Tendensen fra forrige innlegg, stemmer ennå! Jazz er mye mer på nett, og er veldig mye lettere å ha med å gjøre både inne og ute!!! Og dermed har treningsiveren kommet mer på plass også. Vi trente en del i hagen i første omgang og så at det fungerte mye bedre enn tidligere. Etter det har det vært både runderingstrening og lydighet - også på banen!
På søndag var det runderingstrening, og jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Jazz har ikke rundert siden i vår, så her kunne det bli mye forskjellig. Jeg er litt skeptisk på å gi han for mye synspåvirkning (f.eks. at han ser noen gå ut), så vi startet med å gå ut sammen med figuranten (L-fig har vi begynt å kalle det). Han hadde full fart ut, og han jobbet veldig bra og fant figurantene. Til slutt fikk han en ukjent figurant som ga lyd fra seg (det var ikke noe trekk, så han fikk veldig lite hjelp fra vind også). Dette ble vanskelig for han - men som han jobbet! Til slutt gikk jeg ut sammen med han, og selv om han ble sendt ut for 4. eller 5. gang, sprang han ut villig og fant figuranten. Det jeg liker veldig godt med han, er hans iver etter å gå ut (ikke noe usikker eller avhengig av meg nei!) og han gir ikke opp selv om han ikke finner med en gang! Jeg må holdes tilbake så jeg virkelig lar han jobbe selv om det tar tid!
Jeg fikk beskjed om at han nok har litt vel høy intensitet, så her bør det være rimelig firkantet allerede nå. Dvs. gå pent på vei inn til løypa, og ha skikkelig struktur på ting - og klare være i forkant... Jeg har jo hørt at det skal noe til for å kjøre Porsche... Får vel håpe han bare blir en nesten racerbil da når han er ferdig utviklet.
Så på mandag var vi på banen og trente litt. Jeg har prøvd å dra til banen uten å trene, sånn at han skulle få litt mindre forventninger til plassen. Men nå klarte jeg ikke la være å trene litt også... Og det ser ut til at han har fokus på meg og det vi holder på med, selv om det er andre rundt omkring. Det er verre å gjøre ingenting med andre rundt seg... For ikke snakke om å bli stallet opp et lite stykke unna meg, det er ikke artig nei! Jeg må vel dra dit når ingen andre er der, og binne han til gjerdet så får han bare oppleve at det hjelper ikke å bjeffe. Vi har gjort det i skogen og der er han blitt bedre, men vi er nok ikke ferdig med det temaet ennå nei. Men det er kjedelig trening dessverre.
Neste helg skal det være funksjonsbeskrivelse av kullet, men etter mye fundering står vi over det. Det er en lang kjøretur, og på denne tiden er kjøreforholdene heller usikre i høyden, så vi kan plutselig møte glatte veier, og det frister helt klart ikke. Jeg kommer nok til å angre den bestemmelsen hele neste helg - men heldigvis skal vi på grunnleggende konkurransekurs med Irene Hegerberg. Det gleder meg masse til, så det blir et bra plaster på såret det. Og da skal jeg få litt hjelp med hvordan trene denne lille racerbilen og kanskje litt apportering også, spesielt avlevering og holde fast...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar