Runderinga har gått veldig bra!!! Vi har rundert mye mindre i år sammenlignet med tidligere år, og vi (eller egentlig jeg...) fikk litt bakslag etter Fosenkurset og treningen etter det. Da var hun tam, hadde liten lyst til å gå ut, lot være å melde et par ganger etc. så jeg har ikke stått på for å få være med på runderingstrening etter det. Men vi samlet noen som trives veldig bra sammen, og da var det greit å prøve igjen! Og hvilken sprut og trøkk hun har vist - helt tydelig at hun synes dette er morro igjen! Jeg merker imidlertid at jeg er så usikker på veien videre, nettopp fordi hun er så ustabil (dvs. når det blir ille blir det mange skritt bakover igjen). Og hun tåler lite endringer i treningsmetodene på runderingen, da hun blir fort utrygg tror jeg. Jeg forstår at hennes brister kommer veldig tydelig fram i runderingen, og dermed må jeg trene rundt de, men jeg selv kan for lite både rundering og mentalitet på hund til å føle meg trygg på mitt eget treningsopplegg. Jeg har absolutt folk som prøver å hjelpe meg, men så er jeg litt "klare sjøl" og liker ikke å spørre så veldig mye om hjelp. Men nå har vi satt opp faste treningsgrupper i både spor og rundering så da skal det bli sving på sakene, gleder meg masse til det!
Men for å gå tilbake igjen til treningene vi har hatt, så må jeg skrive litt mer om treningen i går. Da var vi ved Vassfjellet, mange folk - noen skulle rundere og noen gikk spor! Det er artig når vi kan gjøre det sånn! Et herlig terreng, som Lena sa kunne en nesten bli litt religiøs på lørdagsmorgen. Store myrer og en del skogsterreng rundt, ei elv midt i løypa som en kunne legge ut litt spennende oppgaver rundt. Og mer spennende skulle det bli, for plutselig ser vi noen kyr i slutten av løypa vår - hjelp hva gjør vi nå?? Må vi bare avslutte treningen eller? Heldigvis var det noen søte, snille, små kviger så jeg lekte litt gjeter og fikk de unna uten noen vansker - og da så vi ikke mer til de! Men like etter på så vi en rød caps der ute i terrenget, elgjakta hadde jo startet! Vi hadde snakket med noen jegere som gikk forbi og de hadde sagt at det var helt greit (faktisk bra) at vi trente hund akkurat der, får da trakk elgen seg lenger oppover og mot deres jakt-terreng. Så vi tok sjansen på at han satt på den nederste posten, men hundene fikk jo ferten av han fra tid til annen, men det gikk bra.
Ronny Lauten var med oss i går, og hadde med seg fotoapparat også, sjelden vare på runderingstreningene, så alle bildene har han tatt. Her er Khiva og jeg på vei inn til runderingsløypa, og vi må prøve å ha litt "ordning og redå". Vet ikke helt hvem som er mest konsentrert jeg...
Fokuset er ihvertfall rett på hunden - der ute tror jeg det er noen! Det er artig å se hvordan hun jobber med vinden, det er så tydelig å se på henne, hun går opp mot vinden for å søke informasjon og jobber veldig bra i søket synes jeg! Hun fikk bare funn i dag også, kjenner jeg er redd for å strekke henne for langt og må gå mange skritt tilbake igjen, det har vi gjort litt for mange ganger synes jeg. Hun tåler godt blindslag, og det har hun fått på de to tidligere treningene med godt hell. Men var redd for å komme for langt ut i løypa og kanskje få øye på kyr igjen, så vi "safet" litt i går. Jeg er imidlertid veldig usikker på hva som er neste skritt, men vi må vel legge inn flere blindslag og kanskje strekke litt på utholdenheten. 
Her er vi på vei ut på påvisningen, figuranten er funnet og hun skal vise meg vei, og få belønningen sin hos disse flotte figurantene som her ligger i veldig bløt myr. Hun får bare godis, og så prøver vi oss på litt lek av og til, men jeg må i så fall starte leken. Det som er veldig godt å se er at hun har lekt med flere av figurantene når vi er ferdige med økta, og lenge også. Jeg ser at hun følger med på hvor jeg er, og jeg må holde meg i nærheten, men da er det greit. Disse menneskene er jo egentlig litt ok, og kanskje litt artig også!Ellers må jeg bare fortelle litt fra "agility-treningen". Vi rotet oss bort i banen ved Stavsøra, og det sto fram noen hopphinder. en ring, vipper og møner, og ingen andre på banen. Så da tenkte jeg at vi kunne jo ta en liten runde. Men ser at det er vanskelig for en hund som er vant til å ha kontakt med føreren når vi gjør ting. En gang gikk hun rett i et hinder også, for hun kikket jo opp på meg - det har hun jo lært! Men ellers gikk hun kjempe flott over vipper og møner og alt i alt ei artig økt inne i turen.
Så nå for tiden er jeg veldig fornøyd med min flott svarte hoffe! Hun er blitt ei voksen dame som jeg trives veldig godt sammen med, men jeg vet ikke om vi kaster oss på konkurransekarusellen igjen eller hva. Men jeg nyter å være sammen med henne, mens vi venter på en liten gyldenpels i huset, det blir spennende det!
