Skitur

Siden sist har jeg jobbet og jobbet litt til, så når jeg endelig hadde tid til overs, var det godt å bare slappe av. Men vi har vært på noen skiturer, og Khiva er mer fokusert, men kan fremdeles gjøre utfall mot andre hunder hvis de kommer litt brått på. Og jeg er veldig uerfaren med å gå med en slik hund, og dermed blir jeg litt feig, går gjerne der vi ikke møter så mange andre og går ikke i helg. Derfor fikk jeg tilbud om å være med noen andre i Nidaros, for å se hvordan hun ville være når hun gikk på tur sammen med andre hunder.

Så sist lørdag var vi på lang skitur sammen med tre andre hunder og deres eiere, og jeg var veldig usikker på hvordan det skulle gå, men vi gikk på med godt mot og dødsforakt. Det var veldig mildt og jeg håpet det ikke ble for hardt og isete, da jeg ikke liker at det går for fort i nedoverbakker, og er nok redd for å ramle etter håndleddsbrudd for noen år siden. Vi inntok bakposisjon, men selv når vi kom tett inn på de andre hundene var det ingen utagering. Vi gikk fra Granåsen til Grønnlia, og vi møtte mange andre hunder i motgående spor - uten noen form for utagering. Det virket som hun var mer opptatt av å følge de som lå foran oss.

Etterhvert ble føret verre for oss, med smørefrie ski og isete spor, ville en skiheis vært et godt hjelpemiddel... Fram til Grønlia prøvde Khiva å hjelpe meg fram, men etter å ha havnet i et hull, ble hun litt mer forsiktig. Så selv om Khiva den siste tiden har vært en god hjelper, dvs. har trekt litt mer, ble det for vanskelig for henne fra Grønlia til Bjørktjønna, og da begynte hun nok å bli sliten også. Selv om vi har vært på lange turer før, har nok tempoet vært litt lavere, og mye mindre for henne å holde styr på (dvs. mange hunder og folk), så kanskje ble hun litt sliten av det også - jeg vet ikke.

Så på vei tilbake til Granåsen, gjorde vi et bytte, jeg fikk en flott riesen-tispe foran meg, som er i god form og veldig villig til å dra. Da skal jeg si det gikk unna siste del! Det var fin helling og fremdeles is i sporet og med litt drahjelp - det var nesten et under at jeg klarte å holde meg på føttene. Khiva sprang løs ved siden av, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt engstelig for det, enn hvis det kom en annen hund i mot... Det gjorde det, og jeg "feiget ut" og stoppet og holdt hun under kontroll, men hun hadde nok fulgt meg og ikke hatt tid til å stoppe for å "ta" den andre hunden. "Stol på hunden din", er et refereng jeg har har hørt før også... Så selv om vi fikk stadfestet at vi kunne vært i bedre form, både Khiva og jeg, så gikk det "atferdsmessig" mye, mye bedre enn jeg hadde fryktet! Det var to småknuffinger, men det var bare småting. Som dere sikkert skjønner ble det ikke noen bilder, vi hadde nok med å gå på ski!

Men dette var veldig koselig, selv om jeg følte meg litt dum når de andre måtte vente på oss så ofte, vi er egentlig vant til å være de som må vente på de andre... Uansett fristet det mer med flere skiturer, så nå skal vi legges oss i litt hardtrening. Nå har jeg kjøpt inn nytt utstyr også, så da kan jeg ikke skylde på det, nå er det bare hun opp på skiene som må ta ansvar... Så nå skal vi bli sprekere, håper bare at det er greit føre fremover!

Endelig litt trening og skitur!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet, men det har ikke vært så mye hundetrening å skrive om heller. Det er en travel tid på jobb, og da er det lite krefter igjen til trening dessverre.

Men forrige uke kom vi oss på både mandagstrening og runderingstrening!
På mandag var vi på fellestrening i Statoil-kjelleren, og det var mange kjente på plass. Jeg må imidlertid innrømme at jeg ikke helt trives i den kjelleren, og da blir det kanskje ikke så ofte at vi kommer oss dit. Khiva har hatt stort problem med tyvstarter, både på innkalling, apportering etc. så det har vært hovedfokus nå. Og det er tydelig at vi må trene mer på det, utfordre henne og hun må ikke kunne gjette når hun skal bli sittende, når blir det avstandskommandering og når skal hun komme til meg, men hun må faktisk vente på at kommandoen...

