Trine og Jazz

En pause fra hormoner - kanskje...

2012-01-23T21:27:00.000+01:00

Det har vært stille her i bloggen en stund nå,og på treningsfronten har det blitt heller labert dessverre. Jazz har fulgt boka på alle disse vanskelige periodene tidligere, så jeg har prøvd å stålsette meg for den psykiske kjønnsmodningen. Men mine andre hunder har ikke vært så tydelige på fasene, og dette er jo min første hannhund, så jeg visste ikke helt hvordan denne fasen ville være og hva jeg kunne forvente. Men gradvis fra før jul har jeg merket at det er vanskelig å være kar. Så fikk vi løpetid i nærheten også, og dermed var situasjonen komplett. Han var utrolig urolig, skulle ut hele tiden, og var han inne skulle han ri på alle ting (puter, tepper etc) og ute var han helt i sin egen verden og det eneste som fungerte var nesen. Han var helt i lukt-verden. Jeg skulle trene litt "jakt-light" dvs. søke etter dummyer. Det har bestandig fungerte selv om mye annet ikke har fungert. Jeg legger ut dummy (med påvirkning akkurat denne gangen), og han springer fint ut - og der får han ferten etter noe - og borte vekk er han, og ørene fungerer ikke i det hele tatt. Når han endelig kommer - uten å ha enset dummyen, gir han ingen signal på at han vet at dette var dumt, men kommer fint inn og er litt sånn "du ropte vel akkurat nå på meg..." Jeg syntes mer og mer synd på han, det ble mye stress for han og selvfølgelig mye negativt for han. Så fikk jeg tips om at det er laget en p-stav (eller chip) for hannhunder, det blir som en kjemisk kastering for 6 mnd. Jeg tok kontakt med vetrinæren vår og fikk full støtte for å prøve ut det.

Så for ca en uke siden var vi til vetrinæren og fikk satt inn denne chipen. Vetrinæren ble bare mer sikker av å se han der. Han gikk med nesen i gulvet hele veien til han fant ut at vetrinæren luktet like godt og kanskje litt bedre enn gulvet - og der var nesen limt fast til han:) Og selv de enkleste kommando var fryktelig vanskelig å følge, vi tok et blikk på den gylden og var helt enig om at her oppnåes ingen kontakt med server.

Som en ser her, begynner han å bli en voksen gutt nå.

Det er jo bare en liten uke siden denne chipen ble satt inn, men jeg synes faktisk det er stor endring allerede. Han er utrolig roligere inn, men det kan jo også være fordi løpetiden i nabolaget er over. Jeg får mer kontakt med han. Ute har vi litt å gå på ennå, men også der er det endring å spore. Han kjenner ikke gode lukter over alt og hele tiden. Virker mer rolig og samlet, så dette lover godt om ikke annet.

Aking er artig for både to og firbente!

Jazz har vært noe vanskelig i møtesituasjoner med andre hunder, men har vist fremgang her siden høsten. Jeg tror han er litt usikker i slike møtesituasjoner så jeg er litt usikker på hvordan manglende testosteron vil slå ut på det. I dag hadde vi imidlertid to flotte møtesituasjoner med helt ukjente hunder, så ennå ser det ut til å fungere der også. Men det er klart tidlig ennå, men "so far so good". Nå kan vi kanskje begynne å trene igjen også, jeg må bare få opp litt motivasjon til å komme meg ut i kulde og mørke - er ikke god på utendørs hundetrening på vinteren dessverre.

Flotte gutten!

Jeg velger å skrive om det her, så en kan vite om andres erfaring. Jeg har ikke tatt noe avgjørelse på at han evt skal kastreres, forhåpentligvis vil dette hjelpe han gjennom den verste fasen og så kan han være intakt resten av livet. Men vi får se hva som skjer videre fremover nå, og hvordan han blir når virkningen går ut. Men tror både han og jeg synes det er litt godt med en pause med hormoner nå.

Julegavefelt - herlig tiltak

2011-12-13T21:50:00.000+01:00

Noen hadde stjålet en flott ide om julegavefeltsøk, og dette var artig og utrolig koselig. Sosialt for menneskene og hundene, og litt utfordrende for hundene, både pga. mye snø i feltet og noe spesielle feltgjenstander. Hundene ble stallet opp, mens menneskene ordnet bål, fikk noe varmt i koppen og litt forskjellig. Dette er ikke noe Jazz er god på, passivitet er ikke hans sterke side! Men han laget ikke bråk med noen av de andre hundene da, så det er jo noe positivt å ta med seg.

En flott gutt, litt julepyntet for anledningen!

Vito er en flott labradorgutt, flink til å jobbe og behagelig på alle andre måter - denne kan du lære litt av Jazz!

Dette er Denniz,flotteste riesengutten. Han og Jazz er noe av det samme, litt heller hyper kan en nok kalle det. Men Anne Marit har stått på og de er kommet langt i bruks!

Det er så utrolig artig å se raser som ikke er så vanlige i bruks sammenheng. Birgit er ei flott dame som har masse erfaring i jakt, og denne karen har fått kjørt seg i bruks også. Flotte Blixt!

Det var helt klart vanskelig felt for hundene. Jazz var først ute i 1.runde og han synes jo det er kjempe artig å springe i snø, så ikke vansker med å få han ut i feltet. Men han byttet gave - og han har ikke lært å vente med å åpne gavene. Men litt unnskyldt er han da han kom over noe som var spiselig - og var slett ikke sikker på at han skulle komme til meg med det, men han kom pent bort med deler av gaven om ikke annet.

Andre runde gikk mye bedre! Men da hadde han litt mer klart for seg at det var felt vi jobbet med. To flotte bilder der han kommer så stolt med gave til mamsen. Uten bytting, flott søk og flott avlevering - dette var bra!

Retriverne jobbet bra de, og labbene var virkelig i slag! Både Kiska (lakrisen) og Vito hadde flotte søk og virkelig flotte avleveringer!

Vi hadde blitt oppfordret til å julepynte både hundene og oss selv, og Aylar var nok den peneste julehunden. Snakk om flott julekort!

Kiska får hjelpe med å pakke opp gaven hun så pent hadde avlevert. Kiska fikk hente to gaver ekstra til en noe kald puddelgutt som slett ikke tenkte at dette var en god ide.

Menneskene koste seg også! Bål og pølse er bestandig suksess! Her er Irene og Cathrine i røyken.

Den største gaven var det nok Fibi som fant. For det er en flott schæferjente bak gaven.
Alle var enige om at dette var artig og dette kan vi godt ha som en tradisjon!

Opp og ned for en flott 2-åring

2011-11-28T20:41:00.000+01:00

Gratulerer med 2 årsdagen til Jazz og resten av kullet hans! Blir litt lenge mellom oppdateringene nå ser jeg, men må faktisk skylde på div. andre prosjekter i forbindelse med juletid vi er i... Men treninger blir det likevel, selv om det ikke blir så mye i mørketiden. I hverdagen blir det litt i forbindelse med turene, med litt mer innemellom samt helg. Det har blitt mindre rundering den siste tiden, men litt mer lydighet, felt, styrketrening med å trekke kjetting og litt spor. Treningen har stortsett gått bra, men hjemme ser en klart en gutt i pubertet. Traver mer, bjeffer litt mer og ikke minst rir på div. ting. Han prøver seg såvidt på folk, men der er han veldig enkel å korrigere, men puter, tepper etc. er verre. På turer er han veldig flink noen ganger, kommer på innkalling umiddelbart og holder seg i nærheten av meg hele tiden, mens noen få ganger har han stukket av (fått ferten av noe han bare må sjekke ut).

Her er han på Langmyra, på grensen mellom Melhus og Klæbu - et virkelig flott turområde når sauene er tatt inn. Det er åpent og her kan han få springe av seg litt.

Her har vi også trent en del felt, og han har hatt flere gode felt-treninger også.

Lydighetstreninga har vi også fått litt mer taket på, jeg klarer litt mer å få han i rett intensitet og da er han samlet og konsentrert og vil jobbe sammen med meg.

På søndag hadde vi runderingstrening igjen, og jeg var spent på hvordan det ville bli. Det var snø for første gang og jeg var rimelig sikker på at det ble heftig trening. Gjett om! Han tyvstartet på første slag (noe han faktisk ikke gjør ofte!), ut til figurant, kom inn på midtlinja med melding (rulle), men kom ikke inn til meg. Han bråsnudde ut til figuranten igjen, klarte å miste løsbittet i snøen og han klarte ikke å finne det igjen. Vi fikk ut et nytt løsbitt til figuranten, og det skjedde på nytt. Vi festet han til et tre og gikk ut å lette, men vi fant ut at løsbittene jeg bruker la seg under snøen og var helt umulig å finne. Deretter tok vi en melding på midtlinja, og det gikk bra. Så fikk han flere slag, men det var en del styr med mye intensitet. Det gikk imidlertid bedre etterhvert, men en god trening var det vel ikke, men jeg vant de fleste situasjonene heldigvis. Men en to-årings gutt er vist dette helt vanlig, så vi skal vel stå over denne perioden også. Så nå blir det meldingstrening igjen, og så får jeg vurdere når jeg skal trene inn fastbitt. Så håper jeg på en ukestrening i rundering til neste sommer også.

Noen flere flotte bilder fra en virkelig flott høst - håper på noen flere sånne turer før det blir full vinter!

En ballong kanskje...

2011-10-18T21:44:00.000+02:00

Jazz som en ballong, ja jeg skal komme til det...
Det har ikke vært så mye her på en stund, men vi har trent en del likevel, og jeg skal ta et lite utvalg kanskje? Vi har fortsatt med lydighetstrening, om ikke hver dag, så klart mye mer enn tidligere. Vi går på kurs til Lena Ögren Buseth nå og det er akkurat så bra som jeg trodde det ville bli. Vi har hovedfokus på lederskap og få han i rett intensitet. Første kveld ble en utrolig opplevelse på flere måter. Jeg klarte å slappe av, ikke bry meg så mye om han, og gå med den største selvfølgelighet - og han måtte gjøre jobben med å følge med. Herlig. Men ennå bedre når de andre hundene ble tatt ut en etter en og utfordre oss på alle måter. Lena måtte nok "hjelpe til" med en liten vannsprut nå og da, men ikke så ofte som jeg trodde. Han fikk alle hundene tett inn på seg, og vi så klart at han er ingen tøffing, det var litt skummelt noen ganger ja. Det var godt å sitte bak "matte" ja. Men det var en utrolig god følelse å klare dette, og kjenne at han skal nok bli grei - selv om passeringer av hunder vil være en utfordring en stund til. Neste gang jobbet vi med tungapport, og vi måtte jobbe en stund for å få han i rett intensitet - utrolig lærerikt! Når han ser apportene ligge på bakken, blir han helt "Jippi - de kan sikkert lekes med". Men nei, han måtte tåle at de ble flyttet rundt og ligge mellom bena hans og han fikk ikke lov til å ta de. Til slutt gikk intensiteten ned og vi kunne gå i gang med selve apporteringen. En del er på plass, men skal jobbe videre med hold fast - uten å snu seg vekk og han skal utfordres ennå mer.

Så har treningsgruppa vært på runderingshelg også, og det var en utrolig flott helg på alle måter! Vi fikk bruke familiehytta til Henriks familie, og det var kjempe flott! Flott treningsterreng på Hemnkjølen altså! Flott vær og flotte folk - kan det bli bedre? Vi hadde fått med oss Lena som instruktør, og det var veldig bra! Vi har trent jevnt og trutt hele tiden, og jeg synes vi har blitt en flott treningsgjeng, men godt å få et dyktig utenfor blikk, og nye impulser på hva vi skal trene på, og hvordan. Det var et nytt miljø for hundene, og det slo ut litt forskjellig for oss. Nesten sånn jeg ble "redd" Jazz skulle vegre seg for å gå ut for det har jo aldri skjedd. Men ingen grunn til bekymring - han fikk vist seg fram akkurat som han er. Vi la ut figuranter sånn at han måtte skjerpe seg i forhold til å gå ut der han fikk beskjed om, og gjorde han ikke det så måtte jeg bare springe ut etter han. Det ble litt mye springing og kauking, og spesielt det siste er ikke helt meg, men sånn er det når en har en selvstendig hund. På søndag fikk vi fram hans "tull" rundt figurantene, spesielt når han har søkt en stund uten å finne figurant (mange tomslag enten det er planlagt eller ikke). Han springer flott inn til figuranten, tar bittet og så koker det litt i hodet hans - så han springer enten rundt figuranten flere ganger eller "støter" på figuranten, vil vel ha belønningen sin. Dette må vi jobbe videre med ja...

Vi ser vel rimelig konsentrert ut her vil jeg tro. Elgjakta er startet og da er det viktig med riktig hodeplagg må vite, vil jo ikke bli tatt for å være elg...

Etter runderingshelga har vi rundert tre ganger til, og da kommer vi til ballongen! Verden har nok blitt mer og mer firkantet for den lille gyldne, og strammes det inn et sted - plopper det ut på et annet sted. Så mer intens hund har jeg knapt sett på runderingen de siste gangene. Første trening klarte han å komme inn med melding fra figurant, springe over midtlinja og søke etter ny figurant (med melding i munnen) - hurra meg rundt sier jeg. Jeg sprang etter å fikk fortalt han med store bokstaver at sånt er IKKE lov - og heldigvis kommer han inn til meg, fremdeles med bittet i munnen og vi får avsluttet på en grei måte. Neste trening tar jeg over hele jobben selv. Figurantene belønner ingenting - jeg henger på lina ut til figurant og han må ligge rolig å spise godt og samle seg litt. Fremdeles vel intens, både hos figurantene og ellers. Han hadde en runde rundt med melding da også - han gjorde jobben sin bra, jeg kaster fra meg løsbittet før vi skulle ut på påvisning (ja, jeg vet at det var utrolig klønete...), og det får han selvfølgelig med seg, snapper det opp og springer rundt en god stund... Lenge siden han har gjort sånn, men det er nok noe som kommer tilbake med ujevne mellomrom. Så på søndag hadde vi ny runderingstrening, og han var litt mer samlet heldigvis. Prøvde seg en gang med å ikke komme inn med meldingen, men det var mer en markering (jeg bestemmer litt jeg også - altså...) enn en langvarig runde heldigvis. Men vi hadde flere flotte slag, både tomslag og ellers, så vi skal nok komme oss gjennom denne runden også...

Nå håper jeg på en kjempelang og flott høst!!! Sauen er tatt inn i Klæbu, så nå får han løpt en god del løs også. Vi har trent felt noen ganger ved Vassfjellet, og selv om han ikke har særlig effektivt søk nå for tiden, kom han inn med alle gjenstandene - uten å bytte. Heftig og begeistrert er vel en god beskrivelse av min gyldne for tiden:)

Lydighet

2011-09-22T22:24:00.000+02:00

Endelig har jeg kommet mer i gang med lydighet, selv om det foreløpig mest for oss selv. Jeg må si at selv om han ikke holder veldig lenge konsentrasjonsmessig, er det mye som begynner å ta form. Fri ved fot begynner å bli mer pent, han har rett posisjon mer enn tidligere og han søker mer kontakt med meg. Stå begynner han å få en følelse av, og hans klare fordel i forhold til Khiva er at han holder lettere posisjonen når han først har funnet den. Vi har også tatt tak i apportbukken, har ikke trent noe særlig med den. Han har ikke noe pent opptak, men ellers er det mye bra - nesten ingen tygging og han holder relativt godt fast. Dekk må jeg fremdeles jobbe med, den er ikke rask nok på bare kommando ennå. På søndag var vi på lydighetsstevne og han var faktisk rimelig rolig - kun en bjefferunde. Men han virket litt "trykt" av settingen med så mange andre hunder rundt han, det har jeg ikke merket før. Han jobbet imidlertid greit når vi jobbet litt. Men jeg ble litt overrasket over klasse 1, det så lettere ut enn jeg husket det. Så kanskje det er mulig om ikke så lenge... Men jeg er veldig usikker på fellesdekk, det har vi trent veldig lite da jeg er usikker på han i forhold til de andre hundene, og jeg vil ikke at han skal få noen ubehagelige opplevelser eller gi noen andre en ubehagelig opplevelse.

Men nå skal vi på kurs med Lena, og selv om vi er de som definitivt er kommet kortest, gleder jeg meg. Vi skal primært jobbe med lederskap og det blir helt klart den beste starten. Jeg synes det stadig blir bedre, men fremdeles er det mye igjen. Jeg må også ta frem en god episode. På lunsjturen møtte vi en kollega som ville hilse på han, og da har han en tendens til å ta av. Han fikk ikke hilse til å begynne med, men etter en liten stund satt han seg rolig inn til, og klarte å være helt rolig en lang periode mens han ble kost med! Herlig!

Herlige Reducks!

2011-09-16T16:54:00.004+02:00

Så var det endelig tid for å sette nesen sørover til Värmland igjen, og denne gang delte vi opp kjøreturen på to dager, så når vi kom fram var vi ikke helt utkjørt - og Jazz hadde fått en god tur på grensa (og jeg hadde klart å kaste en lek opp i tre - så hvis noen skal inn i skogen ved Morokulien kan dere få en leke gratis...). Det var helt klart flere av brødrene hans som var like tenåring som han, masse hormoner både her og der! Men så utrolige flotte var de likevel og folket var akkurat så hyggelig som jeg husket!

Vi er så heldig å ha et helt utrolig hundevennlig gjestgiveri for oss selv, med utrolig god service og mat! Derfor kan hundene få være sammen med oss - litt på skift selvfølgelig. På fredagen var det Jazz og Balder som fikk være sammen med oss, og selv om det var litt tumulter i inngangen, var det utrolig god trening for de. Og han sovnet - til slutt...

Dagen etter var det tidlig start og jakttrening på programmet. Her er alle ekvipasjene klare for dyst. Formiddagen gikk med til jaktlydighet, og det er en nyttig ting selv om en ikke skal trene jakt.

Her skal vi etterhvert jobbe med fokus og jaktfot. Og som en ser på bildet - fokus på dummy det har Jazz så det holder! Jaktfot var heller ikke så ille, og han virker rimelig ukonsentrert fram til han får jobbe selv som alltid. Men mye lyd dessverre... Jeg prøver å jobbe med at han skal ha fokus på meg (i steder for å bjeffe), men bare god-bit utkonkurrerer ikke dummyene, så enkelt er det ikke ennå. Det er vel bra at jeg har mest motivasjon for bruks, der kan han være mer ivrig enn det er lov til på jaktprøver.

Her viser han at grunnleggende apportering også begynner å sitte, men for sikkerhetsskyld har vi på line så han ikke skulle finne på noe tull. Men ingen grunn til bekymring denne gang, men når vi skulle prøve enkelmarkering i skogen etterpå, kom han ikke helt inn med dummyen. Litt usikker på om det handlet om at det var mange andre hunder rett ved han. Men han søkte flott da.

Dette er Jazz sin brør Nasdaq - herlig fyr han også - som alle disse Reducks'ene! Men noe må en finne på når en venter på sin tur...

Her er Jazz med Maria (oppdretter). De fikk en litt avansert innkalling, med alle hundene ute og nær, men tror det gikk veldig bra med alle. Jazz bryr seg faktisk ikke om de andre hundene da, han kommer som et lyn heldigvis.

Etter en varm lunsj, var det mer jakttrening. Vi startet med begynnelsen på noe, men jeg husker ikke helt hva det heter - tror kanskje det er det som kalles linjetag. Vi la iallefall igjen en dummy og gikk lenger og lenger vekk fra den og han fikk ut-signal. Han gjorde en virkelig flott jobb og kom flott inn med dummyene hver gang. Men vi så igjen at når vi kom nært de andre hundene stoppet han opp, men kom på ny innkalling. Veldig bra! Vi jobbet også med stopp-signal, og det kan nok være greit å ha så kanskje vi skal sette det opp på ting vi skal jobbe med?

Etter en liten pause etter en flott dag, var det lørdagsettermiddag klart for noen leker før middag. Dette var en stor suksess i fjor, og denne gang skulle hundene få være med. Vi hadde mange av de yngste hundene på laget vårt, så dermed ble det mamma Agnes som fikk kjørt seg på lekene (disse unghannene var helt utslitt).

Her er det servering på høyt nivå, og kelnerne Rosemari og Peter med god hjelp av henholdsvos Sting og Agnes. Første poeng til oss! Etterhvert ble det rimelig jevnt, og utrolig morsomt!

Her ser en Wiza i utrolig høye hopp når hun forstod at Mari hadde kjøttboller-depotet. Øvelsen var balansering av kjøttboller på skje, og fristelsen ble for stor for ei herlig gyldenjente i full hormonblomstring.

Konkurranse ble avgjort ved siste øvelse, hvor Anne Lise og Agnes gjorde rent bord med utrolig flott innsats med svømmeføttene! Kjempe artig med sånne leker - neste år tror jeg nesten vi må lage et freestyle nummer med musikk altså...

