Meldingstrening til besvær...

Jazz er nok ikke helt stabil uten hormontull ennå, det var to uker hvor jeg virkelig hadde fått en helt ny hund, rolig og utrolig samlet. Men så kom den "gamle" Jazz mer tilbake, litt heller hyper og ville ikke helt høre etter etc., men roligere inne fortsatt. Jeg ville imidlertid prøve litt med trening på fastbitt likevel. Vi har trent på å ta bittet og holde fast inne, og det har gått veldig bra. Prøvde med å springe ut til figurant helt nærme, og springer bort til figurant, men tar ikke bittet - stikker av og "herjer" med bittet (tar det og springer tulling). Så da måtte jeg virkelig gå i tenkeboksen igjen, rundering er jo det jeg synes er morsomst, så jeg vil få dette på plass. Jeg vet at dette er vel egentlig ikke det vi skal trene på nå, men ja - jeg er litt utålmodig... Men det må da vel gå an å gjøre dette så enkelt at vi kan få noe på plass.

I dag prøvde vi på nytt igjen, men baklengskjeding. Dvs han sitter hos figurant, får hjelp til å ta bittet første gang. Og da kommer han som et skudd, av seg selv og helt inn til meg. To ganger flott med det, så får han apport-kommando, tar bittet selv og kommer raskt og flott til meg! Tidlig ennå, men tror vi skal fortsette med det en god stund til. Jeg trodde egentlig ikke dette skulle bli så vanskelig, han vet jo hva han skal gjøre med løsbittet. Men nå skal jeg jobbe videre med dette, og forhåpentligvis kommer den ennå mer rolige og samlede varianten av Jazz tilbake igjen også.  Gleder meg til at det skal bli litt mer varmt og bart - så vi kan trene i skogen igjen... 

En pause fra hormoner - kanskje...

Det har vært stille her i bloggen en stund nå,og på treningsfronten har det blitt heller labert dessverre. Jazz har fulgt boka på alle disse vanskelige periodene tidligere, så jeg har prøvd å stålsette meg for den psykiske kjønnsmodningen. Men mine andre hunder har ikke vært så tydelige på fasene, og dette er jo min første hannhund, så jeg visste ikke helt hvordan denne fasen ville være og hva jeg kunne forvente. Men gradvis fra før jul har jeg merket at det er vanskelig å være kar. Så fikk vi løpetid i nærheten også, og dermed var situasjonen komplett. Han var utrolig urolig, skulle ut hele tiden, og var han inne skulle han ri på alle ting (puter, tepper etc) og ute var han helt i sin egen verden og det eneste som fungerte var nesen. Han var helt i lukt-verden. Jeg skulle trene litt "jakt-light" dvs. søke etter dummyer. Det har bestandig fungerte selv om mye annet ikke har fungert. Jeg legger ut dummy (med påvirkning akkurat denne gangen), og han springer fint ut - og der får han ferten etter noe - og borte vekk er han, og ørene fungerer ikke i det hele tatt. Når han endelig kommer - uten å ha enset dummyen, gir han ingen signal på at han vet at dette var dumt, men kommer fint inn og er litt sånn "du ropte vel akkurat nå på meg..." Jeg syntes mer og mer synd på han, det ble mye stress for han og selvfølgelig mye negativt for han. Så fikk jeg tips om at det er laget en p-stav (eller chip) for hannhunder, det blir som en kjemisk kastering for 6 mnd. Jeg tok kontakt med vetrinæren vår og fikk full støtte for å prøve ut det.

Så for ca en uke siden var vi til vetrinæren og fikk satt inn denne chipen. Vetrinæren ble bare mer sikker av å se han der. Han gikk med nesen i gulvet hele veien til han fant ut at vetrinæren luktet like godt og kanskje litt bedre enn gulvet - og der var nesen limt fast til han:) Og selv de enkleste kommando var fryktelig vanskelig å følge, vi tok et blikk på den gylden og var helt enig om at her oppnåes ingen kontakt med server.

Som en ser her, begynner han å bli en voksen gutt nå.

Det er jo bare en liten uke siden denne chipen ble satt inn, men jeg synes faktisk det er stor endring allerede. Han er utrolig roligere inn, men det kan jo også være fordi løpetiden i nabolaget er over. Jeg får mer kontakt med han. Ute har vi litt å gå på ennå, men også der er det endring å spore. Han kjenner ikke gode lukter over alt og hele tiden. Virker mer rolig og samlet, så dette lover godt om ikke annet.

