Kurs med Elisabeth Adsen

Helgen 22. - 23.september kom Elisabeth Adsen til Trondheim, og hadde igjen et meget bra kurs i konkurranselydighet! Jeg og Khiva skulle vært med, men pga kloskaden fikk ikke Khiva lov av verken vetrinæren eller meg å være med. Jeg ble imidlertid med som observatør på lørdagen, og det slutter aldri å undre meg hvor mye en lærer av å være observatør. Kanskje har det noe med at man er mer åpen når andre jobber, du sitter ikke å tenker på hva du skal gjøre når det blir din tur. Uansett flott å se og høre hva hun tenker om ekvipasjene, og det er stadig ting en plukker opp både til egen trening eller som instruktør. Hun var en flott instruktør synes jeg, både hundefaglig og pedagogisk! Nesten gang vil jeg være med sammen med Khiva, vi har masse å lære der tror jeg!

Her jobber Elisabeth med ei selvstendig dame, som må passere kongen uten å ta den før hun får beskjed om at hun får lov. Elisabeth er veldig opptatt av leken som belønning, og få den til å fungere optimalt. Hun var tydelig på at dette med å "terge" de så mye, er ikke noe en skal gjøre på alle hunder, men akkurat denne trengte det! Dessverre fikk jeg ikke med meg navnet på ekvipasjen, selv om jeg har sett de mange ganger før... Her er Elisabeth og Trine Malmo ute å går. Det er nok flere som har gått uten hund for å få "fri ved foten" på plass! Vi gjør så mye rart med kroppen vår når vi jobber med hund, og hundene leser kroppsspråk så mye bedre enn vi, så da må vi vite hva vi gjør. Elisabeth anbefalt bruk av video også, og det har jeg gjort en del, spesielt på fri ved foten / lineføring. Men etter noen "runder" med fri ved foten - uten hund- kan vi kanskje bli modeller senere, catwalk blir da lett som bare det?

Maiko lurer nok fælt på hva som foregår. De er ikke helt rette disse folkene... Men han får trent på å ligge stille og ikke bry seg, og det er en god trening det også! Dette ser da riktig så flott ut!

Både Trine og flere jobbet med apport på kurset. Det er en tålmodighetsoppgave for alle som har prøvd det! Her er det ikke snakk om tvangsapportering nei, og det er små skritt! Flere selv i vårt miljø bruker klikkeren på denne øvelsen, noe jeg også gjorde. Apport er en vanskelig øvelse, hvor en må jobbe med alle delelementene gradvis og veldig nøye, ville ta apportbukken i munnen og holde den der på mange måter før en begynner å kaste den. Trine prøvde å legge apportbukken på bakken og at Maiko skulle ta den opp derfra selv, mens schæferen ikke har kommet så langt ennå, og blir belønnet bare for å snuse på den. Dette er noe som ikke er så lurt å trene på trening, men heller på stuegulvet hjemme, og med masse tålmodighet!

På grunn av barnedåp fikk jeg dessverre ikke med meg søndagen, men jeg vil tro at deltagerne fikk igjen masse for kurset! Vi skal nok være med neste gang!

En liten skade...

Den siste uken har vært rolig i forhold til hundetrening, da Khiva er litt bevegelsehemmet for tiden. Forrige mandag satt hun fast foten i en av disse ekle metalltrappene, og en klo ble totalt avrevet! Etter det har det vært grønnsåpebad flere ganger om dagen og forbinding, men likevel ble det betent. Titti på Byåsen dyreklinikk sa at det egentlig ikke var uventet, da skaden var stor. Dermed ble det rolig litt lenger enn forventet, kun småturer i bånd, og ingen trening! Vi hadde jo plass på lydighetskurs med Elisabeth Ahlsen, og hadde sett fram til det, men den gang ei. (Skal komme tilbake med et kort referat og noen bilder).



Jeg har ikke vært borti sånne kloskader før, så dette var ny erfaring. Det har helt klart vært vondt for henne, og hun fikk ettervert både smertestillende og antibiotika, så vi får håpe hun blir raskt bedre!

Endelig et godt resultat igjen...

Søndag 9.september var det klart for konkurranse igjen. MH'n satt igjen litt fra dagen før (med tidlig start og lang dag ute), for både oss på to og hun på fire. Men kl. 8.oo var det oppmøte ved parkeringsplassen ved Rønningen. Her var det en stor samling med morgenfriske folk klar for ny dyst (flere hadde vært med på sporstevne dagen før, enten som deltagere eller hjelpere).

