Vanskelige dager

Det har vært noe "anderledes-dager" for oss på både to og fire ben. Min mor er tidligere kreft-operert, og det har vært mistanke om sykdom har kommet tilbake og kanskje spredt seg. Derfor ble hun lagt inn på kreftavdelingen på mandagen, og siden da har fokuset flyttet seg kraftig. Mistanken om spredning er bekreftet, og hun skal gjennom omfattende behandling. Dessuten skal de få vekk de voldsomme smertene hun har hatt. Dessverre ble hun dårligere nå i dag, det er en infeksjon i kroppen, og kanskje noe mer som de ennå ikke har oversikt over. Vi prøver å holde oppe håpet, og vi skal kjempe med det vi har tilgjengelig, så slaget er slett ikke tapt! Men noe mye hundetrening blir det ikke, og i tillegg har vi måtte hente hjem mammas katt. En herlig Maine Coon-katt som heter Maya. Blir det roligere dager skal jeg få tatt bilde av henne, for hun er en skjønn katt synes jeg. Maya skal få være på et gjesterom en liten stund, for å bli vant til å være et annet sted enn hjemme, og her er det jo et annet dyr også. Men Khiva kjenner at det er noen nye lukter, så hun er på jakt etter dette dyret! Så vi får håpe de kan tilpasse seg hverandre, for det kan nok hende at Maya må være her en stund før hennes matmor er hjemme igjen. Kanskje jeg vil komme innom her med litt oppdateringer, men vi får se hva som skjer. Kryss fingrene for oss!

Mye hund i helga

I helga har det blitt mye hundetrening i flere varianter. Jeg startet praksisen på et valpekurs, og det var morro det! Det er flotte hunder med flotte førere, og jeg kunne nok tatt med alle valpene hjem! Men det forundrer meg stadig hvor forskjellige valpene er, men samtidig er de jo kjempe like også. Jeg har to aussier, to boxere, en straffordshire bullterrier og en dvergpincher på kurset. Jeg må si at det er veldig artig å jobbe sammen med ekvipasjene, men jeg har problemer med å skal være "eksperten". Det hjelper å ha vært gjennom kurset med Lena, både for å tørre å bruke kunnskapen og ikke minst kreativitet, men også å få ekstra erfaring i forhold til de hundene som iallefall jeg strever med å både forstå og legge opp strategi i forhold til. Det gjelder spesielt de hundene med mye sosial kamp, og jeg tror jeg har et par stykker på dette kurset også, og det tror eierne også. På lørdagen var det forferdelig vær for små valper (og oss på to også), det var voldsomt regnvær i noen perioder! Det er fire valper med lite pels, og de synes ikke det er morsomt å sitte på våt og kald asfalt! Vi tok en grundig observasjonsrunde, og det var som alltid spennende, og jeg tror alle synes det var verdt å bruke litt tid på det, og det er ei flott gruppe som er aktive, spør mye, og ikke minst er der for hverandre!

På søndag var det heldigvis mye bedre vær, men litt kaldere. Vi jobbet mye med kontakt i flere varianter og sitt med forstyrrelser, og selvfølgelig avkobling. Jeg tror alle valpene var slitne etter en lang dag. Men jeg hadde tenkt meg på runderingstrening, men det var faktisk helt umulig å finne parkeringsplass ved Rønningen, så jeg måtte bare gi meg på det (etter flere runder og prøve-parkeringer). Det var jo kjempedumt, men da fikk vi gått spor i stedet.

Khiva går bra spor i skogsterreng, men strever mer når det blir bløt myr, men denne gangen gikk det også bra. Hun bruker mer tid, men gikk faktisk rett i sporet! Jeg la ut tre gjenstander i sporet, en ball, en pinne og et pipedyr. Hun plukket ballen veldig bra, og vi brukte lang tid på å belønne det (sånn at det nesten blir et nytt spor for hver gjenstand hun finner), og da fikk hun leverpostei på tube - det var godt det! Neste gjenstand var pinnen og hun slo på den, men plukket den ikke, men jeg var fornøyd når hun dekket ved siden av den (med kommando ennå) og kunne belønne det. Jeg jobber med dekkmarkering ved siden av, for å se om det blir bedre. Men jeg tror jeg fortsetter med andre gjenstander i sporet, for å lære henne at det skjer noe i sporet, og at det er kult det også. Det blir litt prøving og feiling når jeg trener alene på spor, men det er greit å bare kunne gå et spor i forbindelse med tur også. Kanskje jeg må være med på sporgruppe på Fosen, sånn at vi kan delta i spor også?

