lørdag 29. september 2012

Kenneltreff 2012

Etter bilreperasjon og dårlig form på menneskene var det ikke helt klart at vi skulle på kenneltreff til Värmland, men plutselig var vi på vei - og heldigvis for det! Så herlig å møte denne golden-gjengen igjen, og jammen lærte vi mye denne gangen også! I og med at Jazz er litt het, og blir enda mer het når det blir mye folk og hunder var jeg litt spent på hvordan det vile bli. Men denne gangen var han klart mer samlet og lettere å ha med å gjøre, så vi hadde en mye mer avslappet helg denne gangen. Dessverre ble det ikke sene kvelder for oss, da formen ikke tålte det, men det var utrolig koselig likevel!

Vi startet med lydighet på lørdag, og jeg gledet med stort til å ha Pia Albinson som instruktør igjen. Hun er utrolig god til å lese hundene, og dermed blir det veldig tilpasset hver enkelt hund. Og så er hun veldig behagelig å gå for. Anbefales! Vi jobbet med rett possisjon og ble veldig glad for at Pia sa at posisjonen ikke var så gal. Vi må jobbe med konsentrasjon og starten, og fikk gode tips sånn at denne hundeføreren kunne bli bedre. Vi så også på rask ned-dekk, og han har jo farten i kroppen, men ikke bestandig det blir sånn.

Etter lunsj skulle vi gjøre andre ting, og vi fikk to felt med ukjente gjenstander.

Oppvaskbørste var jo ikke noe problem!

Jazz jobbet veldig bra synes jeg. Jeg synes søket er litt usystematisk, men fikk beskjed om at det var veldig typisk golden-søk, dvs. stort søk, men ikke usystematisk!

Oppdretter Maria fortalte om hvordan Tia hadde en tendens til å hente merkebånd, før vi så en hund stå på to føtter og pent plukke ned merkebåndet. Ikke første gangen han har gjort det heller :)

 
 
Her er Värmlands hundespa. Maria viste meg ekte goldenklipp, og du store min så fin han ble! Trodde dette var litt sånn jåleri, men ser at det absolutt ble en annen hund, med litt mer "masse" faktisk. Jazz var jo klart den smaleste hannen, og det sier mer om han enn de andre...

Det er alltid artig å se både helsøsken, halvsøsken og andre golden. Og her er et lite utvalg av disse flotte hundene.

Her Jazz sin søster Räjza. Hun er ei flott jente som helst vil ha tørre og rene dummyer. Fine damer bærer sin håndveske på fint sett, ikke sant?

Dette er Nemo, bror av Jazz. Vi var alle enige om at det er utrolig å se hvor ulike, men likevel like søsknene var! Nemo har lagt seg ut bare de siste månedene og blitt en skikkelig herremann!
Dette er en annen bror, Blues! Utfra matte Anettes historier, kan man helt klart tenke at en likhet mange (kanskje alle) av søsknene har er SELVSTENDIGHET!

Kijani ble en veldig naturlig del av goldentreffet! Klart hun sjarmerte alle, både de på 2 og 4! Og jammen fikk hun jobbe noe hun også. Maria gjorde noen valpesøk med henne også, og det taklet hun bra. Hun kom flott inn med dummyer, selv om det var litt vanskelig å få tak for en liten munn omtrent uten tenner.
 
