Litt av hvert...

Denne gangen blir det litt oppdatering på flere ting, for sånn blir det når en ikke er så flink til å oppdatere bloggen... Endelig er brukssesongen ordentlig i gang, ble faktisk en god del senere enn normalt da det lå snø leeeenge i år. Deler av treningsgruppa var på ny tur i begynnelsen av mai, denne gangen var vi ved Hemne (tror det blir rett...) og nok en gang flott hytte, flotte treningsforhold og selvfølgelig flott selskap!

Her er den flotte treningsgjengen ved bålet Fra venstre meg, Henrik, Therese og Ellen. Været var skikkelig trøndervær, med alle årstider på en dag -  fra strålende sol til snø...

Vi har jobbet med fastbitt i hele vinter, da han kan tulle med løsbittet - vil ikke komme inn med det... Det tok lang tid, men nå har han iallefall forstått at han skal ta bittet når han finner figurant. Men han har fremdeles problemer med å forlate figurantene hver gang - på runderingstrening. Utenom runderingstrening kommer han flott inn hver gang, men i denne settingen er det ikke på plass. Så jeg må innrømme treningene er litt kjedelig for tiden... Jeg synes søkstrening er utrolig morsomt, men å terpe på melding er kjedelig. Men det må til hvis dette skal bli bra!

Det er ei så herlig treningsgruppe at jeg må legge ut et gammelt bilde fra forrige treningstur. Da hadde vi med Lena som instruktør. En bild og hyggelig gjeng!

Ellers forbereder vi oss på å få en valp i huset, og selv om det ikke er min hund, må både Jazz og jeg bidra alt vi kan selvfølgelig. Det blir en toller-jente som kommer i hus om en måned. Men enn så lenge er det kun skjønne Mia Jazz trener på. Dette bildet er helt rett i forhold til hvordan han er, lettere overlegen kan man si! Han overser henne, også når hun prøver å terge opp han med å bjeffe eller hoppe på han. Forrige gang fikk de springe litt løs sammen også. Men Jazz har en helt annen fart selvfølgelig, og Mia synes han var litt for rask og dermed litt skummel. Men jammen var det bare å si at han skulle roe seg, så var han rolig rundt henne selv om han raste rundt!

Her får Eira hilse på Mia - et flott møte mellom lite menneske og liten hund!

Kanskje er det denne skjønne jenta som kommer til oss? Odin syntes det var stas å se valpene, og det var det vel flere som syntes!

Ellers må jeg vel si et par ord om MH'n. Den ble som forventet, men egentlig er jeg veldig godt fornøyd med testen. Når dommer Gunnar Aagesen sa at dette var en veldig bra test, må jeg vel stole på det vel? Tilgjengelighet, lek og jakt ble som forventet - intens og uten noe usikkerhet. Selv om han kunne ha holdt mer fast i både leken og jaktbyttet er det helt flott. Aktivitet var som forventet - ikke så bra, litt for mye uro... Avstandsleken var imidlertid morsom å se, det var bare morro og ingenting annet! Kjeledressen derimot var skummel, og her fikk jeg se noe jeg har lurt på - det tok lang tid før han kom over det. Dommeren mente imidlertid ikke at det handlet om dårlig avreagering. Dessuten syntes dommeren det var artig å se hvor nysgjerrig han er, selv om det var skummelt! Spøkelsene var litt mer skummel enn avstandsleken, så der måtte han ha litt mer hjelp, men når han forsto det var mennesker var alt veldig greit! Lyd var ingenting, hverken skrammel eller skudd - helt perfekt reaksjon! Ellers sa dommeren at en ting han la merke til, var at Jazz hadde en flott konsentrasjon, noe han ikke hadde forventet så intens som han er. Men med en gang noe hendte, slapp han ikke fokuset ett sekund!

Så nå kan vi starte i bruks, "bare" resten igjen... Jeg håper motivasjon for lydighet skal komme snikende, så vi kan bruke sommeren og høsten på å få på plass det siste... Så er det "bare" melding og god nok pinnemarkering så kanskje vi kan starte... Denne helgen har ikke vært så god på det siste som jeg hadde håpet, men det må en tåle!

Kort oppsummering av MH

Ingen store overraskelser i MH'n i dag vil jeg vel si.