Aking er artig for både to og firbente!

Jazz har vært noe vanskelig i møtesituasjoner med andre hunder, men har vist fremgang her siden høsten. Jeg tror han er litt usikker i slike møtesituasjoner så jeg er litt usikker på hvordan manglende testosteron vil slå ut på det. I dag hadde vi imidlertid to flotte møtesituasjoner med helt ukjente hunder, så ennå ser det ut til å fungere der også. Men det er klart tidlig ennå, men "so far so good". Nå kan vi kanskje begynne å trene igjen også, jeg må bare få opp litt motivasjon til å komme meg ut i kulde og mørke - er ikke god på utendørs hundetrening på vinteren dessverre. 

Flotte gutten!

Jeg velger å skrive om det her, så en kan vite om andres erfaring. Jeg har ikke tatt noe avgjørelse på at han evt skal kastreres, forhåpentligvis vil dette hjelpe han gjennom den verste fasen og så kan han være intakt resten av livet. Men vi får se hva som skjer videre fremover nå, og hvordan han blir når virkningen går ut. Men tror både han og jeg synes det er litt godt med en pause med hormoner nå.

Julegavefelt - herlig tiltak

Noen hadde stjålet en flott ide om julegavefeltsøk, og dette var artig og utrolig koselig. Sosialt for menneskene og hundene, og litt utfordrende for hundene, både pga. mye snø i feltet og noe spesielle feltgjenstander. Hundene ble stallet opp, mens menneskene ordnet bål, fikk noe varmt i koppen og litt forskjellig. Dette er ikke noe Jazz er god på, passivitet er ikke hans sterke side! Men han laget ikke bråk med noen av de andre hundene da, så det er jo noe positivt å ta med seg.

En flott gutt, litt julepyntet for anledningen!

Vito er en flott labradorgutt, flink til å jobbe og behagelig på alle andre måter - denne kan du lære litt av Jazz!

Dette er Denniz,flotteste riesengutten. Han og Jazz er noe av det samme, litt heller hyper kan en nok kalle det. Men Anne Marit har stått på og de er kommet langt i bruks!

Det er så utrolig artig å se raser som ikke er så vanlige i bruks sammenheng. Birgit er ei flott dame som har masse erfaring i jakt, og denne karen har fått kjørt seg i bruks også. Flotte Blixt!

Det var helt klart vanskelig felt for hundene. Jazz var først ute i 1.runde og han synes jo det er kjempe artig å springe i snø, så ikke vansker med å få han ut i feltet. Men han byttet gave - og han har ikke lært å vente med å åpne gavene. Men litt unnskyldt er han da han kom over noe som var spiselig - og var slett ikke sikker på at han skulle komme til meg med det, men han kom pent bort med deler av gaven om ikke annet.

Andre runde gikk mye bedre! Men da hadde han litt mer klart for seg at det var felt vi jobbet med. To flotte bilder der han kommer så stolt med gave til mamsen. Uten bytting, flott søk og flott avlevering - dette var bra!

Retriverne jobbet bra de, og labbene var virkelig i slag! Både Kiska (lakrisen) og Vito hadde flotte søk og virkelig flotte avleveringer!

Vi hadde blitt oppfordret til å julepynte både hundene og oss selv, og Aylar var nok den peneste julehunden. Snakk om flott julekort!

Kiska får hjelpe med å pakke opp gaven hun så pent hadde avlevert. Kiska fikk hente to gaver ekstra til en noe kald puddelgutt som slett ikke tenkte at dette var en god ide.

Menneskene koste seg også! Bål og pølse er bestandig suksess! Her er Irene og Cathrine i røyken.

Den største gaven var det nok Fibi som fant. For det er en flott schæferjente bak gaven.
Alle var enige om at dette var artig og dette kan vi godt ha som en tradisjon!

Opp og ned for en flott 2-åring

Gratulerer med 2 årsdagen til Jazz og resten av kullet hans! Blir litt lenge mellom oppdateringene nå ser jeg, men må faktisk skylde på div. andre prosjekter i forbindelse med juletid vi er i... Men treninger blir det likevel, selv om det ikke blir så mye i mørketiden. I hverdagen blir det litt i forbindelse med turene, med litt mer innemellom samt helg. Det har blitt mindre rundering den siste tiden, men litt mer lydighet, felt, styrketrening med å trekke kjetting og litt spor. Treningen har stortsett gått bra, men hjemme ser en klart en gutt i pubertet. Traver mer, bjeffer litt mer og ikke minst rir på div. ting. Han prøver seg såvidt på folk, men der er han veldig enkel å korrigere, men puter, tepper etc. er verre. På turer er han veldig flink noen ganger, kommer på innkalling umiddelbart og holder seg i nærheten av meg hele tiden, mens noen få ganger har han stukket av (fått ferten av noe han bare må sjekke ut).

