Mone og May på besøk

I dag hadde vi besøk av Khivas bestevenn Mone og hennes eier May selvfølgelig. Vi møtte de når Khiva bare var 2 mnd. første gang og siden har det blitt mange turer sammen - det står mer om deres historie på hjemmesiden. Mone har hatt et tøft år, med mye sykdom og det har vært perioder hvor det var virkelig tøft både for henne og hennes tobeinende. De vet at det er noe med forlabbene og forkalkninger i nakken, men det har blitt jobbet med flere teorier. Så det var veldig godt å se henne igjen - og se at det fremdeles er futt i damen! Khiva er høyløpsk, så hun var egentlig mer opptatt av rangordning - og ikke minst May enn Mone denne gangen. Men tror egentlig også Khiva synes det var stas å møte igjen Mone, hormonene gjorde det bare litt mer vanskelig å bare kose som de bruker å gjøre.

To ærverdige eldre damer.

Khiva med tungespissen ut og ørene rett ut! Ørene sto sånn de ukene hun gikk på homeopatmedisinen og siden har de stått sånn...

Mone har fått grå ringer rundt øynene siden sist vi så henne, og en helt annen pels etter at de tok livmora. Men ellers var hun akkurat den samme herlige hunden som vi har blitt veldig glad i!

På mandag skulle det være en skikkelig treningsøkt som jeg hadde veldig lyst til å bli med på, med spor, felt og lydighet etterpå, men Khiva skal til vetrinær for å sjekke om det er forkalkninger eller andre ulumskheter i hofte, rygg og kne. Jeg har ikke sett at hun halter eller noe slikt, men hundefysioterapeuten legger selvfølgelig mye bedre merke til sånt. Så jeg er litt spent på hva han finner ut. Men håper det blir mer hundetrening før hverdagen er der igjen! Men så venter vi selvfølgelig mest på Odins lillesøster, og da blir det noen koselig dager sammen med Odin her i Klæbu mens mamma og pappa er på sykehuset.