Hoffetreff

På søndag 28.oktober hadde vi hoffetreff igjen. Det er så flott at vi har blitt en stor gjeng, så selv om ikke alle møter hver gang, er det likevel mange nok som møter til at det blir en flott trening.

Denne gang gikk vi litt gjennom felt, og selv om jeg og Khiva ikke akkurat er eksperter på felt, så fikk deltagerne en liten innføring i hvordan en kan trene felt fra starten av. Alle hundene søkte godt, men hadde helt klart forskjellig teknikk; spesielt intensiteten og farten var forskjellig, men alle fant gjenstand i feltet. Vi så også litt på begynnende apportering.

Her ser dere sofa'n til Line, Ådne og Fenris. Men siden Ådne ikke kunne være med, fikk Kristin prøvesitte sofa'n. Den har både bord og aviskurv under bordet! En trenger ikke leve enkelt selv om man liker å dra på tur...Det ser ut som Fenris trives i sofa'n han også.

Etter en liten pause så vi litt på lederskapstrening, som jeg lærte av Lena på valpeutviklingskurset. Det kan se ut som hilsetrening, men det handler mer om å vise hunden at det er hundeførereren som skal ta initiativet og være den som bestemmer. Både Shadow og Max kan være litt voldsom i forhold til andre folk, og det var helt utrolig å se hvor rolige de ble i løpet av treningen, de trengte ikke lenger ordne opp i dette, det tok mor og far seg av!

Her er Shadow, og det er godt å se at han faktisk er litt bak Trude, han lar henne ordne opp med dette. "Hun er ikke så verst den dama, kanskje hun klarer dette på egen hånd?"

Her er Max. Han er egentlig en veldig rolig og avbalansert herremann, men han kan også bli litt voldsom når han hilser. Snakk om langbent gutt! Han skal på sin første utstilling nå på Hamar, sammen med flere av de andre på treffet. Gleder meg å høre hvordan dette går, men jeg synes de er kjempe flotte alle sammen, på hver sin måte, glad ikke jeg er dommer!

Her har vi litt avkobling hvor alle hundene var ute, og det er herlig å se hvor gode venner de fleste er, med unntak av Khiva som synes de andre er litt skummel så hun varsler hvis de kommer for nært henne.

Dette er Vikki, som var den eneste av de tre søskene som møttes forrige gang, rene slektstreffet. Vikki har en påfallende av og på-knapp, det er full fres når det gjelder, men ellers kan hun godt ta livet helt med ro. Det er så herlig for meg å se, at en hoffe kan være sånn også, for slik er ikke min hoffe...

Flott ekvipasje, ikke sant?

Fenris liker å være i fanget, og hvem sier at mennesken må sitte?

Utfordring...

Line og Fenris sendte en utfordring til oss, og Line hadde formulert dette så bra på sin blogg, så jeg tenkte vi må gjøre et forsøk. Hva i all verden gjør Khiva av underlige / rare saker da tro? Hun får fortelle selv, så hun ikke blir fornærmet over at jeg kaller dette underlige ting.

1. Jeg kunne nok ikke vært med på "funny walking" med John Cleese, for folk med rar gange liker jeg ikke, du vet jo aldri hva de egentlig kan komme til å gjøre. Mamma har sagt at hun lurer på hvor grensen for hva jeg synes er rar gange, egentlig går. Men det handler mest om at menneskene er "rare", men det har jeg ikke tenkt å fortelle henne. Heldigvis jobber mamma med noen slike, så hun vet at de ikke er så farlige som de ser ut, og jeg stoler jo på henne, så det går fort over. De er egentlig veldig snille, tror jeg.

2. Å være alene hjemme er sterkt overdrevet. Jeg hører noen av ungdommene som moren min utsetter meg for, snakker om å ha fester når foreldrene endelig skal bort. De skal bare være glade for at det er noen hjemme og passer på de, for de vet ikke om alt som kan skje når du er alene hjemme, og ikke minst hva spennende du kan gå glipp av hvis du ikke er med bort. Når moren min kommer hjem, er det ofte at hun lukter av andre hunder. Hun får leke med andre, men ikke jeg nei. Da må jeg ligge lenge i fanget hennes, både så hun holder seg der, og at hun forstår at det er jeg som er hennes hund, ikke de andre hun møter. Nei, da er det bedre å være med å ligge i bilen, da vet jeg hvem hun har møtt og har litt oversikt!