Agnes og Nemo - mor og sønn

Søndag var gjengen delt i to, en gruppe startet med lydighet med Pia Albinson og ei gruppe fortsatte med jakt-trening med Mari. Vi startet med jakt. Først var det feltsøk med dummyer. Og igjen er det passivitet vi strever mest med, men denne gangen trakk vi oss mer unna og det gikk bra og han var litt rolig i perioder også. Selve søket gjør han veldig bra.

Etterpå ble det en slags walk-up. Dette er sånt som ser så utrolig stilig ut når en ser fra England hvor de går på oftest fasan jakt, og jegere med hunder går på linje og hundene går så rolig og konsentrert ved siden av jegeren fram til de får beskjed om å hente en fugl. Vi er jo ikke akkurat der, så vi holdt båndet på de yngste guttene.

Her gjør vi oss klar for start. Dette ble jo rimelig heftig for spesielt de yngste og mest for Jazz. Men det var utrolig artig å ha vært med på det.

Jazz fikk hente noen dummyer, og jeg synes han gjorde det bra. Han markerte greit, og kom flott inn med alle dummyene. Så alt annet enn passiviteten er jo bra!

De fikk også prøvd seg på vannapportering. Jeg har aldri jobbet med det, og så glad Jazz er i vann ante jeg at vi kunne få noen utfordringer her. Han går flott ut i vannet og henter dummyen bra, men avlevering er ikke like bra. Ting i vannet skal nemlig lekes med. Men vi fikk masse tips til hvordan jobbe videre med dette.

Til slutt fikk vi en liten walk-up til, men vi gikk ut av linja og bare jobbet med å være der og være rimelig grei - jobbet med kontakt og diverse rett ved siden av. Det er flott trening for han. Dette er Nasdaq i flott driv, og han roet seg i andre økt og jobbet veldig bra.

Lunsj ble det denne dagen også, og vi sa ha det til de som dro ut i skogen og deretter hjem. Litt vemodig egentlig, jeg synes helgen hadde gått så utrolig fort!!!

Vi fikk da ei økt med lydighet som en flott avslutning.

Her er Pia sammen med en flott gyldenpels. Er ikke helt sikker på hvem det er, da dette er fra den andre gruppen. Men kryp er det iallefall... Jeg kunne nesten ha ønsket meg ei hel helg med Pia - hun virket utrolig dyktig!!! Selvfølgelig var det utrolig artig med jakt, men vi er nok der at det er lydigheten vi må jobbe med, dvs. lederskap og mye annet. Jeg fikk mange gode og veldig håndfaste tips på hvordan jeg skal jobbe videre med han. Så fikk vi sett på noen øvelser og hvordan jeg kan jobbe videre med det. Men minst like viktig synes jeg, er å se hva hun anbefalte for de andre hundene som var med - masse nyttige tips å ta med seg videre.

Flott bilde å avslutte med kanskje? Flott gutt som egentlig er utrolig artig å trene med - og bedre og bedre blir det!

Takk alle Reducksene - både på 2 og 4 ben som gjør dette til ei så utrolig flott helg! Og selvfølgelig en stor takk til Maria og Peter som ordner dette for oss, og Agnetha og Hasse som er utrolig gode "oppdrettere" de også. Jeg gleder meg allerede til brukshelgen som Hasse lovet oss... Og tusen takk til Marianne for at du gidder å være med som sjåfør og fotograf! Tusen takk alle sammen!!!

Enebarn og hormontroll...

2011-08-31T12:51:00.000+02:00

Etter at Jazz ble enebarn (minneord om Khiva kommer, må bare modnes først), hadde vi noen utrolig rolige dager overraskende nok. Tror ikke Jazz savner Khiva som vi gjør, men det hadde jeg ikke regnet med heller. Men etterhvert oppdaget jeg flere og flere rare ting med han. Bærplukkere ble en stor greie (og folk har han aldri reagert på sånn), intensiten har gått opp flere hakk igjen, og han hadde tenkt han skulle ri på min bror. Og på mandagen på tur var både traktoregg og orienteringsposter utrolig skummelt. Så da er det vel bare å innse at siste kjønnsmodning vil merkes den også. Men foreløpig er han klart trenbar, så vi står på ennå.

Litt irriterende at det kom rett før kenneltreff til helgen, så kanskje det blir litt mer utfordrende enn det ellers ville ha vært, men jeg gleder meg masse likevel.

Det har vel vært to runderingstreninger siden sist, og en halv sportrening. Det er utrolig godt å kunne legge vekt på søket igjen i runderingen, meldingen fungerer faktisk rimelig greit. Men det er nok av andre utfordringer så vi har nok å trene på, og det er en utfordring å ikke falle for fristelsen å jobbe med alle utfordringene på en gang... Merker at han har vært "bortskjemt" med litt enkelt søk de siste månedene (pga. fokus på melding), så nå må jeg tenke litt på hvordan en skal legge opp treningen. Han har en tendens til å løpe litt uten nesen påkoblet, så det blir ikke særlig effektivt søk. I tillegg tar intensiteten litt vel av, så han gjør merkelige ting innemellom (bjeffer på ferten når han ikke finner figuranten), springer rundt figuranten før han kommer på at belønningen kommer først etter at han har kommet inn med meldingen.

Ellers ser jeg at vann er en kjempe utfordring, han bader når han selv vil - men husker meldingen heldigvis. Når vannet er rett ved meg, kan jeg klare å stoppe han, men når han er ute til figuranten er det ikke så mye jeg kan gjøre. Og heldigvis har jeg treningskompiser som minner meg på at jeg ikke kan jobbe med alt på en gang. Så nå må vi befeste melding og jobbe litt med effektivitet i søket, og så kan vi jobbe med vann og legge opp oppgaver hvor vi kan jobbe spesielt med det.

Nå i helga skulle Odin og Frøya ligge over til oss, og jeg var litt spent hvordan Jazz ville være da. Men ingen grunn til bekymring! Selvfølgelig må han passes på, han kan bli litt vel ivrig innemellom. Odin ville gjerne være sammen med Jazz, og et aktivt barn OG en aktiv hund kan være en vanskelig blanding. Men som bildene viser - det gikk veldig bra!

Odin har oppdaget at Jazz hører etter han også, og han jobber med sitt. Odin synes det er så artig å kaste leke til Jazz, men det var artig å gjemme leker som Jazz måtte lete fram også. Vi fikk til ei lita økt med meldingstrening også, tre figuranter på en gang (som klarte å trene på å være helt stille!) gikk fint!

Frøya er litt mer skeptisk akkurat nå, men etterhvert ville hun også "leke med" Jazz. Hun prøver seg også med "Sitt", men han klarer ikke helt å forstå hva hun vil at han skal gjøre, så jeg må hjelpe til litt. Herlig å merke hvor avslappet han er sammen med barn, han finnes ikke redd eller noe - herlig!

Jazz fikk et enkelt spor på lørdagen da Odin ville være med å se hva vi skulle gjøre. Jazz klarte sporet bra, og brydde seg ikke om Odin som svinset litt rundt sporet, men pinnene var ikke like bra, han gikk nok over noen denne gangen. Men jeg var mer merket av forstyrrelsene, jeg måtte jo snakke litt med Odin underveis og dermed jobbet vi ikke så mye med pinnene heller.

Alt i alt er det noen ting som går klart bra, og så må vi jobbe med andre ting - og sånn er det jo å trene hund! Gleder meg til å se litt på jakttrening igjen i helga. Vi har fått på plass en del når vi trener for oss selv nå, han sitter bra selv om det kastes rundt han, og han kommer relativt fint inn med dummyene. Til og med over bekk - uten å bade underveis. Men jeg må regne med at det hjelper lite når det blir mange andre hunder rundt og alt det, men vi skal gjøre et forsøk. Om ikke annet så gleder jeg meg til å se hva de andre gjør, som kanskje er kommet lenger enn oss på dette. I det hele tatt tror jeg det blir ei virkelig koselig helg, og jeg vet at jeg får masse inspirasjon til videre trening!

Siste tiden med Khiva

2011-08-17T20:28:00.000+02:00

Khiva blir bare dårligere, så nå er spørsmålet om hun skal få slippe før eller etter helgen? Dette er utrolig vanskelig, men skriver bare for min egen skyld nå - litt terapi eller for å forstå at nå skal det faktisk skje. Khiva skal få slippe nå. Ryggen plager henne fremdeles mye (har jo noen bedre dager nå og da, men...), men i tillegg nå har hun fått en kul rundt strupehodet. Den er helt klart til irritasjon for henne. Hun begynner plutselig å harke masse, vil bare være ute for å spise gress, og stresser masse. Dette er ikke noe bra, og fryktelig trist. Men jeg må ta hensyn til henne. Så i morgen tidlig ringer jeg vetrinæren, så får vi høre hva han sier - og jeg må forberede meg på at jeg kanskje bare kommer hjem med en hund i morra ettermiddag. Jeg får skrive et minneord om henne når jeg orker det.

Litt treningsoppdateringer

2011-08-11T19:33:00.000+02:00

Denne sommeren har det jammen meg ikke vært mye treningsferie - og sånt kan vi like! Det har vært flere runderingstreninger, noen spor har det også blitt - og faktisk har vi trent litt lydighet også! Når det gjelder runderingen, må jeg vel si at meldingen begynner å sitte - heldigvis. Han får figurantene ute i skogen, på nesten full dybde og han kommer flott med melding hver gang. Det er tydelig han tenker litt, og springer dobbelt så langt (to turer ut til figuranten) så nå er han faktisk sliten på slutten. Han slurver litt med å holde bittet helt til jeg sier takk når han er sliten, men ellers er det bra. Jeg håper han etterhvert også lærer å spare litt krefter - han springer jo med full fart hele tiden, og det koster krefter det. Forrige gang fikk han trøbbel med å finne den siste figurant i påvisning, og det er første gang - så da var han sliten.

I sporet har jeg jobbet intensivt med pinnene, så han har fått flere "spor" eller hva en skal kalle det. Det har vært korte spor full av pinner, og jeg har kun jobbet med dekkmarkeringen på pinnene, med lek som belønning. Så på tirsdagen gikk vi spor sammen med treningsgruppen. Henrik gikk ut spor til oss, også dette med mange pinner. Det blir et noe krevende spor (spiralspor), og en del av sporet gikk rett ved en bekk med masse vann og god føring (vann i bevegelse er jo nesten den største forstyrrelse for han). Men han går veldig bra i forhold til primærsporet og han hadde mange fine dekkmarkeringer også! Jeg holdt han tilbake på et par pinner som han "måtte" gjøre jobben sin, og ennå må jeg nok gjøre det sånn at han ikke får lov til å slurve på dette! Men han hadde to flotte valg ved bekken. Den første pinnen kom rett etter bekken, og han var søt når han jobbet seg fram til pinnen, plukket den opp og la i vei mot bekken! Nå fikk han ikke lov til det, bading gjør vi ikke når vi jobber... Neste pinne rett ved bekken, hadde han en nydelig dekkmarkring på! Så jeg synes han jobber bra i sporet, og det fungerer tydelig bra med lek som belønning på pinnene. Tempoet er ennå litt høyt, men nå er det spesielt i starten den er for høy.

Ellers har vi jobbet litt med lydigheten også, og der går det også fremover. Jeg strever med å lage meg en god nok plan her, hva jeg skal ta tak i først og sist, siden vi er så mye på etterskudd her i forhold til det jeg hadde håpet. Det er nok en blanding av at jeg ikke har vært i form til så mye lydighet og at han er så intens at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal jobbe med han. Nå begynner han å få til rett posisjon på fvf (fri ved foten), ennå litt dårlig kontakt av og til, men det begynner å bli bedre. Stå er foreløpig vanskelig - intensiteten hans slår inn her. Dekk må jeg også jobbe med - den er ikke rask nok på bare kommando. Fellesdekk har vi ikke trent så mye på, men han ligger rimelig rolig de gangene vi har gjort det. Heldigvis skal vi på brukslydighetskurs i september, men Lena som instruktør og gjett om jeg gleder meg! Men før det skal vi på kenneltreff første helg i september - så nå har jeg funnet fram apportørbøkene og dummy / tennisballer igjen! Her må vi trene på det meste, men det er nok dirrigeringer vi er kommet kortest på, så fløytesignalene må vi ta fram igjen... Men heldigvis er han roligere i situasjonen når vi trener alene i alle fall, så får vi se hvordan det blir med masse påvirkninger igjen... Men jeg gleder meg virkelig til å møte alle sammen!!!

Flotte dager ved Samsjøen, med tragedien som bismak

2011-07-29T13:48:00.000+02:00

22.juli 2011 er blitt et skille for de fleste i vårt lille land, tiden sto stille den fredagsettermiddagen. Vi hadde planlagt runderingstrening på lørdagsmorgen, og det er kanskje den mest spesielle hundetrening jeg har vært på. Det føltes helt surrelistisk å skulle trene hund, og det ble ikke bedre av at akkurat da foregikk det utstrakte søk på Utøya med hunder. Heldigvis har vi blitt ei flott treningsgruppe, og alle hadde behov for å prate om det som hadde skjedd, så det ble en spesiell start på trening denne dagen for å si det mildt. Antallet antatte døde på Utøya var rimelig nytt for alle, og gjorde tragedien så stor at det nesten ikke går an å fatte. Det er mange som har skrevet og sagt så mye flott i sammenheng med denne tragedien, så det skal jeg ikke prøve meg på kjenner jeg. Men gjerne legg inn link til blogger i kommentarfeltet som gir mulighet for refleksjon og noen gode ord i den sammenheng.

Heldigvis er det klart hva jeg skal trene på så jeg slipper å planlegge treningen så veldig - for det var vanskelig på en dag som denne. Vi jobber utelukkende med melding som mål for tiden. Sist trening hadde vi rimelig åpne figuranter, og han kom fint inn med melding de fleste gangene, men når vi la på belønning ut til figurant igjen, ble det litt vanskeligere for han å forlate figuranten. Så jeg må trene hele rekken ser jeg, så han lærer seg dette med en gang. De første gangene kom han raskt inn med melding og begynner å skjønne at han skal komme inn på plass med bittet også (selv om det er noe rot der ennå). Men så begynner han å springe rundt figuranten, han syter litt og er kanskje litt forvirret. Men han slipper ikke bittet og han støter ikke mye på figurantene. Heldigvis blir det mindre av det etterhvert, så det er vel noe han bare må lære at belønningen kommer etterpå. Det ble ei grei økt, for alle på gruppa.

Så på mandag pakket vi bilen og dro avgårde til Samsjøen. Det hadde vært en utrolig trist helg etter bombeeksplosjonen i Oslo og ikke minst massakren på Utøya, og mandagskveld skulle det være rosetog over hele landet også i Trondheim - og der skulle jeg veldig gjerne ha vært. Så vi vurderte litt fram og tilbake, men hytta var betalt og vi så veldig fram til å komme ut i naturen også, så vi dro avgårde. Hørte på radioen hele veien fram, og det varte og rakk til vi endelig kom til Samsjøen - og så flott sted! Det som hadde vært en relativt dårlig vei, ble enda verre, men til slutt kom vi fram til hytta som ligger i sørenden. Hytta var mindre enn vi hadde trodd, men ellers var det veldig flott der. Det var veldig stille og vi hadde noen flotte dager tross alt.

På tirsdag ble det en liten rusletur - med Khiva med på laget blir det mest det dessverre. Men Jazz fikk sysselsatt seg selv han - med lemenjakt! Og når han først hadde fått tak i en, hadde han det klart hva slags tur vi var på i følge han. Jeg måtte overbevise han om at vi faktisk ikke skulle på lemenjalt. Så fant vi et flott sted for en god pause, med mat og selvfølgelig litt trening.

Først litt passivitetstrening, som Jazz tåler bedre og bedre - men han finner på ting å sysselsette seg med da...

De elsker å gnage på pinner begge to, men Jazz har respekt for Khiva - så hvis hun har pinnen venter han!

Flott bilde igjen fra Marianne!

På fjellet eller ikke, meldingstrening står i fokus! Eller apporteringstrening om en vil. Her ser det jammen ut som gjenstanden ligger like pent i munnen når han kommer inn som i starten, men det er nok ikke det vanlige dessverre, oftest ser det ut som en sigar når han kommer inn, så vi har nok å jobbe med!

Belønning må til selvfølgelig!

Khiva koser seg hun også! Dessverre er det ikke bare kos for Khiva for tiden, ryggen plager henne mer og mer. Det arter seg slik at hun mister bevegelighet og styrke i bakbena, vetrinæren mener det er nervelammelse og dessverre ikke noe å gjøre med annet enn å lindre så godt en kan og klare å avslutte før hun har det for ille. Så dette var nok hennes siste tur, og det er fryktelig trist å tenke på! Men hun klarte seg relativt bra på turen, bare vi går rolig og ikke for langt - en hovawart gir ikke opp!!!

Flotteste gutten som hjelper oss å holde humøret oppe når vi blir litt for triste...

På onsdag var det klart litt bedre vær og vi fant et sted der vi kunne "stalle" oss opp og gå spor med begge hundene.

Jazz fikk et langt spor fylt med pinner, for siste sporet vi gikk så jeg klart at vi må jobbe mer med pinnene - han går fort over de hvis sporet er litt vanskelig for han. Og han vet ikke helt hva han skal gjøre med de når han finner de heller, skal han plukke de eller skal han legge seg - så han gjør litt begge deler eller ingen av delene...

Han fikk et lite sporoppsøk, og han går bakspor, men snur etter noen meter. Så dette må vi trene på i en egen trening også ser jeg. Han gikk ikke spesielt bra spor denne dagen synes jeg, og pinnene må jeg virkelig jobbe med. Jeg vil fortsette ned dekkmarkering, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med belønning på pinnene. De siste gangene har jeg kun belønnet med mat når han ligger ved pinnen, men interessen for pinnene avtar med det, så jeg må nok øke intensiteten i belønningen uten at jeg helt hva som blir best. Noen forslag, kom gjerne med de!

Khiva fulgte nøye med på oss, og når hun fikk et enkelt spor i lett terreng, viste hun klart hvem som er hunden med den beste nesen - og masse erfaring selvfølgelig!

På veien ned til hytta etter flere timer, fikk hundene avkjøle seg i bekken. Og da er Jazz i himmelen!

Han elsker å leke i vannet, og helst jakte på vann som rører seg - det er artig ja!

Tilbake på hytten, fikk vi noen timer med flott vær og grilling. Vi er nok ingen grillmestere, og jeg må ærlig innrømme at å få disse brikkettene til å bli grå, er til å bli gråhåret av! Men koselig utenfor hytten var det!

Etter maten gikk vi ned til sjøen, ca 50 meter unna. Hundene lekte seg i vannet og koste seg etter alle kunstens regler!

Marianne prøvde fiskelykken, og koste seg med det - og jammen ble det to små ørret også (som smakte fortreffelig!!!) og jeg - bare koste meg! Tror nok jeg kunne hatt dobbel så lang ferie, men da hadde jeg kanskje begynt å kjede meg...

Det var virkelig flott rundt Samsjøen, og Samsjøbua var et greit utgangspunkt - så vi kommer nok tilbake hit! Utolig flott solnedgang var det også, så kanskje vi skal ta med et par kjekke menn å oppleve solnedgangen med neste gang? Og kanskje et tidspunkt hvor ikke det triste ligger så nært, og en bare kan kose seg - uten bismak.

Et flott spor!

2011-07-11T18:04:00.000+02:00

I dag ble det endelig litt trening igjen, etter at Jazz skulle ta det litt med ro pga. kutt i poten. Men et lite spor synes jeg han skulle få - og hvilket spor det ble!

Vi kjørte opp til Gjenvollhytta, der er det åpent og litt bløtt (da jeg har sett at det trenger han å trene litt mer på), og da det brygget opp til skikkelig tordenvær, fikk ikke sporet ligge så lenge som jeg hadde håpet, det ble vel ca 45 min. gammelt tror jeg. De første meterene dro han på i bra fart, men så ble farten rimelig grei resten av sporet faktisk! Og han dekkmarkerte flott de første pinnene, men ser at jeg må nok kun belønne pinnene med gobiter, når han ligger fint ved siden av pinnen. Som her på bildet under. Marianne var med som fotograf så dermed fikk vi noen flotte bilder igjen!

Som bildene viser jobbet han veldig godt i dag. For det meste med nesen godt ned, og han gikk sikkert hele veien, også i vinklene.

Jeg gikk ut på en grussti også, og selv om han vinglet litt mer da, synes jeg han tok grusen også bra! Jeg har ikke gått direkte grusspor med han før, men det står klart på planen.

Men på slutten av sporet imponerte han meg stort. For på veien 5 meter unna oss, kom det plutselig noen tilskuere. Det er mange sauer ved Gjenvollhytta og de måtte vel få med seg det som skjer. De sto lenge å så på oss ute på myra og lurte nok fælt på hva vi holdt på med. De hadde bjeller og de brekte godt - men Jazz brydde seg overhodet ikke! Han har erfaring med sau fra før, og da har han vært rimelig het på de. Men er man på jobb, så lar man seg ikke vippe av pinnen for noen sauer... Herlig gutt!