 Her er han på Langmyra, på grensen mellom Melhus og Klæbu - et virkelig flott turområde når sauene er tatt inn. Det er åpent og her kan han få springe av seg litt.

Her har vi også trent en del felt, og han har hatt flere gode felt-treninger også.

Lydighetstreninga har vi også fått litt mer taket på, jeg klarer litt mer å få han i rett intensitet og da er han samlet og konsentrert og vil jobbe sammen med meg.

På søndag hadde vi runderingstrening igjen, og jeg var spent på hvordan det ville bli. Det var snø for første gang og jeg var rimelig sikker på at det ble heftig trening. Gjett om! Han tyvstartet på første slag (noe han faktisk ikke gjør ofte!), ut til figurant, kom inn på midtlinja med melding (rulle), men kom ikke inn til meg. Han bråsnudde ut til figuranten igjen, klarte å miste løsbittet i snøen og han klarte ikke å finne det igjen. Vi fikk ut et nytt løsbitt til figuranten, og det skjedde på nytt. Vi festet han til et tre og gikk ut å lette, men vi fant ut at løsbittene jeg bruker la seg under snøen og var helt umulig å finne. Deretter tok vi en melding på midtlinja, og det gikk bra. Så fikk han flere slag, men det var en del styr med mye intensitet. Det gikk imidlertid bedre etterhvert, men en god trening var det vel ikke, men jeg vant de fleste situasjonene heldigvis. Men en to-årings gutt er vist dette helt vanlig, så vi skal vel stå over denne perioden også.  Så nå blir det meldingstrening igjen, og så får jeg vurdere når jeg skal trene inn fastbitt. Så håper jeg på en ukestrening i rundering til neste sommer også.

Noen flere flotte bilder fra en virkelig flott høst - håper på noen flere sånne turer før det blir full vinter!

En ballong kanskje...

Jazz som en ballong, ja jeg skal komme til det...
Det har ikke vært så mye her på en stund, men vi har trent en del likevel, og jeg skal ta et lite utvalg kanskje? Vi har fortsatt med lydighetstrening, om ikke hver dag, så klart mye mer enn tidligere. Vi går på kurs til Lena Ögren Buseth nå og det er akkurat så bra som jeg trodde det ville bli. Vi har hovedfokus på lederskap og få han i rett intensitet. Første kveld ble en utrolig opplevelse på flere måter. Jeg klarte å slappe av, ikke bry meg så mye om han, og gå med den største selvfølgelighet - og han måtte gjøre jobben med å følge med. Herlig. Men ennå bedre når de andre hundene ble tatt ut en etter en og utfordre oss på alle måter. Lena måtte nok "hjelpe til" med en liten vannsprut nå og da, men ikke så ofte som jeg trodde. Han fikk alle hundene tett inn på seg, og vi så klart at han er ingen tøffing, det var litt skummelt noen ganger ja. Det var godt å sitte bak "matte" ja. Men det var en utrolig god følelse å klare dette, og kjenne at han skal nok bli grei - selv om passeringer av hunder vil være en utfordring en stund til. Neste gang jobbet vi med tungapport, og vi måtte jobbe en stund for å få han i rett intensitet - utrolig lærerikt! Når han ser apportene ligge på bakken, blir han helt "Jippi - de kan sikkert lekes med". Men nei, han måtte tåle at de ble flyttet rundt og ligge mellom bena hans og han fikk ikke lov til å ta de. Til slutt gikk intensiteten ned og vi kunne gå i gang med selve apporteringen. En del er på plass, men skal jobbe videre med hold fast - uten å snu seg vekk og han skal utfordres ennå mer.