Tallene er:
1a.Kontakt - hilsing 5 - er jo overivrig...
1b. Kontakt - samarb. 4 - mennesker er jo bare artig
1c. Kontakt - håndtering 4
2a. Lek - lekelyst 5 - lek er jo gøy!
2b. Lek - griping 3 - litt nølende i griping
2c. Lek - drakamp 3 - biter, men slipper og tar nytt tak
- og her kan vi være glad det ikke handler om å komme inn med leken...
3a. Jakt - forfølgelse 4
3b. Jakt - griping 3 - tar byttet, men er litt sen
4. Aktivitet 4 - ingen indre ro, men han la seg - av seg selv!
5a. Avstandslek - interesse 3 - følger fig uten avbrudd
5b Avstandslek - trussel / aggresjon 1 - dere lurer ikke meg, dette er jo bare et menneske!
5c. Avstandslek - Nysgjerrrighet 5 - går fram uten hjelp, det er jo bare en figurant jo
5d. Avstandslek - lekelyst 4 - fin balansert lek synes jeg
5e Avstandslek - samarbeide 4 - følger balansert med fig.
6a. Overraskelse - redsel 2 - står fint i det til å begynne med
6b. Overraskelse - trussel / aggresjon 3 - dette var skummelt!
6c. Overraskelse - nysgjerrighet 4 - dommerens bemerkning - han er veldig nysgjerrig selv når han er redd!
6d. Overraskelse - gjenstående redsel  4 - noe dårlig avreagering tenker jeg, dommeren ikke helt enig
6e. Overraskelse - gj.stående interesse 3
7a. Lydføls redsel 1 - piece of cake!
7b. Lydføls nysgjerrighet - 5
7c. Lydføls vedvarende redsel - 1
7d. Lydføls vedvarende interesse 1
8a. Spøkelser - trussel / aggresjon 2 - ikke helt sikker på hva dette er, best å si ifra
8b. Spøkelser - kontroll 5 - fullt fokus - og det var en av tingene dommeren var litt overrasket over, så intens, men faktisk veldig god konsentrasjon!
8c. Spøkelser - nysgjerrighet 2 - ikke så ille dette da
8d. Spøkelser - kontakt 4 - det er jo menneske jo, sagt det med en gang da!
9a. Lek2 - lekelyst 5
9b. Lek2 - gripende 4 - bedre enn første gang
10. Skudd - 1 - ingen reaksjon overhodet!

Skal skrive litt mer prosa om en stund!

Begynner kanskje å bli litt "voksen"

Nå begynner vi endelig å se barmark igjen, men ennå litt vanskelig med runderingstrening dessverre. De siste helgene har det vært mye annen type trening. Gå på tur med liten valp, gå på tur i by, og ikke minst være rolig på tollertreff blant annet. Forrige helg møtte vi herlige Mia og May. May har vært en veldig god turkamerat, og Khiva og Mone har vært bestister fra tidlig. Nå er hverken Khiva eller Mone lenger blant oss, men May har nå fått ny turkamerat! Gjett om vi gleder oss til å få følge denne herlige damen. Hun virket utrolig stødig og trygg på seg selv, så dette tror jeg blir veldig bra!

Men den største overraskelsen var vel egentlig Jazz. Tidligere har han vært fin mot valper og små hunder, så jeg trodde dette skulle gå bra. Og det gjorde det, men en helt annen reaksjon enn jeg hadde forventet - han overså lille Mia for det meste! Han hilse som en gentleman og deretter var hun mest luft! Det var en gang han mente hun inviterte til lek, og han svarte med en litt ivrig - kom igjen da! - og hun ble litt forskrekket over hvor ivrig han ble. Men mest av alt oppførste han seg som en voksen, stødig herremann! 

Er hun ikke herlig frøken Mia???? Passe rampete og utrolig herlig!

Så denne helgen ble det bytur på lørdag, dvs. ikke midt i byen, men nede på piren. Jazz fins ikke miljøberørt, så alle nye miljøer taes imot med takk, selv om han må få beskjed om at selv om det er mye spennende så skal vi ta det med ro. Var innom Festningen på veien hjem, og der fikk han møte et par hundedamer. Og damer er toppers, og han hilser rimelig sivilisert når han får lov.