Så når vi kom til sluttpinnen glemte jeg helt at jeg hadde dekkmarkering (da sto sauene rett foran oss) og tok helt av når han slo på pinnen... Men da ble det belønning - og den kom fra hjertet! Det er så godt med sånne opplevelser, da kan en tåle at en må jobbe med mye annet...

Flotte gyldenpelsen min - med ny MR sele (og det er den beste selen jeg har hatt!) og en flott flekk på rompa etter barbering pga. våteksem!!!

Tilbake til skogen...

2011-07-04T00:01:00.001+02:00

Jeg er vist dårlig blogger for tiden, men ikke så morsomt å skrive uten bilder merker jeg...Og i skogen er det vanskelig å ta med kamera synes jeg. Etter agiltykurset har vi ikke fått tid til mer agilitytrening dessverre, men vi har vært mye i skogen, både på tur og selvfølgelig trening. Og skogtreningen går veldig bra!!! Sporet blir bare bedre og bedre, han markerer pinnene og tempoet blir stadig bedre. Runderingen har jeg tenkt mye på og spesielt hvilken melding jeg skal velge. Jeg har snakket med mange og rådene har selvfølgelig vært sprikende (sånn vil det jo nesten alltid være). Jeg ville imidlertid prøve litt for å få til melding med løsbitt / rulle før jeg avskrev det. Og apport må jeg uansett få til også... Så jeg fikk kjøpt noen nye løsbitt (som ikke er så gode å tygge på og ikke så glatte) og vi startet "tørrtreningen" igjen...

Jazz viser at han endelig har fått litt tak på "hold fast" (uten å leke med gjenstanden). I tillegg har vi trent kun melding i skogen, og håpet stiger stadig!

Vi måtte dessverre stå over en runderingstrening da gutten fikk våteksem. Men vi har fått med oss tre treninger etter det. Vi hadde en trening med vindtrening på Gråkallen, hvor det blåste virkelig friskt. Artig å se hvordan hundene håndterte det. Jazz tok det på strak pote, og jeg blir stadig imponert over hvor villig han er til å gå ut, bruke vind på en flott måte og lar seg ikke stoppe av noen vanskelige momenter (som et lit stup f.eks.). Og han er fremdeles ung og uerfaren ennå!

Treningen etter det ville jeg se om meldingstreningen (tørrtreningen) har gitt resultater. Og jeg tror faktisk flere enn meg ble imponert over han. Han fikk noen åpne meldinger først, og tok bittet flott og kom raskt inn til meg. Deretter flyttet vi figurantene ut i skogen og fremdeles tok han bittet flott hver gang. En gang fant han ut at han skulle legge seg ned et stykke fra meg med bittet, men med klar beskjed om at det ikke var sånn han skulle gjøre, kom han da også. Så kanskje blir det bitt-melding likevel:) Men jeg synes han var litt uengasjert i figurantene. Jeg har brukt mat som belønning hos figurantene for han blir så intens med lek, men det er jo helt klart det beste han vet.

Så på lørdagen var det ny runderingstrening, og figurantinteresse og meldingstrening som sto på planen. Kanskje ikke beste kombinasjonen... Vi diskuterte litt fram og tilbake hvordan vi skulle trene det, og kom fram til at vi skulle ta figurantinteresse først, så han fikk noen slag rett i lek-belønning hos figurantene. Det var artig ja, syntes Jazz! Men det er en utfordring å leke med han uten at han tar helt av og stikker av med leken...

Så når vi skulle prøve noen meldinger på slutten, trodde han selvfølgelig bittet var en leke og ville ikke komme inn til meg med det... Det er en utfordring det med å komme inn med ting noen ganger... Og så mange metoder (og gjerne motstridende...) en kan velge...Jeg har brukt langline og jobbet med han med det tidligere, så det er på lengre avstander det noen ganger kan skje. Jeg har prøvd å gå mot han og gi klart uttrykk for at dette er ikke det jeg vil ha, og å springe motsatt vei (og gjerne forsvinne). Vi diskuterte det på runderingstreningen, og i den situasjonen blir det kanskje best å springe motsatt vei. Vi analyserte det til at han primært vil ha meg med på sisten, og hvis jeg går mot han blir det bare enda mer morsomt. Vi fikk det iallefall til å fungere bra på treningen, og han kom helt inn til meg med bittet igjen! Mulig det var litt dårlig planlegging å legge opp treningen sånn, men da fikk jeg trent på det jeg trenger å trene på også.

I dag lot vi skog være skog å dro på utstilling, dvs. som tilskuere. Det er ikke så morsomt å ha han med på sånne ting, han bjeffer mye og intenst på noen hunder fremdeles. Og selv om det ikke er på alle, er det vanskelig å få han ut av det hvis han først har startet. Noen ganger klarer jeg å avlede han med kontakt etc., men ikke alltid. Han er ikke sint, men det er slitsomt likevel...

Derfor var det godt å avslutte dagen med en tur i skogen likevel, hvor de fikk springe av seg litt - og selvfølgelig ble det litt apporterings-/ meldingstrening. Og ikke noe tull med å stikke av med bittet denne gangen. Så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg skal få til innkomst helt på plass med bittet og holde fast... Jeg leste om kurs som Trine og Vilja var på i fjor og fikk mange gode tips, og noen fra Håkons blogg også, så kanskje jeg burde komme med på kurs med denne damen...

Uansett - jeg er superklar for mer kurs nå kjenner jeg. Men siden andre ting var i fokus på våren, ble det ikke noe sommerkurs i år, og det savner jeg absolutt! Men jeg må få trent en del lydighet, og gjerne få på plass denne bjeffingen, men finner ikke noen slike kurs som passer for oss...

Agilitykurs

2011-05-29T20:04:00.003+02:00

I helga har vi vært på agilitykurs, for nybegynnere vel å merke. Det har vært artige dager ja, og vi har kost oss begge to! Jazz har jo fart nok, men det er jo ikke nok til å gjøre det bra i agility.

Dette har vi gjort mye i løpet av helga, leken kan han gå gjennom ild og vann for. Heldigvis ble ikke det nødvendig i helga da. Til og med været var med oss, det var meldt ganske mye nedbør, men det var ikke mange dråpene vi merket (men noen selvfølgelig) og faktisk ganske mye sol!

Vi var innom alle hindrene i løpet av helga, og for min egen skyld kan jeg kanskje gå kort gjennom de, for å huske hvordan vi håndterte de.

Tunnel - gikk greit, men litt vegring når den sto i U. Ble artigere på søndag.
Slalom - vanskelig for meg, greiere for han. På søndag gikk han uten bånd, og med mindre styring med gobit. Så der har vi kommet greit i gang kanskje.
Møne - gikk greit, men noe vansker med felt.
Stige - gikk også greit etterhvert. Han hoppet ned før vi kom til nedgangen, men når han først oppdaget at det var en annen vei ned gikk det rimelig greit. Han hadde høy fart allerede. Må også her jobbe med felt.
Vippe - ikke noe problem, men han vil over så fort at det er kanskje blir noe vanskelig å finne balansepunktet. Også må jeg jobbe felt.
Pølse - den var bare kul! Ingen vegring, veldig god fart. Her fikk vi kjørt inngang.
Hjulet - litt vanskelig å forstå hvor han skulle gjennom, men heller ingen vegring her.
Når det gjelder hopphinder var det en litt annen sak. Dvs. hoppe over var vel egentlig ikke noe problem som en ser på bildene under.

Men når det var mange hindre på rad, da ble det litt vanskelig. To gikk forsåvidt greit, men tre - det var vanskelig. Da sprang han utenfor. Lengdehoppet var heller ikke vanskelig for seg selv, men når det kom sammen med de andre - da ble det for mange altså. Men instruktør Janniche hadde råd og ga alt - som denne bildesekvensen viser (Takk Tina for at du fikk foreviget den!)

Kom igjen - her skal du over Jazz!

Der ja, kom han over noen hopphinder OG lengdehoppet! Da blir det belønning også!

Selv om det meste av tiden selvfølgelig gikk med på moment-trening (øve på de ulike hindrene), ble det litt handling av og til. Så vi førere måtte springe litt vi også. Artig det også, men vanskelig å vite hva en skal gjøre med hendene og hvordan en skal føre hunden på rett måte. Men heldigvis er det ikke meningen at en skal være utlært etter bare et nybegynnerkurs!

Oppsummeringsvis var dette et veldig lærerikt, artig (og mange andre superlativer!) kurs. Artig å prøve noe helt nytt, og godt å være helt fersk! Ser nok ikke bort fra at vi dukker opp på noen nybegynnerkvelder nei! Artig å se at han har fart og er uredd, og ikke så aller verst konsentrasjon heller til unghund å være. Så dette kan helt klart være noe for han!
Ellers var det utrolig nyttig for oss å trene på alt rundt sånne kurs, masse passeringer av andre hunder, være løs med andre hunder og mennesker rundt oss. Det gikk vel mye bedre enn fryktet, selv om vi har noen utfordringer med dette fortsatt. Han vil gjerne bort å hilse på folkene, og jeg stoler ikke på at han ikke bråker med andre hannhunder hvis han drar bort for å hilse på. Jeg ser at han starter ikke bråk, men han er rett og slett ikke ydmyk nok så andre hanner vil sette han på plass (naturlig nok!)

Og halsmeldingen er på plass... Jeg har jo brukt leke for å få fram hals, så når Janniche har leke og prøver å gjemme den (fordi han feilet og ikke skulle få belønning), da halset han helt naturlig (uten noe særlig støting). Dette med melding er fremdeles veldig vanskelig for meg kjenner jeg. Han gjør store fremskritt i hals med avstand, men jeg er ikke komfortabel med halsmelding. Problemet er at melding bør komme på plass nå snart og løsbitt er fremdeles er godt stykke fram (han mister løsbittet og kan stikke av med det en sjelden gang...) Men godt å prøve agility ja, men bruks og skogen står nok fremdeles sterkt i mitt hjerte!
For de som vil se flere bilder fra kurset: Bilder fra Ag - Nybegynnerkurs

Hverdagen normaliseres

2011-05-26T21:08:00.000+02:00

Hverdagen begynner å normalisere seg, livet må jo bare gå videre. Det har blitt mindre trening på Jazz den siste tiden naturlig nok, men han har egentlig taklet det bra uten å bli ekstremt stresset.

Han har fått noen spor nå og da, og det begynner å bli ganske så bra! Han har fremdeles høy fart, men den er noe mer balansert. Han må ligge rolig før vi starter, og han får rimelig lange og vanskelige spor, og han blir holdt igjen når han ikke går balansert. Jeg har ikke funnet igjen grenkutteren min, så derfor har det blitt mer gjenstander enn pinner i sporet. Og han har lagt til seg en naturlig dekkmarkering på de.

Etter to uker uten runderingstrening var vi forrige onsdag imidlertid overklar for det igjen. Jazz var nok litt overtent, og siden vi for en gangs skyld skulle unne oss en pause fikk han vente litt ekstra. Passivitet er ikke hans sterke side, så dette er også en veldig god trening - passiv når han tror det er noe action på gang. Denne treningen hadde allerede vist seg på flere av de andre, skulle bli en dag hvor svakheter kom fram... Jazz går flott ut på de første slagene, uten noen form for påvirkning (ikke særlig overtråkket område heller) og søker veldig bra. Men det var vanskelige vindforhold slik at han fant ikke figuranten, så han utvidet søket bort til der sekkene våre lå. Jeg hadde tatt ut noen gjenstander som lå i vesten fra før, og han finner selvfølgelig en pipeleke og dermed er vi i gang... Han springer og har det kjempe flott han - og jeg blir mer gråhåret enn noen gang... Heldigvis er Henrik med å coacher meg gjennom det - vi gjemmer oss alle sammen og da kommer han. Vi rydder opp ved sekkene (tror vi) og fortsetter. Jeg tror han får et slag før han igjen er borte ved sekkene og klarer å finne denne ene lille leken vi ikke fant. Men jeg springer å gjemmer meg, så vi får rask løsning denne gang. Sterk byttedrift, ja det kan en helt klart si! Jeg fikk et tips fra Henrik på å dra et ukjent sted for Jazz, legge fram favorittleke, og når han tar den - stikke av og gjemme meg godt. Dette skal vi gjøre, men jeg må finne et sted der jeg tør å gjøre det.

Ellers utenom trening jobber vi med hals-melding etter tips fra Henrik. Poenget er å få fram hals, samtidig som han ikke støter på figurant. Derfor får han kun belønning når han halser og enten sitter eller rygger, og det går faktisk ganske bra.

På søndagen gikk vi tur i Brungmarka, og her bader han i Selbusjøen. Han elsker vann og kan stå i vannet på timesvis hvis han fikk lov.

Turen var en kombinert barne-sykkeltur og gåtur for de voksne. Men det er tungt å sykle for en 4 åring, så en ekstra motor var en veldig smart ide. Jeg har ikke latt Jazz trekke noe før, er redd for å belaste han for tidlig, men dette var en god start. Han trakk litt innemellom, men ellers var han bare et litt ekstra puff. Og skulle jammen tro at han ikke hadde gjort noe annet - stortsett flott framover drag og jobbet konsentrert.

Så på mandag var det ny runderingstrening. Han fikk noen søk, hvor det kanskje ble litt vel mye løping og litt usikker på om nesen var på hele tiden. Ser også at han må få mer erfaring med å løpe gjennom vegetasjon som fremstår som en vegg. Han er ikke sånn at han finner lettest mulig vei til målet, men akkurat å springe gjennom tett vegetasjon er litt uvant tydeligvis. Men Henrik skulle vise meg hvordan trene inn stopp, dvs. når han kommer ut til figurant og før han skal halse, må han lære seg å ikke støte på figurantene. Dette gjorde han veldig bra, og han halset rimelig bra også - så kanskje det er håp om å få til melding om ikke lenge:)

Her ser han jo nesten gammel ut... Men det er han ikke i hodet altså! Til helgen skal vi faktisk på agilitykurs, det skal bli morsomt! Jeg vil ha noe annet enn bare bruks å holde på med, og hadde egentlig tenkt at jakt kunne være det, men han har for høy intensitet til det. Vi kommer til å jobbe videre med dummyer, men det blir "bare" for å jobbe med ro / passivitet og apport på en grei måte. Så kanskje agility er tingen? Vi får se i helgen:)

Triste dager

2011-05-19T11:55:00.000+02:00

Det har vært noen tøffe og triste uker, og jeg velger å skrive et par ord om det her, uten å bli for utleverende. Mamma har hatt kreft i mange år, selv om hun har hatt mange år som "frisk" også. Men de siste årene har hun blitt mer og mer preget av sykdom. Likevel ble hun raskt dårligere fra påske og fram til 6.mai hvor hun døde på sykehuset. Vi hadde bisettelse forrige fredag, og det ble en fin sermoni. Jeg laget noen bildemontasjer som jeg velger å sette inn her. Familien fikk sagt farvel på en fin måte, men det blir nok tunge dager for oss alle. Men hun vil alltid være med oss!

Jeg har fått mange trøsteklemmer og støtte fra fjern og nær, og det har virkelig hjulpet og varmet!!! Så jeg takker alle for det! Så går livet videre og som tantebarnet Odin sier - nå er bestemor i verdensrommet og kjører romskip og passer på alle gassballongene som ungene mister. Og jeg har hundene som trenger sitt heldigvis - og skogen er et flott sted når en er trist! Kommer tilbake om hundetrening ganske så snart.

En alldeles herlig skogstur!

2011-04-30T21:31:00.000+02:00

I dag ble en flott tur i Leinstrandmarka, den beste marka synes jeg. Herlig vær, og selv om hundene gikk for det meste i bånd, var det en kjempeflott tur!

Vi startet fra Skogly og utrolig nok var det nesten ingen folk i denne delen av marka. Det var nesten snøfritt, men nok snø til at Khiva kunne rulle seg mange ganger! Her er de på ei myr som de fikk springe løse og herje litt på. Khiva er egentlig ikke i form til sånn herjing - hoftene / ryggen tåler det egentlig ikke, men noen ganger må hun bare få lov. Vi er enige om at hun skal ha et så godt liv som mulig, ikke så langt liv som mulig.

Vi gikk en god stund, men vi måtte jo nyte utsikt, godt vær og ta en god pause også. Flott gutt ja!

Her fikk Marianne et nytt blinkskudd, et flott bilde av en flott gutt!

Det er skikkelig koselig i Leinstrandsmarka, og vi prøvde oss på litt naturbilder også. Det er så mange som er kjempeflinke til å ta naturbilder, men verken Marianne eller jeg er spesielt gode på det, men vi prøvde litt.

Khiva trives fremdeles i skogen, og hun vil nok mer enn hun egentlig klarer - en ekte hovawart!

Jazz begynner å tåle sånn passivitet også, men det går med noen greiner for å si det sånn...

En litt spesiell stubbe...

Kosegutten Jazz. Han herjer rundt, men han vil gjerne kose litt også. Han var litt søt når han skulle beskytte oss, han trodde han hørte noe og satte igang bjeffekoret. Vi satt jo på en høyde og bjeffene hans ga jo skikkelig ekko - og da ble han jo helt overgira - det er jo en farlig hund der borte som svarer meg!

Vi koste oss alle sammen!

Bare som en liten avslutning, jeg har lekt meg med bilderedigering i Picnic, så jeg har satt sammen to bilder av hundene fra i fjor sommer, artig å leke seg med bilder ja...

Herreavdeling, eller guttelek

2011-04-21T19:51:00.000+02:00

I dag fikk Jazz en leksjon i hvordan voksne gutter oppfører seg mot hverandre, veldig nyttig leksjon for en noe overivrig ung hanne! Vi var på besøk til Helene og hennes familie. Utrolig koselig det, og Jazz fikk møte både Savoy på 8 år og Vlamme på 5 år, begge svarte belgere.

Savoy hadde en klar formening om at denne jypling måtte settes på plass, og det øverste bilde illurstrer forholde de imellom på en god måte. Jazz viser med hodet at han forstår at han skal være litt forsiktig, men halen forteller vel at han ikke har tenkt å gi seg helt med en gang.

Savoy sier fra hvem som er sjefen tror jeg, og Jazz godtok det en stund, men til slutt sa han fra at nå er det nok - men uten at det ble noe alvorlig krangling. Godt å se at han har gode signaler og vet å oppføre seg som den unge, noe selvsikre jyplingen han er. Han har mye å lære ennå selvfølgelig!

Dette er Vlamme og Jazz, og her var det mer guttelek. Artig synes begge to.

Artig å være to ja! Takk til Helene, Savoy og Vlamme for en veldig god sosialiserings økt! Vi kommer snart tilbake!

Flotteste gutten begynner å bli moden

2011-04-17T20:13:00.000+02:00

Det er nesten helligbrøde å sette inn vinterbilder, men de er ikke gamle. Vinteren hadde siste krampetrekning for noen uker siden, men nå er det snøfritt de fleste plassene her i Klæbu og skal få tatt noen skogsbilder i løpet av påska. Jazz ser helt klart ut som en moden herremann på dette bildet, og jeg må faktisk si at det stemmer litt med virkeligheten også. Endelig er han mer samlet - på de fleste måtene faktisk!

Barn har han bestandig vært veldig grei til, selv om han er litt ivrig i begynnelsen av møte. Men han roer seg fort og da er han stødig som fjell, dvs. han er rolig og virkelig koser seg sammen med de. Klart en må følge med, men dette blir bra.

Ellers har det blitt en del trening i det siste, vi har gått flere spor og i går ble det årets første skikkelige runderingstrening også! Jeg må vel innrømme at selv jeg ble imponert av den gyldne da... Han var ivrig - som alltid, men jobbet ekstremt godt i forhold til der vi slapp i høst! Da var han litt virrete og kunne løpe uten at nesen var helt påkoblet. Men i går satt han og ventet på å få springe ut, og sprang rett ut og omtrent rett på figurantene i full fart. Figurantene var godt skjult under kamo-nett, så han tok de ikke på syn heller. Jeg tror jammen han fikk 8 slag og holdt både fart og intensitet hele veien - så runderingskondis har han.

Jeg må finne ut hvilken meldingsform jeg skal bruke. Jeg har begynt å jobbe med løsbitt utenom runderinga, og han tar bittet flott hos figuranten, men kommer ikke bestandig helt inn til meg, så vi har en del igjen her. Men jeg ser at han har ganske naturlig halsmelding hos figuranten hvis det tar litt tid før jeg kommer ut, men jeg vet ikke om jeg ønsker halsmelding og jeg kan fryktelig lite om det. Så jeg prøver nok videre med løsbitt tror jeg.

Når det gjelder spor har han fremdeles alt for høyt tempo i sporet, jeg strever virkelig med å holde han igjen! Han får selvfølgelig ingen påvirkning, og han må ligge rolig i begynnelsen og flere ganger i sporet. Etter vinteren har grenkutteren min forsvunnet (ennå...), så dermed har det blitt gjenstander i sporet, og det har han håndtert veldig bra. Han har lagt til seg en naturlig dekkmarkering på de, så det har jeg godtatt. Må vel trene på det etterhvert, men er litt usikker på hvordan en gjør det.

