Triste dager

Det har vært noen tøffe og triste uker, og jeg velger å skrive et par ord om det her, uten å bli for utleverende. Mamma har hatt kreft i mange år, selv om hun har hatt mange år som "frisk" også. Men de siste årene har hun blitt mer og mer preget av sykdom. Likevel ble hun raskt dårligere fra påske og fram til 6.mai hvor hun døde på sykehuset. Vi hadde bisettelse forrige fredag, og det ble en fin sermoni. Jeg laget noen bildemontasjer som jeg velger å sette inn her. Familien fikk sagt farvel på en fin måte, men det blir nok tunge dager for oss alle. Men hun vil alltid være med oss!

Jeg har fått mange trøsteklemmer og støtte fra fjern og nær, og det har virkelig hjulpet og varmet!!! Så jeg takker alle for det! Så går livet videre og som tantebarnet Odin sier - nå er bestemor i verdensrommet og kjører romskip og passer på alle gassballongene som ungene mister. Og jeg har hundene som trenger sitt heldigvis - og skogen er et flott sted når en er trist! Kommer tilbake om hundetrening ganske så snart.

En alldeles herlig skogstur!

I dag ble en flott tur i Leinstrandmarka, den beste marka synes jeg. Herlig vær, og selv om hundene gikk for det meste i bånd, var det en kjempeflott tur!

Vi startet fra Skogly og utrolig nok var det nesten ingen folk i denne delen av marka. Det var nesten snøfritt, men nok snø til at Khiva kunne rulle seg mange ganger! Her er de på ei myr som de fikk springe løse og herje litt på. Khiva er egentlig ikke i form til sånn herjing - hoftene / ryggen tåler det egentlig ikke, men noen ganger må hun bare få lov. Vi er enige om at hun skal ha et så godt liv som mulig, ikke så langt liv som mulig.

Vi gikk en god stund, men vi måtte jo nyte utsikt, godt vær og ta en god pause også. Flott gutt ja!

Her fikk Marianne et nytt blinkskudd, et flott bilde av en flott gutt!

Det er skikkelig koselig i Leinstrandsmarka, og vi prøvde oss på litt naturbilder også. Det er så mange som er kjempeflinke til å ta naturbilder, men verken Marianne eller jeg er spesielt gode på det, men vi prøvde litt.

Khiva trives fremdeles i skogen, og hun vil nok mer enn hun egentlig klarer - en ekte hovawart!

Jazz begynner å tåle sånn passivitet også, men det går med noen greiner for å si det sånn...

En litt spesiell stubbe...

Kosegutten Jazz. Han herjer rundt, men han vil gjerne kose litt også. Han var litt søt når han skulle beskytte oss, han trodde han hørte noe og satte igang bjeffekoret. Vi satt jo på en høyde og bjeffene hans ga jo skikkelig ekko - og da ble han jo helt overgira - det er jo en farlig hund der borte som svarer meg!

Vi koste oss alle sammen!

 Bare som en liten avslutning, jeg har lekt meg med bilderedigering i Picnic, så jeg har satt sammen to bilder av hundene fra i fjor sommer, artig å leke seg med bilder ja...

Herreavdeling, eller guttelek

 I dag fikk Jazz en leksjon i hvordan voksne gutter oppfører seg mot hverandre, veldig nyttig leksjon for en noe overivrig ung hanne! Vi var på besøk til Helene og hennes familie. Utrolig koselig det, og Jazz fikk møte både Savoy på 8 år og Vlamme på 5 år, begge svarte belgere.

Savoy hadde en klar formening om at denne jypling måtte settes på plass, og det øverste bilde illurstrer forholde de imellom på en god måte. Jazz viser med hodet at han forstår at han skal være litt forsiktig, men halen forteller vel at han ikke har tenkt å gi seg helt med en gang.

 Savoy sier fra hvem som er sjefen tror jeg, og Jazz godtok det en stund, men til slutt sa han fra at nå er det nok - men uten at det ble noe alvorlig krangling.  Godt å se at han har gode signaler og vet å oppføre seg som den unge, noe selvsikre jyplingen han er. Han har mye å lære ennå selvfølgelig!