Så har treningsgruppa vært på runderingshelg også, og det var en utrolig flott helg på alle måter! Vi fikk bruke familiehytta til Henriks familie, og det var kjempe flott! Flott treningsterreng på Hemnkjølen altså! Flott vær og flotte folk - kan det bli bedre? Vi hadde fått med oss Lena som instruktør, og det var veldig bra! Vi har trent jevnt og trutt hele tiden, og jeg synes vi har blitt en flott treningsgjeng, men godt å få et dyktig utenfor blikk, og nye impulser på hva vi skal trene på, og hvordan. Det var et nytt miljø for hundene, og det slo ut litt forskjellig for oss. Nesten sånn jeg ble "redd" Jazz skulle vegre seg for å gå ut for det har jo aldri skjedd. Men ingen grunn til bekymring - han fikk vist seg fram akkurat som han er. Vi la ut figuranter sånn at han måtte skjerpe seg i forhold til å gå ut der han fikk beskjed om, og gjorde han ikke det så måtte jeg bare springe ut etter han. Det ble litt mye springing og kauking, og spesielt det siste er ikke helt meg, men sånn er det når en har en selvstendig hund. På søndag fikk vi fram hans "tull" rundt figurantene, spesielt når han har søkt en stund uten å finne figurant (mange tomslag enten det er planlagt eller ikke). Han springer flott inn til figuranten, tar bittet og så koker det litt i hodet hans - så han springer enten rundt figuranten flere ganger eller "støter" på figuranten, vil vel ha belønningen sin. Dette må vi jobbe videre med ja...

Vi ser vel rimelig konsentrert ut her vil jeg tro. Elgjakta er startet og da er det viktig med riktig hodeplagg må vite, vil jo ikke bli tatt for å være elg...

Etter runderingshelga har vi rundert tre ganger til, og da kommer vi til ballongen! Verden har nok blitt mer og mer firkantet for den lille gyldne, og strammes det inn et sted - plopper det ut på et annet sted. Så mer intens hund har jeg knapt sett på runderingen de siste gangene. Første trening klarte han å komme inn med melding fra figurant, springe over midtlinja og søke etter ny figurant (med melding i munnen) - hurra meg rundt sier jeg. Jeg sprang etter å fikk fortalt han med store bokstaver at sånt er IKKE lov - og heldigvis kommer han inn til meg, fremdeles med bittet i munnen og vi får avsluttet på en grei måte. Neste trening tar jeg over hele jobben selv. Figurantene belønner ingenting - jeg henger på lina ut til figurant og han må ligge rolig å spise godt og samle seg litt. Fremdeles vel intens, både hos figurantene og ellers. Han hadde en runde rundt med melding da også - han gjorde jobben sin bra, jeg kaster fra meg løsbittet før vi skulle ut på påvisning (ja, jeg vet at det var utrolig klønete...), og det får han selvfølgelig med seg, snapper det opp og springer rundt en god stund... Lenge siden han har gjort sånn, men det er nok noe som kommer tilbake med ujevne mellomrom. Så på søndag hadde vi ny runderingstrening, og han var litt mer samlet heldigvis. Prøvde seg en gang med å ikke komme inn med meldingen, men det var mer en markering (jeg bestemmer litt jeg også - altså...) enn en langvarig runde heldigvis. Men vi hadde flere flotte slag, både tomslag og ellers, så vi skal nok komme oss gjennom denne runden også...

Nå håper jeg på en kjempelang og flott høst!!! Sauen er tatt inn i Klæbu, så nå får han løpt en god del løs også. Vi har trent felt noen ganger ved Vassfjellet, og selv om han ikke har særlig effektivt søk nå for tiden, kom han inn med alle gjenstandene - uten å bytte. Heftig og begeistrert er vel en god beskrivelse av min gyldne for tiden:)

Lydighet

Endelig har jeg kommet mer i gang med lydighet, selv om det foreløpig mest for oss selv. Jeg må si at selv om han ikke holder veldig lenge konsentrasjonsmessig, er det mye som begynner å ta form. Fri ved fot begynner å bli mer pent, han har rett posisjon mer enn tidligere og han søker mer kontakt med meg. Stå begynner han å få en følelse av, og hans klare fordel i forhold til Khiva er at han holder lettere posisjonen når han først har funnet den. Vi har også tatt tak i apportbukken, har ikke trent noe særlig med den. Han har ikke noe pent opptak, men ellers er det mye bra - nesten ingen tygging og han holder relativt godt fast. Dekk må jeg fremdeles jobbe med, den er ikke rask nok på bare kommando ennå. På søndag var vi på lydighetsstevne og han var faktisk rimelig rolig - kun en bjefferunde. Men han virket litt "trykt" av settingen med så mange andre hunder rundt han, det har jeg ikke merket før. Han jobbet imidlertid greit når vi jobbet litt. Men jeg ble litt overrasket over klasse 1, det så lettere ut enn jeg husket det. Så kanskje det er mulig om ikke så lenge... Men jeg er veldig usikker på fellesdekk, det har vi trent veldig lite da jeg er usikker på han i forhold til de andre hundene, og jeg vil ikke at han skal få noen ubehagelige opplevelser eller gi noen andre en ubehagelig opplevelse.