Etter å ha oppført seg utrolig flott hele lørdagen, fikk Jazz vist fram sin selvstendighet (ikke ulydighet altså...). Etter å ha stått rolig og fint på hundespa var det på tide å få rast litt rundt. Maria la ut et søk etter dummyer denne gangen, men da fant han ut at dummy den ville han ha selv! Det er lenge siden han har stukket av sånn, men flott at han gjør det når erfarne folk ser det sånn at en kan få gode tips. Vi klarte ikke å finne gode løsninger når han først stikker, da må man bare lure han. Men så jobbet vi systematisk med langline en stund, før han vi tok den av. Han lurte litt et par ganger på å stikke da også, men hvis en ser at han har tenkt det og får korrigert da, ombestemte han seg flott!
Etter lunsj var det klart for ny økt med Pia. Først kikket vi på gå foran i line, og det var veldig likt som vi har gjort før. Men Pia hadde en annen videreutvikling av det enn jeg har hørt før, så det skal vi nok prøve. Vi så litt mer på posisjon nå også, og det er klart viktig hvor belønningen kommer fra og at dama klarer å holde orden på skuldre og armer...
Siste økt tenkte jeg å se på apportering, da vi ikke har kommet så langt der. Det er så greit å få andre til å se underveis. Pia var tydelig på at det er tydelig at vi er flere som har lagt så mye vekt på orden og reda, at det blir for lite artig. Hun mener klart at lydighet skal være morsomt for hunden. Det betyr ikke at det skal være orden, men en må se hvilke elementer en må jobbe med og gjøre det artig før det blir mye orden! På apport har jeg stort sett lagt ut apportbukken, og jobbet med korrekt opptak og korrekt innsitt. Mye var på god vei, men det var litt tygging på innsitten. Så vi prøvde med at jeg sprang motsatt vei, og det fungerte rimelig bra. Men Pia ville prøve om det gikk å kampe litt med apportbukken... Og det var ikke veien å gå - for da dro han avgårde med bukken! Pia ble litt overrasket, for i lydighetsøktene hadde han vært så lydig og på plass. Men det ble en heftig avslutting, med masse moro - for Jazz... Vi fikk avledet han og fikk avsluttet på en god måte.
Flotte gutten, som faktisk ser ut som han har litt masse foran! Flott opptak og flott på vei inn her...

Jeg takker alle reduckser for et flott treff denne gangen også, alltid like hyggelig! Takk til Marianne som orket å kjøre sammen med meg, og tok litt lengre økter denne gangen siden min form ikke var helt 100%!

 

søndag 2. september 2012

Rundering og spor

Nå har det endelig blitt litt skogstrening igjen, etter noen uker og helger med mye annet på gang. Vi kan ta litt om runderingen først, vi har hatt tre runderingstreninger hvis jeg ikke husker feil. Jeg bestemte meg for å slutte å ha hovedfokus på melding og det å forlate figurantene, og kjøre fulle søk også med tomslag. Og første trening i høst ga klare indikasjoner på at selvstendighet og manglende lydighet fremdeles er ting vi må jobbe med.

Forrige trening fortsatte som sist, store tomslag og litt ivrig til figurantene. Men i tillegg klarte han å krysse midtlinjen også! Vi skulle trekke figurantene fram og tomslag på den andre siden. Vi har gått fra figuranten før, og det har gått bra. Men denne gangen sprang han greit ut på tomslaget, før han går bakover og krysser midtlinjen og springer ut og melder på figuranten på motsatt side. Jeg tar en liten time-out, men vi blir enige om at det er skummelt å korrigere meldingen så han får gå ut på visning. Men vi legger opp et par feller for han, men vi får avsluttet med samarbeid og han springer flott ut på tomslag (med figurant på motsatt side).

I dag fikk vi samme igjen, og første gang klarte vi ikke stoppe han. Men Therese sprang etter han og siden han egentlig ikke er særlig tøff, kom han krypende/springende mot meg. Han prøvde en gang til, men da fikk Therese stoppet han og han kom fint inn til meg. Det virker bedre når noen andre klarer å gi han beskjed om at dette ikke er lov - og så får jeg belønnet når han gjør det som er rett. Selv om jeg vil han skal høre etter meg, fungerer dette bra i akkurat den settingen. Tror nok at det handler noe om at han får gå lite løs i skogen, så vi får trent lite på innkalling i den settingen. Nå er det ikke båndtvang lenger, og forhåpentligvis blir husdyrene tatt inn fra skogsbeite snart også så vi får tatt tak i det på nytt igjen. Tror ingen av figurantene måtte reise seg opp heller, han springer litt rundt, men er ikke ufin. Og det virker som det blir kortere tid hos figurantene også. Så nå tror jeg kanskje vi kan få til rundering som kan bli god nok til å starte i konkurranse en gang også...

I går ble det spor også. Oppsøk - rett vei og sikkert håndtert! 1 km i mye myr og varmt vær - nøye og fint levert! 10 pinner i sporet - markerte sikkert alle! Han stopper og blir stående en stund før han legger seg, men tror ikke jeg skal legge masse tid i bedre dekkmarkering så lenge han stopper veldig tydelig! Jeg får kanskje trekk i laveste klasse der dommeren er med, men det får jeg bare tåle!

