Årets første spor

I dag dro vi til våren - til Øysand. Her er det bart, og jeg hadde tenkt at Jazz skulle få et lite spor. Men ble litt usikker, for der blåste det utrolig mye! Ble derfor enig med meg selv om at det fikk bli et lett spor uten pinner siden det er årets første spor, og den kraftige vinden. 

 

Koser oss mens sporet får godtgjøre seg.

Det var et rimelig vanskelig spor. Det var nemlig veldig bløtt i tillegg til vinden. Men han jobbet bra må jeg vel si. Han kom utfra primær-sporet flere ganger, og måtte derfor sjekke ekstra for å finne igjen nøyaktig hvor sporet var, spesielt i vinklene. Men han har litt for høy fart, og da blir det fort unøyaktig når det er vanskelige forhold, men han løser det egentlig bra.

 Litt høy nese kanskje...

 Men her er det mer rett sporatferd igjen.

Alt i alt var jeg fornøyd med sporet, og gjett om jeg gleder meg til at det er bart i skogen igjen!!! 

Ellers er vel virkningen av den kjemiske kastreringen som den vil fortsette å være en stund - bare rosiner der tekstiklene brukte å være i alle fall... Han er helt klart mer styrbar, og klart mer samlet, så det var en veldig god ide! Han er fremdeles den samme glade og aktive gutten, og fremdeles en krevende gutt, men klart han har det bedre med seg selv! 

Vi var med på søkstrening  for en stund siden, og da vil jeg si at han imponerte meg stort. Vi har ikke trent mye på dette i vinter, da jeg ikke ville få konflikt inn i treningen pga hormontull. Og han søker bra, men kommer tilbake til meg av seg selv med jevne mellomrom - samarbeid nemlig! Og de gangene jeg ropte på han, kom han raskt! Må bare få meldingen på plass da, så kan jeg tørre å tro på at vi kan fortsette med rundering. Hadde tenkt å melde oss på ukeskurs denne sommeren, men vil se om det er mulig å trene rundering med han før jeg bestemmer meg for spor eller rundering på kurset.

Titten på hjørnet - nysgjerrig som alltid!

Meldingstrening til besvær...

Jazz er nok ikke helt stabil uten hormontull ennå, det var to uker hvor jeg virkelig hadde fått en helt ny hund, rolig og utrolig samlet. Men så kom den "gamle" Jazz mer tilbake, litt heller hyper og ville ikke helt høre etter etc., men roligere inne fortsatt. Jeg ville imidlertid prøve litt med trening på fastbitt likevel. Vi har trent på å ta bittet og holde fast inne, og det har gått veldig bra. Prøvde med å springe ut til figurant helt nærme, og springer bort til figurant, men tar ikke bittet - stikker av og "herjer" med bittet (tar det og springer tulling). Så da måtte jeg virkelig gå i tenkeboksen igjen, rundering er jo det jeg synes er morsomst, så jeg vil få dette på plass. Jeg vet at dette er vel egentlig ikke det vi skal trene på nå, men ja - jeg er litt utålmodig... Men det må da vel gå an å gjøre dette så enkelt at vi kan få noe på plass.

I dag prøvde vi på nytt igjen, men baklengskjeding. Dvs han sitter hos figurant, får hjelp til å ta bittet første gang. Og da kommer han som et skudd, av seg selv og helt inn til meg. To ganger flott med det, så får han apport-kommando, tar bittet selv og kommer raskt og flott til meg! Tidlig ennå, men tror vi skal fortsette med det en god stund til. Jeg trodde egentlig ikke dette skulle bli så vanskelig, han vet jo hva han skal gjøre med løsbittet. Men nå skal jeg jobbe videre med dette, og forhåpentligvis kommer den ennå mer rolige og samlede varianten av Jazz tilbake igjen også.  Gleder meg til at det skal bli litt mer varmt og bart - så vi kan trene i skogen igjen... 

En pause fra hormoner - kanskje...