På søndag var vi faktisk innom tollertreff hos Trøndertollerne utrolig nok! Jazz går jo nesten for å være toller vel...  Han fikk være med for å lære å ta livet med ro og at det ikke bestandig vi er i skogen at han får jobbe!!! Selv om jeg fikk et lite sjokk i starten av deres arbeidsøkt - halsbåndet hans røk og der for han av gårde innemellom alle tollerne! Men han fant sin yndling fra før - flotte Virpi - så alt gikk utrolig greit og alle katastrofer ble unngått! Det var demostrasjon av øvelser som inngår i tollerkampen og vi sto et lite stykke unna. Men han var rimelig sanset og vi gikk stadig nærmere. Heldigvis er tollerne rimelig heite også, så det ble ikke lagt på mer trøkk enn nødvendig og det passet oss veldig bra.

"Jeg bryr med ikke med hva matte følger med på altså - de hundene får bare jobbe på for meg!"

Her er et par bilder av noen herlige tollere! Den nederste er Virpi (som nok både Jazz og jeg er veldig begeistrert for).Jeg lurer på om den over er en kjekkas som heter Anton. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med min gyldne for tiden, selv om vi har noen fighter ennå også...

En påskehilsen fra Jazz

Nå har jeg fått mast meg til å slippe til i min egen blogg. For når jeg forsto hvor værsyk disse menneskene mine har vært, føler jeg for å ta over ordet for denne gang. Vi har hatt ei hel uke fri og det eneste de har gjort, er å klage på været! Greit nok, jeg skal innrømme at det var utrolig herlig å gå spor i skogen uten særlig snø før disse fridagene - og jeg hadde fått prøvd meg på å finne folk i skogen, så jeg hadde store forhåpninger for disse fridagene. Men å baske i snø er da heller ikke å forakte spør du meg. Artig å få brukt seg masse på en enkel tur synes jeg.

Og for ikke å snakke om snøballer - det er artig det! Menneskene kaster de til meg, og da må jeg faktisk bruke nesen min og lete litt før jeg finner de igjen, og så skal de spises! Vi var flere turer ved den store elva her i Klæbu, tror de kaller det Svean. Så når vi kom dit måtte jeg forsikre meg om at vi stoppet der, sånt kan de jo glemme, og enn om de glemte at jeg var med - nei, da er det best å si ifra før det skjer! 

 

Menneskene drar stadig vekk med kamera, og skal bilder av alt mulig vi ser på turen - og jeg må vente! Men disse pinnene her var faktisk litt artige, å spise da riktignok! Så plutselig måtte de vente på meg, for en kan ikke gå og spise samtidig nemlig. Og noen turer ble det da i disse feriedagene, og litt lenger enn det en får hver dag. Menneskene var ikke fornøyd likevel de da, de ville ha vært ute lenger og kost seg i sola snakket de om. Men jeg hørte at de snakket om at de hadde håpet de kunne jobbet litt ute, og det er jeg egentlig glad det ikke ble - for det er kjedelig fordi jeg ikke får hjelpe til! Jeg prøver stadig å gjøre sånt jeg er god på, gravearbeid er jeg jo suveren på! Men det slapp vi altså å bekymre oss for disse fridagene.

Flott herre om jeg får si det selv!

Men til det viktigste som skjedde denne perioden - når menneskene ikke er på jobb, så får jeg jobbe! Det ble en del jobbing med dummyer og det er jo artig da. Men dette mennesket mitt har jo jammen funnet igjen et sånt langt bånd igjen. Hun sier at jeg må lære meg å komme inn med ting med en gang og ikke ta sånne æresrunder. Irriterende egentlig, men hun har kanskje et lite poeng - det er jo egentlig mye bedre å komme inn med de med en gang, da blir det jo masse artig lek og så blir hun så glad. Jeg må huske det altså!

Jeg fikk lete opp menneske også, og det er det artigste jeg vet! Men ærlig talt - dette mennesket var ikke særlig god til å gjemme seg altså. Matte forklarte at vi bare skulle trene på at jeg skulle ta opp den dingsen når jeg fant mennesket, det var ikke letinga som var det viktigste sa hun. Ja, hun har vel et poeng der også. Denne dingsen har jeg ikke helt forstått meningen med, og det er ikke så artig når jeg ikke forstår hva de vil jeg skal gjøre. Men nå virker det som jeg er på rett vei altså - jeg må jo bare ta opp den greia når jeg finner mennesket og så skynde meg tilbake til matte alt jeg kan! Og skulle det være så vanskelig egentlig? Så nå synes jeg at jeg kan få lete etter folk som virkelig kan gjemme seg, så jeg virkelig må bruke både nese og bena - en skikkelig jobb takk!