Så oppsummeringen er at skogøvelsene er i god utvikling!!! Så sier vi ikke så mye om lydighet / appell...

torsdag 9. august 2012

Treningsgruppa på gang igjen

Selv om vi har trent en god del i sommer, har treningsgruppa hatt litt pause. Noen har møttes for trening nå og da, men det har vel vært to eller tre sammen av gangen. Men på søndag var det sportrening, med fire fra gruppa. Vi hadde kjørt min søster på togstasjonen, så vi rakk en flott tur til Kobberdammen rundt ni om morgenen - før treningen.

Det var herlig morgenstemning ved dammen og andemor og hennes små kom og hilste på. Kijani syntes de var litt skumle til å begynne med, mens Jazz ble rimelig ivrig. Men hun ble litt mer nysgjerrig og han ble roligere, og det ble en koselig morgenstund!

Det ble en folksom samling på parkeringensplassen etterhvert, masse folk skulle på tur, med og uten bøtter til å ha bær i... Noen gikk i sporene våre også, så det ble litt vanskelig for hundene. Krysset spor går greit for de fleste, men når det er masse krysninger, blir det nesten håpløst å vite hvilket spor de skal følge. Tror Jazz slapp akkurat det, men "noen" hadde kanskje tatt noen pinner i begynnelsen... Han fikk sporoppsøk som han gjorde veldig bra. Han gikk et greit spor på myr, og plukket 7 eller 8 pinner av 10 tror jeg det ble. Men han ble utrolig sliten, og det var litt rart. Han har gått lengre spor på myr før uten å bli så sliten. Jeg vil tro sporet var 600 - 700 meter.

Kijani fikk også to spor. Men siden vi skulle få plass til flere spor, ble det første litt trang. Dvs. tilbakesporet ble litt for nært selve sporet, så hun fikk det i nesen og tok et lite sporoppsøk der (etter å ha fullført det egentlige sporet). Gikk et par meter bakspor og snudde så av seg selv og fikk masse belønning! Vi har tatt bort det meste av påvirkning og det tar hun kjempe flott og litt liggetid (10 min).

På tirsdag ble det endelig rundering igjen, det er lenge siden sist! Vi har jobbet så mye med meldingen nå at jeg følte at nå må vi bare ta meldingstrening inn i ordinært søk. Så på tirsdag fikk han tomslag for første gang på lenge. Og det var tydelig på tide! Han tok resten av løypa på den siden i et slag - det er jo helt sikkert noen her ett sted! Og da får jeg ikke kalt han inn heller, og det koker godt i hodet. Da styrer han på neste melding, men figurantene har fått beskjed å bare være helt passiv og evt reise seg hvis han blir pågående. Så han tar seg inn igjen, og får et flott tomslag og funn med fin melding. Godt å være i gang igjen!

Nå er det bare lydighetstreningen som må på plass igjen!

 

torsdag 19. juli 2012

En ganske aktiv sommerferie

Da begynner ferien å dra seg mot slutten, dessverre! Det har vært en hjemmeferie i år, er ikke ille det heller, selv om været kunne vært bedre! Det har likevel vært mange timer ute hver dag. Turene har ikke vært lange, men innholdsrike. Jazz har fått en god del felt og spor denne sommeren. Det har gitt resultater, selv om vi fremdeles har mye å jobbe med.

Her er han vei inn med gjenstand i feltet. Jeg er fornøyd med at han i 99% av tilfellene kommer fint inn med gjenstandene, og det er lenge siden han har byttet gjenstander! Men selve søket er ikke godt nok, det er nesten alltid usystematisk og jeg synes han springer litt for mye og bruker nesen litt for lite. Jeg har kjørt på små korridorer (10 - 15 m) og små gjenstander en stund, og da ble det bedre. Men prøvde meg sist på litt større korridor og da ble det usystematisk igjen. Så i mangel av andre gode ideer går jeg vel tilbake til mindre korridorer igjen kanskje, skal tenke litt på det.

Mye har imidlertid handlet om valp i sommer, naturlig nok. Og Jazz har virkelig overrasket stort må jeg si. Han tar valpen med den største tålmodighet i verden, litt for mye faktisk. Hun kan henge i leppe og munn og alt, uten at han sier ifra. På tur og når han vil være i fred hjemme (spesielt sent på kvelden), er han verdensmester i ignorering.

Sånn som her når han ville avkjøle seg i en liten kulp. Kijani er ikke redd vann, men hun hadde ikke tenkt hun skulle svømme. Hun prøver å klatre opp på ryggen hans, men han bare fortsetter med sitt så hun får finne ut dette selv.

