Hoffetreff

På søndag 28.oktober hadde vi hoffetreff igjen. Det er så flott at vi har blitt en stor gjeng, så selv om ikke alle møter hver gang, er det likevel mange nok som møter til at det blir en flott trening.

Denne gang gikk vi litt gjennom felt, og selv om jeg og Khiva ikke akkurat er eksperter på felt, så fikk deltagerne en liten innføring i hvordan en kan trene felt fra starten av. Alle hundene søkte godt, men hadde helt klart forskjellig teknikk; spesielt intensiteten og farten var forskjellig, men alle fant gjenstand i feltet. Vi så også litt på begynnende apportering.

Her ser dere sofa'n til Line, Ådne og Fenris. Men siden Ådne ikke kunne være med, fikk Kristin prøvesitte sofa'n. Den har både bord og aviskurv under bordet! En trenger ikke leve enkelt selv om man liker å dra på tur...Det ser ut som Fenris trives i sofa'n han også.

Etter en liten pause så vi litt på lederskapstrening, som jeg lærte av Lena på valpeutviklingskurset. Det kan se ut som hilsetrening, men det handler mer om å vise hunden at det er hundeførereren som skal ta initiativet og være den som bestemmer. Både Shadow og Max kan være litt voldsom i forhold til andre folk, og det var helt utrolig å se hvor rolige de ble i løpet av treningen, de trengte ikke lenger ordne opp i dette, det tok mor og far seg av!

Her er Shadow, og det er godt å se at han faktisk er litt bak Trude, han lar henne ordne opp med dette. "Hun er ikke så verst den dama, kanskje hun klarer dette på egen hånd?"

Her er Max. Han er egentlig en veldig rolig og avbalansert herremann, men han kan også bli litt voldsom når han hilser. Snakk om langbent gutt! Han skal på sin første utstilling nå på Hamar, sammen med flere av de andre på treffet. Gleder meg å høre hvordan dette går, men jeg synes de er kjempe flotte alle sammen, på hver sin måte, glad ikke jeg er dommer!

Her har vi litt avkobling hvor alle hundene var ute, og det er herlig å se hvor gode venner de fleste er, med unntak av Khiva som synes de andre er litt skummel så hun varsler hvis de kommer for nært henne.

Dette er Vikki, som var den eneste av de tre søskene som møttes forrige gang, rene slektstreffet. Vikki har en påfallende av og på-knapp, det er full fres når det gjelder, men ellers kan hun godt ta livet helt med ro. Det er så herlig for meg å se, at en hoffe kan være sånn også, for slik er ikke min hoffe...

Flott ekvipasje, ikke sant?

Fenris liker å være i fanget, og hvem sier at mennesken må sitte?