Det har vært stille her i bloggen en stund nå,og på treningsfronten har det blitt heller labert dessverre. Jazz har fulgt boka på alle disse vanskelige periodene tidligere, så jeg har prøvd å stålsette meg for den psykiske kjønnsmodningen. Men mine andre hunder har ikke vært så tydelige på fasene, og dette er jo min første hannhund, så jeg visste ikke helt hvordan denne fasen ville være og hva jeg kunne forvente. Men gradvis fra før jul har jeg merket at det er vanskelig å være kar. Så fikk vi løpetid i nærheten også, og dermed var situasjonen komplett. Han var utrolig urolig, skulle ut hele tiden, og var han inne skulle han ri på alle ting (puter, tepper etc) og ute var han helt i sin egen verden og det eneste som fungerte var nesen. Han var helt i lukt-verden. Jeg skulle trene litt "jakt-light" dvs. søke etter dummyer. Det har bestandig fungerte selv om mye annet ikke har fungert. Jeg legger ut dummy (med påvirkning akkurat denne gangen), og han springer fint ut - og der får han ferten etter noe - og borte vekk er han, og ørene fungerer ikke i det hele tatt. Når han endelig kommer - uten å ha enset dummyen, gir han ingen signal på at han vet at dette var dumt, men kommer fint inn og er litt sånn "du ropte vel akkurat nå på meg..." Jeg syntes mer og mer synd på han, det ble mye stress for han og selvfølgelig mye negativt for han. Så fikk jeg tips om at det er laget en p-stav (eller chip) for hannhunder, det blir som en kjemisk kastering for 6 mnd. Jeg tok kontakt med vetrinæren vår og fikk full støtte for å prøve ut det.

Så for ca en uke siden var vi til vetrinæren og fikk satt inn denne chipen. Vetrinæren ble bare mer sikker av å se han der. Han gikk med nesen i gulvet hele veien til han fant ut at vetrinæren luktet like godt og kanskje litt bedre enn gulvet - og der var nesen limt fast til han:) Og selv de enkleste kommando var fryktelig vanskelig å følge, vi tok et blikk på den gylden og var helt enig om at her oppnåes ingen kontakt med server.

Som en ser her, begynner han å bli en voksen gutt nå.

Det er jo bare en liten uke siden denne chipen ble satt inn, men jeg synes faktisk det er stor endring allerede. Han er utrolig roligere inn, men det kan jo også være fordi løpetiden i nabolaget er over. Jeg får mer kontakt med han. Ute har vi litt å gå på ennå, men også der er det endring å spore. Han kjenner ikke gode lukter over alt og hele tiden. Virker mer rolig og samlet, så dette lover godt om ikke annet.

Aking er artig for både to og firbente!

Jazz har vært noe vanskelig i møtesituasjoner med andre hunder, men har vist fremgang her siden høsten. Jeg tror han er litt usikker i slike møtesituasjoner så jeg er litt usikker på hvordan manglende testosteron vil slå ut på det. I dag hadde vi imidlertid to flotte møtesituasjoner med helt ukjente hunder, så ennå ser det ut til å fungere der også. Men det er klart tidlig ennå, men "so far so good". Nå kan vi kanskje begynne å trene igjen også, jeg må bare få opp litt motivasjon til å komme meg ut i kulde og mørke - er ikke god på utendørs hundetrening på vinteren dessverre. 

Flotte gutten!

Jeg velger å skrive om det her, så en kan vite om andres erfaring. Jeg har ikke tatt noe avgjørelse på at han evt skal kastreres, forhåpentligvis vil dette hjelpe han gjennom den verste fasen og så kan han være intakt resten av livet. Men vi får se hva som skjer videre fremover nå, og hvordan han blir når virkningen går ut. Men tror både han og jeg synes det er litt godt med en pause med hormoner nå.

Julegavefelt - herlig tiltak

Noen hadde stjålet en flott ide om julegavefeltsøk, og dette var artig og utrolig koselig. Sosialt for menneskene og hundene, og litt utfordrende for hundene, både pga. mye snø i feltet og noe spesielle feltgjenstander. Hundene ble stallet opp, mens menneskene ordnet bål, fikk noe varmt i koppen og litt forskjellig. Dette er ikke noe Jazz er god på, passivitet er ikke hans sterke side! Men han laget ikke bråk med noen av de andre hundene da, så det er jo noe positivt å ta med seg.

En flott gutt, litt julepyntet for anledningen!