I det store og hele begynner han å bli mye mer samlet - og ikke SÅ ille på andre hunder heller. Vi møtte en 4 mnd gammel valp på tur forleden dag og da imponerte han både meg og valpens eier, han var så rolig og tålmodig, og ble det for mye la han seg rolig på valpen. Og det var en heftig labrador som ikke var forsiktig av seg!

En flott gutt som begynner å bli moden! Og i påska skal vi være hjemme så det blir nok en del skogstrening!!! Skal få tatt bilder på barmark i løpet av noen dager!

Noe fremgang, men fremdeles noe å jobbe med...

2011-03-20T15:52:00.000+01:00

I dag utfordret jeg oss litt mer, med å dra på Øysand på søndag formiddag. Da bruker det å være mye folk og hunder der, og jeg ville prøve hvordan det gikk. Utstyrt med klikker, leker og godbiter og ikke minst en rolig energi - vi er klar for en test...

Jeg valgte Øysand for der er det så åpent at jeg kan velge hvor nære forstyrrelsene vi vil være. Begynnelsen gikk veldig bra, han så et par hunder på avstand og jeg fikk belønnet for bare se og så søke kontakt med meg! Ingen bjeffing i det hele tatt. Så tok vi en runde med "ro mens Khiva jobber" og det gikk utrolig bra! Han lå på pleddet sitt og jeg satt ved siden av, men han lå / satt på pleddet hele tiden selv om det ble kastet kong til Khiva. Så fikk han søke etter en dummy, og jeg kunne legge den ut og han satt helt i ro! Og han hentet den flott flere ganger og kom helt inn til meg med de.

Så gikk vi litt rundt omkring, før vi fant et nytt sted der vi kunne "stalle opp" Khiva. Da ble det kastet to dummyer, og han fikk litt dirrigering - da Marianne kunne stå ved den andre dummyen - da han har en tendens til å bytte. Her måtte han søke litt mer, og som dere ser under, jobber han bra. Merket ikke om det gikk noen på stiene rundt omkring eller om hunder bjeffet i nærheten.

Så treningsøktene gikk veldig bra, både passivitet og under arbeid! Og han bryr seg overhodet ikke om mennesker, hverken små eller store og om det er mange av de. Men hunder... På vei tilbake til bilen ble vi passert av en hund som kom litt nærmere, og da ble det en del bjeffing. Og ved passivitetstrening før avslutning kom det tre hunder forbi, og da gikk rullegardinen helt ned og jeg fikk ikke kontakt med han. Jeg kunne ikke se at han bustet eller noe slikt, så om det bare er ønske om bort å leke eller hva, er ikke godt å si. Jeg fikk roet han ned og flere hunder gikk forbi hvor jeg jobbet så intenst med han at han nesten ikke merket at de gikk forbi. Så det er helt klart mest trøbbel når han ikke jobber, men jeg vil jo at han skal kunne roe seg ned sammen med andre hunder uten at jeg må avlede han hele tiden. Jeg tror vi trenger litt hjelp for å få den biten mer på skinner, men er usikker hvordan jeg skal få til det. Er vi på kurs/trening, bruker han å være rimelig grei - da er han på "jobb". Og hvilke metoder skal jeg bruke? Jeg har prøvd mye, og jeg skal fortsette med klikker forebyggende på akkurat på dette tror jeg. Jeg belønner at han kan se rolig på hundene og så søke kontakt med meg, det har fungert bra flere ganger. Men når rullegardinen går helt ned, har jeg ikke funnet noe annet enn sitron som kan hjelpe han ut av det. Så er det noen som har tips om det finnes noen / et sted vi kan få hjelp med dette, så gi meg et vink.

Årets første bad og første "runderings"trening

2011-03-14T19:21:00.001+01:00

I dag ble det litt trening på dagen siden jeg fremdeles er noe sykmeldt. I dag dro vi til Svean og trente litt melding. Dvs. figurant (Marianne) gikk et stykke unna med løsbittet og så ble han sendt ut til henne. Dette gikk relativt bra, han hadde et par helt flott meldinger og noen som ikke var helt perfekt (mistet bittet og måtte lete etter det). Ikke verst til å være første gang synes jeg. Vi jobber jo fremdeles med apporteringen, både hold fast og avlevering så det går fremover! Søket (som ikke var det vi jobbet med i dag) så også bra ut, han jobber med nesen på - selv om jeg fremdeles ser at han har en tendens til å bruke synet.

Ellers ble det ro-trening og før vi skulle dra fikk de springe litt løs sammen (som er blitt litt innskrenket siden innkalling ikke fungerer helt nå - han vil så gjerne sjekke ut viltspor), og da oppdaget han at det er jo vann her. Og dermed ble det litt vassing i et heller kaldt vann...

I tillegg til bildene tok jeg en liten video med mobilen, ikke helt bra kvalitet og feil format. Følg linken under så får dere se -dette var eneste måten jeg klarte å få inn videoen siden formatet ble feil... Men her kan dere se en tøff gutt!

Årets første bad

Veldig lenge siden sist....

2011-02-20T14:41:00.000+01:00

Da er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen, men sykdom har satt meg ut i lang tid dessverre. Dermed ble det ikke helt som jeg hadde tenkt med vintertrening i år heller. Jazz er en rimelig heftig hund, og jeg ser at det meste går fra 0 til 100 i intensitetsøkning hvis det er noe. Og etter en ubehagelig opplevelse i møtesituasjon med annen hund, har møtesituasjon vært mareritt. Etterhvert klarte vi å "diagnostisere" atferden, og så heldigvis at det ikke er aggresjon, men MYE iver (vil bort å hilse) først og så kommer han på at den andre hunden kan jo være farlig også - og dermed tar han av med bjeffing og utagering. Men vi har jobbet med ulike metoder, og begynner nå å få litt skikk på dette. Han har fått hilse på noen hunder (når han har oppført seg bra selvfølgelig) så jeg ser at nå er det nesten bare iver igjen. Hvis vi har gått på tur med andre hunder og han har fått lekestund, har det gått bra hele tiden - han oppfører seg rimelig godt sosialt da. Så nå er det håndterbart, men vi er ikke i mål ennå selvfølgelig.

Som en ser på bildet, begynner han å bli en voksen gutt å se til - men hodet er ikke der ennå. Men mitt sykdomsavbrudd falt heldigvis sammen med periode hvor han ikke var på nett treningsmessig uansett, så egentlig har det vært godt å holdt fokus på å gå turer i bånd, og så springe løs på noen jorder, med fokus på innkalling og lek hos meg. Men nå er han mer fokusert igjen, og vi har begynt å jobbe mer systematisk igjen. Vi har ikke kommet oss på felles treninger ennå, formen tåler ikke det etter jobb ennå, men jeg blir stadig bedre så om ikke lenge er vi vel der også!

Hovedfokus ute har vært, sitte rolig og se på at dummyer kastes, og Khiva har fått hente. Etterhvert har han fått søkt opp noen han også. Og da er halen rett ut og han jobber godt. Men jeg ser at bruker syn i tillegg til nesen. Jeg legger ut dummyene nå, så han ikke skal se hvor de havner, men han ser etter de ser jeg.

Det vi imidlertid må jobbe mye med er avlevering, han kommer stort sett rett inn til meg med de, men slipper de foran føttene mine.

I tillegg jobber vi med fri ved fot, dvs. rett possisjon og konsentrasjon. Han er unøyaktig og mister raskt fokus ute, så vi må bare jobbe på!

Ellers har vi jobbet en del med passivitet ute. Han blir bundet opp et stykke fra oss, og så må han tåle å være der. Han tåler det rimelig godt i begynnelsen, for da utforsker han området og sysselsetter seg selv. Men så begynner det å bli kjedelig (etter ca en time) og da kommer det lyd. Men han blir stille med jevne mellomrom så vi avslutter i en stille periode.

Vi håper på masse flott vær fremover, så blir det nok flere bålturer (både med og uten tur først), så kanskje han slapper av helt også - dvs. legger seg ned å slapper av!

Han er en flott gutt, og jeg synes han har blitt litt mer samlet nå, men fremdeles må vi jobbe mye med å få han i rett intensitet for rett trening. Derfor jobber jeg med flere ting inne på stuegulvet ennå, f.eks. hold fast - trening. Der har jeg ikke funnet metoden som er helt optimal, men jeg bruker kun stemmen som belønning, gobit gjør at han går opp i intensitet og da blir det bare tull. Men han kan holde noen få ting i munnen noen sekunder nå. Men dette er tålmodighetsarbeid med en som raskt tar av og da blir treningsutbytte fryktelig dårlig. Vi jobber også med stå, også der må jeg kun bruke ros som belønning. Jeg tror ikke jeg kan flytte dette ut før han tåler litt mer uten at intensiteten går opp.

Jazz er helt klart en golden laget for fart, og han elsker å springe! Dessverre har både min form og hans atferd i møtesituasjon gjort at vi ikke har vært på lange skiturer, men de få gangene vi har prøvd ser jeg at det vil bli greit på sikt. Han bryr seg ikke om ski eller staver, har ikke noe utfall mot skigåere eller noe slikt. Han drar naturlig i rett retning og synes klart dette er artig, så til neste vinter har jeg tro for at det blir bra!

Jeg har bestemt meg for å melde oss på nybegynnerkurs i agility i løpet av våren - det tror jeg han vil sette stor pris på! Men han må nok lære seg å koble av der også!!! I det hele tatt gleder jeg meg til vår og bar mark og forhåpentligvis masse skogstrening igjen, både spor og rundering!

Julehilsen

2010-12-28T18:08:00.000+01:00

Lenge siden sist

2010-11-21T16:23:00.000+01:00

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe særlig her, men har vel ikke hatt lyst til å blogge akkurat nå. Men i dag kommer det iallefall en liten bildesekvens.

Helt klar en golden laget for fart!!! Foreløpig blir det ikke så mye fartsfylte aktiviteter, som ski og spark, vi må få på plass en del først, så en kan styre en meget aktiv krabat.

Disse to er veldig gode venner, og de har stor glede av hverandre! Og noen ganger får de herje sammen også, men ikke hver dag. Noen dager blir det kjempe kjedelig turer i bånd også, for her har vi litt igjen ennå dessverre. Han gikk faktisk veldig bra en periode, men det er tydelig ting ikke er "stabilt" ennå, så vi jobber på!

Spor er fryktelig artig, og i den siste tiden har han tatt opp litt viltspor av seg selv, og det er litt vanskelig å få han av dessverre. Men det må vi bare ta tak i. Arbeidshund er han - ikke tvil om annet!

Det er jo ikke bestandig han hører med en gang, og her ser det ut til at han tar til seg litt kjeft...

Og her kommer han i full fart! Innkalling må selvfølgelig fortsatt jobbes med! Men han blir fryktelig forvirret hvis han hører ekko av meg i skogen, da vet han ikke hva han skal gjøre. Og hvis jeg roper nei da blir han ennå mer forvirret... Ikke lett å være blond!

Herlig skøyer er han i alle fall!!!

Fremgang å spore

2010-10-01T19:11:00.000+02:00

Jazz har skrudd opp farten vel mye i sporet, og dermed har det blitt ikke bare mindre artig å gå bak og holde i lina, men også unøyaktig og dårlig med markering på pinner. Dette snakket vi litt om på kurset i helgen, og jeg fikk noen tips som jeg selvfølgelig måtte prøve ut. Tennisball i slutten forsto jeg i det jeg sa det på kurset at jeg skulle slutte med - han synes spor er artig nok. Ellers skulle jeg legge han ned i sporet før vi starter sporet og legge ned godbiter mellom føttene hans, så han kan få roe seg ned og sanse seg - og forstå at det er nesen som skal brukes - og ikke bare føttene! Så kan jeg fortsette med å legge han ned i sporet underveis hvis han tar av helt, så får han roet seg litt.

I dag sluttet jeg litt tidligere fra jobb, så da ble det først en times tur - i bånd! Og det begynner å bli riktig så bra på vei, litt vanskeligere i skogen ennå - men også der stor fremgang. Deretter fikk han et spor som hadde ligget nesten halvannen time. Han hadde så lyst til å gå sporet, at han ikke spiste alle godbitene mens han lå, men han var rolig! Han gikk ut i roligere tempo på lenge, og fikk med seg første pinnen til og med! Jeg har vært usikker på hva jeg skal gjøre med pinnene. Utenfor sporet plukker han de og kommer mot meg med de, men i sporet har han tatt naturlig dekkmarkering på de. Jeg har bestemt meg for at så lenge han markere de foreløpig, enten ved å legge seg ned ved de eller ta de opp - så gjør jeg ikke noe nummer av det nå. En kan ikke ta alt på en gang, tror ikke jeg har kapasitet til det heller...

Resten av sporet ble ganske bra også - vinkelene tok han veldig bra, og jeg så at når det ble litt vanskelig å finne sporet - gikk farten ned og ikke opp som tidligere. Jeg la han ned to ganger, og det fungerte bra, så tempoet gikk litt ned etterpå. Og han fikk med seg 4 av 7 pinner, så det er jeg faktisk fornøyd med. Farten er ennå for høy, så vi må bare jobbe videre, men bra gjennomført økt i dag! I morgen er det rundering, og det gleder vi oss til. Da skal vi nok kose oss begge to!

Firkantet boks...

2010-09-29T20:29:00.000+02:00

Denne helgen skulle vi "egentlig" ha vært på funksjonsbeskrivelse i Värmland sammen med resten av Cornelius-kullet, men i stedet ble det kurs for "erfarne hundeeiere" med Irene Hegerberg - og det ble en virkelig flott og lærerik helg - absolutt et plaster på Värmlands "såret"! Vi hadde været som en virkelig flott ramme rundt, ellers utrolig mye hundekompetanse på ett sted, virkelige trivelige folk, og en utrolig herlig instruktør!!!

Vi fulgte ingen etablert kursplan, men det ble helt rett innhold for det de fleste av oss trenger nå. Grunnleggende elementer kan en klart kalle det, hverdagslydighet vil kanskje noen andre si. Hundene var fra 5 mnd. til Jazz som den eldste på 10 mnd.

Hele gjengen samlet, med unntak av Ellen som tar bilde.

Jeg skal prøve å gå gjennom det vi gjorde, sånn at jeg kan huske det. Vi pratet først litt om ulike treningsfilosofier, og selv om vi nok var enige om det meste alle som var der -fikk vi se at det er ikke bare lett selv om teorien er på plass... Og så er vi jo så glad i disse dyrene våre, og da er det lett å bli litt for ømhjertet kanskje?
Først skulle vi se det Irene kalte impulsøving. Oi -dette var helt klart vanskelig for min gyldenpels! Det visste jeg fra før, men det var nok verre enn jeg trodde... Først sto vi alle på plenen med våre søte små, og de skulle ikke få styrte bort å hilse på alle, men faktisk ta det med ro. Det tok litt tid, og det var litt bjeffing, som måtte "korrigeres", med at jeg gikk mot han for å få han ut av det. Etterpå fikk vi en litt "jaktøvelse", sitte på linje og sitte i ro når det ble kastet dummyer og andre festlige ting. Jazz låser seg nesten helt på dette, han bjeffer og er helt umulig å få kontakt med! Jeg og Jazz fikk en liten ekstra leksjon bare med han, og vi er helt enige om at dette er en kjempe utfordring som vi bare må jobbe masse med!

Jazz og Fibi måtte "sitte igjen" for å få roet seg ekstra.

Etterpå tok vi en grunnleggende apporteringsøkt. Jeg har strevd med å vite hvordan jeg skal jobbe med han på dette - spesielt fordi han er så intens, og noen elementer er delvis på plass, men ikke "hold fast", og god avlevering. Vi prøvde med en helt ny gjenstand som han ikke har noen erfaring med, men alt for han er lek og morro og alle ting kan lekes med! Så vi får han aldri i rett modus for slik trening... Ikke artig, men sånn er det nå og så må en bare ta konsekvensen av det. Det var en tispe med løpetid der, og det gjorde det nok litt vanskeligere for han, men vi kan helt klart ikke "skylde" på det. Her må vi nok ta litt tak i forskjellige ting... Men det var utrolig artig å se hvordan de andre ekvipasjene har startet og lære av det, så vi kan ta tak når modusen er der.

Apportøren Ina!

Fibi og Elisabeth har også kommet langt på apporteringen!

Vi snakket litt om at Jazz tror nok at livet er en utrolig fest, og han er livredd for å gå glipp av den. Han kan rett og slett ikke selvbeherskelse! Og han trenger nok å få masse rammer og "lederskap", men på en god måte - rolig og behersket! Så nå skal vi lese "Guldkant med tillvaro" som skal hjelpe meg på veien med det! Den skulle jeg kjøpe før Jazz kom i hus, men av en eller annen grunn glemte jeg det, så nå må jeg bare brette opp ermene og jobbe!

Vi jobbet litt mer med impulskontroll, og selvbeherskelse. Og vi snakket om at det kanskje må bli mindre lek og mindre kos en periode nå, sånn at vi kan få litt mer styring på denne lille utrolige søte og sjarmerende fyren. Jeg skal elske han like mye, men ikke vise han det så mye i en periode.

Vi begynte med en gang vi kom hjem med å endre noen småting. Jeg ble mer konsekvent på at han ikke skal gå foran meg når han går i bånd på tur. Han går egentlig rimelig greit, men jeg har nok latt han få bestemme litt for mye selv hvor og når han skal snuse. Men med to hunder så må jeg ha mye mer kontroll, og snart blir det is også... I tillegg ble det mer regler på lek hjemme. Khiva og Jazz har aldri fått herje inne, men de elsker å ligge å småspise på hverandre, og holde på med "tann-fekting". Nå går jeg inn å bare står mellom de og gir beskjed om at dette ikke er lov så snart det blir litt vel hektisk. De skal få leke ute, og inne får de bare kose sammen nå en stund. Det som blir vanskeligst å endre tror jeg, er å overse han når han kommer å vil ligge i fanget - noe han gjerne vil når han ikke klarer å roe seg ned. For da koser vi oss begge to, og han sover godt etterpå. Men jeg ser at han begynner å ta seg litt til rette nå i det siste på dette også, han har noen ganger hoppet opp i fanget mitt uten å "spørre om lov" først. Så jeg får holde meg hard nå en periode, han får ikke komme opp når han selv ber om det i hvertfall. Men hvis jeg ser han blir travende og ikke roer seg selv vil jeg nok ta han opp, men da er det jo fordi jeg har bestemt det.

Søndagen ble heldigvis en noe bedre dag, da fikk han vist at han har litt selvbeherskelse og at han har lært noe. Vi startet med "på plass-trening", dvs. lære de at den beste plassen på jord er på mattes venstre side. Dette er han rimelig god på, og det selv om andre hunder er rimelig nært oss.

Han kan da litt...

Irene forklarer hvordan få bakparts kontroll

Så viser hun litt også og Kiska er helt med

Mathias har det også klart, beste sted på jord er på matte Ingers side,

Vi tok også en runde på å passere andre hunder, og alle fikk til det veldig bra! Etter lunsj kikket vi også på innkalling - og den satt også godt hos alle! Jazz sprang glatt og elegant forbi alle hundene OG dummyene som lå en meter unna. Men å sitte-ikke-bry-seg selv når det springer en annen hund, enten fra oss eller foran oss, det var vanskeligere altså! Også tok vi flere runder med å sitte-ikke-bry-seg-når-ting-kastes, og denne gangen låste han seg ikke - og noen ganger tok han faktisk kontakt med meg i stedet! Så vi skal vel få til dette også...

Herlige Sofus og Torgeir

Vi tok også ei økt med begynnende fellesdekk. Det gikk også veldig bra for alle! De lå som allerede gode konkurransehunder. Så til slutt kunne vi oppsummere for vår egen del- Jazz har selvbeherskelse når det gjelder andre hunder, OG ting som kastes helt nært han, men når det blir fart (enten på hundene eller dummyene) DA strever han. I tillegg er han selvfølgelig dårlig på passivitet. Så nå skal vi legge bort apportering en god stund, og legge inn støtet mot beherskelse og passivitet. Og så må han dessverre lære seg at selv om han er veldig sjarmerende, så slipper han ikke unna med alt. Så den vanskeligste jobben må jeg gjøre med å være ekstremt tydelig og sette noen klare rammer for han, men med å være rolig og ikke bruke for mye ord. Jeg vet at jeg er for snill, men jeg vil jo at vi skal ha det artig sammen -og så får vi håpe at det hjelper å være sånn en periode, så kan vi kose oss innemellom - etterpå. Jeg må nok prøve meg litt fram og finne "min" måte å gjøre det på, og jeg kan kanskje finne måter å "bruke" Khiva på i dette også. Men jeg vil ikke at ting skal bli negativt, han skal ha forventning til at det er jeg som bestemmer, men han skal ønske å være sammen med meg og vi skal gjøre artige ting sammen!

Gleder meg allerede til oppfølgingskurset vårt! Takk alle for flotte dager, og selvfølgelig først og fremst Irene, du er toppen!!!

