Årets første bad og første "runderings"trening

I dag ble det litt trening på dagen siden jeg fremdeles er noe sykmeldt. I dag dro vi til Svean og trente litt melding. Dvs. figurant (Marianne) gikk et stykke unna med løsbittet og så ble han sendt ut til henne. Dette gikk relativt bra, han hadde et par helt flott meldinger og noen som ikke var helt perfekt (mistet bittet og måtte lete etter det). Ikke verst til å være første gang synes jeg. Vi jobber jo fremdeles med apporteringen, både hold fast og avlevering så det går fremover! Søket (som ikke var det vi jobbet med i dag) så også bra ut, han jobber med nesen på - selv om jeg fremdeles ser at han har en tendens til å bruke synet.

Ellers ble det ro-trening og før vi skulle dra fikk de springe litt løs sammen (som er blitt litt innskrenket siden innkalling ikke fungerer helt nå - han vil så gjerne sjekke ut viltspor), og da oppdaget han at det er jo vann her.  Og dermed ble det litt vassing i et heller kaldt vann...

I tillegg til bildene tok jeg en liten video med mobilen, ikke helt bra kvalitet og feil format. Følg linken under så får dere se -dette var eneste måten jeg klarte å få inn videoen siden formatet ble feil... Men her kan dere se en tøff gutt!

Årets første bad

Veldig lenge siden sist....

Da er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen, men sykdom har satt meg ut i lang tid dessverre. Dermed ble det ikke helt som jeg hadde tenkt med vintertrening i år heller. Jazz er en rimelig heftig hund, og jeg ser at det meste går fra 0 til 100 i intensitetsøkning hvis det er noe. Og etter en ubehagelig opplevelse i møtesituasjon med annen hund, har møtesituasjon vært mareritt. Etterhvert klarte vi å "diagnostisere" atferden, og så heldigvis at det ikke er aggresjon, men MYE iver (vil bort å hilse) først og så kommer han på at den andre hunden kan jo være farlig også - og dermed tar han av med bjeffing og utagering. Men vi har jobbet med ulike metoder, og begynner nå å få litt skikk på dette. Han har fått hilse på noen hunder (når han har oppført seg bra selvfølgelig) så jeg ser at nå er det nesten bare iver igjen. Hvis vi har gått på tur med andre hunder og han har fått lekestund, har det gått bra hele tiden - han oppfører seg rimelig godt sosialt da. Så nå er det håndterbart, men vi er ikke i mål ennå selvfølgelig.

Som en ser på bildet, begynner han å bli en voksen gutt å se til - men hodet er ikke der ennå. Men mitt sykdomsavbrudd falt heldigvis sammen med periode hvor han ikke var på nett treningsmessig uansett, så egentlig har det vært godt å holdt fokus på å gå turer i bånd, og så springe løs på noen jorder, med fokus på innkalling og lek hos meg. Men nå er han mer fokusert igjen, og vi har begynt å jobbe mer systematisk igjen. Vi har ikke kommet oss på felles treninger ennå, formen tåler ikke det etter jobb ennå, men jeg blir stadig bedre så om ikke lenge er vi vel der også!

Hovedfokus ute har vært, sitte rolig og se på at dummyer kastes, og Khiva har fått hente. Etterhvert har han fått søkt opp noen han også. Og da er halen rett ut og han jobber godt. Men jeg ser at bruker syn i tillegg til nesen. Jeg legger ut dummyene nå, så han ikke skal se hvor de havner, men han ser etter de ser jeg.

Det vi imidlertid må jobbe mye med er avlevering, han kommer stort sett rett inn til meg med de, men slipper de foran føttene mine.

I tillegg jobber vi med fri ved fot, dvs. rett possisjon og konsentrasjon. Han er unøyaktig og mister raskt fokus ute, så vi må bare jobbe på!

Ellers har vi jobbet en del med passivitet ute. Han blir bundet opp et stykke fra oss, og så må han tåle å være der. Han tåler det rimelig godt i begynnelsen, for da utforsker han området og sysselsetter seg selv. Men så begynner det å bli kjedelig (etter ca en time) og da kommer det lyd. Men han blir stille med jevne mellomrom så vi avslutter i en stille periode.