 

Sånn da mutter'n?

 
Men så må jeg ta fram noe menneskene må lære seg - kaste "kong" på rett måte takk! Den skal ikke opp i trærne nemlig! Jeg hadde jo mange sånne artige leker, men nå henger de i tre både her og der. Denne gangen klarte jeg å redde den såvidt, men jammen trodde jeg at jeg måtte klatre opp i treet for å få den ned! Så hvis noen kan lære bort sånt, ta kontakt!

Så vil jeg bare avslutte med den flotteste hunden jeg vet om! Marianne er god til å ta fine bilder av meg, men så er det jo verdens flotteste foto-objekt da - ikke vanskelig å få gode bilder da, spør du meg! Og kanskje kan jeg få slippe til flere ganger i denne bloggen også, jeg har litt av hvert på hjerte nemlig!

Årets første spor

I dag dro vi til våren - til Øysand. Her er det bart, og jeg hadde tenkt at Jazz skulle få et lite spor. Men ble litt usikker, for der blåste det utrolig mye! Ble derfor enig med meg selv om at det fikk bli et lett spor uten pinner siden det er årets første spor, og den kraftige vinden. 

 

Koser oss mens sporet får godtgjøre seg.

Det var et rimelig vanskelig spor. Det var nemlig veldig bløtt i tillegg til vinden. Men han jobbet bra må jeg vel si. Han kom utfra primær-sporet flere ganger, og måtte derfor sjekke ekstra for å finne igjen nøyaktig hvor sporet var, spesielt i vinklene. Men han har litt for høy fart, og da blir det fort unøyaktig når det er vanskelige forhold, men han løser det egentlig bra.

 Litt høy nese kanskje...

 Men her er det mer rett sporatferd igjen.

Alt i alt var jeg fornøyd med sporet, og gjett om jeg gleder meg til at det er bart i skogen igjen!!! 

Ellers er vel virkningen av den kjemiske kastreringen som den vil fortsette å være en stund - bare rosiner der tekstiklene brukte å være i alle fall... Han er helt klart mer styrbar, og klart mer samlet, så det var en veldig god ide! Han er fremdeles den samme glade og aktive gutten, og fremdeles en krevende gutt, men klart han har det bedre med seg selv! 

Vi var med på søkstrening  for en stund siden, og da vil jeg si at han imponerte meg stort. Vi har ikke trent mye på dette i vinter, da jeg ikke ville få konflikt inn i treningen pga hormontull. Og han søker bra, men kommer tilbake til meg av seg selv med jevne mellomrom - samarbeid nemlig! Og de gangene jeg ropte på han, kom han raskt! Må bare få meldingen på plass da, så kan jeg tørre å tro på at vi kan fortsette med rundering. Hadde tenkt å melde oss på ukeskurs denne sommeren, men vil se om det er mulig å trene rundering med han før jeg bestemmer meg for spor eller rundering på kurset.

Titten på hjørnet - nysgjerrig som alltid!

Meldingstrening til besvær...

Jazz er nok ikke helt stabil uten hormontull ennå, det var to uker hvor jeg virkelig hadde fått en helt ny hund, rolig og utrolig samlet. Men så kom den "gamle" Jazz mer tilbake, litt heller hyper og ville ikke helt høre etter etc., men roligere inne fortsatt. Jeg ville imidlertid prøve litt med trening på fastbitt likevel. Vi har trent på å ta bittet og holde fast inne, og det har gått veldig bra. Prøvde med å springe ut til figurant helt nærme, og springer bort til figurant, men tar ikke bittet - stikker av og "herjer" med bittet (tar det og springer tulling). Så da måtte jeg virkelig gå i tenkeboksen igjen, rundering er jo det jeg synes er morsomst, så jeg vil få dette på plass. Jeg vet at dette er vel egentlig ikke det vi skal trene på nå, men ja - jeg er litt utålmodig... Men det må da vel gå an å gjøre dette så enkelt at vi kan få noe på plass.