Ellers er Khiva påvirket av andre hunder, og jeg blir litt stresset av det kjenner jeg. Det er så trangt i kjelleren og dermed kommer de andre hundene veldig tett inn på henne, og da sier hun klart fra at de kan holde seg unna henne! Det er første hunden jeg har som har vært sånn så jeg synes det er veldig ubehagelig, jeg er så redd hun skal skremme andre hunder (og folk selvfølgelig!). Denne høsten har hun vært mye greier med hunder vi møter på tur, og hun har lekt med flere (både tisper og hanner), men jeg er nok for pysete til å gå tur med andre hunder som jeg ikke vet hvordan hun reagerer på.

Runderingstreningen på søndag gikk mye bedre enn jeg hadde fryktet. Vi har jo ikke trent rundering siden mamma ble syk, og det er lenge siden. Khiva var kjempe tent, og gjorde det hun skulle! Men det er utholdenheten vi må få opp. Noe handler om noe dårligere kondisjon enn jeg skulle ønske, sikkert på oss begge to. Vinteren er vanskelig i så måte, synes jeg. Det er mørkt både morgen og kveld og da frister det ikke med lange turer, og i hvertfall ikke med løs hund.

Men i dag kom vi oss endelig på skitur! Jeg sluttet tidlig på jobb og kunne nyte at det begynner å bli lysere ettermiddager. Khiva synes ski er morro, men det er litt slitsomt å gå med henne i noen tilfeller. Hun er så gira at det blir noen overslagshandlinger som er slitsomme - bite i båndet er et stort irritasjonsmoment, og hun bjeffer (og gjeter?) i nedoverbakker. Men i lange perioder trekker hun bra og vi virkelig koser oss! Nå håper jeg snøen blir liggende en stund så vi kommer oss ut på flere turer, kanskje på fjellet også...

Så var ferien over!

Nå er det slutt på late feriedager. Jeg må ærlig innrømme at det er veldig dumt, skulle gjerne hatt flere dager på å lade batteriene, men dagene har vært veldig gode! Jeg hadde ambisjoner om å få trent litt i mellomjulen, men det ble noen lange turer, både sammen med Mone i skogen, men også som under på Øysand. Der fikk vi sjekket at de viktigste kommandoene fremdeles sitter, men ellers kan jeg vel ikke kalle det trening akkurat. Bildene er kun tatt med kameraet på mobilen, så kvaliteten er ikke akkurat noe å skryte av.

Her er Khiva sammen med drivveden, hun elsker å sjekke hva som ligger innemellom tang og annet, kanskje er det et flott fiske-lik eller andre lekkerbisker?
Et mørkt bilde, men viser litt av det flotte lyset som er på Øysand. Vi drar litt etter at de fleste andre har dratt hjem og da kan vi ha hele stranden for oss selv. Når jeg går her går ofte tankene til Skadberg, strandene på Jæren og flere andre flotte steder i nærheten av Egersund. Øysand er langt fra så flott, og havlukta mangler - og selvfølgelig mye annet, men gode minner er det uansett!

Her har vi en liten kontakt-trening, og vi "trente" litt andre ting også.

Vi må få trent litt felt og spor nå, det er liksom hovedtreningen vår denne sesongen, har faktisk tenkt å være med på spor på Fosen-kurset! I tillegg må vi fortsette på kryp og fått startet skikkelig på fremadsending, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få trent det, så jeg må finne noen jeg kan spørre litt til råds. Men merker at det er vanskelig å komme igang igjen når vi har hatt et såpass langt avbrekk som vi har hatt nå. Vi trenger nok litt spark for å komme oss på fellestreninger igjen.

Her er et par bilder av Odin igjen. Flott gutt ikke sant?

Snart jul...

Tøffelhelt, jeg? Nei, jeg trener feltsøk og så beholder jeg gjenstandene til det blir noe skikkelig trening!

Dette er ikke et arrangert bilde! Det blir så lite trening for tiden at hun må trene seg selv. Når hun kjeder seg tar hun et lite søk i stua og hvis tøflene er fremme da er hun rask! Hun tar de heldigvis bare med seg oppi "hundesengen", og så ligger de der! Det har blitt noen turer på Øysand, men da har vi selvsagt glemt kameraet hjemme. I disse kalde dagene har det vært skikkelig trolsk stemning! Tåke i et helt spesielt lys, flott! Selv om det er snø i marka og skitur ser helt herlig ut, er det litt for hardt føre for oss. Jeg er ikke god og modig nok til at jeg tør utforkjøringer med en hund som gjerne trekker litt for mye, så vi får vente litt med skiturene.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noen ord, men sånn hundemessig så skjer det veldig lite for tiden dessverre. Døgnet har ikke mange nok timer nå for tiden. Mamma er ute av sykehuset, og her er hun sammen med lyspunktet vårt - Odin, og min søster Toril.