 Dette er Vlamme og Jazz, og her var det mer guttelek. Artig synes begge to.

Artig å være to ja! Takk til Helene, Savoy og Vlamme for en veldig god sosialiserings økt! Vi kommer snart tilbake!

Flotteste gutten begynner å bli moden

Det er nesten helligbrøde å sette inn vinterbilder, men de er ikke gamle. Vinteren hadde siste krampetrekning for noen uker siden, men nå er det snøfritt de fleste plassene her i Klæbu og skal få tatt noen skogsbilder i løpet av påska. Jazz ser helt klart ut som en moden herremann på dette bildet, og jeg må faktisk si at det stemmer litt med virkeligheten også. Endelig er han mer samlet - på de fleste måtene faktisk!

Barn har han bestandig vært veldig grei til, selv om han er litt ivrig i begynnelsen av møte. Men han roer seg fort og da er han stødig som fjell, dvs. han er rolig og virkelig koser seg sammen med de. Klart en må følge med, men dette blir bra.

Ellers har det blitt en del trening i det siste, vi har gått flere spor og i går ble det årets første skikkelige runderingstrening også! Jeg må vel innrømme at selv jeg ble imponert av den gyldne da... Han var ivrig - som alltid, men jobbet ekstremt godt i forhold til der vi slapp i høst! Da var han litt virrete og kunne løpe uten at nesen var helt påkoblet. Men i går satt han og ventet på å få springe ut, og sprang rett ut og omtrent rett på figurantene i full fart. Figurantene var godt skjult under kamo-nett, så han tok de ikke på syn heller. Jeg tror jammen han fikk 8 slag og holdt både fart og intensitet hele veien - så runderingskondis har han.

Jeg må finne ut hvilken meldingsform jeg skal bruke. Jeg har begynt å jobbe med løsbitt utenom runderinga, og han tar bittet flott hos figuranten, men kommer ikke bestandig helt inn til meg, så vi har en del igjen her. Men jeg ser at han har ganske naturlig halsmelding hos figuranten hvis det tar litt tid før jeg kommer ut, men jeg vet ikke om jeg ønsker halsmelding og jeg kan fryktelig lite om det. Så jeg prøver nok videre med løsbitt tror jeg.

Når det gjelder spor har han fremdeles alt for høyt tempo i sporet, jeg strever virkelig med å holde han igjen! Han får selvfølgelig ingen påvirkning, og han må ligge rolig i begynnelsen og flere ganger i sporet. Etter vinteren har grenkutteren min forsvunnet (ennå...), så dermed har det blitt gjenstander i sporet, og det har han håndtert veldig bra. Han har lagt til seg en naturlig dekkmarkering på de, så det har jeg godtatt. Må vel trene på det etterhvert, men er litt usikker på hvordan en gjør det.

I det store og hele begynner han å bli mye mer samlet - og ikke SÅ ille på andre hunder heller. Vi møtte en 4 mnd gammel valp på tur forleden dag og da imponerte han både meg og valpens eier, han var så rolig og tålmodig, og ble det for mye la han seg rolig på valpen. Og det var en heftig labrador som ikke var forsiktig av seg!

En flott gutt som begynner å bli moden! Og i påska skal vi være hjemme så det blir nok en del skogstrening!!! Skal få tatt bilder på barmark i løpet av noen dager!

Noe fremgang, men fremdeles noe å jobbe med...

I dag utfordret jeg oss litt mer, med å dra på Øysand på søndag formiddag. Da bruker det å være mye folk og hunder der, og jeg ville prøve hvordan det gikk. Utstyrt med klikker, leker og godbiter og ikke minst en rolig energi - vi er klar for en test...

Jeg valgte Øysand for der er det så åpent at jeg kan velge hvor nære forstyrrelsene vi vil være. Begynnelsen gikk veldig bra, han så et par hunder på avstand og jeg fikk belønnet for bare se og så søke kontakt med meg! Ingen bjeffing i det hele tatt. Så tok vi en runde med "ro mens Khiva jobber" og det gikk utrolig bra! Han lå på pleddet sitt og jeg satt ved siden av, men han lå / satt på pleddet hele tiden selv om det ble kastet kong til Khiva. Så fikk han søke etter en dummy, og jeg kunne legge den ut og han satt helt i ro! Og han hentet den flott flere ganger og kom helt inn til meg med de. 