I dag prøvde vi på nytt igjen, men baklengskjeding. Dvs han sitter hos figurant, får hjelp til å ta bittet første gang. Og da kommer han som et skudd, av seg selv og helt inn til meg. To ganger flott med det, så får han apport-kommando, tar bittet selv og kommer raskt og flott til meg! Tidlig ennå, men tror vi skal fortsette med det en god stund til. Jeg trodde egentlig ikke dette skulle bli så vanskelig, han vet jo hva han skal gjøre med løsbittet. Men nå skal jeg jobbe videre med dette, og forhåpentligvis kommer den ennå mer rolige og samlede varianten av Jazz tilbake igjen også.  Gleder meg til at det skal bli litt mer varmt og bart - så vi kan trene i skogen igjen... 

En pause fra hormoner - kanskje...

Det har vært stille her i bloggen en stund nå,og på treningsfronten har det blitt heller labert dessverre. Jazz har fulgt boka på alle disse vanskelige periodene tidligere, så jeg har prøvd å stålsette meg for den psykiske kjønnsmodningen. Men mine andre hunder har ikke vært så tydelige på fasene, og dette er jo min første hannhund, så jeg visste ikke helt hvordan denne fasen ville være og hva jeg kunne forvente. Men gradvis fra før jul har jeg merket at det er vanskelig å være kar. Så fikk vi løpetid i nærheten også, og dermed var situasjonen komplett. Han var utrolig urolig, skulle ut hele tiden, og var han inne skulle han ri på alle ting (puter, tepper etc) og ute var han helt i sin egen verden og det eneste som fungerte var nesen. Han var helt i lukt-verden. Jeg skulle trene litt "jakt-light" dvs. søke etter dummyer. Det har bestandig fungerte selv om mye annet ikke har fungert. Jeg legger ut dummy (med påvirkning akkurat denne gangen), og han springer fint ut - og der får han ferten etter noe - og borte vekk er han, og ørene fungerer ikke i det hele tatt. Når han endelig kommer - uten å ha enset dummyen, gir han ingen signal på at han vet at dette var dumt, men kommer fint inn og er litt sånn "du ropte vel akkurat nå på meg..." Jeg syntes mer og mer synd på han, det ble mye stress for han og selvfølgelig mye negativt for han. Så fikk jeg tips om at det er laget en p-stav (eller chip) for hannhunder, det blir som en kjemisk kastering for 6 mnd. Jeg tok kontakt med vetrinæren vår og fikk full støtte for å prøve ut det.

Så for ca en uke siden var vi til vetrinæren og fikk satt inn denne chipen. Vetrinæren ble bare mer sikker av å se han der. Han gikk med nesen i gulvet hele veien til han fant ut at vetrinæren luktet like godt og kanskje litt bedre enn gulvet - og der var nesen limt fast til han:) Og selv de enkleste kommando var fryktelig vanskelig å følge, vi tok et blikk på den gylden og var helt enig om at her oppnåes ingen kontakt med server.

Som en ser her, begynner han å bli en voksen gutt nå.

Det er jo bare en liten uke siden denne chipen ble satt inn, men jeg synes faktisk det er stor endring allerede. Han er utrolig roligere inn, men det kan jo også være fordi løpetiden i nabolaget er over. Jeg får mer kontakt med han. Ute har vi litt å gå på ennå, men også der er det endring å spore. Han kjenner ikke gode lukter over alt og hele tiden. Virker mer rolig og samlet, så dette lover godt om ikke annet.

Aking er artig for både to og firbente!

Jazz har vært noe vanskelig i møtesituasjoner med andre hunder, men har vist fremgang her siden høsten. Jeg tror han er litt usikker i slike møtesituasjoner så jeg er litt usikker på hvordan manglende testosteron vil slå ut på det. I dag hadde vi imidlertid to flotte møtesituasjoner med helt ukjente hunder, så ennå ser det ut til å fungere der også. Men det er klart tidlig ennå, men "so far so good". Nå kan vi kanskje begynne å trene igjen også, jeg må bare få opp litt motivasjon til å komme meg ut i kulde og mørke - er ikke god på utendørs hundetrening på vinteren dessverre. 

Flotte gutten!

Jeg velger å skrive om det her, så en kan vite om andres erfaring. Jeg har ikke tatt noe avgjørelse på at han evt skal kastreres, forhåpentligvis vil dette hjelpe han gjennom den verste fasen og så kan han være intakt resten av livet. Men vi får se hva som skjer videre fremover nå, og hvordan han blir når virkningen går ut. Men tror både han og jeg synes det er litt godt med en pause med hormoner nå.