PS. Jeg har stjelt noen bilder fra Ellens blogg i tillegg til mine egne.

Endelig i treningsmodus igjen....

2010-09-16T22:51:00.000+02:00

Tendensen fra forrige innlegg, stemmer ennå! Jazz er mye mer på nett, og er veldig mye lettere å ha med å gjøre både inne og ute!!! Og dermed har treningsiveren kommet mer på plass også. Vi trente en del i hagen i første omgang og så at det fungerte mye bedre enn tidligere. Etter det har det vært både runderingstrening og lydighet - også på banen!

På søndag var det runderingstrening, og jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Jazz har ikke rundert siden i vår, så her kunne det bli mye forskjellig. Jeg er litt skeptisk på å gi han for mye synspåvirkning (f.eks. at han ser noen gå ut), så vi startet med å gå ut sammen med figuranten (L-fig har vi begynt å kalle det). Han hadde full fart ut, og han jobbet veldig bra og fant figurantene. Til slutt fikk han en ukjent figurant som ga lyd fra seg (det var ikke noe trekk, så han fikk veldig lite hjelp fra vind også). Dette ble vanskelig for han - men som han jobbet! Til slutt gikk jeg ut sammen med han, og selv om han ble sendt ut for 4. eller 5. gang, sprang han ut villig og fant figuranten. Det jeg liker veldig godt med han, er hans iver etter å gå ut (ikke noe usikker eller avhengig av meg nei!) og han gir ikke opp selv om han ikke finner med en gang! Jeg må holdes tilbake så jeg virkelig lar han jobbe selv om det tar tid!

Jeg fikk beskjed om at han nok har litt vel høy intensitet, så her bør det være rimelig firkantet allerede nå. Dvs. gå pent på vei inn til løypa, og ha skikkelig struktur på ting - og klare være i forkant... Jeg har jo hørt at det skal noe til for å kjøre Porsche... Får vel håpe han bare blir en nesten racerbil da når han er ferdig utviklet.

Så på mandag var vi på banen og trente litt. Jeg har prøvd å dra til banen uten å trene, sånn at han skulle få litt mindre forventninger til plassen. Men nå klarte jeg ikke la være å trene litt også... Og det ser ut til at han har fokus på meg og det vi holder på med, selv om det er andre rundt omkring. Det er verre å gjøre ingenting med andre rundt seg... For ikke snakke om å bli stallet opp et lite stykke unna meg, det er ikke artig nei! Jeg må vel dra dit når ingen andre er der, og binne han til gjerdet så får han bare oppleve at det hjelper ikke å bjeffe. Vi har gjort det i skogen og der er han blitt bedre, men vi er nok ikke ferdig med det temaet ennå nei. Men det er kjedelig trening dessverre.

Neste helg skal det være funksjonsbeskrivelse av kullet, men etter mye fundering står vi over det. Det er en lang kjøretur, og på denne tiden er kjøreforholdene heller usikre i høyden, så vi kan plutselig møte glatte veier, og det frister helt klart ikke. Jeg kommer nok til å angre den bestemmelsen hele neste helg - men heldigvis skal vi på grunnleggende konkurransekurs med Irene Hegerberg. Det gleder meg masse til, så det blir et bra plaster på såret det. Og da skal jeg få litt hjelp med hvordan trene denne lille racerbilen og kanskje litt apportering også, spesielt avlevering og holde fast...

Rare hormoner....

2010-09-04T10:21:00.000+02:00

Det har jo bestadig vært tisper i mitt og familiens hundehold, så jeg får stadige nye aha-opplevelser med en hanne i hus... De ulike fasene i hundeutvikling har jeg jo lært mye om, men har vel ikke sett så mye til det i min hverdag før. Men Jazz ser ut til å følge læreboka etter punkt og prikke han. Den første kjønnsmodningen kom for en stund siden, først var han litt mer skvetten og så spøkelser på høylys dag. Deretter begynte han å løfte på bakfoten og markere at han er i ferd med å bli stor mann... Og da ble han mer tøff i tryne - skulle bjeffe på alle hunder han så etc. Så merket jeg at treningene ble litt mer vanskelige, på plass - nei det har jeg aldri lært... Apportering ble bare masse føtter og en totalt virrete hund... Så da la vi vekk trening for en stund. Men i begynnelsen av denne uken var han plutselig mer på plass når vi trente litt ute i hagen, det var kontakt i topplokket igjen! Jeg har vært på turer hvor han har fått springe løs og det har helt klart hjulpet og gjemt seg for han noen ganger. Han holder seg mer i nærheten nå og kommer oftest som et prosjektil når jeg roper og i hvertfall hvis jeg bruker fløyta. Han og Khiva herjer skikkelig sammen når de får lov ute, og har helt klart stor glede av hverandre, og så fin morsjon det blir for de begge! Tenkte jeg skulle prøve han på sykkeltur nå i høst, bare at han kan springe løs først på en skogsvei.

Men han var jo propell inne, skulle ri på puta som ligger i den ene hundesengen (alt annet av puter og tepper var allerede lagt bort), men siden Khiva også skal ha en godt sted å ligge, måtte en pute få bli igjen... Men det var skikkelig ille en dag, så forsto han at det faktisk ikke var lov, og nå "glemmer" han seg bare noen ganger. Neste dag tisset han inne (klar markering), og når han fikk beskjed om at dette faktisk heller ikke er lov, så han overrasket på meg, men sa klart fra at "jeg glemte meg bare altså..." Han traver mer rundt og ser om det ikke er noe han kan bjeffe på ute eller kanskje få igang Khiva på en lek inne... Men han kan inviteres til å ligge i fanget og da roer han seg fort og sovner. Tror ikke han har vært i fanget på mange måneder, og trodde vel egentlig at vi var ferdig med det... MEN de siste to dagene nå, har han vært som en engel, begynte nesten å bli redd for at han var syk... To kvelder har jeg nesten ikke merket at det er hunder i huset, og han reagerer fort på tilsnakk og virker treningsmotivert, så kanskje vi ser slutten på hormontåka - i alle fall den første...

Hormonbombe og litt sportrening

2010-08-12T21:43:00.000+02:00

Jeg har en skikkelig hormonbombe i huset for tiden! Jeg har jo aldri hatt hannhund før, så akkurat dette er litt uvant merker jeg. Jeg vet jo at uvaner blir forsterket i sånne perioder, og det er jeg glad at jeg kan "trøste" meg litt med. Jazz har blitt merkelig tunghørt, men heldigvis ikke sånn at han ikke vil høre, men sånn "åh - snakket du til meg". Og han er helt virre virre vapp på trening, virkelig ADHD ville jeg sagt...Men han gjør så godt han kan. Og etter å ha vist at han kunne være rimelig stille hjemme, bjeffer han vilt og uhemmet når han hører en lyd ut som kanskje kan være noe interresant eller skummelt. Da er det bare å puste med magen så godt en kan... Jeg har ikke helt funnet en god måte å håndtere dette på, men jeg prøver å bevare roen selv om jeg må gi beskjed om at han ikke får lov til å oppføre seg som en ukontrollert brølape.

Likevel må vi bare fortsette litt trening - og heldigvis er han fremdeles "myk" så jeg tror vi skal unngå å komme i noe konflikt treningsmessig. Jazz har egentlig gått bra spor helt til nå, men nå må jeg gå litt tilbake igjen ser jeg. På forrige treningsgruppe-samling var det spor som sto på programmet. Ellen og jeg gikk ut spor til hverandre, og Kiska gikk jo som en liten svart drøm. Når det var Jazz sin tur hadde kanskje sporet ligget litt vel lenge, og nesten regnet bort etter et par skikkelig skurer. Han kom seg gjennom, men det var mye høy nese og han dro avgårde i full fart i feil retning... Så her må en bare være våken bak han, og holde igjen når han går enten går opp med nesen eller går i feil retning! Men noen ganger, spesielt i skogterreng går han kjempeflott!

Etter den sportreningen har vi gått gresspor to ganger. Første gang var det mer flytur enn noe annet. Han dro av gårde i full fart, og jeg klarte omtrent ikke holde han igjen! Og da hadde jeg ingen påvirkning. Det ble unøyaktig og alle pinnene dro han rett over.

I dag fikk han to nye gress-spor. Da fikk jeg lagt de sånn at jeg var helt sikker på hvor jeg hadde gått, og jeg la bare noen pølsebiter i sporet. Første spor var bedre enn forrige gang, men fremdeles nok å jobbe med... Noen ganger gikk han helt feil retning, og er helt sikker på at sporet går DER. Og da er han nesten ikke til å holde igjen. Men han hadde to flotte vinkler heldigvis. Neste sporet la jeg kun rett fram, kun en vinkel helt mot slutten. Det blir nesten for enkelt for han, så jeg må nesten gå på hælene for å holde ned farten! Og han blir klart frustrert og bjeffer underveis over så innmari treg dame bak han. Men dette må han bare tåle, for litt orden og reda skal det være altså!

Det som imidlertid var veldig positivt, var at når han fant tennisballen i slutten - og jeg tok opp den andre ballen fra lomma - kom han i full fart til meg med ballen i munnen, la den rett foran føttene mine og ventet på at jeg skulle kaste den neste ballen! Så vi skal nok komme oss gjennom hormonene også!!!

Sommerturer

2010-08-08T19:50:00.000+02:00

Det absolutt beste med denne årstiden, er lange turer i skog og mark - og aller helst fjell også. Nå er heldigvis Khiva restituert og klar for lange turer.

Vi fikk noen dager i Storlidalen på Oppdal - og der var det flott der! Vi bodde på Bårdsgården og fikk leie et eget hus der, så vi bodde som kongelige!

Flott utsikt, og flott turterreng!

Flotte hunder på tur. Det er Jazz sin første skikkelige langtur, hvor han måtte gå i bånd hele turen. Og ennå har han ikke Khivas erfaring med å gå rundt busker og holde seg på stien etc, men stortsett håndterte han dette greit. Men han fikk tilbake bjeffing på alle hunder vi måtte gå forbi. Dette har vært mye bedre en god stund nå, men han er i full kjønnsmodning nå og skal nok markere seg ja!

Her er vi ved Vassendsætra.Vi hadde sætra nesten for oss selv før en stappfull båt kom med over 50 gjester, så da dro vi. Herlige vafler som var gode å gå på...

Jazz rett og slett ELSKER å stå i vann og flytte rundt på stener, eller grave i bunnen. Der kunne han ha blitt på timesvis! Og for oss som har sett halvbror Crespo i vannet, så må dette være en genetisk arv...

Strendene i Vassenden ser jo helt fantastiske ut! Vi gikk ikke ned dit på denne turen, da vi så det kom fryktelige tunge skyer på himmelen og jeg hadde fått skikkelig gnagsår (selv om jeg hadde gnagsårplaster på..) så vi skjønte at vi bare måtte komme oss tilbake til losjiet. Men neste gang, så skal vi kose oss i Syden på Oppdal! Dette var herlige dager, og vi skulle gjerne vært der en hel uke og gått flere turer, kanskje neste år...

Ellers har det vært mange kortere turer selvfølgelig.

Vi var bl.a. på en tur, der hele poenget var "å bli stille når en blir bundet i et tre". Og som dere ser, er han ikke alltid bare søt... Men han tidde nok stille til slutt (etter ca 30 min) til at han fikk komme bort til oss, så dette må vi bare gjøre mange ganger til!

Dette er bare et lite bilde på den treningen det har blitt mest av i sommer, apportering i mange ulike elementer og gjenstander i hagen. Etter at noen Nidarosfolk har vært på feltkurs, og fått så mange gode innspill, og vært så grei at de deler det med oss andre, så er treningen litt endret igjen. Hold fast- trening er lagt om nå. Skal skrive mer om det en annen gang når vi har litt mer erfaring på hvordan den treningen går.

I går ble det en herlig sommerdag, og vi dro til vårt klare favorittsted - Leinstrandmarka. Der kan vi gå litt utenom de store stiene og hundene kan få springe løs! Og det er artig å se at de får mer og mer glede av hverandre. Selv om Khiva er en anstendig dame, lar hun seg rive med av den ekstremt sjarmerende gyldenpelsen - og da har de skikkelige lekeøkter!

Khiva setter klart pris på at huset er fult av dummyer i alle former, men skulle nok ønsker at hun fikk holde på mer med de...

Vannhunden Jazz. Han springer gjerne uti, men kan forsåvidt bare kose i kanten også. Men vann er herlig!

Vi må jobbe med å få med dummyene opp av vannet, men her fungerte det endelig! Apportering er et av de tingene vi jobber iherdig med, og det går sakte, men sikkert i rett retning.

Jazz tåler velig godt å gjøre mye i løpet av en dag uten å bli utkjørt, men noen ganger må selv sjarmøren ta livet med ro. Legg merke til lakenet som er dratt over hele sengen, ellers skal puta drages over alt og gjerne "koses" med. Men alle hundeputene har store hull, for han elsker å gnage på de... Så nå får det bare være sånn til han har sluttet med det...

Prøver ut nye ting

2010-07-26T17:17:00.000+02:00

Nå prøver jeg ut om jeg kan gjøre om bloggen til hjemmeside. Det er jo bloggen jeg bruker, så glemmer jeg å oppdatere hjemmesiden. Gi meg gjerne tilbakemeldinger underveis!

Lurer litt på sportrening

2010-07-22T20:08:00.000+02:00

I går ble det endelig litt hundetrening igjen! Vi var på banen helt alene der i regnet. Jazz fikk litt trening på banen mens sporet lå å godgjorde seg. Og han går i det store og hele et bra spor, men det er flere ting som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til. For det første er jeg usikker på hvor selvstendig han skal få være i sporet. Han legger avgårde i relativt raskt tempo og da kan det bli litt unøyaktig og litt båndsalat mellom mange trær... Claus mente på siste sportrening at jeg kunne gå litt nærmere, og dermed redusere selvstendigheten litt - uten å styre han selvfølgelig. Men kanskje få han litt mer sanset. Og jeg er nok litt enig tror jeg. Så i går gikk jeg litt nærmere, og synes at han ble noe mer nøyaktig i vinklene.

Andre moment er selvfølgelig dette med plukking av pinner. Han slår veldig bra på ting i sporet, enten det er pinner eller gjenstander. Jeg roser når han markerer, men så blir jeg litt usikker på hvor mye jeg skal "kreve" at han skal plukke opp pinnene eller gjenstandene i sporet? Jeg jobber jo masse med apportering utenom, og det går fremover. Men jeg strever med avleveringen ennå. Han kommer helt inn til meg med dummyer nå (utenom fra vann), men andre ting er litt verre ennå. Vi får ikke helt til "hold fast" trening ennå heller, jeg ønsker ikke å bruke noe annet enn positiv belønning på apportering, så da må jeg vel bare ta tiden til hjelp. I går hadde jeg selvfølgelig glemt grenklipperen hjemme, så da ble det ingen pinner, men gjenstander i sporet. Han markerte alle veldig flott, men kikket bare på meg når jeg prøvde meg med apport-kommando. Så etter å ha prøvd meg med på den første gjenstanden uten at jeg lykkes med at han plukket det opp, gikk jeg bare fram når han markerte og lekte med gjenstanden. Men vi får vel bare jobbe videre, og til høsten tror jeg vi må finne et eller flere kurs som passer oss. Merker at det er jo så mye jeg har lyst til å gjøre, og opptatt av å legge gode grunnlag for det meste, både bruks, lydighet og kanskje jakt også...

Rolige dager...

2010-07-17T20:25:00.000+02:00

Det har vært rolige dager i Klæbu den siste uken, på godt og vondt egentlig. Det er FERIE og da er det utrolig deilig å kunne starte med lange frokoster i hagen og ikke stresse med noe! Herlig, og det er faktisk flere dager denne uken været har vært med på utefrokoster!

Men så hadde det vært godt å kunne brukt det flotte været til laaange turer, og såvidt har Jazz og jeg fått det. Khiva var på operasjonsbordet på fredag, en omfattende operasjon i følge vetrinæren. Hun fikk fjernet livmor (som var planlagt forebyggende pga. hormonforstyrrelser som kunne utvikle seg til mye verre ting), men hun hadde allerede rukket å få jursvulster så dermed ble det en større operasjon enn jeg hadde håpet.

Jeg fikk beskjed om å hente henne mellom tre og fem, og i to tiden var hun fremdeles under kniven, så jeg ventet til nærmere fem med å hente henne. Og da hadde hun vært klar for å dra hjem lenge hun... Ikke mye preget av narkosen hun nei! Men klart preget av operasjon og smerter stakkar.

Vi ble enige om å prøve skjerm, men hun ble stresset av å kræsje med alt og vi fikk ikke noe særlig søvn første natten verken hun eller jeg... Heldigvis fikk vi god hjelp av vetrinæren "vår" Eivind Arntzen og body ble et mye bedre alternativ! Hun har vært i relativt god form, men tror nok det hadde vært bedre for henne om hun kunne vært enda roligere. Hun er jo lett stresset og det blir spennende å se om hun vil bli noe bedre fra stresset også når det hormonelle stresset forsvinner...

Det blir noen rolige dager ennå, men så håper vi på noen flotte turer i fjellet!

Passivitetstrening og litt anna trening

2010-07-06T21:02:00.000+02:00

Den siste tiden har det vært mye "kjedelig" trening - trene på å være i ro utenfor huset og litt inni huset også... Vi har vært på banen flere ganger og bare trent på å være der uten å lage lyd, og kanskje være litt rolig også... Først var det lydighetskonkurranse, og da var jeg fornøyd med lillegutt. Litt lyd var det innemellom, men stortsett var han stille. Det var ikke så spennende for han det som foregikk på banen, og kanskje hadde noe av treninga på kenneltreffet hjulpet også? Han fikk møte utrolig søte Kiska, Ellens lille lakris vidunder. Og igjen imponerte han meg, selv om han er litt ivrig, er han rolig og snill med valper, og det spesielt til å være unghund!

Helgen etter var det runderingsstevne, og jeg hadde sagt at jeg kunne hjelpe til. Men Jazz fikk likevel litt passivitetstrening. og igjen var han nesten en liten engel. Og siden han hadde vært så grei, måtte han få en lekerunde med Fibi.

Fibi er også blitt en flott unghund, og selv om hun er ei tøff jente med bein i nesa, gikk det veldig greit de imellom! Men ser at Jazz er ingen tøff hanne, men heller ikke redd.

Vakre Fibi!!!

På søndag var vi også oppover, men da var det mye lyd i bilen. Men det må vel gå litt fram og tilbake som all trening. Jeg må imidlertid si at det var fryktelig artig å være tilstede på et bruksstevne, og tenke - snart er det kanskje vår tur... Og så var det så mange flotte ekvipasjer, og mange flotte prestasjoner! Nå er jo nesten hele bruksmiljøet enten i A eller i startgropen med ny hund, men jeg unner alle å lykkes!!! Også denne gangen var det flere valper på stevne, både Kiska, Sofus (Torgeirs dvergschnauzer) og ikke minst lille Mathias, Ingers lille gyldenpels. Så det begynner å bli mange retrivere i klubben nå!

Khiva fikk komme ut og trene litt hun også. Jeg er litt bekymret for henne for tiden, hun har fått jursvulst og litt klumper her og der, og er heller lettstresset... Men vi får vel håpe det går bra og at hun får det bedre etter operasjon og fjerning av livmor etc.

Et nytt tilskudd i hundetilbør, er dummyer. Har en retriver så er dummy et helt klart MUST har jeg forstått. Nå har vi kjøpt inn flere typer, til og med en liten dummy med kaninpels!

Det er ikke bare gyldenpelsen som elsker disse... Hovawart + dummy = sant

Ellers prøver vi å trene litt jevnt og trutt, men det blir mest i hagen for tiden. Jeg vil ikke dra på fellestreninger og gi Jazz mer forventninger om at når vi er på slike plasser så skal det skje mye spennende og få mer stress. Problemet da er jo at jeg får mye mindre tips fra andre på lure måter å gjøre ting på, så til høsten vil jeg gjerne delta på et grunnkurs eller lignende. Kanskje vi kan lure en hålonding til å ha et slikt kurs... Grunnleggende konkurransekurs - kan ikke det være et flott kurs da?

Selv om jeg ser at Jazz nok er i litt kjønnsmodning nå, litt mer ukonsentrert synes jeg, så er det helt klart noe som begynner å ligne noe. Han er nok ikke like rask i innlæringen som Khiva, men den blonde plukker da opp ett og annet. Apportering går fremover, og han kommer nesten helt inn med gjenstandene. Jobber med håndtarget utenom, men synes det er litt vanskelig å vite helt hvordan jeg skal gjøre det. Nå kommer han helt inn til meg med gjenstanden, legger den ved mine føtter og trykker nesen mot hånden min. Men dummy i vann, det er noe annet ennå...

På plass begynner han å få en formening om hvor er, men strever litt med å finne rette posisjon selv ennå, men noen ganger ser det nesten bra ut. Fri ved fot (bare et skritt fram) begynner også å sitte. Så kanskje dette er på vei det også. Ellers jobber vi med dekk og har såvidt begynt med stå. Ser at han er roligere å trene enn Khiva. Når han har funnet rett posisjon (enten det er sitt, dekk eller stå), har han lettere for å holde den.