Så gikk vi litt rundt omkring, før vi fant et nytt sted der vi kunne "stalle opp" Khiva. Da ble det kastet to dummyer, og han fikk litt dirrigering - da Marianne kunne stå ved den andre dummyen - da han har en tendens til å bytte. Her måtte han søke litt mer, og som dere ser under, jobber han bra. Merket ikke om det gikk noen på stiene rundt omkring eller om hunder bjeffet i nærheten.

Så treningsøktene gikk veldig bra, både passivitet og under arbeid! Og han bryr seg overhodet ikke om mennesker, hverken små eller store og om det er mange av de. Men hunder... På vei tilbake til bilen ble vi passert av en hund som kom litt nærmere, og da ble det en del bjeffing. Og ved passivitetstrening før avslutning kom det tre hunder forbi, og da gikk rullegardinen helt ned og jeg fikk ikke kontakt med han. Jeg kunne ikke se at han bustet eller noe slikt, så om det bare er ønske om bort å leke eller hva, er ikke godt å si. Jeg fikk roet han ned og flere hunder gikk forbi hvor jeg jobbet så intenst med han at han nesten ikke merket at de gikk forbi. Så det er helt klart mest trøbbel når han ikke jobber, men jeg vil jo at han skal kunne roe seg ned sammen med andre hunder uten at jeg må avlede han hele tiden. Jeg tror vi trenger litt hjelp for å få den biten mer på skinner, men er usikker hvordan jeg skal få til det. Er vi på kurs/trening, bruker han å være rimelig grei - da er han på "jobb". Og hvilke metoder skal jeg bruke? Jeg har prøvd mye, og jeg skal fortsette med klikker forebyggende på akkurat på dette tror jeg. Jeg belønner at han kan se rolig på hundene og så søke kontakt med meg, det har fungert bra flere ganger. Men når rullegardinen går helt ned, har jeg ikke funnet noe annet enn sitron som kan hjelpe han ut av det.  Så er det noen som har tips om det finnes noen / et sted vi kan få hjelp med dette, så gi meg et vink. 

Årets første bad og første "runderings"trening

I dag ble det litt trening på dagen siden jeg fremdeles er noe sykmeldt. I dag dro vi til Svean og trente litt melding. Dvs. figurant (Marianne) gikk et stykke unna med løsbittet og så ble han sendt ut til henne. Dette gikk relativt bra, han hadde et par helt flott meldinger og noen som ikke var helt perfekt (mistet bittet og måtte lete etter det). Ikke verst til å være første gang synes jeg. Vi jobber jo fremdeles med apporteringen, både hold fast og avlevering så det går fremover! Søket (som ikke var det vi jobbet med i dag) så også bra ut, han jobber med nesen på - selv om jeg fremdeles ser at han har en tendens til å bruke synet.

Ellers ble det ro-trening og før vi skulle dra fikk de springe litt løs sammen (som er blitt litt innskrenket siden innkalling ikke fungerer helt nå - han vil så gjerne sjekke ut viltspor), og da oppdaget han at det er jo vann her.  Og dermed ble det litt vassing i et heller kaldt vann...

I tillegg til bildene tok jeg en liten video med mobilen, ikke helt bra kvalitet og feil format. Følg linken under så får dere se -dette var eneste måten jeg klarte å få inn videoen siden formatet ble feil... Men her kan dere se en tøff gutt!

Årets første bad

Veldig lenge siden sist....

