Kanskje mer sporhund enn runderingshund?

Ja, nå er sesongen virkelig i gang igjen! Herlig! Etter første runderingstrening har vi hatt to treninger til. Den første vil jeg vel helst bare sette strek over, men det er jo sånne treninger en ser hva som virkelig ikke er på plass. For vår del var det samarbeidet som virkelig glimret med sitt fravær! Jazz hadde hatt en barnehelg i forkant, dvs lite trening og mye giring. Han elsker barn og han vil gjerne være med på leken hvis han kan. Hvis barna leker rolig så sover han, men hvis de holder på med noe morsomt må en følge med. Det er ikke det at han stresser, men han girer seg nok opp mer enn det som er synlig. Så var det med barn på trening som ville hilse og leke med han før han skulle trene, og jeg var dum og sa ja til det... i tillegg er starten på løypa rett ved parkeringsplassen så jeg fikk jobbet lite med jaktfot og litt annet jeg bedriver før vi kommer til starten. Ja, da har jeg vel fått med alle unnskyldningene i forkant av fadesen... Uansett skulle jeg ta en melding på stien først, som jeg har gjort mange ganger før. Men der tok han av fullstendig! Han ignorert figuranten som var synlig på stien og ville heller sjekke om det var noen ut i skogen. Han fant første figuranten der i stedet, var idiot til figuranten, men meldte og var så stolt! Da ble det time-out på stien og selv om terrenget der vi trente ikke var særlig egnet, ble det kun tomslag og samarbeid resten av økten! Det ble bedre, selv om han "stakk av" på et ekstra slag når vi egentlig var ferdig. Så her er det nok å ta tak i! Han runderer jo greit, han jobber og søker - men helt for seg selv!

Neste trening hadde vi en klar plan, som fungerte relativt greit. Han fikk kun tomslag og vi jobbet med samarbeidet. Det fungerte greit det, selv om det ble litt snusing og "stopper". Men selvfølgelig fikk han belønnet seg selv igjen... Han fikk figurant helt på slutten, som han egentlig skulle få på vei inn. Dessverre ble det ikke sånn, men han fikk figurantfunn som belønning for et fint tomslag og samarbeid uansett. Men når jeg skulle belønne på stien gikk knuten på leken opp, og dermed var det selv-leking en god stund... Dette er så irriterende at jeg nesten ikke har ord, men man må likevel se at vi fikk en god trening før det skjedde.

I dag ble det imidlertid sportrening. Og jammen fikk han vist at han er litt god brukshund likevel... Det var 800 meter langt med 8 pinner. Og han gikk som en Gud! Han går litt fort innimellom, men roer seg når han får beskjed. Han tar vinkler og kryssing av bekk veldig samlet og flott - og markering av alle pinner! Da ble kanskje kontoen noe mer balansert igjen. Trenger nok det til neste runderingsøkt...

Ellers må jeg nevne at han har vært på dagspass på hundedagis som svenskene kaller det. Han var på Doglife i Skaun, og det hadde vist gått bra. Han sprang ikke løs med andre hannhunder, men han reagerte ikke på de han møtte ellers i løpet av dagen. Neste helg skal han være der når vi skal til Oslo og se søsteren min gifte seg! Men da skal han bo sammen med en annen hannhund (veldig rolig sådann) så det blir spennende. Mulig han skal få flere dagpass også hvis det passer med de andre hundene.

Så tilbake til spørsmålet i overskriften - der er vi nok ikke enig min hund og meg. Han vil nok mene han fremdeles er først og fremst en runderingshund, og en veldig god sådann! Men jeg er jammen ikke sikker, men vi må vel gi han noen flere sjanser før vi avgjør det!

 

Posted with Blogsy