Vito er en flott labradorgutt, flink til å jobbe og behagelig på alle andre måter - denne kan du lære litt av Jazz!

Dette er Denniz,flotteste riesengutten. Han og Jazz er noe av det samme, litt heller hyper kan en nok kalle det. Men Anne Marit har stått på og de er kommet langt i bruks!

Det er så utrolig artig å se raser som ikke er så vanlige i bruks sammenheng. Birgit er ei flott dame som har masse erfaring i jakt, og denne karen har fått kjørt seg i bruks også. Flotte Blixt!

Det var helt klart vanskelig felt for hundene. Jazz var først ute i 1.runde og han synes jo det er kjempe artig å springe i snø, så ikke vansker med å få han ut i feltet. Men han byttet gave - og han har ikke lært å vente med å åpne gavene. Men litt unnskyldt er han da han kom over noe som var spiselig - og var slett ikke sikker på at han skulle komme til meg med det, men han kom pent bort med deler av gaven om ikke annet.

Andre runde gikk mye bedre! Men da hadde han litt mer klart for seg at det var felt vi jobbet med. To flotte bilder der han kommer så stolt med gave til mamsen. Uten bytting, flott søk og flott avlevering - dette var bra!

Retriverne jobbet bra de, og labbene var virkelig i slag! Både Kiska (lakrisen) og Vito hadde flotte søk og virkelig flotte avleveringer!

Vi hadde blitt oppfordret til å julepynte både hundene og oss selv, og Aylar var nok den peneste julehunden. Snakk om flott julekort!

Kiska får hjelpe med å pakke opp gaven hun så pent hadde avlevert. Kiska fikk hente to gaver ekstra til en noe kald puddelgutt som slett ikke tenkte at dette var en god ide.

Menneskene koste seg også! Bål og pølse er bestandig suksess! Her er Irene og Cathrine i røyken.

Den største gaven var det nok Fibi som fant. For det er en flott schæferjente bak gaven.
Alle var enige om at dette var artig og dette kan vi godt ha som en tradisjon!

Opp og ned for en flott 2-åring

Gratulerer med 2 årsdagen til Jazz og resten av kullet hans! Blir litt lenge mellom oppdateringene nå ser jeg, men må faktisk skylde på div. andre prosjekter i forbindelse med juletid vi er i... Men treninger blir det likevel, selv om det ikke blir så mye i mørketiden. I hverdagen blir det litt i forbindelse med turene, med litt mer innemellom samt helg. Det har blitt mindre rundering den siste tiden, men litt mer lydighet, felt, styrketrening med å trekke kjetting og litt spor. Treningen har stortsett gått bra, men hjemme ser en klart en gutt i pubertet. Traver mer, bjeffer litt mer og ikke minst rir på div. ting. Han prøver seg såvidt på folk, men der er han veldig enkel å korrigere, men puter, tepper etc. er verre. På turer er han veldig flink noen ganger, kommer på innkalling umiddelbart og holder seg i nærheten av meg hele tiden, mens noen få ganger har han stukket av (fått ferten av noe han bare må sjekke ut).

 Her er han på Langmyra, på grensen mellom Melhus og Klæbu - et virkelig flott turområde når sauene er tatt inn. Det er åpent og her kan han få springe av seg litt.

Her har vi også trent en del felt, og han har hatt flere gode felt-treninger også.

Lydighetstreninga har vi også fått litt mer taket på, jeg klarer litt mer å få han i rett intensitet og da er han samlet og konsentrert og vil jobbe sammen med meg.

På søndag hadde vi runderingstrening igjen, og jeg var spent på hvordan det ville bli. Det var snø for første gang og jeg var rimelig sikker på at det ble heftig trening. Gjett om! Han tyvstartet på første slag (noe han faktisk ikke gjør ofte!), ut til figurant, kom inn på midtlinja med melding (rulle), men kom ikke inn til meg. Han bråsnudde ut til figuranten igjen, klarte å miste løsbittet i snøen og han klarte ikke å finne det igjen. Vi fikk ut et nytt løsbitt til figuranten, og det skjedde på nytt. Vi festet han til et tre og gikk ut å lette, men vi fant ut at løsbittene jeg bruker la seg under snøen og var helt umulig å finne. Deretter tok vi en melding på midtlinja, og det gikk bra. Så fikk han flere slag, men det var en del styr med mye intensitet. Det gikk imidlertid bedre etterhvert, men en god trening var det vel ikke, men jeg vant de fleste situasjonene heldigvis. Men en to-årings gutt er vist dette helt vanlig, så vi skal vel stå over denne perioden også.  Så nå blir det meldingstrening igjen, og så får jeg vurdere når jeg skal trene inn fastbitt. Så håper jeg på en ukestrening i rundering til neste sommer også.