Vi håper på masse flott vær fremover, så blir det nok flere bålturer (både med og uten tur først), så kanskje han slapper av helt også - dvs. legger seg ned å slapper av!

Han er en flott gutt, og jeg synes han har blitt litt mer samlet nå, men fremdeles må vi jobbe mye med å få han i rett intensitet for rett trening. Derfor jobber jeg med flere ting inne på stuegulvet ennå, f.eks. hold fast - trening. Der har jeg ikke funnet metoden som er helt optimal, men jeg bruker kun stemmen som belønning, gobit gjør at han går opp i intensitet og da blir det bare tull. Men han kan holde noen få ting i munnen noen sekunder nå. Men dette er tålmodighetsarbeid med en som raskt tar av og da blir treningsutbytte fryktelig dårlig. Vi jobber også med stå, også der må jeg kun bruke ros som belønning. Jeg tror ikke jeg kan flytte dette ut før han tåler litt mer uten at intensiteten går opp.

Jazz er helt klart en golden laget for fart, og han elsker å springe! Dessverre har både min form og hans atferd i møtesituasjon gjort at vi ikke har vært på lange skiturer, men de få gangene vi har prøvd ser jeg at det vil bli greit på sikt. Han bryr seg ikke om ski eller staver, har ikke noe utfall mot skigåere eller noe slikt. Han drar naturlig i rett retning og synes klart dette er artig, så til neste vinter har jeg tro for at det blir bra!

Jeg har bestemt meg for å melde oss på nybegynnerkurs i agility i løpet av våren - det tror jeg han vil sette stor pris på! Men han må nok lære seg å koble av der også!!! I det hele tatt gleder jeg meg til vår og bar mark og forhåpentligvis masse skogstrening igjen, både spor og rundering!

Julehilsen

Lenge siden sist

 Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe særlig her, men har vel ikke hatt lyst til å blogge akkurat nå. Men i dag kommer det iallefall en liten bildesekvens.

 Helt klar en golden laget for fart!!! Foreløpig blir det ikke så mye fartsfylte aktiviteter, som ski og spark, vi må få på plass en del først, så en kan styre en meget aktiv krabat.

 Disse to er veldig gode venner, og de har stor glede av hverandre! Og noen ganger får de herje sammen også, men ikke hver dag. Noen dager blir det kjempe kjedelig turer i bånd også, for her har vi litt igjen ennå dessverre. Han gikk faktisk veldig bra en periode, men det er tydelig ting ikke er "stabilt" ennå, så vi jobber på!

 

Spor er fryktelig artig, og i den siste tiden har han tatt opp litt viltspor av seg selv, og det er litt vanskelig å få han av dessverre. Men det må vi bare ta tak i. Arbeidshund er han - ikke tvil om annet!

 

 Det er jo ikke bestandig han hører med en gang, og her ser det ut til at han tar til seg litt kjeft...
 

 

 Og her kommer han i full fart! Innkalling må selvfølgelig fortsatt jobbes med! Men han blir fryktelig forvirret hvis han hører ekko av meg i skogen, da vet han ikke hva han skal gjøre. Og hvis jeg roper nei da blir han ennå mer forvirret... Ikke lett å være blond!

 

Herlig skøyer er han i alle fall!!!

Fremgang å spore

Jazz har skrudd opp farten vel mye i sporet, og dermed har det blitt ikke bare mindre artig å gå bak og holde i lina, men også unøyaktig og dårlig med markering på pinner. Dette snakket vi litt om på kurset i helgen, og jeg fikk noen tips som jeg selvfølgelig måtte prøve ut. Tennisball i slutten forsto jeg i det jeg sa det på kurset at jeg skulle slutte med - han synes spor er artig nok. Ellers skulle jeg legge han ned i sporet før vi starter sporet og legge ned godbiter mellom føttene hans, så han kan få roe seg ned og sanse seg - og forstå at det er nesen som skal brukes - og ikke bare føttene! Så kan jeg fortsette med å legge han ned i sporet underveis hvis han tar av helt, så får han roet seg litt.