3. Moren har ikke forstått at når jeg har spist mat, må jeg renske tennene mine. Noen ganger er hun litt gnien på tyggebein (hun sier jeg kan få løs mage av det - hørt sånt tøys!), og da må jeg hente noe som kanskje kan spises på eller aller helst noe jeg kan bytte til noe spiselig. Det er bra at det bestandlig ligger framme noe jeg kan ta, enten det er en sko eller noe annet de har glemt å rydde vekk. Jeg bare tar det opp og venter på at hun skal fortelle meg hvor det skal ligge (rydder heter det!) og mener at som betaling for det, kan jeg få et tyggebein, er det for mye forlangt eller?

4. Alle må ha en hobby til kjedelige kvelder, og jeg elsker å sleike tepper. Mora mi har ikke forstått at jeg kan bli teppevasker så kanskje kan jeg tjene noen slanter også, kanskje vi kan komme oss til han derre Østerlie da eller?

5. Når vi skal vise oss fram for mange mennesker og mora blir litt sånn rar, tror jeg har hørt ordet "konkurranse" nevnt i den sammenhengen, da synes jeg at jeg må gi de fremmøtte noe ekstra å se. Jeg har jo trent på disse tingene mange ganger, så jeg har forstått at det er en måte som sikkert er sånn alle skal gjøre det - snakk om kjedelig! Jeg trenger ikke gjøre slik som mange andre hunder samme dagen, det må bli kjedelig for de som ser på! Under her ser dere et eksempel på det.
6. Jeg elsker å tanne litt på bestevennen min Mone. Når vi har lekt en god stund og vi begynner å bli litt slitne, da er det godt å kose litt, og da synes jeg hun trenger litt "lusbehandling", så jeg tanner litt på henne, bare litt småbiter liksom. Mone blir litt rar når jeg gjør det om vinteren, for da får hun sånne istapper der jeg har vært borti, men ellers synes hun det bare er godt, tror jeg.

Hver utfordret hund skal skrive 6 underlige/rare saker om seg selv samtidig som de opplyser om reglene på sin hjemmeside. Deretter skal de utfordre 6 nye og lage en liste på navnene. Skriv så en hilsen i gjesteboken til de utfordrede og be de titte innom Utfordrerens hjemmesiden for mer informasjon!

Vi utforder:

• Trine og Maiko
• Margrethe og Carmen
• Johanna og Remus
• Helene og Savoy
• Silje og Pippi
• Marit og Chanko og Nita

Siste ukes status

Endelig ser det ut til at Khiva begynner å bli seg selv igjen!

Her ser dere Khiva og hennes bestevenn Mone på leketur ved Lauglovannet.

Khiva har klart vært preget av kloskaden sin, eller kanskje det er mest mangel på aktivitet?Beskjeden fra vetrinæren var rolige turer i bånd fram til betennelsen var gått over, og først forrige helg var kloen tørr og vi kunne gjøre noe uten sokk (for det går det nemlig ikke an å gå med sokk...). Hun har vært veldig rolig både inne og ute, og har klart vært ute av form. Noe er sikkert på grunn av medisin, men hun har klart hatt smerter også.

Første prøve ble klubbmesterskap i rundering, og jeg var usikker på hvordan det skulle gå da det er over 1 mnd. siden forrige trening, men vi skulle gjøre et forsøk. Men hvilket forsøk... Jeg har sjelden opplevd henne mer uinspirert og ikke på nett, hun gikk en meter ut på første søk og bare snur seg å ser på meg - "hva skal jeg gjøre nå da???" Etterhvert klarer hun til slutt å finne to figuranter, uten at hun er noe mer "på høgget". Silje Slagnes som stilte opp som dommer gir oss 6, som var veldig snilt... Budføringen ble heldigvis bedre, da fikk hun opp litt mer fart og iver, så mye at hun faktisk tyvstartet, men vi fikk 7. Hun fikk imidlertid en god avslutning på konkurransen heldigvis!

På mandag fikk vi endelig møtt May og Mone, lenge siden sist nå! På den turen så vi klart at formen hennes ikke den beste, for det ble en luffe-tur, selv Mone fikk henne
ikke helt i gang. May fikk imidlertid tatt noen bilder som viser at litt action var det på de likevel.

Vi springer så spruten står vi ja...