Noen flere flotte bilder fra en virkelig flott høst - håper på noen flere sånne turer før det blir full vinter!

En ballong kanskje...

Jazz som en ballong, ja jeg skal komme til det...
Det har ikke vært så mye her på en stund, men vi har trent en del likevel, og jeg skal ta et lite utvalg kanskje? Vi har fortsatt med lydighetstrening, om ikke hver dag, så klart mye mer enn tidligere. Vi går på kurs til Lena Ögren Buseth nå og det er akkurat så bra som jeg trodde det ville bli. Vi har hovedfokus på lederskap og få han i rett intensitet. Første kveld ble en utrolig opplevelse på flere måter. Jeg klarte å slappe av, ikke bry meg så mye om han, og gå med den største selvfølgelighet - og han måtte gjøre jobben med å følge med. Herlig. Men ennå bedre når de andre hundene ble tatt ut en etter en og utfordre oss på alle måter. Lena måtte nok "hjelpe til" med en liten vannsprut nå og da, men ikke så ofte som jeg trodde. Han fikk alle hundene tett inn på seg, og vi så klart at han er ingen tøffing, det var litt skummelt noen ganger ja. Det var godt å sitte bak "matte" ja. Men det var en utrolig god følelse å klare dette, og kjenne at han skal nok bli grei - selv om passeringer av hunder vil være en utfordring en stund til. Neste gang jobbet vi med tungapport, og vi måtte jobbe en stund for å få han i rett intensitet - utrolig lærerikt! Når han ser apportene ligge på bakken, blir han helt "Jippi - de kan sikkert lekes med". Men nei, han måtte tåle at de ble flyttet rundt og ligge mellom bena hans og han fikk ikke lov til å ta de. Til slutt gikk intensiteten ned og vi kunne gå i gang med selve apporteringen. En del er på plass, men skal jobbe videre med hold fast - uten å snu seg vekk og han skal utfordres ennå mer.

Så har treningsgruppa vært på runderingshelg også, og det var en utrolig flott helg på alle måter! Vi fikk bruke familiehytta til Henriks familie, og det var kjempe flott! Flott treningsterreng på Hemnkjølen altså! Flott vær og flotte folk - kan det bli bedre? Vi hadde fått med oss Lena som instruktør, og det var veldig bra! Vi har trent jevnt og trutt hele tiden, og jeg synes vi har blitt en flott treningsgjeng, men godt å få et dyktig utenfor blikk, og nye impulser på hva vi skal trene på, og hvordan. Det var et nytt miljø for hundene, og det slo ut litt forskjellig for oss. Nesten sånn jeg ble "redd" Jazz skulle vegre seg for å gå ut for det har jo aldri skjedd. Men ingen grunn til bekymring - han fikk vist seg fram akkurat som han er. Vi la ut figuranter sånn at han måtte skjerpe seg i forhold til å gå ut der han fikk beskjed om, og gjorde han ikke det så måtte jeg bare springe ut etter han. Det ble litt mye springing og kauking, og spesielt det siste er ikke helt meg, men sånn er det når en har en selvstendig hund. På søndag fikk vi fram hans "tull" rundt figurantene, spesielt når han har søkt en stund uten å finne figurant (mange tomslag enten det er planlagt eller ikke). Han springer flott inn til figuranten, tar bittet og så koker det litt i hodet hans - så han springer enten rundt figuranten flere ganger eller "støter" på figuranten, vil vel ha belønningen sin. Dette må vi jobbe videre med ja...