I dag sluttet jeg litt tidligere fra jobb, så da ble det først en times tur - i bånd! Og det begynner å bli riktig så bra på vei, litt vanskeligere i skogen ennå - men også der stor fremgang. Deretter fikk han et spor som hadde ligget nesten halvannen time. Han hadde så lyst til å gå sporet, at han ikke spiste alle godbitene mens han lå, men han var rolig! Han gikk ut i roligere tempo på lenge, og fikk med seg første pinnen til og med! Jeg har vært usikker på hva jeg skal gjøre med pinnene. Utenfor sporet plukker han de og kommer mot meg med de, men i sporet har han tatt naturlig dekkmarkering på de. Jeg har bestemt meg for at så lenge han markere de foreløpig, enten ved å legge seg ned ved de eller ta de opp - så gjør jeg ikke noe nummer av det nå. En kan ikke ta alt på en gang, tror ikke jeg har kapasitet til det heller...

Resten av sporet ble ganske bra også - vinkelene tok han veldig bra, og jeg så at når det ble litt vanskelig å finne sporet - gikk farten ned og ikke opp som tidligere. Jeg la han ned to ganger, og det fungerte bra, så tempoet gikk litt ned etterpå. Og han fikk med seg 4 av 7 pinner, så det er jeg faktisk fornøyd med. Farten er ennå for høy, så vi må bare jobbe videre, men bra gjennomført økt i dag! I morgen er det rundering, og det gleder vi oss til. Da skal vi nok kose oss begge to!

Firkantet boks...

Denne helgen skulle vi "egentlig" ha vært på funksjonsbeskrivelse i Värmland sammen med resten av Cornelius-kullet, men i stedet ble det kurs for "erfarne hundeeiere" med Irene Hegerberg - og det ble en virkelig flott og lærerik helg - absolutt et plaster på Värmlands "såret"! Vi hadde været som en virkelig flott ramme rundt, ellers utrolig mye hundekompetanse på ett sted, virkelige trivelige folk, og en utrolig herlig instruktør!!!

Vi fulgte ingen etablert kursplan, men det ble helt rett innhold for det de fleste av oss trenger nå. Grunnleggende elementer kan en klart kalle det, hverdagslydighet vil kanskje noen andre si. Hundene var fra 5 mnd. til Jazz som den eldste på 10 mnd.

Hele gjengen samlet, med unntak av Ellen som tar bilde.

Jeg skal prøve å gå gjennom det vi gjorde, sånn at jeg kan huske det. Vi pratet først litt om ulike treningsfilosofier, og selv om vi nok var enige om det meste alle som var der -fikk vi se at det er ikke bare lett selv om teorien er på plass... Og så er vi jo så glad i disse dyrene våre, og da er det lett å bli litt for ømhjertet kanskje? 
Først skulle vi se det Irene kalte impulsøving. Oi -dette var helt klart vanskelig for min gyldenpels! Det visste jeg fra før, men det var nok verre enn jeg trodde... Først sto vi alle på plenen med våre søte små, og de skulle ikke få styrte bort å hilse på alle, men faktisk ta det med ro. Det tok litt tid, og det var litt bjeffing, som måtte "korrigeres",  med at jeg gikk mot han for å få han ut av det. Etterpå fikk vi en litt "jaktøvelse", sitte på linje og sitte i ro når det ble kastet dummyer og andre festlige ting. Jazz låser seg nesten helt på dette, han bjeffer og er helt umulig å få kontakt med! Jeg og Jazz fikk en liten ekstra leksjon bare med han, og vi er helt enige om at dette er en kjempe utfordring som vi bare må jobbe masse med!

Jazz og Fibi måtte "sitte igjen" for å få roet seg ekstra.

Etterpå tok vi en grunnleggende apporteringsøkt. Jeg har strevd med å vite hvordan jeg skal jobbe med han på dette - spesielt fordi han er så intens, og noen elementer er delvis på plass, men ikke "hold fast", og god avlevering. Vi prøvde med en helt ny gjenstand som han ikke har noen erfaring med, men alt for han er lek og morro og alle ting kan lekes med! Så vi får han aldri i rett modus for slik trening... Ikke artig, men sånn er det nå og så må en bare ta konsekvensen av det. Det var en tispe med løpetid der, og det gjorde det nok litt vanskeligere for han, men vi kan helt klart ikke "skylde" på det. Her må vi nok ta litt tak i forskjellige ting... Men det var utrolig artig å se hvordan de andre ekvipasjene har startet og lære av det, så vi kan ta tak når modusen er der.