Det er slitsomt med så alvorlig sykdom både for pasient og pårørende, men vi skal kjempe sammen og jul skal det bli! Denne gangen legger jeg inn noen bilder av go'gutten. Odin er en stor og flott gutt, nå er han 6 mnd. og har begynt å få tenner. Tanten er jo helt objektiv, og helt sant - han er den flotteste gutt på jorda - iallefall i den alderen... Han smiler masse, og er veldig oppmerksom på ting som foregår rundt han og han er fremdeles "selskapsfrisk"! Dessverre fikk vi ikke passet han som avtalen var forrige helg, for da kom selvsagt omgangssyken innom Leinstrand, og det er ikke noe små babyer bør få, men det kommer nok andre ganger!

Som dere ser her har han begynt å få annet enn bare melk. Grøt er godt ja, og kanskje er det godt for huden også? Foreldrene ser for seg hvor mye grising det blir når han skal begynne å spise selv...

OOPS! I did it again...
Her er han i badet, og det var et litt morsomt bilde!

Her er Odin og tanten... Til vanlig er han et stort smil, men vi klarte ikke lure han til å smile på bildene, men en herlig gutt er han uansett. Det skal bli veldig koselig å være sammen med han noen dager i jula!!!

Ellers håper jeg på både lange turer og hundetrening i mellomjula, da skal jeg ha helt fri hele jula! Det skal bli utrolig godt, for selv om jeg har en jobb jeg trives med, er den slitsom når det er mye privat også, da skulle jeg ønske jeg hadde en mer fysisk jobb hvor jeg slipper å føle så mye! Kanskje jeg skal finne et opp-pussings objekt?

Jeg og Khiva ønsker dere alle en riktig god jul - kos dere!!!

Vanskelige dager

Det har vært noe "anderledes-dager" for oss på både to og fire ben. Min mor er tidligere kreft-operert, og det har vært mistanke om sykdom har kommet tilbake og kanskje spredt seg. Derfor ble hun lagt inn på kreftavdelingen på mandagen, og siden da har fokuset flyttet seg kraftig. Mistanken om spredning er bekreftet, og hun skal gjennom omfattende behandling. Dessuten skal de få vekk de voldsomme smertene hun har hatt. Dessverre ble hun dårligere nå i dag, det er en infeksjon i kroppen, og kanskje noe mer som de ennå ikke har oversikt over. Vi prøver å holde oppe håpet, og vi skal kjempe med det vi har tilgjengelig, så slaget er slett ikke tapt! Men noe mye hundetrening blir det ikke, og i tillegg har vi måtte hente hjem mammas katt. En herlig Maine Coon-katt som heter Maya. Blir det roligere dager skal jeg få tatt bilde av henne, for hun er en skjønn katt synes jeg. Maya skal få være på et gjesterom en liten stund, for å bli vant til å være et annet sted enn hjemme, og her er det jo et annet dyr også. Men Khiva kjenner at det er noen nye lukter, så hun er på jakt etter dette dyret! Så vi får håpe de kan tilpasse seg hverandre, for det kan nok hende at Maya må være her en stund før hennes matmor er hjemme igjen. Kanskje jeg vil komme innom her med litt oppdateringer, men vi får se hva som skjer. Kryss fingrene for oss!

Mye hund i helga

I helga har det blitt mye hundetrening i flere varianter. Jeg startet praksisen på et valpekurs, og det var morro det! Det er flotte hunder med flotte førere, og jeg kunne nok tatt med alle valpene hjem! Men det forundrer meg stadig hvor forskjellige valpene er, men samtidig er de jo kjempe like også. Jeg har to aussier, to boxere, en straffordshire bullterrier og en dvergpincher på kurset. Jeg må si at det er veldig artig å jobbe sammen med ekvipasjene, men jeg har problemer med å skal være "eksperten". Det hjelper å ha vært gjennom kurset med Lena, både for å tørre å bruke kunnskapen og ikke minst kreativitet, men også å få ekstra erfaring i forhold til de hundene som iallefall jeg strever med å både forstå og legge opp strategi i forhold til. Det gjelder spesielt de hundene med mye sosial kamp, og jeg tror jeg har et par stykker på dette kurset også, og det tror eierne også. På lørdagen var det forferdelig vær for små valper (og oss på to også), det var voldsomt regnvær i noen perioder! Det er fire valper med lite pels, og de synes ikke det er morsomt å sitte på våt og kald asfalt! Vi tok en grundig observasjonsrunde, og det var som alltid spennende, og jeg tror alle synes det var verdt å bruke litt tid på det, og det er ei flott gruppe som er aktive, spør mye, og ikke minst er der for hverandre!