Her er dommerne, Geir Land og Helge Rødsjø - begge veldig gode til å skape god stemning, og dermed gode å delta for. Til høyre er Trond Floan, representant fra klubben. Det er mange som må hjelpe til på bruksstevner, som figuranter, stevneledere etc.

Spenningen var som alltid til å ta og føle på, men det var en lett og god tone. Meldingene kom etterhvert som hundene i de øverste klassene kom inn, "mistet en figurant". Kanskje var det med på å senke spenningen hos meg, nå hadde flere bommet, så da har det ikke så mye å si at vi også misser litt...

Vi starter endelig i løypa, og da har alle mistet en figurant. Starten er ikke spesielt god, men hun finner raskt en figurant nære stien. Så plutselig ser vi noe som ser ut som en orienteringsløper, og Khiva stikker etter. Heldigvis kommer hun inn, og selv om hun må flere ganger bort dit hun så han, fortsetter hun sitt litt uryddige søk. Hun kommer inn med ny melding, og på påvisning ser vi igjen en ny person i løypa (denne gangen også med hund!), og jeg tror ærlig talt at nå er løpet er kjørt. Men Khiva springer ut på nytt søk i rett retning og jeg lurer fælt på om jeg skal gjennomføre lydigheten med en figurant i minus - før jeg ser henne komme med melding, skal hun virkelig være den første som fant alle figuranter? Vi finner siste figuranten som har fått seg en liten høneblund ute i skogen, og faktisk kunne sole seg litt i et lite solgløtt! Tror nok jeg hadde et smil som gikk trill rundt da gitt... Dommer Geir Land, ga oss 8 for den runderingen! Vi må jobbe med søksmønsteret, og det er jeg helt enig i, der er utfordringen vår ennå. Men med to forstyrrelser og tydeligvis vanskelige forhold, må jeg ærlig talt si meg veldig godt fornøyd med den runderingen!

Vi drar opp på banen, og jeg kjenner nervene kommer snikende, lydigheten har jo vært vårt største problem denne sesongen! Vi starter med lineføring, og jeg kjenner at Khiva "forsvinner" noen ganger, og i forhold til det hun kan, kjennes det ut som en middels gjennomføring, men vi får 8! Vi er i gang! Når vi starter "gå foran i line" må jeg spørre hvordan slutten er, for dit har vi aldri kommet. Vi har trent intensivt på dette den siste tiden, og så har det tydeligvis gått opp et lys for henne - for vi får 9 på den jeg var sikker på at vi skulle nulle på!

Så blir det etterhvert noen nuller, men på de fleste øvelsene er det "småfeil", spesielt tjuvstart! Men så avslutter hun med høye poengsummer på både budføring og felles dekk! Vi ender opp med 373 poeng og godkjent! Jeg er veldig godt fornøyd med det, og Khiva har levert et veldig godt stykke arbeid! Vi må fremdeles jobbe videre, og kanskje spesielt å bli mer utholdende!

Her er vi på premieutdeling. Det ble mannefall på lydigheten, da mange brøt etter runderingen. Men i var tre i klasse C som gjennomførte lydigheten. På førsteplass og med opprykk på første konkurranse i rundering og opprykk i spor på lørdag- Toril Pedersen og TinTin! De er begge kjempe flinke, og herlig å se på de i farta! Vi kom på andre plass. På tredje plass var Astrid Simensen m/Bruksgårdens Fox (Riesenschnauzer).

Kommer flere bilder på hjemmesiden!

Mental test 8.september

På lørdag arrangerte Norsk Hovawartklubb mental test (MH) her i Trondheim. Vi fikk låne banen til Nidaros på Jonsvannet. Det var 8 hunder som gikk gjennom testbanen, og 6 av de var hoffer. På bildet under ser dere den ene dommeren, Trygve Kroken, "initiativtager" og figurant Torunn Kolberg og meg selv og Khiva.

Hvis en lurte på hvordan skuddberørte hund opptrer, var det ikke dagen for det! De fleste hundene så ut til å ha propper i ørene i følge dommer. Alle hundene fikk bestått på skudd!

Trygve Kroken har dømt mange hoffer, og det var veldig hyggelig å høre om hans kjennskap til rasen, og vurderinger i forhold til hver enkelt hund. Han kjente godt til Khivas bestemor, og han mente vist at her var det mye likhet både i utseende og gemytt. Khiva gjorde en veldig bra test på mange områder, men hennes skarphet ble påpekt også denne gangen, da hun gikk rett på kjeledressen. Jeg skal legge inn hennes resultat på hjemmesiden etterhvert.