Apportøren Ina!

Fibi og Elisabeth har også kommet langt på apporteringen!

Vi snakket litt om at Jazz tror nok at livet er en utrolig fest, og han er livredd for å gå glipp av den. Han kan rett og slett ikke selvbeherskelse! Og han trenger nok å få masse rammer og "lederskap", men på en god måte - rolig og behersket! Så nå skal vi lese "Guldkant med tillvaro" som skal hjelpe meg på veien med det! Den skulle jeg kjøpe før Jazz kom i hus, men av en eller annen grunn glemte jeg det, så nå må jeg bare brette opp ermene og jobbe!

Vi jobbet litt mer med impulskontroll, og selvbeherskelse. Og vi snakket om at det kanskje må bli mindre lek og mindre kos en periode nå, sånn at vi kan få litt mer styring på denne lille utrolige søte og sjarmerende fyren. Jeg skal elske han like mye, men ikke vise han det så mye i en periode.

Vi begynte med en gang vi kom hjem med å endre noen småting. Jeg ble mer konsekvent på at han ikke skal gå foran meg når han går i bånd på tur. Han går egentlig rimelig greit, men jeg har nok latt han få bestemme litt for mye selv hvor og når han skal snuse. Men med to hunder så må jeg ha mye mer kontroll, og snart blir det is også... I tillegg ble det mer regler på lek hjemme. Khiva og Jazz har aldri fått herje inne, men de elsker å ligge å småspise på hverandre, og holde på med "tann-fekting". Nå går jeg inn å bare står mellom de og gir beskjed om at dette ikke er lov så snart det blir litt vel hektisk. De skal få leke ute, og inne får de bare kose sammen nå en stund.  Det som blir vanskeligst å endre tror jeg, er å overse han når han kommer å vil ligge i fanget - noe han gjerne vil når han ikke klarer å roe seg ned. For da koser vi oss begge to, og han sover godt etterpå. Men jeg ser at han begynner å ta seg litt til rette nå i det siste på dette også, han har noen ganger hoppet opp i fanget mitt uten å "spørre om lov" først. Så jeg får holde meg hard nå en periode, han får ikke komme opp når han selv ber om det i hvertfall. Men hvis jeg ser han blir travende og ikke roer seg selv vil jeg nok ta han opp, men da er det jo fordi jeg har bestemt det.

Søndagen ble heldigvis en noe bedre dag, da fikk han vist at han har litt selvbeherskelse og at han har lært noe. Vi startet med "på plass-trening", dvs. lære de at den beste plassen på jord er på mattes venstre side. Dette er han rimelig god på, og det selv om andre hunder er rimelig nært oss.

Han kan da litt... 

Irene forklarer hvordan få bakparts kontroll

Så viser hun litt også og Kiska er helt med

Mathias har det også klart, beste sted på jord er på matte Ingers side,

Vi tok også en runde på å passere andre hunder, og alle fikk til det veldig bra! Etter lunsj kikket vi også på innkalling - og den satt også godt hos alle! Jazz sprang glatt og elegant forbi alle hundene OG dummyene som lå en meter unna. Men å sitte-ikke-bry-seg selv når det springer en annen hund, enten fra oss eller foran oss, det var vanskeligere altså! Også tok vi flere runder med å sitte-ikke-bry-seg-når-ting-kastes, og denne gangen låste han seg ikke - og noen ganger tok han faktisk kontakt med meg i stedet! Så vi skal vel få til dette også...