Da er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen, men sykdom har satt meg ut i lang tid dessverre. Dermed ble det ikke helt som jeg hadde tenkt med vintertrening i år heller. Jazz er en rimelig heftig hund, og jeg ser at det meste går fra 0 til 100 i intensitetsøkning hvis det er noe. Og etter en ubehagelig opplevelse i møtesituasjon med annen hund, har møtesituasjon vært mareritt. Etterhvert klarte vi å "diagnostisere" atferden, og så heldigvis at det ikke er aggresjon, men MYE iver (vil bort å hilse) først og så kommer han på at den andre hunden kan jo være farlig også - og dermed tar han av med bjeffing og utagering. Men vi har jobbet med ulike metoder, og begynner nå å få litt skikk på dette. Han har fått hilse på noen hunder (når han har oppført seg bra selvfølgelig) så jeg ser at nå er det nesten bare iver igjen. Hvis vi har gått på tur med andre hunder og han har fått lekestund, har det gått bra hele tiden - han oppfører seg rimelig godt sosialt da. Så nå er det håndterbart, men vi er ikke i mål ennå selvfølgelig.

Som en ser på bildet, begynner han å bli en voksen gutt å se til - men hodet er ikke der ennå. Men mitt sykdomsavbrudd falt heldigvis sammen med periode hvor han ikke var på nett treningsmessig uansett, så egentlig har det vært godt å holdt fokus på å gå turer i bånd, og så springe løs på noen jorder, med fokus på innkalling og lek hos meg. Men nå er han mer fokusert igjen, og vi har begynt å jobbe mer systematisk igjen. Vi har ikke kommet oss på felles treninger ennå, formen tåler ikke det etter jobb ennå, men jeg blir stadig bedre så om ikke lenge er vi vel der også!

Hovedfokus ute har vært, sitte rolig og se på at dummyer kastes, og Khiva har fått hente. Etterhvert har han fått søkt opp noen han også. Og da er halen rett ut og han jobber godt. Men jeg ser at bruker syn i tillegg til nesen. Jeg legger ut dummyene nå, så han ikke skal se hvor de havner, men han ser etter de ser jeg.

Det vi imidlertid må jobbe mye med er avlevering, han kommer stort sett rett inn til meg med de, men slipper de foran føttene mine.

I tillegg jobber vi med fri ved fot, dvs. rett possisjon og konsentrasjon. Han er unøyaktig og mister raskt fokus ute, så vi må bare jobbe på!

Ellers har vi jobbet en del med passivitet ute. Han blir bundet opp et stykke fra oss, og så må han tåle å være der. Han tåler det rimelig godt i begynnelsen, for da utforsker han området og sysselsetter seg selv. Men så begynner det å bli kjedelig (etter ca en time) og da kommer det lyd. Men han blir stille med jevne mellomrom så vi avslutter i en stille periode.

Vi håper på masse flott vær fremover, så blir det nok flere bålturer (både med og uten tur først), så kanskje han slapper av helt også - dvs. legger seg ned å slapper av!

Han er en flott gutt, og jeg synes han har blitt litt mer samlet nå, men fremdeles må vi jobbe mye med å få han i rett intensitet for rett trening. Derfor jobber jeg med flere ting inne på stuegulvet ennå, f.eks. hold fast - trening. Der har jeg ikke funnet metoden som er helt optimal, men jeg bruker kun stemmen som belønning, gobit gjør at han går opp i intensitet og da blir det bare tull. Men han kan holde noen få ting i munnen noen sekunder nå. Men dette er tålmodighetsarbeid med en som raskt tar av og da blir treningsutbytte fryktelig dårlig. Vi jobber også med stå, også der må jeg kun bruke ros som belønning. Jeg tror ikke jeg kan flytte dette ut før han tåler litt mer uten at intensiteten går opp.

Jazz er helt klart en golden laget for fart, og han elsker å springe! Dessverre har både min form og hans atferd i møtesituasjon gjort at vi ikke har vært på lange skiturer, men de få gangene vi har prøvd ser jeg at det vil bli greit på sikt. Han bryr seg ikke om ski eller staver, har ikke noe utfall mot skigåere eller noe slikt. Han drar naturlig i rett retning og synes klart dette er artig, så til neste vinter har jeg tro for at det blir bra!

Jeg har bestemt meg for å melde oss på nybegynnerkurs i agility i løpet av våren - det tror jeg han vil sette stor pris på! Men han må nok lære seg å koble av der også!!! I det hele tatt gleder jeg meg til vår og bar mark og forhåpentligvis masse skogstrening igjen, både spor og rundering!