Herlig med bestevenner ja, og ingen skal si at hunder ikke trives med lek! Khiva og Mone kjenner hverandre så godt, og det er skikkelig artig å se hvordan de kommuniserer med hverandre.

På lørdag var jeg på oppfølgingsdag på Lenas kurs, eller "klem og sprut-kurs" som det er omdøpt til. Denne gangen var det litt eldre hunder, men ikke mindre interessant av den grunn. Det var mer aktive hunder som kanskje er vanskeligere å få kontakt med for eieren denne gangen, og for meg er dette hunder jeg trenger å vite mer om. Og jeg tror kanskje jeg klarer bedre å gjenkjenne sosial kamplyst nå, og bedre vite når en kan bruke det positivt og når en slett ikke skal det. Det var nok flere forbipasserende som lurte på hva vi holdt på med, masse hilsing og klemming ble det denne gangen også, ikke som ren hilsetrening, men som lederskapstrening. Det ser så enkelt ut når Lena arrangerer det, hun vet så godt hva hun gjør og vet hvorfor hun gjør det, både med henblikk på hunden, men også hva som passer hundeførerene. Sjelden kombinasjon i hundeverden synes jeg... En blir aldri bedre enn det beste enn en har sett, har jeg hørt, og nå har jeg sett noe jeg gjerne vil ta meg med videre som instruktør.

Etter kurset med Lena var vi på tur ved Skogly igjen, og hadde tråkket over for å gå et felt, men på lufteturen møtte vi Mone, så da ble det leketur i stedet. Og denne gang var litt mer normale tendenser på Khiva, hun hadde mye mer fart og trøkk i seg, og mor ble beroliget! Dessverre var deet mørkt når turen var ferdig, så feltet får vente til en annen gang.

På søndag var det klart for runderingstrening, og det var godt å være tilbake igjen! Heldigvis fungerte Khiva mye bedre enn på klubbmesterskapet, så nå er det kanskje håp om å være i ordinær gjenge igjen... Og været var faktisk bedre igjen, både opphold og ikke så kaldt. Det ble en veldig god trening for alle tror jeg, hvor vi fikk trent på de momentene vi hadde behov for. Selv må jeg innse at vi er inne i en kravfase, og jeg må fortelle henne at hun skal gjøre sånn som jeg sier - ikke bare gjøre som hun selv vil. Så får jeg leve med at det ikke så ut som hun kunne rundere i det hele tatt på klubbmersterskapet, en må bare innse at sånn vil det være av og til, de er hunder, ikke maskiner...

Kurs med Lena Ögren Buseth

Dette bildet gir et veldig godt bilde på hvordan stemningen var på kurset, og et av Lenas beste verktøy - godt humør og bruk av humor. Ellers på bildet; Bjørn Wold, Khans eier og instruktør, Anne Marit instruktør og Tove som hadde med seg Bali.

I helga var jeg på kurs med Lena. Lena er en flott svensk dame, som er medlem i Nidaros og vi har trent litt sammen nå og da, spesielt rundering. Jeg visste at hun er veldig dyktig med både hund og mennesker, og viste at kurset ville bli bra, og det ble det! !!Tema var valpeutvikling, og kurset startet på torsdag med teori hjemme hos Anne Marit. Teorien var helt i tråd med det vi har lært før, men med økt fokus på å forenkle ting, både for oss selv og teoretisk, men med klare meninger om hvorfor vi mener og gjør de forskjellige tingene! Vi snakket om hundens grunnmur, hvilke funksjoner har de og hvordan kan vi observere de. Og ikke minst - hvordan vi kan bruke de gode byggesteinene i valpen for å utvikle de områdene som kanskje er mindre, eller som vi ofte kaller "problemer". Lena er klar på at vi kan oppsummere det vi skal se spesielt på, og da vil vi "automatisk" se på de andre tingene også. Vi dro hjem og pugget disse tre punktene: trygghet, kontakt (både med eier og andre) og lek. Lørdag så vi på flere forskjellige valper, mens søndag var det en blanding av valper og litt større "valper" for å se hvordan ting kan utvikle seg.

Her er Lena i aksjon med Kahn. Vi kan vel ane fra bildet også, at Kahn er en gutt med god kontakt med andre, og det er mye å hente på lek.