Ellers har han vært med på en runderingstrening og en sportrening. Og spesielt sportreningen viste gode takter. Selv om han kan ha litt høy nese innemellom, så går han bra. Og han markerte alle de bittesmå pinnene som var lagt i sporet også, så mor ble jo rent rørt! I ene vinkelen fant vi et fuglereir med 4 egg! Og da glemte han hva han holdt på med, og det er jo ikke rart... Fugl tror jeg er mye mer spennende enn vilt...

Selv om sommeren i Trøndelag definitivt lar vente på seg (bare lurer noen dager innemellom...), så har det blitt litt bading på hundene. Og Jazz er definitvt en svømmehund!!! Nå har vi vært i Kolvereid i Nord-Trøndelag noen dager (se Facebook siden min hvis du vil lese mer om en flott forestilling "Trua og saltet"), og kjenner at feriefølelsen er ikke langt unna, så nå er det tre uker ferie fra fredag - GLEDER MEG!

Reducks kenneltreff

2010-06-21T21:01:00.000+02:00

Nå er det en uke siden dette kenneltreffet, men har ikke hatt tid til å skrive alt på en gang, så da blir det litt sent... Uansett har jeg hørt at slike kenneltreff kan være avhengighetsskapende, og det tror jeg absolutt! Men jeg var villig til å ta sjansen og Marianne hadde heldigvis lyst til å være med, så da var det to trøndere på vei til Värmland. Vi hadde en relativt grei kjøretur til Kil, men på slutten var det mye regn og det var ikke været vi hadde ønsket oss for helgen... Det var en veldig gira gutt som kom til Trösta gjestgiveri, men heldigvis var det bare hyggelige folk som tok veldig godt i mot oss!!!

Her er hele gjengen, "klemt inn" på ett bilde. Bakre rekke er Cornelius-kullet, med et unntak. Foran helt til venstre ligger pappa Kim, og i midten mamma Agnes, og ellers er det Bowie-kullet.

På lørdagen startet vi med en liten teoridel om viltspor med Hasse som er viltspordommer, mye spennende å høre om der. Deretter var det apporteringstrening som sto på planen. Da var det Mari og Maria som loset oss gjennom de viktigste elementene i apporteringen.

Alle følger med på hva Mari sier.Og ennå er det uvant for meg at alle hundene er ute hele tiden. De store hundene var stallet opp og lå helt rolig til de skulle jobbe! Mens de "små" var litt mer ivrig... Jazz var nok den ivrigste, og det var en del lyd som alltid...

Her er Nasdaq i full lek med Daniel.

Vi startet med innkalling, og alle viste at de er golden med fart! Deretter ble det markeringer, ulike apporteringsøvesler og litt dirrigering. Jazz gjorde som han har gjort i det siste, han markerer godt hvor dummyen lander, og springer greit bort, men så blir han stående og lure på hva han egentlig skal gjøre. Men til slutt tok han opp den, og kom i flott retning mot meg. Men ved Maria (som holdt langlinen) lå det jo mange dummyer så han la den der sammen med de andre, og lurte på om kanskje noen av de var bedre enn den han hadde fått. Litt nølende apportør kan en vel trygt kalle det. Men vi gir ikke opp for det! Dirigering fikk vi også prøve oss såvidt på, men da var det tomt i Jazz sitt hode... For han var det mest jobb å se på at de andre jobbet. Hasse var en engel å tok han med seg og prøvde ut litt forskjellige metoder, og kom klart fram til at det ikke er noe vits å trekke seg litt unna, men han er klart mer rolig når han får ulike kommandoer (sitt, ligg etc). Så får vi trøste oss med at det er jo mest iver etter å jobbe, men han bruker jo så mye energi på det, så når han skal jobbe er han jo sliten...

På lørdagskvelden var det oss på to som fikk prøvd oss på gressplenen. Og disse bildene sier vel det meste?

Hvis en latter forlenger livet, fikk vi alle lagt til mange år i løpet av den tiden vi holdt på med ulike øvelser som Maria og Lotta hadde ordnet.

Her er Hasse hund i dirigering, litt ruta for to benede.
Så var det en øvelse som en skulle tro passet oss "nordbaggar" godt, støvelkasting. Men som bilder under tyder, var det noe med koordinasjonen som ikke ble helt rett - støvel skal nemlig over hodet...

Men den siste øvelsen var nok den som fikk oss til å le så vi gråt, trillebår kjøring med apportbukk mellom knærne. Her ser vi Maria S. som strever. Etter å ha ledd så mye og rørt litt på oss, var det veldig godt med flott selvslaktet stek, og masse hyggelig prat utover kvelden.

Jeg må si at det var utrolig godt og flott å være sammen så sosiale folk, og ikke minst sosiale hunder! Alle hundene kunne omgåes uten problemer, og spesielt Crespo (på bildet under) imponerte meg utrolig! Han lå på gulvet med to lekende valper over seg, og så ikke ut til å legge merke til de en gang. Herlig!

Han ser jo litt skummel ut her Crespo, men det er bare Lotta som viser at det ikke bare er Jazz som smiler.

Det var virkelig artig å se alle søskene sammen, de var utrolig like, og lekte veldig bra sammen!Her er alle guttene. Fra venstre Nemo, Balder, Jazz, Nasdaq og Blues. Utrolige flotte gutter alle sammen, på hver sin måte.

På søndag ble det litt blodspor og litt lydighet. Zigge fikk vist en viltsporprøve, og godkjent fikk han vist også forstod jeg etterhvert!

Det var Hasse, Kims husse, som sto for sporbiten. Flotte gutter begge to ikke sant?

Alle valpene fikk prøvd seg på ulikt vilt for å teste reaksjon. De fleste prøvde å få plass til alle bitene i munnen på en gang. Og Hasse måtte mer enn en gang slite litt for å få ut viltet av hundekjeften. Her er det Wiza som holder hardt fast! Jazz gikk greit fram til viltet, men så ingen hensikt å putte dette i munnen...

Også her var alle hundene ute hele tiden, og da må en jo holde seg sysselsatt. Her holde Nemo godt på en pappkopp som han klart synes han kunne få spise opp. Virkelig flott gutt!

Alle valpene fikk prøvd seg på et kort blodspor. Og for meg som ikke har sett det før, var det utrolig artig å se hvordan de reagerte når de fikk ferten av kloven i slutten. Flere stoppet opp og bjeffet og nektet å gå videre - "hallo, det er et stort dyr der ute!". Men alle gikk fram til kloven, og så stolte som haner etterpå, Flere kom bort til gruppa og viste fram fangsten, og Nasdaq her hadde IKKE til hensikt å gi fra seg herligheten!

Da jeg har startet med personspor ville jeg ikke blande inn blod akkurat nå, så Hasse la opp et D-spor omtrent. Han plukket første pinnen kjempe flott, og han fikk vinkel rett etter den som han strevde litt med, men løste den til slutt. Neste pinne gikk han rett over, men markerte de to siste også. Så han fortsetter med å gå bra spor synes jeg.

Deretter dro vi nedover til Trösta igjen, for lunsj og lydighet. Jeg fikk hjelp til å se på utgangsstilling og begynnelsen på fri ved fot. Det har tatt noe lengre tid med Jazz enn Khiva som jeg husker det. Hun inntok utgangsstilling egentlig uten at vi hadde trent noe særlig på det. Jazz har ikke noe forståelse av det ennå, men fikk flere gode tips fra Maria som jeg skal jobbe videre med. Etterhvert dro folk tilbake til sine hjem, men vi skulle bli igjen til mandagsmorgen, for å dra innom Karlstad og se på grind til å ha i bilen.

Hasse, Agnetha, Maria og Peter fikk fortjent blomster og mange takk for både å ha laget så flotte valper, men ikke minst for å gjøre treffet så utrolig koselig og bra!!! Jeg kommer garantert tilbake til flotte Värmland, og kanskje får jeg se solen neste gang også! Nå har jeg fått med meg så mye jeg skal jobbe videre med, og mange hyggelige bekjentskaper som jeg gleder meg til å møte igjen. Kanskje vi kan få til et ukestreff en gang også???

Flere bilder finnes her: ReducksKenneltreff 2010

Flotte sporhunder!

2010-05-30T17:50:00.000+02:00

I dag blir det en billedbok om dagen i sporet.

Jazz på sporet = nesen i bakken og halen til værs! Han legger seg skikkelig selen når han er på sporet, og selv om jeg synes det kan gå vel fort av og til, hadde han et greit tempo i dag.

Her plukker han pinne også!!! Vi har jobbet med pinner i hele uken, og gjett om det har hjulpet! I dag plukket han to av tre pinner, så da ble mor utrolig glad!

Og det er verdt en skikkelig belønning - ikke sant! Leverpostei på tube er genial oppfinnelse! Han hadde tendens til å lage tannpirkere av pinnene, men med leverpostei var det ikke like interessant...

"Skal vi kose eller skal du fortelle meg hvor sporet går?" Men nei - søk spor lille venn!

"Okei, da må jeg vel gjøre jobben selv da!" Han er ikke vond å be om å gå spor nei!

Det var sånn jeg skal gjøre når jeg finner denne i sporet?

JA - det var rett!!!

Går han ikke bra da? Selv om han kan virre litt i sporet av og til, og selvfølgelig ha litt høy neseføring, så er jeg veldig godt fornøyd med han!!!

Og se hva jeg fant her da - tennisball i skogen! Den vil jeg ha!

Flott gutt i skogen!

Khiva gikk også et flott spor i dag. Marianne hadde gått opp et spor til henne, og selv om vi rotet litt da sporleggeren hadde lagt sporet litt trangt, kom vi flott i mål! Og Khiva plukket alle pinnene vi fant!!! Hun hadde et par plukkinger som mor ble alldeles rørt over!!!

Avslapning i hagen!

Jazz er ikke helt enkel å ha i hagen ennå. Han bjeffer mye hvis jeg er litt mer enn en meter unna han, så det er litt vanskelig å få gjort noe i hagen uten hørselsvern - og snille naboer. Så vi jobber med det, men da må jeg ha fult fokus på han...

Men en herlig gutt er han - og flotte bånd har både Jazz og Khiva - fra Kifani!

Og nå er det bare 14 dager til kenneltreff hos Reducks, jeg gleder meg som en unge til å møte alle både på to og fire ben! Og kanskje kan vi plukke opp ett og annet treningstips også! Nedtellingen har startet ---

Topp pinsehelg!

2010-05-26T20:48:00.000+02:00

Pinseaften dro mange hundefolk opp til Ellingsvannet ved Gåsbakken, kun for hundetrening trodde Lena. Men her ventet en overraskelsesfest, med mange flere folk enn hun trodde, og med flere oppgaver og div. morro for 50-års jubilanten! Det var et flott sted, og gutta hadde jobbet hardt med å sette opp pressening og partytelt - og fått igang et flott bål, så her ble det utekos i store mengder - herlig ja! Etter en liten visitt inne for nydelig mat, ble bålplassen flittig brukt til langt på natt!

Flott jubilant ikke sant?!

Jeg hadde bare med Jazz da det var mye folk, mye hunder og mange barn - ikke helt favorittsettingen for Khiva, så hun fikk være hjemme hun. Men dette var helt klart idielt for Jazz, selv om vi igjen ser at avslapping må trenes mye... Han elsket alt og alle der, og spesielt denne herlige skapningen:

Dette er Felix, en stabij (stabyhoun), 12 uker. Både Jazz og jeg synes det var ekstra morsomt med han. Jeg vurderte jo stabij veldig som ny hund, og synes de er herlige hunder! Jazz overrasket med å være utrolig tålmodig og flink med valpen. Felix synes Jazz var litt skummel til å begynne med, han var jo litt vel ivrig. Men etterhvert roet Jazz seg veldig fint, og lot Felix henge i ørene, kinnene og klarte over hele han! Så artig å se de sammen!!!

Jeg prioriterte å ha Jazz ut sammen med oss mest mulig, og dermed glemte jeg helt å ta bilder, så dette var bildene jeg hadde, men noen flere bilder finnes på Ellen i fri dressur. Det ble sen kveld, og utrolig koselig rundt bålet! Jeg skulle jo tatt med speidersangboken min, og så savnet vi selvfølgelig Claus og gitaren, men det blir forhåpentligvis flere muligheter! Det tok litt tid før Jazz roet seg ned (i mamsen sin seng til å begynne med...), men så stupte han ned i buret sitt og var slått ut til folk begynte å røre seg i 9-tiden.

På søndag ble det ikke noe bedre vær, men spor ble det! Anne Marit gikk opp et flott spor til Jazz, det ble vel 400 - 500 meter, med 4-5 vinkler og tre pinner, og sporet hadde nok ligget rundt en time. Han virrer mye i vinklene ennå, og da setter han opp tempoet, så det blir virkelig morro sporline-salat, dvs. rundt alle mulig trær og kvister... Men han gir seg ikke!!! Og han måtte ikke settes på nytt igjen i det hele tatt, han fant igjen sporet hver gang. Men pinnene gikk han glatt og elegant over, så det må vi nok jobbe med utenom. Utrolig artig å se at han jobber så flott, selv om jeg nok vil ha ned farten i sporet litt. Så det skal nok bli noen spor fremover ja!

Jeg hadde bestemt meg for å dra ned søndag kveld, godt med en "rolig" dag hjemme også før det er jobb igjen, men det var vemodig å dra fra den flotte gjengen etter grilling. Men det var surt og kaldt, så selv bålet klarte ikke å holde opp varmen på det verste, "kom mai du skjønne, MILDE" - ja visst!

Mandag sov vi alle til nesten kl.11.00!!! Det er første gang Jazz sover så lenge...
Det var flott turvær, så da fant vi veien til Skogly - fremdeles mitt favoritt turområde! Og enda bedre ble det ved at May og Mone ble med oss!

Mone er blitt en moden dame, som vet å pynte seg med skogens bidrag, men dette ble vel mye...

Mone og Khiva ga klar beskjed når vi nærmet oss nedgangen til "hundeplassen" ved Lauglovannet, Vi vil bade!!! Jazz svømte for første gang i Ellingvannet, og var et herlig syn der han plasket i vei som gal. Så dermed ble det svømming for alle hundene. Marianne fikk tatt mange herlige badebilder - som du kan se her.

Her er Jazz i herlig bading - blir nok helt klart en vannhund ja!

Og vannapportør!!! Men han må lære seg avlevering - og da før risting!

Alt i alt en virkelig flott pinse - og det uten Fosenkurs for første gang på 6 år! Men til neste år, er vi nok klar for rundering hele pinsen, og Fosen er helt klart et flott sted å gjøre det på!

Avslutter med flotteste gutten denne gang!

Hipp hurra for....

2010-05-18T20:52:00.000+02:00

Odin får sette litt stemning på bloggen denne gangen. Nå har det blitt barnekos i stedet for hundetrening noen dager, og det har absolutt sine gode sider det også! Mai er jo en måned med flere fridager enn vanlig, men så mye som en vil gjøre når en har fri så strekker tiden aldri til alt. Men runderingstrening ble det forrige søndag, som ble en flott treningsøkt hvor vi fikk presset oss litt både Khiva og jeg - med feilmeldinger som hoved"problem" denne gang.

På torsdag var planen egentlig sportrening, men det ble barnekos i stedet.

Det ble flott "trening" for Jazz spesielt, å være sammen med veldig små barn. Og både Frøya og Jazz koste seg sammen. Frøya smiler fra øre til øre hver gang hun ser Jazz, og fingrene går i iver etter å kose med han. Og selv om han er litt ivrig til å begynne med, roer han seg fort og blir en flott fyr med barn.
Vi gikk en god tur alle sammen, og både ungene og hundene koste seg, og det gjorde vi voksne også.

Vi satte oss ned og spiste boller og fikk litt passivitetstrening, men dette må vi trene masse på videre, for å bare sitte i ro hvis han ikke kan springe rundt og sysselsette seg selv er utrolig kjedelig! Men han er jo så herlig så å kose sånn kan en jo gjøre nesten hele tiden!

På søndag var det igjen tid for runderingstrening, denne gang i nydelig SOL og på myr. Jeg fikk god hjelp til å legge opp ei veldig god økt, hvor vi fikk trent på tomslag - uten å skulle melde, og presse oss videre. Khiva fikk se to figuranter gå ut og ble tatt bort - før vi fikk beskjed på radioen om at løypa var klar. Radio er en utmerket ting på rundering altså! Khiva fikk bare tomslag de første slagene, og hun gikk flotte slag - langt ut og godt jobbet, men et par feilmeldinger. Før har jeg sett at hun kan feilmelde i frustrasjon, men denne gang har hun gjort flotte slag og får ros får det og likevel tar hun bittet på vei inn. Ja, ja, vi skal nok komme gjennom det også. Men merker at jeg klarer godt å beholde ro og troen denne gangen, hun gjør jo så mye annet som er bra. Så jeg får virkelig god trening i å være tydelig i min ledelse - og det er virkelig verdifull trening for meg!!! Og så heldig jeg er som har gode treningskamerater som støtter og dytter - uten dere hadde jeg nok ikke dette gått så bra, eller vært så hyggelig - så takk alle sammen!

Hun fikk avsluttet med flere funn - og noen tomslag UTEN feilmelding! Og vi fikk god hjelp i å presse oss litt på lengden, jeg er så redd for å ikke avslutte i tide og dermed blir det nok for få slag noen ganger. Men jeg har ikke en hund med all verdens utholdenhet, og når hun går tom er hun skikkelig tom!

Khiva er en flott og herlig hund å jobbe med, og vil alltid ha en plass i hjerte mitt ja!

Så var det 17.mai, og som alltid er jeg usikker på hva jeg egentlig vil, tur i skogen eller bytur? Drar en først til byen går timene fort, og så er det jo familiemiddag etterpå - så da blir det ikke så mye på hundene. Men drar en til skogen, mister en jo følelsene av nasjonaldag, ikke enkelt nei. Og det er veldig koselig å være sammen med familien!!! Neste år kan kanskje Jazz være med til byen, så blir det litt to fluer i en smekk om ikke annet. Jeg hadde tenkt å få tatt bilde av hundene med litt 17.mai pynt, men det glemte jeg i farten.

I dag ble det en god tur, og så ble det litt trening på plena hjemme. Det er deilig det!

Nå har vi intensivert utgangsstilling. Nå sitter han stort sett i ro hver gang jeg går inntil, og som dere ser - kontakten er ikke noe å si på!

Så nå er det bare å trene og trene, med masse lek selvfølgelig!

Se her!! Apporteringen begynner kanskje å ligne noe, nå tar han den iallefall opp fra bakken! Men vi trener i tillegg på plukke opp - uten springing også selvfølgelig. Men det er litt kjedelig skal jeg innrømme, for det er krever masse tålmodighet. Dessverre har han en tendens til å begynne å tygge på gjenstandene, så han får bare belønning når han plukker opp uten tygging.

Flotte gutten! Og i morgen skal vi på sportrening, og trene lydighet på banen. Nå er den endelig snøfri, og så nære hjem at da skal vi nok komme oss på trening igjen! Så til helgen er det pinse, og da skal Jazz være med på "treningsleir" med overnatting og masse trening - gleder meg!

Trening siden sist

2010-05-04T21:13:00.000+02:00

Siden påske har vi sikkert trent noe, men ikke så mye at jeg er helt fornøyd. Spesielt å dra på fellestreninger har jeg vært litt sløv til (som alltid), men å komme seg ut av huset etter jobb, tur og middag er tungt. Når da været er surt og kaldt i tillegg frister det ikke. Men jeg kan prøve å ta treningene litt kronologiske rekkefølge, så kanskje jeg husker hva vi egentlig har gjort.

Vi har trent rundering noen ganger siden sist. En gang med bare Jazz, og det ble ei kjempe flott økt. Han fikk se en figurant gå ut, og han søkte kortere før han fant figuranten. Så fikk han en L, dvs vi går ut sammen med figuranten, legger igjen figuranten og går samme vei tilbake, går fram på stien og sender ut rett ut for figuranten. Han sprang rett ut, og med litt hjelp fra vind. ble det et flott søk! Deretter fikk han ett likedan på den andre siden, men her fikk han ingen hjelp av vind, så der måtte vi jobbe litt mer - men han fikk ingen annen påvirkning. Så til slutt fikk han en ren vindøvelse, dvs. figuranten ble lagt ut og med vind bakfra figuranten, ble dette en kjempe flott avslutning. Det var tydelig at han "slo" på figuranten allerede på midtlinjen, og det ble full fres ut! Men nå skal vi legge runderingen litt til side, og få inn sporet skikkelig.