Men nå skal vi på kurs med Lena, og selv om vi er de som definitivt er kommet kortest, gleder jeg meg. Vi skal primært jobbe med lederskap og det blir helt klart den beste starten. Jeg synes det stadig blir bedre, men fremdeles er det mye igjen. Jeg må også ta frem en god episode. På lunsjturen møtte vi en kollega som ville hilse på han, og da har han en tendens til å ta av. Han fikk ikke hilse til å begynne med, men etter en liten stund satt han seg rolig inn til, og klarte å være helt rolig en lang periode mens han ble kost med!  Herlig!

Herlige Reducks!

Så var det endelig tid for å sette nesen sørover til Värmland igjen, og denne gang delte vi opp kjøreturen på to dager, så når vi kom fram var vi ikke helt utkjørt - og Jazz hadde fått en god tur på grensa (og jeg hadde klart å kaste en lek opp i tre - så hvis noen skal inn i skogen ved Morokulien kan dere få en leke gratis...). Det var helt klart flere av brødrene hans som var like tenåring som han, masse hormoner både her og der! Men så utrolige flotte var de likevel og folket var akkurat så hyggelig som jeg husket!

Vi er så heldig å ha et helt utrolig hundevennlig gjestgiveri for oss selv, med utrolig god service og mat! Derfor kan hundene få være sammen med oss - litt på skift selvfølgelig. På fredagen var det Jazz og Balder som fikk være sammen med oss, og selv om det var litt tumulter i inngangen, var det utrolig god trening for de. Og han sovnet - til slutt...

Dagen etter var det tidlig start og jakttrening på programmet. Her er alle ekvipasjene klare for dyst. Formiddagen gikk med til jaktlydighet, og det er en nyttig ting selv om en ikke skal trene jakt.

Her skal vi etterhvert jobbe med fokus og jaktfot. Og som en ser på bildet - fokus på dummy det har Jazz så det holder! Jaktfot var heller ikke så ille, og han virker rimelig ukonsentrert fram til han får jobbe selv som alltid. Men mye lyd dessverre... Jeg prøver å jobbe med at han skal ha fokus på meg (i steder for å bjeffe), men bare god-bit utkonkurrerer ikke dummyene, så enkelt er det ikke ennå. Det er vel bra at jeg har mest motivasjon for bruks, der kan han være mer ivrig enn det er lov til på jaktprøver.

Her viser han at grunnleggende apportering også begynner å sitte, men for sikkerhetsskyld har vi på line så han ikke skulle finne på noe tull. Men ingen grunn til bekymring denne gang, men når vi skulle prøve enkelmarkering i skogen etterpå, kom han ikke helt inn med dummyen. Litt usikker på om det handlet om at det var mange andre hunder rett ved han. Men han søkte flott da.

Dette er Jazz sin brør Nasdaq - herlig fyr han også - som alle disse Reducks'ene! Men noe må en finne på når en venter på sin tur...

 

Her er Jazz med Maria (oppdretter). De fikk en litt avansert innkalling, med alle hundene ute og nær, men tror det gikk veldig bra med alle. Jazz bryr seg faktisk ikke om de andre hundene da, han kommer som et lyn heldigvis.

 Etter en varm lunsj, var det mer jakttrening. Vi startet med begynnelsen på noe, men jeg husker ikke helt hva det heter - tror kanskje det er det som kalles linjetag. Vi la iallefall igjen en dummy og gikk lenger og lenger vekk fra den og han fikk ut-signal. Han gjorde en virkelig flott jobb og kom flott inn med dummyene hver gang. Men vi så igjen at når vi kom nært de andre hundene stoppet han opp, men kom på ny innkalling. Veldig bra! Vi jobbet også med stopp-signal, og det kan nok være greit å ha så kanskje vi skal sette det opp på ting vi skal jobbe med?