Men samtidig elsker han å holde på med henne også, og dette er blitt en yndet lek, som de kan få lov til en liten stund inne. Det er medfører ikke springing eller biting, nemlig! Det har selvfølgelig blitt litt terping på hva som er lov til inne. Springing er fremdeles ikke lov - selv om valpen får litt lov ennå. Og så alle disse nye reglene med hva han ikke får gjøre med den lille valpen, han får ikke herje med henne hverken inne eller ute ennå. Og jeg trodde vi måtte ha mange alvorlige samtaler om dette, men det har han forholdt seg veldig fint til, selv om han helt sikkert synes vi er litt for strenge med han. Det er utrolig morsomt å se på samspillet de imellom. Hvordan hun går rundt han når han sover og ser om hun kan få han interessert. Men hun vet at man forstyrrer ikke voksne hunder når de sover, men man kan jo se om de våkner av seg selv og vil leke?

To gode venner på tur! Jazz prøver å fortelle at når man går på tur, så går man - man leker ikke da! Og han går selv om hun setter igjen tennene i et øre eller et annet sted!

På siste tur fant Mia ut at det var faktisk artig å springe sisten med den store gule! Selv om han har en annen fart enn hun, så er jo sisten gøy da! Om ikke så lenge kan nok Jazz og Kijani få springe litt sammen på tur, da er han ikke så interessert i skal leke med henne (herje), da er det bare springing som gjelder, så da handler det om å holde følge. Men hun har mye spring i føttene den lille så det er nok bare morsomt vil jeg tro.

Gjørmebad er bra for pelsen sies det. Dessverre ikke så bra for huden hans. Men om en først legger seg i gjørme, så må det jo bli et skikkelig bad, ikke sant? Jazz svømmer gjerne, selv om han må få litt starthjelp. Men å få til god vannapportering er ikke lett. Bra for oss begge at drømmen om noen gang å starte på jaktprøver er lagt vekk! For ellers hadde vi hatt en skikkelig jobb foran oss! Jeg prøver jo få litt orden og samarbeid rundt dette også, men akkurat i år er ikke det satsingsområde. Derfor blir det heller ikke kastet ting i vannet som skal tilbake til meg...

Tubeost er godt ja!

En herlig herremann på flere måter ja! Han har jo blitt flere år eldre etter at det har kommet valp i huset, på mange måter. Om en kan si at han har roet seg ennå mer, er nok litt overdrivelse. Jeg merker godt at den kjemiske kastreringen er på vei ut, så han er litt mer intens i noen situasjoner. Er blitt enig med meg selv og vetrinæren at han skal få en runde til med den kjemiske kastreringen før vi evt vurderer "ordentlig" kastrering. Kunne ha tenkt meg en runde i utstillingsringen før en evt kastrering, men vet ikke om vi håndterer selve situasjonen med så masse hunder ( les hannhunder) tett på. Men kanskje prøve oss på en liten en først?

lørdag 30. juni 2012

Første feriedag!


Ferie og bra nok vær for et lite bad! Det var ikke hovedoppgaven i dag da, men godt å komme hjem til litt vannlek! I dag ble det et lite felt, litt alene-herjing på myra og vente-øvelse mens Kijani fikk et lite spor, og til slutt et spor på 700 - 800 meter. Det var en varm og litt fuktig dag, så han ble noe sliten mot slutten. Men for å ta det første først, Jazz gikk et flott felt. Dvs. en korridor på ca 15 x 50 meter. Jeg må jobbe med system på den lille gule, så det blir ikke så mange fulle felt ennå. I dag gikk han fint ut der jeg sendte han, og fant gjenstandene og leverte de relativt flott! Så nå er det lenge siden det har vært noe tull i avlevering!

Siden han har fått litt mindre spillerom den siste tiden, fikk han herje og springe masse i dag! Kijani fikk sitte sammen med sin matte og bare se (og ikke bry seg), og hun var klart bedre på det enn når Jazz måtte vente mens Kijani fikk et lite spor. Dette blir veldig god trening for han, og bare vente! Men etter litt pause, med mat for menneskene og drikke for dyrene, ble det spor for Jazz. Han var rimelig sliten, eller varm er kanskje bedre beskrivelse. Tempoet i sporet var noe lavere enn vanlig, men han gikk et greit spor! Et par vinkler strevde han mer med enn vanlig, men verre med sporleggeren som trodde hun visste hvor sporet gikk... Det var nok varmt til meg også.... Han markerte pinnene bra, selv om han ikke hadde spontan dekkmarkering i dag. Han stoppet, kikket på pinnen og deretter på meg - må jeg virkelig legge meg? Men han markerte alle pinnene!