Neste runderingstrening, fikk Jazz være med å tråkke over, men ellers måtte han ligge i bilen og vente til han skulle få gå spor etter endt runderingstreningen. Dette likte han ikke spesielt godt, så det var en del bjeffing i bilen hørte jeg... Khiva skulle presses litt denne gangen, da jeg har en lei tendens til å gjøre treningen lettere når hun ikke viser full iver. Hun fikk noen slag, både med funn og tomslag, og gjør det greit, men ikke på topp. Claus kom opp med en veldig god ide, om å gi henne en figurant som springer fra midtlinjen og legger seg ned 10 m ut. Etter å ha meldt på den, skulle hun sendes ut på samme sted igjen, og der var det ny figurant ut på 60 m. Selvfølgelig vegret hun litt for å gå ut på samme sted, og hun måtte "presses" ut flere ganger. Jeg skulle være helt rolig, og ikke være sint på noen måte, men bare være tydelig på at hun skal gå ut der jeg sier og langt ut! Etter et par forsøk, går hun flott ut og finner figuranten og kjempe belønning! Neste og siste slag, gikk hun helt nydelig! Hun gikk rett ut, opp en bratt skråning og alt bare bra! Så herlig med så både flinke og hyggelige treningskamerater, dette hadde jeg ikke klart uten dere altså!!!

Etter runderingen fikk Jazz et spor. Vi har gått noen spor, men det har vært bløtt og vanskelige forhold. Jeg har hatt gobiter i begynnelsen av sporet, og så noen gobiter underveis. Denne gangen la jeg inn en vinkel for å se hvordan han taklet det. Han setter straks nesen i bakken, men ser at han leter litt etter gobiter noen ganger. Men når han har sporet går han raskt og tydelig. Dessverre mistet han sporet litt før vinkelen, så den fikk han ikke til, men jeg satte han bare rett på og siste biten gikk han flott.

Vi var innom en lydighetskonkurranse, og da så jeg at det var en liten stund siden vi hadde vært på sånne fellestreninger. Konkurransen var på schæferhundklubben, så det var mye bjeffing fra flere biler når vi parkerte, så Jazz tok helt av, og bjeffet som gal på alle hundene han så. Men utstyrt med litt mat, fikk vi litt kontroll over bjeffingen. Jazz fikk hilst på en annen jaktgolden også, og Janniche som var den som foreslo Jazz i utgangspunktet. Og da så jeg igjen at han tisset litt under hilsingen, om det er glede eller litt skrekkblandet fryd er ikke godt å si. Så dagen etter dro vi avgårde til fellestrening her i Klæbu, denne bjeffingen må vi prøve å trene bort. Han hadde tendens til bjeffing hele treningen, men han var lett å avlede med både gobiter og lek. Og selv om jeg merker at han er mer opptatt av andre ting nå enn på valpekurset, har han fremdeles mye kontakt. Men det var så mange hunder på treningen, og det ble litt trangt så hundene kom ofte tett på hverandre, så det var vanskelig å trene på så mye annet. Men vi fikk jo trent på det vi primært kom for så da må en være fornøyd!

Siste trening jeg skal skrive om, er sportrening på søndag. Instruktør Torgeir fra valpekurset var så snill at han tok en oppfølgingsdag med oss, med hovedvekt på spor. Alle hundene fikk tre spor. Torgeir var enig med meg at vi kan redusere gobiter i sporet, slik at han ikke går over på gobit-søk. Vi fikk et spor hvor han måtte jobbe for å komme i mål. Han ble tydelig avledet av et eller annet bortenfor sporet sitt, og strevde litt periodevis. Men det ble mye læring for han det! Og siste spor fikk han se Torgeir gå ut med leken. Han var tydelige ikke fornøyd med å vente, så jeg var litt usikker på om han var for tent og om han ville slå over på overvær, men nei - ikke min lille tass nei! Han gikk med nesen godt plantet i bakken, og gikk trygt og sikkert det meste av sporet, og brydde seg ikke om gobit eller leke i slutten, men skulle gå sporet videre. Artig å se!!!

Så alt i alt, er jeg utrolig glad i denne lille skapningen, og litt stolt også... Selv om han spiser ting han ikke bør spise, og har litt mye lyd - så koser vi oss! Khiva er litt hormonell ennå ser jeg, så akkurat nå er hun ikke spesielt interessert i å leke med han, men vi får vel tro det kommer seg igjen.

Flotte, flinke gutten min og litt annet

2010-04-18T20:15:00.000+02:00

Så var påska 2010 over, triste greier egentlig. Det har vært ei flott påske, med akkurat passe mye avslapning, hundetrening, sitte i solen og kose seg skikkelig på tur!

Vi har hatt to runderingsøkter siden sist. Begge gangene har jeg kun dratt med Jazz, da Khiva er virkelig daff for tiden. Hun er nettopp ferdig med løpetid og det merkes. Jazz fikk sin andre økt - og det før han har gått skikkelig spor... Men rundering er jo så gøy, så jeg klarer ikke la være! Han har fått et par slag hvor han har sett at figuranter har gått ut, og så noen slag der vi har gått ut sammen med figurantene (for å ikke få for mye syns eller lydpåvirkning). Og på siste trening var det bra med vind så han fikk et par rene vindøvinger, altså ikke noen påvirkning og så venter vi til han "slår" på overværet av figuranten. Spesielt siste trening, i går på lørdag, var han virkelig på hugget! Han fant alle figurantene relativt raskt og noen slag var direkte nydelige, der vi så at han fikk figuranten i nesen og dro avgårde. Han er veldig sosial i forhold til figurantene, og dette synes han er utrolig morsomt!!! Vi hadde tenkt å gå spor i dag, men snøen har igjen lagt seg på bakken, så da får vi vente litt tid. Jeg har lagt opp et par "ruter", dvs. godbiter lagt i overtråkket firkant, for å lære han å søke der det er spor. Det har gått veldig bra, og han søker rolig og bra.

Ellers har vi jobbet mest med begynnende apportering. Etter flotte råd fra oppdretter Maria, har jeg lagt opp treningen mye likt som jeg gjorde med Khiva, med bruk av klikker. Vi holder på å øve inn handtarget, dvs. at han får belønning når han dytter nesen mot handa mi, men han tror kanskje han skal sleike handa mi...Akkurat det har jeg ikke gjort før, så jeg håper dette blir rett. Ellers så bruker jeg klikker når han biter over apporten, så nå tror jeg dette går rette veien.

Ellers har det ikke blitt så mye organisert trening den siste tiden, men mye turer har det blitt. Forrige helg sto i barneaktiviteter, men besøk og grilling i fjæra og besøk på åpen gård (Voll 4H-gård). Både fjæra og alle dyrene på gården var spennende saker også for Jazz. Tar det meste av nye ting på strak pote! Men folk er nok det mest spennende da, så nå må vi jobbe litt intenst med å hilse pent. Han er veldig ivrig til å begynne med, men roer seg egentlig ganske fort.

Her sjekker Jazz ut vannet, litt spennende da!

Gå tur med begge hundene løse er jo det aller beste, men nå blir det båndtvang og mindre av det fremover... Vi jobber fremdeles med innkalling, men ser at Jazz er nok en selvstendig fyr som ikke er redd for å komme langt unna meg, så langlina må nok både forlenges og brukes en god stund til!

I dag var vi på tur i Grungmarka, og endelig fant vi et turterreng jeg likte i Klæbu! Så her blir det nok mange turer. Begge hundene gikk løse hele tiden, og gjett om de koste seg. Her er et lite utvalg av bilder.

På slutten av turen i dag, ble det skikkelig vanntrening også. Begge hundene var ganske skitne, så det var greit å se om de ville vasse litt i det rimelig kalde vannet. Og dette er karen som ikke var redd for vann nei!

Ellers bare noen bilder fra slutten av påska. Vi traff både May og Mone for en god tur, og lille Fibi sammen med Elisabeth, Anne Marit og Denniz - artig både for oss på fire og hunden! Jeg skal lage fotoalbum med flere bilder på hjemmesiden! May fikk tatt en flott bildeserie av Jazz og Mone i lek. Jeg laget en liten video av det som ligger på hjemmesiden, bare titt innom der også.

Her er Jazz og Fibi, ei skjønn svart schæfertispe som vi kommer til å se mange ganger! To rakkarunger på samme sted!

Men den som skal få avslutte i dag er verdens herligste og nydeligste Khiva!!!

Laget treningsplan

2010-04-07T19:38:00.000+02:00

Da har jeg laget et lite utkast til treningsplan fram til sommeren. Se her: Treningsplan Er det noen som har kommentarer, taes de imot med takk! Det er forhåpentligvis mange veier til Rom, men det viktigste for meg var å bli enig med meg selv hva jeg skal trene på, for ellers blir det fort usystematisk. Hvordan vi skal trene inn det vil sikkert bli endret flere ganger, men alt skal kun være gøy!!! Så gleder jeg meg veldig til at plena her hjemme skal bli snøfri så vi kan trene litt no og da ute!

Mer trening og noen turbilder

2010-03-31T16:16:00.000+02:00

Påskeferie har så langt gitt to runderingstreninger og det liker vi godt! Søndag dro bare Khiva og jeg avgårde. Ble vel ikke den beste treningsøkten for vår del, men vi lar lang treningspause og løpetid få skylden. Men det var veldig artig å være i gang igjen!!! Men det er en del snø ennå på "vårplassen", og det lå litt nysnø på veien faktisk.

Ellers så holder vi nå på med "oppdragelsen" da...

Men hvem oppdrar hvem her mon tro? Jazz elsker å gå tur med Khiva, på alle mulig måter og han prøver å fortelle hvor de skal gå også, men det er ikke bestandig Khiva vil følge etter han...

På mandagen hadde jeg fri og da brukte Jazz og jeg dagen til å trene litt på egen hånd. Vi tok buss, gikk en liten tur i byen og så tok vi trikken til Lian. Merker at det er mange år siden jeg med største selvfølgelighet tok buss med hund. Nå er det vist ikke meningen at en skal ha med så mye ting og tang på bussen, for så trangt det er rundt seter og slikt! Når da bussen i tillegg ble veldig full (lørdagsrute må vite - siden vi er på vei inn i helligdager...), ble det største utfordringen å finne et sted han kunne slå seg til ro. Heldigvis ble han ikke redd hverken bussen eller alle folkene, og lå rolig på gulvet så lenge det var plass nok til han. Og så lurer politikere og andre hvorfor folk ikke tar bussen. Her trenger en ikke ha klaus for å få lyst til å komme seg av i full fart... Men trikken og byen var flotte steder å være på! Trikken skrangler og det er veldig mye lyder, men det brydde han seg ikke om i det hele tatt, flotte gutten! Det ble en god passivitetstrening det gitt, selv om han blir fryktelig fornærmet over at han ikke fikk hilse på de få menneskene som var på trikken...

På tirsdag ble det ny runderingstrening, og da skulle Jazz få prøve seg litt også.

Jazz i full fart!

Jeg har fått klare anbefalinger om å få sporet inn noe først før vi trener "ordentlig" på overværssøk. Men han kan jo bli trygg på at å finne fremmede folk i skogen, det er gøy det! Han fikk tre figuranter, og han fikk se at de gikk ut og gjemte seg litt - før han fikk springe etter. Han sprang villig ut alle gangene, og virket veldig konsentrert på stien, men det var veldig artig å springe i skogen også, så han tok et par æresrunder rundt figuranten før han gikk inn. Vi prøvde litt med lek med figurantene, men ble enige om at for sikkerhetsskyld bruker vi bare godbiter. Han lekte veldig greit med figurantene, men vi setter trygghet først og han får bare kose seg masse der sammen med de. Artig å se at han sprang så villig ut, og klarte å finne god ro ute hos figurantene, så dette blir nok bra! Khiva fikk ei grei økt, men jeg synes det er veldig vanskelig å vite når jeg skal "presse" henne og når det blir feil. Hun ville gjøre som hun selv ville denne gangen også, men hun jobber godt når hun først er kommet ut i terrenget. Jeg tolker hennes signaler til å være at hun blir usikker på hva jeg vil at hun skal gjøre, men samtidig har hun gjort dette så mange ganger at hun vet godt hva det er. Jeg må tenke litt til neste trening på lørdagen...

Så i dag ble det endelig "bare" en lang tur sammen med begge hundene, det er jo nesten det herligste det da...

Her er to veldig gode turkompiser... Men se, Jazz er jo omtrent like høy som Khiva allerede!!!

På turen ble det selvfølgelig mye trening også. Finne ut at skiløpere ikke er farlige, men bare folk som har rare ting på bena som beveger seg, og de bryr vi oss ikke om å følge etter... Men noen ganger har de med seg andre ting som de drar etter seg, og det er helt klart farlige ting!

Ellers ble det både balansetrening

og trene på å sitte i ro og ikke bry seg om noen ting og ikke spise kvister eller grave eller andre ting - kjedelig, men egentlig litt greit også!

Og så innkalling selvfølgelig - noen har fått det på hjernen for tiden...

Og se - det begynner å sitte!

Her fikk Marianne et skikkelig flott blinkskudd - Jazz i full fart tilbake etter to blås i fløyta, og det selv om det var hestebærsj som trakk andre veien!

En flott påske så langt, så håper vi bare på at sola titter fram så vi kan dra opp i skiløypene og kanskje gå noen tak før en setter seg ned å slapper av med skikkelig passivitetstrening med appelsin og kakao og alt som hører med til påsken. Og kanskje det blir tur med Mone og May også, det er også en veldig god påsketradisjon!

Herlig hundehelg og ferdig med valpekurs

2010-03-24T21:48:00.000+01:00

Etter en heller rolig periode, med både en forkjølelse på meg og en runde med diare på Jazz - og løpetid på Khiva, ble det endelig en helg i hundetreningens navn! Og jeg hadde litt valgets kvaler, jeg hadde fått lov til å være med som observatør på jaktlydighet og valpekurset vårt skulle ha trening både lørdag og søndag. Men vi gjorde litt av begge deler og det kjennes deilig med hundetrening igjen!

Her er vi på jaktlydighetskurs, og ser på alle de store flinke hundene. Et helt nytt tema og nye folk for meg. Jeg har ikke helt klart for meg hvordan jaktprøvene for retrivere er i detalj, selv om jeg har en liten formening selvfølgelig. Men jeg tenkte dette kunne være en liten forsmak på hva dette er, og om jeg evt. kan være litt oppmerksom slik at jeg kan gjøre ting på en slik måte fra starten at jeg kanskje kan bli med på jaktkurs senere hvis jeg skulle få lyst.

Det var veldig spennende, og jeg ser mye grunnleggende jeg kan trene på - for sikkerhetsskyld...

Det var litt artig å se at når de første dummyene ble kastet, gikk Jazz omtrent berserk! Han som har vært ganske så sanset og rolig på treninger - dette var noe helt annet! Han bjeffet iltert og kastet seg fram i båndet for å få hente de! Det er vel noe med ting som er nedarvet gjennom generasjoner...

Vi fikk dessverre ikke med oss mye på lørdagen, da vi dro avgårde til vårt eget valpekurs. Der fikk vi imidlertid med oss litt praktisk trening på sitt og bli, og teori med mye hundesnakk - artig det også!

Her er en typisk positur fra valpekurset - full kontakt! Jazz er veldig herlig å jobbe med på valpekurset. Ting jeg trodde vi ikke hadde helt inne, blomstrer etter få forsøk. Som instruktør vet jeg jo at det bruker å være motsatt. Ting hundefører trodde hunden kunne, blir for vanskelig på trening med mye forstyrrelser. Men kontakt, sitt, dekk og innkalling går som en lek. Han er lite opptatt av de andre hundene, med unntak av en liten staffordshire som han synes er helt herlig. På siste kurskveld, trente vi passeringer på alle mulige måter. Og jeg må innrømme jeg blir helt rørt når Jazz går med full kontakt under en halvmeter fra en annen hund - og i en lang periode! Når da instruktør Torgeir sier han er ferdig utdannet allerede, og sier at det er en fantastisk hund, så klart en blir stolt! Men så sier han at her er det et stort potensialet som det er opp til meg å klare å bruke, så kjenner en at et vist form for prestasjonsangst kommer sigende... Helt til Jazz ser opp på meg med sine nydelige og kloke øyne, ja da tenker jeg at uansett så skal vi kose oss på veien og ha det artig og så får vi se hvor langt vi kommer med det!

Er han ikke en herlig fyr?

Tilbake til jaktlydighetskurset. Lørdagen var det mest fokus på lydigheten, og hva som trengs i den sammenheng. Jeg fikk med meg et klart tips på å ha to ulike kommandoer på fri ved fot - en med full kontakt (til ordinær lydighet) og en annen som er "gå pent på plass her, men du kan følge med på andre ting" (dvs. dummyer). Det er sikkert ikke dumt i andre sammenhenger heller det. I tillegg lærte jeg mye om "nei-trening". Instruktør Vegard Nordy (som også er oppdretter på jaktgolden, bl.a. Jazz sin halvsøster Keira) hadde mange gode poeng på det, og lure måter å trene inn "Nei" på, hvor han har lagt vekk på "slutt med det du holder på med og ta kontakt med meg". For som han så rett sa, tenk gjennom i hvilken situasjoner du virkelig trenger at nei fungerer. Så nå skal vi trene nei på en litt annen måte.

Vi fikk med oss hele søndagen, og da var herlig vær med sol, selv om det var ganske så kaldt. Denne dagen gikk det mer i grunnleggende jakt-trening (som jeg forsto det). Første treningsøkt gikk på markeringer (tror jeg det heter), hvor hundene fikk se en dummy bli kastet og hente den, i forskjellige vanskelighetsgrader. Det som er spesielt for meg å se er når det taes ut flere hunder på en gang og hundene må se og vente mens de andre hundene jobber. Jazz fikk da også komme ut og ha litt passivitetstrening.

Dette ser da riktig så bra ut... Men helt rolig kan vi vel ikke si at han var, tror ikke han lå ned mer enn et par sekunder i gangen. Men bra til å være første gang kanskje... Hjemme er han grei å roe ned, det er bare å ta han på fanget det så legger han seg godt til rette og sovner de fleste gangene. Men må nok sette meg på gulvet å roe han ned på den måten også, men han er grei og rimelig rolig inne så jeg glemmer det litt.

Etter denne økten og litt mat ble det dirigering. Se mange flott bilder på Elisabeths hjemmeside (Elisabeth og Lynx) og Mortens hjemmeside (Morten og Keira). Mitt kamera viste seg å være batteritomt...

Jeg må si at kurset var veldig bra, og ikke minst inspirerende, dette så absolutt morsomt ut! Så nå må jeg komme meg på jaktprøve så jeg kan få sett litt mer på dette, og kanskje jeg skal ha å kunne delta på en jaktprøve minst en gang som et mål?

Jeg fikk litt tips på hvordan starte med apportering, og tennisball var noe Jazz gjerne ville hente! Vi har prøvd med mange ting hjemme, og han springer fort og villig ut, men han tar ikke opp tingen (den er jo allerede død...) Så nå skal vi prøve med tennisballer hjemme inne i stua.

Herlig bilde Elisabeth Stene tok av oss!

Men her er jo verdens herligste gutt - helt objektivt!

Takk så mye til Elisabeth Stene og Morten Dalaker for at jeg fikk bruke deres bilder - tusen takk!

Og takk til alle på kurset, både instruktør og andre deltagere for at det ble en så lærerik og veldig hyggelig selskap - jeg kommer nok tilbake!

Fremdeles nydelig SOL og herlig hund

2010-03-06T22:01:00.000+01:00

Bare en bildekavalkade av dagen i dag.

En flott gutt i flott vær!

Kontakt-trening begynner å sette spor!

Ord overflødig, men Jazz begynner å bli virkelig stor gutt!

Trening i nydelig sol

2010-03-02T19:15:00.000+01:00

På søndag ble det ei skikkelig treningsøkt i strålende solskinn - og kamera lå selvfølgelig hjemme...
Jeg var skikkelig fornøyd etterpå, men jeg kan jo gå gjennom hva som skjedde, så kan jeg hente det fram senere når jeg trenger en liten påminning.

Khiva fikk et lite feltsøk. Hun hadde flott fart og fant første gjenstand ute på 50 m. i relativt dyp snø. Så fant hun raskt en gjenstand på 20 m i samme fart og med full innsats. Men så ble det tungt i snøen. Men med litt støtte og at vi gikk litt ut i feltet fant hun en gjenstand til på 50 m, og da stoppet vi. Jazz fikk sitte å se på, men han hørtes godt. Han hylte og sprellet for å få være med. Så sitte og se på - uten å gå amok må vi nok trene en del på.

Senere fikk Khiva ei økt med meldingstrening på gjenstand (stolsekk). Vi har prøvd en gang før, men da skjønte hun ikke helt hva vi holdt på med. Denne gangen la jeg det opp mer som en runderingsøkt, og da skjønte hun hva jeg ville. "Finne stolsekken og ta med løsbittet til deg, selvfølgelig!" Men påvisningen er hun litt usikker på ennå, men det kommer helt klart. Og da er vi klar for rundering-light av og til, forhåpentligvis i tillegg til faste ordinære runderingsøkter.