På søndag var det heldigvis mye bedre vær, men litt kaldere. Vi jobbet mye med kontakt i flere varianter og sitt med forstyrrelser, og selvfølgelig avkobling. Jeg tror alle valpene var slitne etter en lang dag. Men jeg hadde tenkt meg på runderingstrening, men det var faktisk helt umulig å finne parkeringsplass ved Rønningen, så jeg måtte bare gi meg på det (etter flere runder og prøve-parkeringer). Det var jo kjempedumt, men da fikk vi gått spor i stedet.

Khiva går bra spor i skogsterreng, men strever mer når det blir bløt myr, men denne gangen gikk det også bra. Hun bruker mer tid, men gikk faktisk rett i sporet! Jeg la ut tre gjenstander i sporet, en ball, en pinne og et pipedyr. Hun plukket ballen veldig bra, og vi brukte lang tid på å belønne det (sånn at det nesten blir et nytt spor for hver gjenstand hun finner), og da fikk hun leverpostei på tube - det var godt det! Neste gjenstand var pinnen og hun slo på den, men plukket den ikke, men jeg var fornøyd når hun dekket ved siden av den (med kommando ennå) og kunne belønne det. Jeg jobber med dekkmarkering ved siden av, for å se om det blir bedre. Men jeg tror jeg fortsetter med andre gjenstander i sporet, for å lære henne at det skjer noe i sporet, og at det er kult det også. Det blir litt prøving og feiling når jeg trener alene på spor, men det er greit å bare kunne gå et spor i forbindelse med tur også. Kanskje jeg må være med på sporgruppe på Fosen, sånn at vi kan delta i spor også?

Hoffetreff

På søndag 28.oktober hadde vi hoffetreff igjen. Det er så flott at vi har blitt en stor gjeng, så selv om ikke alle møter hver gang, er det likevel mange nok som møter til at det blir en flott trening.

Denne gang gikk vi litt gjennom felt, og selv om jeg og Khiva ikke akkurat er eksperter på felt, så fikk deltagerne en liten innføring i hvordan en kan trene felt fra starten av. Alle hundene søkte godt, men hadde helt klart forskjellig teknikk; spesielt intensiteten og farten var forskjellig, men alle fant gjenstand i feltet. Vi så også litt på begynnende apportering.

Her ser dere sofa'n til Line, Ådne og Fenris. Men siden Ådne ikke kunne være med, fikk Kristin prøvesitte sofa'n. Den har både bord og aviskurv under bordet! En trenger ikke leve enkelt selv om man liker å dra på tur...Det ser ut som Fenris trives i sofa'n han også.

Etter en liten pause så vi litt på lederskapstrening, som jeg lærte av Lena på valpeutviklingskurset. Det kan se ut som hilsetrening, men det handler mer om å vise hunden at det er hundeførereren som skal ta initiativet og være den som bestemmer. Både Shadow og Max kan være litt voldsom i forhold til andre folk, og det var helt utrolig å se hvor rolige de ble i løpet av treningen, de trengte ikke lenger ordne opp i dette, det tok mor og far seg av!

Her er Shadow, og det er godt å se at han faktisk er litt bak Trude, han lar henne ordne opp med dette. "Hun er ikke så verst den dama, kanskje hun klarer dette på egen hånd?"

Her er Max. Han er egentlig en veldig rolig og avbalansert herremann, men han kan også bli litt voldsom når han hilser. Snakk om langbent gutt! Han skal på sin første utstilling nå på Hamar, sammen med flere av de andre på treffet. Gleder meg å høre hvordan dette går, men jeg synes de er kjempe flotte alle sammen, på hver sin måte, glad ikke jeg er dommer!

Her har vi litt avkobling hvor alle hundene var ute, og det er herlig å se hvor gode venner de fleste er, med unntak av Khiva som synes de andre er litt skummel så hun varsler hvis de kommer for nært henne.

Dette er Vikki, som var den eneste av de tre søskene som møttes forrige gang, rene slektstreffet. Vikki har en påfallende av og på-knapp, det er full fres når det gjelder, men ellers kan hun godt ta livet helt med ro. Det er så herlig for meg å se, at en hoffe kan være sånn også, for slik er ikke min hoffe...

Flott ekvipasje, ikke sant?

Fenris liker å være i fanget, og hvem sier at mennesken må sitte?