Etter en liten pause etter en flott dag, var det lørdagsettermiddag klart for noen leker før middag. Dette var en stor suksess i fjor, og denne gang skulle hundene få være med. Vi hadde mange av de yngste hundene på laget vårt, så dermed ble det mamma Agnes som fikk kjørt seg på lekene (disse unghannene var helt utslitt). 

 

Her er det servering på høyt nivå, og kelnerne Rosemari og Peter med god hjelp av henholdsvos Sting og Agnes. Første poeng til oss! Etterhvert ble det rimelig jevnt, og utrolig morsomt!

Her ser en Wiza i utrolig høye hopp når hun forstod at Mari hadde kjøttboller-depotet. Øvelsen var balansering av kjøttboller på skje, og fristelsen ble for stor for ei herlig gyldenjente i full hormonblomstring.

Konkurranse ble avgjort ved siste øvelse, hvor Anne Lise og Agnes gjorde rent bord med utrolig flott innsats med svømmeføttene! Kjempe artig med sånne leker - neste år tror jeg nesten vi må lage et freestyle nummer med musikk altså...

Agnes og Nemo - mor og sønn

Søndag var gjengen delt i to, en gruppe startet med lydighet med Pia Albinson og ei gruppe fortsatte med jakt-trening med Mari. Vi startet med jakt. Først var det feltsøk med dummyer. Og igjen er det passivitet vi strever mest med, men denne gangen trakk vi oss mer unna og det gikk bra og han var litt rolig i perioder også. Selve søket gjør han veldig bra.

Etterpå ble det en slags walk-up. Dette er sånt som ser så utrolig stilig ut når en ser fra England hvor de går på oftest fasan jakt, og jegere med hunder går på linje og hundene går så rolig og konsentrert ved siden av jegeren fram til de får beskjed om å hente en fugl. Vi er jo ikke akkurat der, så vi holdt båndet på de yngste guttene.

Her gjør vi oss klar for start. Dette ble jo rimelig heftig for spesielt de yngste og mest for Jazz. Men det var utrolig artig å ha vært med på det.

Jazz fikk hente noen dummyer, og jeg synes han gjorde det bra. Han markerte greit, og kom flott inn med alle dummyene. Så alt annet enn passiviteten er jo bra!

De fikk også prøvd seg på vannapportering. Jeg har aldri jobbet med det, og så glad Jazz er i vann ante jeg at vi kunne få noen utfordringer her. Han går flott ut i vannet og henter dummyen bra, men avlevering er ikke like bra. Ting i vannet skal nemlig lekes med. Men vi fikk masse tips til hvordan jobbe videre med dette.

 

Til slutt fikk vi en liten walk-up til, men vi gikk ut av linja og bare jobbet med å være der og være rimelig grei - jobbet med kontakt og diverse rett ved siden av. Det er flott trening for han. Dette er Nasdaq i flott driv, og han roet seg i andre økt og jobbet veldig bra.

Lunsj ble det denne dagen også, og vi sa ha det til de som dro ut i skogen og deretter hjem. Litt vemodig egentlig, jeg synes helgen hadde gått så utrolig fort!!!

Vi fikk da ei økt med lydighet som en flott avslutning.

 

 Her er Pia sammen med en flott gyldenpels. Er ikke helt sikker på hvem det er, da dette er fra den andre gruppen. Men kryp er det iallefall... Jeg kunne nesten ha ønsket meg ei hel helg med Pia - hun virket utrolig dyktig!!! Selvfølgelig var det utrolig artig med jakt, men vi er nok der at det er lydigheten vi må jobbe med, dvs. lederskap og mye annet. Jeg fikk mange gode og veldig håndfaste tips på hvordan jeg skal jobbe videre med han.  Så fikk vi sett på noen øvelser og hvordan jeg kan jobbe videre med det. Men minst like viktig synes jeg, er å se hva hun anbefalte for de andre hundene som var med - masse nyttige tips å ta med seg videre.

 

Flott bilde å avslutte med kanskje? Flott gutt som egentlig er utrolig artig å trene med - og bedre og bedre blir det!

Takk alle Reducksene - både på 2 og 4 ben som gjør dette til ei så utrolig flott helg! Og selvfølgelig en stor takk til Maria og Peter som ordner dette for oss, og Agnetha og Hasse som er utrolig gode "oppdrettere" de også. Jeg gleder meg allerede til brukshelgen som Hasse lovet oss... Og tusen takk til Marianne for at du gidder å være med som sjåfør og fotograf! Tusen takk alle sammen!!!