På lørdag formiddag fikk vi møte Manchester terrieren Kira som gjorde utfall mot både folk og hunder. Vi kikket på henne på våre tre punkter, og kom fram til at her er det masse gode byggesteiner å bygge på, men hun trenger klar beskjed om hva som er akseptabel atferd og ikke. Matmor Carina skulle rette seg opp i ryggen, og gå bestemt forbi folk og andre hunder. Når folk kommer imot kan hun godt snakke til de, spørre om klokka, bare si hei eller noe slikt, vi så klart at da ble det greit for Kira (mor mener at de folkene der er ikke farlig og da har hun sikkert rett!) Hvis det ikke hjalp må Kira korrigeres, enten med nei eller også en sprut vann / sitron. Og så kjempe belønning når hun klarer det selvfølgelig! Og for henne var det største her i verden - Imsdalflaske med godbiter oppi.

Her ser en litt før og etter omtrent. Shima svarer litt på Kiras utfall og da måtte det til noen korrigeringer før de kunne passere hverandre uten utfall. Men under ser en avslutningen på treningen på alle hundene hun passerte. Der var det veldig greit å bruke sitt-treningen som vi alle har trent før, med at hunden skal sitte og bli belønnet når hun klarer dette, selv om en annen hund er i nærheten. Dette ble veldig bra på alle hundene.

Treningen Lena la opp hadde god umiddelbar effekt, og Carina og Kira ville komme tilbake en tur på søndagen også. Ellers på lørdag fikk vi sett mye på leken til Wheaten terrieren Wilma, godt eksempel for meg på en hund som aller helst vil ha sosial kamp, ikke så interessert i jakt ennå, men det kommer seg. Jeg har vært usikker på bruk av sosial kamp som belønning, men her fikk vi sett på hvordan det kan fungere, og at det er rett for denne hunden. Lek så vi mye på alle hunder, for det er et viktig verktøy, spesielt når det er noe en må jobbe spesielt med. khiva fikk også vise seg fram en liten tur på søndag, og Lena mente at hun har kommet seg så langt, mye pga. sin jaktlyst og runderingen. En ser på henne at hun prøver å fortelle alle menneskene at hun er veldig snill og grei, så hun er ikke grunnleggende trygg, men hun er trygg på at jeg ordner opp og da klarer hun de fleste situasjoner uten store vansker av noe slag.

Her ser vi Marit og Khan i aksjon. Khan er en gutt som har gode byggesteiner på kamplyst, både i forhold til jakt og sosialt. Men det er om å gjøre å bruke det riktig.

Her ser vi Nirrill, som også hadde mange byggesteiner å bruke!

Det var to menn på kurset som måtte tåle å høre om hvor viktig det er som hundefører å øke BH-størrelsen, og i noen tilfeller være premenstruelle for flere måneder! Det handler imidlertid ikke om å være uforutsigbar, men å ha selvtillit og gi klar beskjed hvis hunden gjør noe du ikke liker.

Det kan se ut som Solfrid har tatt Lena bokstavelig med økning av BH-størrelser, men hva gjør en ikke for å hjelpe sine treningskamerater?

De aller fleste hundeførere fikk beskjed om å bli tydeligere som hundefører, og ikke minst til de hundene som er litt usikre og redde. Hvis vi klarer å være tydelig og selvsikker "smitter" det over på hunden.

Her ser vi Bali, 7 mnd. Bali er importert fra Tyskland og har vært lite sosialisert med mennesker. Under ser vi litt av den viktigste treningen vi gjorde med Bali denne helgen. Hun fikk være inne sammen med oss, uten at vi gjorde så mye vesen av at hun var der.Vi har en tendens til å være puslete med slike hunder, men de vil ha tydelige ledere (slik at de slipper å styre dette helt alene i verden). Så Tove fikk stadig beskjed om å øke bh-størrelsen, og hun marsjerte som en soldat etterhvert, og Bali gikk også tryggere selv om vi sto rundtomkring. Tove og Bali kom også tilbake på søndag og for en fremgang! På søndag kom hun bort til flere av oss, og Lena kunne også gå en liten tur med henne, selv om det var godt å komme tilbake til mamma! Vi var helt enig om at det kan se ut som Bali har mange gode byggesteiner Tove kan utvikle etterhvert, spesielt fordi hun responderte så godt på treningen hun ble utsatt for.

Her ser vi Lena sammen med Marit med Nita og Elisabeth med Shima.