Herlige Sofus og Torgeir

Vi tok også ei økt med begynnende fellesdekk. Det gikk også veldig bra for alle! De lå som allerede gode konkurransehunder. Så til slutt kunne vi oppsummere for vår egen del- Jazz har selvbeherskelse når det gjelder andre hunder, OG ting som kastes helt nært han, men når det blir fart (enten på hundene eller dummyene) DA strever han. I tillegg er han selvfølgelig dårlig på passivitet. Så nå skal vi legge bort apportering en god stund, og legge inn støtet mot beherskelse og passivitet. Og så må han dessverre lære seg at selv om han er veldig sjarmerende, så slipper han ikke unna med alt. Så den vanskeligste jobben må jeg gjøre med å være ekstremt tydelig og sette noen klare rammer for han, men med å være rolig og ikke bruke for mye ord. Jeg vet at jeg er for snill, men jeg vil jo at vi skal ha det artig sammen  -og så får vi håpe at det hjelper å være sånn en periode, så kan vi kose oss innemellom - etterpå. Jeg må nok prøve meg litt fram og finne "min" måte å gjøre det på, og jeg kan kanskje finne måter å "bruke" Khiva på i dette også. Men jeg vil ikke at ting skal bli negativt, han skal ha forventning til at det er jeg som bestemmer, men han skal ønske å være sammen med meg og vi skal gjøre artige ting sammen!

Gleder meg allerede til oppfølgingskurset vårt! Takk alle for flotte dager, og selvfølgelig først og fremst Irene, du er toppen!!!

PS. Jeg har stjelt noen bilder fra Ellens blogg i tillegg til mine egne.

Endelig i treningsmodus igjen....

Tendensen fra forrige innlegg, stemmer ennå! Jazz er mye mer på nett, og er veldig mye lettere å ha med å gjøre både inne og ute!!! Og dermed har treningsiveren kommet mer på plass også. Vi trente en del i hagen i første omgang og så at det fungerte mye bedre enn tidligere. Etter det har det vært både runderingstrening og lydighet - også på banen!

På søndag var det runderingstrening, og jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Jazz har ikke rundert siden i vår, så her kunne det bli mye forskjellig. Jeg er litt skeptisk på å gi han for mye synspåvirkning (f.eks. at han ser noen gå ut), så vi startet med å gå ut sammen med figuranten (L-fig har vi begynt å kalle det). Han hadde full fart ut, og han jobbet veldig bra og fant figurantene. Til slutt fikk han en ukjent figurant som ga lyd fra seg (det var ikke noe trekk, så han fikk veldig lite hjelp fra vind også). Dette ble vanskelig for han - men som han jobbet! Til slutt gikk jeg ut sammen med han, og selv om han ble sendt ut for 4. eller 5. gang, sprang han ut villig og fant figuranten. Det jeg liker veldig godt med han, er hans iver etter å gå ut (ikke noe usikker eller avhengig av meg nei!) og han gir ikke opp selv om han ikke finner med en gang! Jeg må holdes tilbake så jeg virkelig lar han jobbe selv om det tar tid!

Jeg fikk beskjed om at han nok har litt vel høy intensitet, så her bør det være rimelig firkantet allerede nå. Dvs. gå pent på vei inn til løypa, og ha skikkelig struktur på ting - og klare være i forkant... Jeg har jo hørt at det skal noe til for å kjøre Porsche... Får vel håpe han bare blir en nesten racerbil da når han er ferdig utviklet.

Så på mandag var vi på banen og trente litt. Jeg har prøvd å dra til banen uten å trene, sånn at han skulle få litt mindre forventninger til plassen. Men nå klarte jeg ikke la være å trene litt også... Og det ser ut til at han har fokus på meg og det vi holder på med, selv om det er andre rundt omkring. Det er verre å gjøre ingenting med andre rundt seg... For ikke snakke om å bli stallet opp et lite stykke unna meg, det er ikke artig nei! Jeg må vel dra dit når ingen andre er der, og binne han til gjerdet så får han bare oppleve at det hjelper ikke å bjeffe. Vi har gjort det i skogen og der er han blitt bedre, men vi er nok ikke ferdig med det temaet ennå nei. Men det er kjedelig trening dessverre.

Neste helg skal det være funksjonsbeskrivelse av kullet, men etter mye fundering står vi over det. Det er en lang kjøretur, og på denne tiden er kjøreforholdene heller usikre i høyden, så vi kan plutselig møte glatte veier, og det frister helt klart ikke. Jeg kommer nok til å angre den bestemmelsen hele neste helg - men heldigvis skal vi på grunnleggende konkurransekurs med Irene Hegerberg. Det gleder meg masse til, så det blir et bra plaster på såret det. Og da skal jeg få litt hjelp med hvordan trene denne lille racerbilen og kanskje litt apportering også, spesielt avlevering og holde fast...