Ellers er det gode dager for Jazz. Han rett og slett elsker lille Kijani. Han er tålmodigheten selv, når hun henger i lepper, poter og det meste. Han sier ikke fra, selv når hun henger i halen hans. Vi må hjelpe han noen ganger, men noen ganger må han roes ned også - det er jo vanskelig når hun springer villmann rundt, men han får ikke springe sammen med henne ennå. Vi må nok styre de mer nå fremover, de kan ikke få leke så mye inne etterhvert. Men de er nå søte også da!

 

tirsdag 26. juni 2012

Jazz og Kijani

Nå har lille Kijani kommet i hus, og jeg nyter å bare være "hundetante". Hun er ei herlig jente som er tøff og forsiktig på en gang.

Skjønn lita frøken, ikke sant?

Vi hadde en flott St.Hansaften med oppdretter Johanna, de fleste valpekjøperne og noen med hund fra forrige kull. Så nå har vi to flotte oppdretter-gjenger, en tollergjeng og en goldengjeng - herlig! Så på søndag dro vi og hentet henne på Melhus. Og når vi var ferdige der, tok vi en tur til Brungmarka - med kameraet i bilen... Ammetåke kan en kanskje kalle det. Jazz var som forventet overlegen og mer opptatt av tur enn valpen. Men ikke like overlegen hjemme, kan man vel si...

Jeg var veldig påpasselig til å begynne med, så han fikk være en del i bånd. Men han i all hovedsak er han veldig forsiktig. Vi må roe han litt noen ganger, for han synes det er så artig å leke med henne. Men hvis hun klynker litt slipper han opp med en gang.

De kler hverandre bra da! Og jammen fant de noen godbiter i gresset også, det var nok ei lita frøken som ikke fant alle i første omgang, men de deler gjerne da.

"Kan vi dele denne også, eller kanskje jeg kan få den av deg onkel Jazz?"

Nei, tenk for denne er faktisk MIN!

I dag har vi faktisk ikke holdt han under så streng oppsikt, de har gått løs sammen det meste av tiden! Og det har gått veldig bra. Men han får ikke springe etter henne eller herje, det skal foregå i rolige former.

Og i dag fikk de et spor hver. Kijani sitt var ca 15 meter, slepespor. Og sporleggeren fant hun i enden - kjempestas! Jazz fikk et spor på kanskje 800 meter med 9 pinner i. Han var virkelig samlet og gikk et veldig bra spor! Greit tempo, og han hadde flotte markeringer på 7 pinner. Tror han gikk over en da han fikk ferten av vann, og den siste vet jeg ikke helt hvor han gikk over. Men jeg er utrolig fornøyd likevel! Sporoppsøk fikk han også, og han nølte ikke på veien! Skal få tak i blod også nå, så han skal få noen blodspor i løpet av ferien! Kanskje vi kan starte i viltspor i løpet av høsten...

 

mandag 18. juni 2012

En ny test og valpebesøk

 

Jeg prøver på nytt å bruke ipad'n til å blogge. Jeg måtte selvfølgelig laste ned en app for å få det til, men nå kan det se ut som det er mulig. I helgen møtte vi tollervalpene igjen - utrolig hvor mye de vokser! Det øverste bildet er lille frøken red alert. Foreløpig vet vi ikke hvilken jente som kommer hit. Tror nok kullet er rimelig jevnt så det blir nok bra uansett, men noen sniker seg kanskje litt mer inn i hjertet, men det kan nok være litt tilfeldig. En sover litt mer den tiden vi er der, og en er litt mer reservert akkurat den dagen, så det er lurt at ingenting er bestemt før etter valpetesten på tirsdag!

Jeg fikk ikke til å skrive mellom bildene, må se litt mer på det gitt....

Marianne har bursdag i morra, så kanskje tildelingen blir en veldig hyggelig bursdagsgave?

Jazz fikk hilse på noen av valpene i går, og jeg tror han blir en rimelig grei onkel. Han var interessert, men rolig og samlet! Godtar å bli bitt i snuten og ørene, men spørs om han er like aksepterende den 1000. gangen da... Neste helg blir spennende ja!