Vi ser vel rimelig konsentrert ut her vil jeg tro. Elgjakta er startet og da er det viktig med riktig hodeplagg må vite, vil jo ikke bli tatt for å være elg...

Etter runderingshelga har vi rundert tre ganger til, og da kommer vi til ballongen! Verden har nok blitt mer og mer firkantet for den lille gyldne, og strammes det inn et sted - plopper det ut på et annet sted. Så mer intens hund har jeg knapt sett på runderingen de siste gangene. Første trening klarte han å komme inn med melding fra figurant, springe over midtlinja og søke etter ny figurant (med melding i munnen) - hurra meg rundt sier jeg. Jeg sprang etter å fikk fortalt han med store bokstaver at sånt er IKKE lov - og heldigvis kommer han inn til meg, fremdeles med bittet i munnen og vi får avsluttet på en grei måte. Neste trening tar jeg over hele jobben selv. Figurantene belønner ingenting - jeg henger på lina ut til figurant og han må ligge rolig å spise godt og samle seg litt. Fremdeles vel intens, både hos figurantene og ellers. Han hadde en runde rundt med melding da også - han gjorde jobben sin bra, jeg kaster fra meg løsbittet før vi skulle ut på påvisning (ja, jeg vet at det var utrolig klønete...), og det får han selvfølgelig med seg, snapper det opp og springer rundt en god stund... Lenge siden han har gjort sånn, men det er nok noe som kommer tilbake med ujevne mellomrom. Så på søndag hadde vi ny runderingstrening, og han var litt mer samlet heldigvis. Prøvde seg en gang med å ikke komme inn med meldingen, men det var mer en markering (jeg bestemmer litt jeg også - altså...) enn en langvarig runde heldigvis. Men vi hadde flere flotte slag, både tomslag og ellers, så vi skal nok komme oss gjennom denne runden også...

Nå håper jeg på en kjempelang og flott høst!!! Sauen er tatt inn i Klæbu, så nå får han løpt en god del løs også. Vi har trent felt noen ganger ved Vassfjellet, og selv om han ikke har særlig effektivt søk nå for tiden, kom han inn med alle gjenstandene - uten å bytte. Heftig og begeistrert er vel en god beskrivelse av min gyldne for tiden:)

Lydighet

Endelig har jeg kommet mer i gang med lydighet, selv om det foreløpig mest for oss selv. Jeg må si at selv om han ikke holder veldig lenge konsentrasjonsmessig, er det mye som begynner å ta form. Fri ved fot begynner å bli mer pent, han har rett posisjon mer enn tidligere og han søker mer kontakt med meg. Stå begynner han å få en følelse av, og hans klare fordel i forhold til Khiva er at han holder lettere posisjonen når han først har funnet den. Vi har også tatt tak i apportbukken, har ikke trent noe særlig med den. Han har ikke noe pent opptak, men ellers er det mye bra - nesten ingen tygging og han holder relativt godt fast. Dekk må jeg fremdeles jobbe med, den er ikke rask nok på bare kommando ennå. På søndag var vi på lydighetsstevne og han var faktisk rimelig rolig - kun en bjefferunde. Men han virket litt "trykt" av settingen med så mange andre hunder rundt han, det har jeg ikke merket før. Han jobbet imidlertid greit når vi jobbet litt. Men jeg ble litt overrasket over klasse 1, det så lettere ut enn jeg husket det. Så kanskje det er mulig om ikke så lenge... Men jeg er veldig usikker på fellesdekk, det har vi trent veldig lite da jeg er usikker på han i forhold til de andre hundene, og jeg vil ikke at han skal få noen ubehagelige opplevelser eller gi noen andre en ubehagelig opplevelse.

Men nå skal vi på kurs med Lena, og selv om vi er de som definitivt er kommet kortest, gleder jeg meg. Vi skal primært jobbe med lederskap og det blir helt klart den beste starten. Jeg synes det stadig blir bedre, men fremdeles er det mye igjen. Jeg må også ta frem en god episode. På lunsjturen møtte vi en kollega som ville hilse på han, og da har han en tendens til å ta av. Han fikk ikke hilse til å begynne med, men etter en liten stund satt han seg rolig inn til, og klarte å være helt rolig en lang periode mens han ble kost med!  Herlig!