Dette bildet illustrer godt et av helgens hovedpunkt. Når skal en bruke lydighet som et verktøy og når skal en trene "lederskap"? Mange av oss bruker lydighet når ting blir vanskelig, enten det er sitt, på plass eller andre ting. Lena var tydelig på at det slett ikke er feil, men noen ganger er det viktig å kun trene på lederskap gjennom å gi klar beskjed om hvilken atferd du ønsker eller hva du ikke vil akseptere. Her ser det ut som Marit og Nita trener sitt med forstyrrelser, men ingen kommando er gitt, men Nita får klar beskjed om hva Marit aksepterer av atferd så nær en annen hund. Det var et par deltagere som skal fortsette treningen med bruk av spruteflaske med enten vann / sitron, for å bryte atferden og så belønne riktig atferd, men det trenger ikke å være en kommando (sitt, ligg etc). Dette er spesielt godt verktøy når vi har mange byggesteiner vi kan bruke som belønning for å "jevne" det ut.

Dette var et virkelig godt kurs, både ved at vi fikk se hunder vi som instruktører klør oss litt i hodet og blir usikre på hva vi skal gjøre. Det verste vi kan gjøre er i følge Lena å ikke gjøre noe, og det beste vi kan gjøre er å stole på vår kunnskap og bruk vår fantasi. Men så koselig vi hadde det da, og humor er et godt verktøy for å få folk til slappe av og tørre litt mer. Tusen takk for et flott kurs Lena!!!

Kurs med Elisabeth Adsen

Helgen 22. - 23.september kom Elisabeth Adsen til Trondheim, og hadde igjen et meget bra kurs i konkurranselydighet! Jeg og Khiva skulle vært med, men pga kloskaden fikk ikke Khiva lov av verken vetrinæren eller meg å være med. Jeg ble imidlertid med som observatør på lørdagen, og det slutter aldri å undre meg hvor mye en lærer av å være observatør. Kanskje har det noe med at man er mer åpen når andre jobber, du sitter ikke å tenker på hva du skal gjøre når det blir din tur. Uansett flott å se og høre hva hun tenker om ekvipasjene, og det er stadig ting en plukker opp både til egen trening eller som instruktør. Hun var en flott instruktør synes jeg, både hundefaglig og pedagogisk! Nesten gang vil jeg være med sammen med Khiva, vi har masse å lære der tror jeg!

Her jobber Elisabeth med ei selvstendig dame, som må passere kongen uten å ta den før hun får beskjed om at hun får lov. Elisabeth er veldig opptatt av leken som belønning, og få den til å fungere optimalt. Hun var tydelig på at dette med å "terge" de så mye, er ikke noe en skal gjøre på alle hunder, men akkurat denne trengte det! Dessverre fikk jeg ikke med meg navnet på ekvipasjen, selv om jeg har sett de mange ganger før... Her er Elisabeth og Trine Malmo ute å går. Det er nok flere som har gått uten hund for å få "fri ved foten" på plass! Vi gjør så mye rart med kroppen vår når vi jobber med hund, og hundene leser kroppsspråk så mye bedre enn vi, så da må vi vite hva vi gjør. Elisabeth anbefalt bruk av video også, og det har jeg gjort en del, spesielt på fri ved foten / lineføring. Men etter noen "runder" med fri ved foten - uten hund- kan vi kanskje bli modeller senere, catwalk blir da lett som bare det?

Maiko lurer nok fælt på hva som foregår. De er ikke helt rette disse folkene... Men han får trent på å ligge stille og ikke bry seg, og det er en god trening det også! Dette ser da riktig så flott ut!

Både Trine og flere jobbet med apport på kurset. Det er en tålmodighetsoppgave for alle som har prøvd det! Her er det ikke snakk om tvangsapportering nei, og det er små skritt! Flere selv i vårt miljø bruker klikkeren på denne øvelsen, noe jeg også gjorde. Apport er en vanskelig øvelse, hvor en må jobbe med alle delelementene gradvis og veldig nøye, ville ta apportbukken i munnen og holde den der på mange måter før en begynner å kaste den. Trine prøvde å legge apportbukken på bakken og at Maiko skulle ta den opp derfra selv, mens schæferen ikke har kommet så langt ennå, og blir belønnet bare for å snuse på den. Dette er noe som ikke er så lurt å trene på trening, men heller på stuegulvet hjemme, og med masse tålmodighet!

På grunn av barnedåp fikk jeg dessverre ikke med meg søndagen, men jeg vil tro at deltagerne fikk igjen masse for kurset! Vi skal nok være med neste gang!