Ellers legger jeg inn noen bilder fra de andre jeg fulgte med. Det er ikke lett å ta gode bilder på slike tester, for da må du stå akkurat der du har fått beskjed, og dommerene flytter stadig på seg for å se best mulig, så det ble litt linselus-bilder noen ganger.


Dommerne ga uttrykk for at det var relativt jevne resultater denne dagen, og mye bra å se. Viktig å huske at det er ikke bestandig et skille mellom gode og dårlige resultat, men mer i forhold til hva en tenker å bruke hunden til.


Her er Line og Fenris. Her er det aktivitetsnivået som sjekkes ut. Skrekkelig morsomt å bare stå der i 3 min!

Fenris hadde med seg tre av sine søstre på testen. Jeg fikk ikke med meg alle, så det er vanskelig for meg å sammenligne, men det var mye likt hvis jeg forsto dommerne.

Her ser en Shadow i kontakt med dommeren. Siden jeg har hatt han på kurs, var det ekstra spennende å se han. Trude og Kristin har strevd litt med han, han er mye hund. På første del hilste han velvillig på både tilskuere og dommere. Han ble villig med Trygve, og lot seg villig håndtere. Dette var gjennomgående i testen for Shadow, sprang gjerne ut til figuranter, enten det var en del av testen eller ikke! På spøkelsene var det ingen forsvar å spore så Trude og Kristin fikk beskjed om å sette sikkelig lås på dørene, for de hadde ingen stor forsvarshund som ville ta innbruddstyvene om de kom seg inn!

Her er kjeledressen, der det vanlige er at hunden rykker litt tilbake og bruker litt tid på å tørre våge seg bortover. Sånn også med Shadow og de fleste jeg så, med unntak av Khiva som gikk rett bort til den og nesten bet i den...

Heldigvis var full avreaksjon mer hovedregelen i dag. De fleste hundene hadde ingen reaksjon når de skulle passere de skumle tingene etter at de hadde funnet ut at dette ikke var farlig. Det betyr at hvis de skulle bli skremt i hverdagen, blir de raskt ferdig med det, drar det ikke med seg og kan bygge redsel / aggresjon over tid.

Typisk testpositur!

Takk til dommere, figuranter og andre som gjorde dette mulig, for en flott testdag!

Trening denne helga

Denne helga har det faktisk blitt en del trening, kan en kalle det konkurransenerver kanskje? Det ble rundering både torsdag og lørdag. Torsdagen fikk vi klart demostrert at Khiva er mer erfaren enn meg, hun tror iallefall det (og egentlig har hun nok rett også...) Hun bestemmer litt for mye selv, og jeg blir alt for utydelig, både med stemme og kropp. På lørdagen fikk vi imidlertid jobbet med det, og det ble ei flott økt i flott høstvær. Selv om hun ble stoppet når hun ikke gikk ut der jeg hadde tenkt, gikk hun flott ut på neste slag, og det ble etterhvert mye bedre. Og jeg klarte å være tydeligere, både med ros og "ris"!



På søndag fikk vi hjelp fra Anne Marit Kvernrød. Veldig flott å bli kommandert og selvfølgelig få tips og råd underveis, så slike treningskamerater er veldig flott, så takk for det Anne Marit! Det ble også ei fin økt, selv om været kunne vært bedre. Vi gikk gjennom de fleste øvelsene, og noen gikk veldig bra og noen er ikke helt i boks. De typiske bruksøvelsene i klasse C, gå foran i line og kryp, er de vi strever mest med. Hele våren gikk mest med til tradisjonelle lydighetsøvelser, så da ble bruksøvelsene lagt litt på hylla dessvere.

Lineføring er stort sett et sikkert kort, selv om Khiva er bedre i fri ved foten. Men kontakten er stort sett på plass, og i lange perioder går hun veldig pent, nesten "den spanske rideskole". Hun kan komme litt langt bak i vendinger, men retter seg fort opp. Så får vi se om hun klarer å gjøre noe av dette neste søndag, da er det runderingsstevne her i byen. Det blir nok litt nerver i løpet av uka tror jeg...



Etter treningsturen kom Truls, Anne Lise og selvfølgelig lille Odin på besøk. Odin er blitt en stor gutt, og selv om det ikke er lenge mellom hver gang jeg ser han, blir jeg like overrasket over hvor mye han har vokst og forandret seg. Nå er han en våken og stort sett tilfreds liten gutt, ikke så mye baby lenger. Khiva er litt roligere også nå, når han ikke skriker. Men hun stresser litt ennå, og vil gjerne sleike på han hele tiden.

Stolt tante ja!