vært godt å kunne brukt det flotte været til laaange turer, og såvidt har Jazz og jeg fått det. Khiva var på operasjonsbordet på fredag, en omfattende operasjon i følge vetrinæren. Hun fikk fjernet livmor (som var planlagt forebyggende pga. hormonforstyrrelser som kunne utvikle seg til mye verre ting), men hun hadde allerede rukket å få jursvulster så dermed ble det en større operasjon enn jeg hadde håpet.

Jeg fikk beskjed om å hente henne mellom tre og fem, og i to tiden var hun fremdeles under kniven, så jeg ventet til nærmere fem med å hente henne. Og da hadde hun vært klar for å dra hjem lenge hun... Ikke mye preget av narkosen hun nei! Men klart preget av operasjon og smerter stakkar.

Vi ble enige om å prøve skjerm, men hun ble stresset av å kræsje med alt og vi fikk ikke noe særlig søvn første natten verken hun eller jeg... Heldigvis fikk vi god hjelp av vetrinæren "vår" Eivind Arntzen og body ble et mye bedre alternativ! Hun har vært i relativt god form, men tror nok det hadde vært bedre for henne om hun kunne vært enda roligere. Hun er jo lett stresset og det blir spennende å se om hun vil bli noe bedre fra stresset også når det hormonelle stresset forsvinner...

Det blir noen rolige dager ennå, men så håper vi på noen flotte turer i fjellet!

Passivitetstrening og litt anna trening

Den siste tiden har det vært mye "kjedelig" trening - trene på å være i ro utenfor huset og litt inni huset også... Vi har vært på banen flere ganger og bare trent på å være der uten å lage lyd, og kanskje være litt rolig også... Først var det lydighetskonkurranse, og da var jeg fornøyd med lillegutt. Litt lyd var det innemellom, men stortsett var han stille. Det var ikke så spennende for han det som foregikk på banen, og kanskje hadde noe av treninga på kenneltreffet hjulpet også? Han fikk møte utrolig søte Kiska, Ellens lille lakris vidunder. Og igjen imponerte han meg, selv om han er litt ivrig, er han rolig og snill med valper, og det spesielt til å være unghund!

Helgen etter var det runderingsstevne, og jeg hadde sagt at jeg kunne hjelpe til. Men Jazz fikk likevel litt passivitetstrening. og igjen var han nesten en liten engel. Og siden han hadde vært så grei, måtte han få en lekerunde med Fibi.

Fibi er også blitt en flott unghund, og selv om hun er ei tøff jente med bein i nesa, gikk det veldig greit de imellom! Men ser at Jazz er ingen tøff hanne, men heller ikke redd.

 Vakre Fibi!!!

På søndag var vi også oppover, men da var det mye lyd i bilen. Men det må vel gå litt fram og tilbake som all trening. Jeg må imidlertid si at det var fryktelig artig å være tilstede på et bruksstevne, og tenke - snart er det kanskje vår tur... Og så var det så mange flotte ekvipasjer, og mange flotte prestasjoner! Nå er jo nesten hele bruksmiljøet enten i A eller i startgropen med ny hund, men jeg unner alle å lykkes!!! Også denne gangen var det flere valper på stevne, både Kiska, Sofus (Torgeirs dvergschnauzer) og ikke minst lille Mathias, Ingers lille gyldenpels. Så det begynner å bli mange retrivere i klubben nå!

Khiva fikk komme ut og trene litt hun også. Jeg er litt bekymret for henne for tiden, hun har fått jursvulst og litt klumper her og der, og er heller lettstresset... Men vi får vel håpe det går bra og at hun får det bedre etter operasjon og fjerning av livmor etc.

 Et nytt tilskudd i hundetilbør, er dummyer. Har en retriver så er dummy et helt klart MUST har jeg forstått. Nå har vi kjøpt inn flere typer, til og med en liten dummy med kaninpels!

Det er ikke bare gyldenpelsen som elsker disse... Hovawart + dummy = sant

Ellers prøver vi å trene litt jevnt og trutt, men det blir mest i hagen for tiden. Jeg vil ikke dra på fellestreninger og gi Jazz mer forventninger om at når vi er på slike plasser så skal det skje mye spennende og få mer stress. Problemet da er jo at jeg får mye mindre tips fra andre på lure måter å gjøre ting på, så til høsten vil jeg gjerne delta på et grunnkurs eller lignende. Kanskje vi kan lure en hålonding til å ha et slikt kurs... Grunnleggende konkurransekurs - kan ikke det være et flott kurs da?

Selv om jeg ser at Jazz nok er i litt kjønnsmodning nå, litt mer ukonsentrert synes jeg, så er det helt klart noe som begynner å ligne noe. Han er nok ikke like rask i innlæringen som Khiva, men den blonde plukker da opp ett og annet. Apportering går fremover, og han kommer nesten helt inn med gjenstandene. Jobber med håndtarget utenom, men synes det er litt vanskelig å vite helt hvordan jeg skal gjøre det. Nå kommer han helt inn til meg med gjenstanden, legger den ved mine føtter og trykker nesen mot hånden min. Men dummy i vann, det er noe annet ennå...

På plass begynner han å få en formening om hvor er, men strever litt med å finne rette posisjon selv ennå, men noen ganger ser det nesten bra ut. Fri ved fot (bare et skritt fram) begynner også å sitte. Så kanskje dette er på vei det også. Ellers jobber vi med dekk og har såvidt begynt med stå. Ser at han er roligere å trene enn Khiva. Når han har funnet rett posisjon (enten det er sitt, dekk eller stå), har han lettere for å holde den.

Ellers har han vært med på en runderingstrening og en sportrening. Og spesielt sportreningen viste gode takter. Selv om han kan ha litt høy nese innemellom, så går han bra. Og han markerte alle de bittesmå pinnene som var lagt i sporet også, så mor ble jo rent rørt! I ene vinkelen fant vi et fuglereir med 4 egg! Og da glemte han hva han holdt på med, og det er jo ikke rart... Fugl tror jeg er mye mer spennende enn vilt...

 Selv om sommeren i Trøndelag definitivt lar vente på seg (bare lurer noen dager innemellom...), så har det blitt litt bading på hundene. Og Jazz er definitvt en svømmehund!!! Nå har vi vært i Kolvereid i Nord-Trøndelag noen dager (se Facebook siden min hvis du vil lese mer om en flott forestilling "Trua og saltet"), og kjenner at feriefølelsen er ikke langt unna, så nå er det tre uker ferie fra fredag - GLEDER MEG!