Jazz fikk to innkallingsøkter. En med fløyte og en uten. Klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal bruke fløyte til innkalling, i tillegg til kommando eller hva. Klarer jeg å huske på å ta med fløyta over alt da??? Og kan en bruke både fløyte og kommando??? På treningen kom han som et skudd hver gang, og hvis jeg springer fra han, så tar han omtrent av - spesielt med lyd. Men i hverdagen er det verre med innkalling, han er en selvstendig fyr som slett ikke får panikk om jeg forsvinner. Så nå blir det langline på tur, slik at han ikke får erfaring med at han kan høre når han vil, men ellers er det ikke så farlig. Må bare finne ei tynn line som vises godt i snø.

Innemellom alt dette ble det kontakt-trening og sitt. Og begge deler går veldig bra, han har flott fokus på meg og lar seg veldig lite forstyrre av andre ting rundt, selv Khiva eller andre hunder som han ellers er veldig opptatt av! Så dette tror jeg blir veldig bra!

Men vi må "ta igjen" litt på søk tror jeg. Jeg har lagt opp noen treninger både inne og ute, og han har veldig lyst til å søke, men der er det vanskeligere å holde fokus. Han må nesten snuble rett over godbitene. Men så lenge lysten er der, blir nok dette også veldig bra. Skal prøve å legge ut leker ut i snø og se hvordan han tar det.

Har også startet litt på apportering, men faktisk må jeg visst trene på det også - og jeg som trodde det kom av seg selv med retriver...(det var en spøk altså!) Han springer gjerne ut, men når han kommer ut til gjenstanden tar han den enten med seg, "dreper den" og biter på den eller så ser han bare dumt på tingen som ligger der - den er jo allerede død så da er det jo ikke artig! Men ute har han kommet nesten helt inn til meg med gjenstanden et par ganger, så vi må bare fortsette. Tidligere har jeg delt opp øvelsen, og starte med å holde fast, men er litt usikker på om jeg skal gjøre det med han også. Men jeg trenger vel ikke ha alle planene klare for alle ting nå? Jeg skal være med som observatør på jaktlydighetskurs i slutten av mars, og det gleder jeg meg til - her blir det nok noe å ta med seg!!!

Kompiser - kanskje...

2010-02-23T21:28:00.000+01:00

I dag var det ekstrem kulde igjen, -27 i morges. Mamma hadde sykehusavtale, og dermed måtte vi improvisere litt. Bilen er heldigvis godt utstyrt med både motorvarmer og kupevarmer, så de var med i bilen noen timer. Og siden det var sol i tillegg til kupevarmeren var det nesten for varmt i bilen når jeg avspasserte noen timer. Vi måtte utnytte dette fantastiske været, selv om det bet godt i kinnene.

Khiva og Jazz synes det er veldig stas i få springe løse sammen, og nå klarer Jazz nesten å holde tritt med Khiva i korte øyeblikk. Khiva terger med pinner, og de har flere gode lekestunder. Jazz er stort sett veldig underdannig i forhold til Khiva, men noen ganger glemmer han seg og da får han beskjed om at han skal innordne seg. Jeg er så redd han skal få seg en støkk, men det er nok helt klart jeg som er litt for pysete.

Som dere ser her, koser de seg godt! Bildene er tatt med mobilen og votter, så kvaliteten er så som så.

Den siste uken har de begge roet seg betraktelig hjemme, fra ni har de stort sett tatt kvelden hvis det ikke er noe spesielt. Og det er godt! Så nå er det veldig sjelden Khiva må legges bak grinda. De har et par lekerunder sammen, og når jeg synes det er nok, får Jazz roe seg i fanget en liten stund, så får de kanskje leke litt til. Men nå kan de sovne på gulvet, selv om Jazz må finne seg i å ligge litt unna henne - men et par cm er nok nå.

Her er vi på gamle trakter, på Leinstrand. Det er mye åker her i Klæbu også, men ingen jeg har klart å lokalisere som en kan greit gå på, men hvis noen har tips tar vi imot det!

Ellers merkes det at Jazz begynner å bli stor og er over i en litt annen fase nå. Han bjeffer på ting bare han ser, og noen ganger er det vanskelig å gjøre fra seg ute for det er jo så mye han må følge med på. Men det er nok bare en del av utviklingen. Han er nå ferdig vaksinert (for den tredje vaksninen er nå borte!), og begge testiklene er kommet ned, den ene er godt på plass og vetrinæren kjente den andre også, så da trenger en ikke tenke på det iallefall. Vi er på vei til kun tre måltider, men har ikke helt funnet den beste rytmen på dette ennå. Men å bli husren tar nok litt tid, han går lite mot døren ennå, og flere uhell inne ennå, men det blir nok det også!

Til slutt må jeg vel ta med at Jazz virker veldig bra sammen med barn! Han er relativt rolig, og blir ikke oppkavet når barn springer rundt han og lager mye bråk. På en trening ble han trent av Mina til Torgeir og Silje, og tok det veldig bra! Mina er jo vant til store riesen, og har et veldig godt grep på hunder, så han var i trygge hender. Men så artig og veldig bra å se at han er så rolig og avbalansert allerede nå!

Hverdag og litt trening

2010-02-20T20:51:00.000+01:00

Nå har jeg jobbet i to uker, og Jazz har vært med litt i bilen - og tar det på strak pote, men for det meste har han vært hjemme sammen med "bestemor". Mamma er blitt hundedagmamma, og det tror jeg de trives med begge to. Noen dager godtar han veldig greit at han blir forlatt en liten stund, mens andre dager er det full alarm med en intens bjeffing! Men det hjelper å gi han noe å gjøre, enten noe å gnage på eller finne godbiten i pappesker, så vi får vel håpe det går rett veien!

Ellers har vi vært innom trening ved tre anledninger, og den ene gangen var vi på to treningsplasser også... Jeg synes han er VELDIG samlet når vi er der, selv om det er mange hunder og mye ståk, er det ikke stress å spore på han. Blir det for mye for et lite hode, så setter han seg bare ned og tar livet med ro et par sekunder. Vi har ikke fått trent så mye ennå, han må jo hilse på alle disse menneskene han skal trene sammen med etterhvert, og han har vel sjarmert de fleste tror jeg.

Vi har faktisk vært på miljøtrening på retriverklubben også - vi hadde en avtale om å møte Jazz sin halvsøster, Keira. Kim er far til henne også. Det var stor stas både for oss på to og de på fire føtter!!!

Her er halvsøskene og deres matter. Keiras husse - Morten tar alle bildene - takk for det!

Som en ser - her er hundene med fokus, eller er det bare matvett? Jeg må vel innrømme at jeg ble overrasket over hvor mye Jazz hadde fokus på meg på treningen. Andre hunder er jo veldig interessant, men han er ikke vanskelig å få fokusert - og noen ganger søker han det selv også. Så dette blir nok veldig bra, bare vi kommer i gang på trening! Jeg må imidlertid innrømme at jeg er dårlig på å trene når det er så kaldt:(

Begge hundene synes det var artig å møtes. Morten og Ingrid mente at det var mange likheter mellom Jazz og Keira som valp, så arven har vel slått gjennom.

Se det blikket! Det er et litt sørgmodig blikk som også Jazz har. Jazz er mest opptatt av Ingrids vafler, for det var veldig godt! Jeg ser at både gobit og lek fungerer veldig bra som belønning. Lurer på om vi skal kaste oss med på valpekurs i neste uke, blir et ekstra dytt for å komme skikkelig i gang med trening.

Vi trener selvfølgelig litt hjemme, men merker at det er litt vanskeligere med to hunder. Hvis jeg trener med Jazz blir det fort syting og uro på Khiva, hun vil jo også trene! Både Khiva og jeg savner runderingstreningene, så vi håper på litt varmere vær så vi kan komme igang igjen!!! Har prøvd å trene inn melding på gjenstander på Khiva, slik at vi kan ha noen treninger uten en hel gjeng. Men foreløpig strever hun litt med å forstå hva dette er - men vi gir oss ikke!

Travle dager for Jazz

2010-02-06T18:23:00.000+01:00

Nå er det slutt på late dager, temperaturen er faktisk sånn at en liten krabat kan være ute mer enn 10 min uten å skjelve, selv med dekken. Så nå er vi igang med både litt lengre turer hvor vi får trent litt grunnleggende innkalling (eller det vil si, holde kontakten på tur, og merke at det lønner seg, da kan det bli både lek og noe godt!), og sosialisering.

I løpet av uka har bare Jazz og jeg gått noen turer, og vært ute å lekt alene. Og ser at lek foreløpig er klart beste belønning, men gobit er heller ikke å forakte. Og det var ikke mange gangene før han begynte å søke selvstendig opp mot meg! Så i går gikk jeg tur med Jazz og Khiva i skogen, og hadde tenkt de skulle få bytte på å gå løs. Men oppdaget at Khiva egentlig ikke var så interessert i å herje, går vi på tur så er hun fokusert på andre ting. Og dermed var det helt greit å ha de løs sammen. Jazz tok noen spurter etter Khiva og de kunne springe sammen en veldig kort stund, men han klarer jo ikke holde hennes tempo over tid. Så ellers gikk han greit sammen med meg. Det var så innmari godt at det gikk så fort, det er jo mye lettere å gå tur med to hunder uten bånd!

Her ser dere at de er i ferd med å bli gode venner! Inne får de leke litt også, selv om jeg fremdeles passer på så det går relativt rolig for seg.

Så i dag var det by-sosialisering som sto på planen. Det gikk veldig bra, han var ikke redd for noe - utenom hunder med bart! Han ville hilse på alle folk som gikk forbi til å begynne med, men etterhvert ble luktene i byen mer spennende. Men hunder var egentlig mest spennende, selv om han bjeffer intenst mot skjegghunder. De andre er greit. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med bjeffingen (og han buster litt på "skuldrene"). Jeg prøver å si nei på en rolig og bestemt måte, men det hjelper ikke. Noen ganger må jeg løfte han opp for å få han ut av det, men da passer jeg på å sette han ned igjen så snart han slutter å bjeffe, og da kan jeg korrigere mildt hvis han begynner på nytt.

Etter en veldig kort bytur, dro vi til Øysand i det flotte været! Her er flere bilder fra den turen.

"Vann er litt skummelt altså! Eller bare kaldt kanskje? Er jeg vannapportør sier du? Ja, når vannet blir litt varmere kan vi prøve igjen!"

"Jeg er ikke så redd som jeg ser ut altså, jeg vil gjerne leke med henne, men matte passer godt på så ikke den store får herje for mye."

Like skjønn som alltid!!!

Noen bilder fra første uke

2010-01-29T17:37:00.000+01:00

I dag blir det ikke mye ord, men bare bilder fra Jazz sin første uke i Klæbu.

Yndlingspositur når jeg ikke racer rundt, liggende i matte sitt fang! Der koser jeg meg altså!

Jeg er en ordentlig kosegutt!!!

Dette har imidlertid vært mitt største prosjekt, få det store svarte dyret til å forstå at jeg er bare snill, selv om jeg er litt vill! Men det er blitt mye bedre!

Noen ganger må en av oss være innenfor den grinda der, men vi kan ligge ved siden av hverandre for det! Men jeg liker ikke når det er meg, da må jeg hyle litt, uten at det hjelper særlig da!

Siden matte er litt streng med herjing mellom meg og Khiva inne, må jeg herje med en litt mindre svart hund. Men noen ganger får jeg herje med den store også, og det synes jeg er artig, men matte er SÅ overbeskyttende altså. Bare den svarte skal oppdra meg litt, er det slutt, og det selv om vi synes det er veldig artig!

Men så må jeg få klage litt - tenk i Norge må en hund være påkledd! Jeg er en brukshund, og ingen jålehund i Hollywood altså! Men okei, jeg synes det er litt kaldt i dette landet, så kanskje det er noe fornuft i det?

Men se der - Khiva får jo hente ting i snøen! Det vil jeg også lære! Men matte sier jeg ikke er så lett med gjenstander, jeg vil ha de veldig for meg selv, så da tar det kanskje litt tid før jeg får gjøre akkurat sånn. Men jeg ser og lærer jeg!

Sånn skal jeg også lære nemlig! Eller egentlig kan jeg det allerede - i smug!

Alt i alt - jeg trives her jeg, og enda tror jeg det blir når denne snøen forsvinner og vi kan være mer ute i lengre perioder. Da skal vi leke og kose oss masse ute, sier matte. Men enn så lenge har jeg mye leker inne også, gulvet er jo fult!

Hverdag med to hunder og alt en liten krabat skal lære

2010-01-27T10:29:00.000+01:00

I og meg at jeg forstuet ankelen i går morges blir dette den første dagen alene med begge hundene, Khiva var ikke hjemme i går. Ting tar tid med lufting og mating, og det er ikke bare å hoppe i dusjen som en bruker, men nå er jeg ren og mett og hundene ligger fredelig å sover. Jeg må passe på Khiva litt, hun er litt inkonsekvent med Jazz. Noen ganger får han ligge nesten helt inntil henne, andre ganger ikke. Og noen ganger vokter hun på lekene, men som oftest er det helt greit at han farer rundt henne med lekene. Hun tar han ikke hardt ser jeg, det er bare lyd. Og han virker helt uberørt, heldigvis. Det tar nok litt tid å lære seg å være storesøster. Ute vil hun stort sett bare leke med han, men hun er så voldsom at hun foreløpig er i bånd. Så alt i alt må jeg vel være fornøyd, selv om det er litt slitsomt når Jazz fyker rundt, da må jeg leggge Khiva bak grinda så jeg har litt kontroll.

Ellers har jeg tenkt mye på hvordan jeg skal starte opptreningen med Jazz, denne gang har jeg jo ikke mål om at han bare skal være familiehund som med Khiva. Foreløpig er han bare valp, som skal lære å bli husren, være alene hjemme og alt det der. Ellers leker vi mye, men ikke så mye drakamp for han er god nok der foreløpig! Det blir mest jaktlek og selvfølgelig mye kosing!!! Så har vi selvfølgelig begynt så smått med kontakt (og der er han allerede veldig god), sitt og vent. Jeg har begynt å lete på nettet etter gode bøker om hvordan gjøre ting rett fra starten når målet er å konkurrere i bruks, og kanskje bli terapihund??? Jeg fikk tips fra oppdretter Maria om en bok ("från oppmerksam valp till tjenestevillig hund), men kanskje andre har tips også???

Andre dag i nytt hjem ble litt mer travel

2010-01-25T15:34:00.000+01:00

Jazz er fremdeles rolig på natta, selv om han måtte opp to ganger i natt, så "matte" er litt mer trøtt i dag. Men vi hadde en rolig og bare koselig morgen, med litt lek og en dupp i fanget, der er det godt å sove altså!Han fikk være bak grinda på stua når jeg spiste frokost, men han liker ikke å være der, nesten mer utholdende i hyling i dag enn i går. Etterpå dro vi avgårde for å kjøpe dekken, da han var veldig kald når vi gikk en liten tur i går. Han slo seg til ro i dobbeltburet bak i bilen, og sov det meste av turen og fikk både dekken og noen nye leker og forskjellig. Vi møtte en litt ivrig breton på butikken, og han var litt skummel - og Jazz bjeffet høyt, før han ombestemte seg og gikk bort å hilste. Ellers ble det en liten tur rundt butikken, og han er en skikkelig tøffing, reagerer ikke på verken biler, mopeder eller andre ting. Og alle folk skal helst hilses på, og hvis han har hilst blir han sittende å se etter de når de går, herlig fyr! Nå sover de godt begge to og da håper jeg det kan bli litt tid for middag. Ikke late dager å være hjemme med valp nei!

Forresten har jeg begynt på oppdatering av hjemmesiden, så der blir det gjort litt når det er fred i heimen.

Nå er Jazz kommet!!!

2010-01-24T20:44:00.000+01:00

Her er verdens herligste gyldenpels gutt!

Nå er endelig Jazz kommet på plass i Klæbu! Fredagsmorgen la Marianne og jeg ut på tur, og grudde oss litt for laaang kjøretur til Värmland, og vinterveier kanskje? Men med unntak av Rendalen, var det fine bare veier, så det gikk bra. Siste bit fra Arvika til Grums kjente vi imidlertid at vi hadde kjørt i mange timer, så da gikk det litt saktere enn strengt talt nødvendig. Vi kom fram til et aldeles nyyyydelig hus i skogen, med flotte mennesker og herlige hunder både store og små. Nemo var på vei hjem med sine eiere, og litt slitne trøndere forvirret litt med navn og hunder en liten stund, men både Nemo og de andre guttene var uansett virkelig herlige gutter! Veldig sosiale og utrolige søte! Jeg falt øyeblikkelig for både Agnes og Tia - og kjente at jeg virkelig gleder meg til å ha en retriver i hus igjen!!! De to valpene som var igjen, min Jazz og Nasdaq, var ganske så like så det tok litt tid før jeg klarte å skille de - men gud så herlige hunder! Jazz kom opp i fanget mitt og jaget vekk Nasdaq så etter det har det vært oss to!

Etter å ha kost og lekt med hunder, fikk vi kvelds og en rolig prat med oppdretter Maria. Tenk å være så heldig med både hund og oppdretter i tillegg! Kjempekoselig!!! Neste gang har vi forhåpningsvis mye bedre tid, og er kanskje litt mindre sliten - vinterveier for ta sin del av skylden denne gangen. Vi overnattet i en kjempe koselig gjestestue, og sov godt både vi på to og Khiva! Etter en koselig frokost, skjønte vi at vi dessverre måtte kjøre tilbake - for å komme lengst mulig før mørket kom. Vi skulle gjerne ha vært lenger i huset i skogen sammen med Maria og hundene, og kanskje sett mer av Värmland, men neste gang!. De første 10 min. skrek han, men så la han seg rolig ned i fanget. Deretter var han rolig fram til han kastet opp en gang, og etter det var han rett og slett en engel - hele veien! Han var i fanget en god stund, men så la han seg ned og sovnet i kattekassen vi hadde med. Hundene var rolige og gjorde turen til en veldig grei tur. Det var bare veier helt til Rendalen, men da var det noe mer glatt og vi tok det pent og rolig det siste stykke. Har vel aldri vært gladere for å kjøre gjennom Støren og vite at nå er vi snart hjemme.

Khiva syntes nok Jazz var litt "skummel" i starten, men hun godtok han mer enn jeg hadde trodd. Hun bjeffet litt til han hvis han kom overraskende på henne bakfra og hvis han hang i ørene hennes, men ellers var det greit. Når vi kom hjem, måtte både vi og hundene få oss mat, og så var det full fart på Jazz noen timer (han hadde jo ladet opp litt ekstra energi på kjøreturen), før vi sloknet alle sammen. Jazz sov i buret ved siden av sengen min, og med en hånd i buret en liten stund sovnet han og sov til kl. 5, så var det en liten tissetur og han sov videre til over 8 - så dette kan var en veldig god natt!

I dag har vi bare slappet av og kost oss, både mennesker og hunder! Dvs hundene har vel kost seg mer enn de har slappet av, men klart rolige perioder innemellom. Vi gikk ut en tur med de begge, og etter det har forholdet dem i mellom blitt enda bedre. Her er noen bilder fra turen:

Er han ikke verdens herligste gutt da? Ok - han har nok 4 brødre og 2 søstre som er like herlige, men jeg kjenner at denne spesielle lille karen har kommet godt inn i hjertet allerede - så dette lover veldig godt!!!Jeg har mange jeg må takke for at det ble akkurat herlige Jazz! Kari som tålmodig svarte på alle mine mailer, og etter å ha lest mine tanker, foreslo akkurat dette kullet, og jeg tror helt klart at dette passer meg og mine ønsker helt perfekt! Så Maria selvfølgelig som "laget" dette kullet og lot meg få kjøpe en av "barna" hennes! Og Marianne som ble med på turen og fikk de verste etappene også - uten deg hadde jeg ikke tatt en så lang tur! Takk til dere alle, og sikkert flere også, men nå må jeg ta denne aktive krabaten!

Her er Jazz!!!

2010-01-19T06:44:00.000+01:00

Kan jeg få presentere - mr. Jazz! På fredag går turen til Portila i Grums, Värmland og endelig kan jeg få møte han! Holde han og lukte han og alt det! Kose med valpemagen også. På lørdag kjøpte jeg valpebånd, valpeleker og tøybur, så nå begynner det å bli klart. I morgen skal bilen få motorvarmer og på torsdag skal en del byttes på x-trailen så da må alt være klart for langtur også. Jeg har sett på spesielt Maj-Britts blogg med video fra valpen Majas første dager i nytt hjem, så jeg er nesten psykisk forberedt på hvordan det er å ha valp også... Men jeg gleder meg masse til å være hjemme med to fantastiske hunder! Håper det er varmt nok til å være ute.

Vi skal få tatt bilder på turen og de første dagene hjemme og legge ut, og så kan vi ta imot nysgjerrige etterpå!

og jula varer helt til påske...

2009-12-30T19:04:00.000+01:00

Heldigvis ikke, nå er vel selve juledagene vel overstått. Det er blitt feiret som seg hør og bør, selv om oppladingen ikke har vært optimal. Jeg har hanglet hele desember, og fikk stadfestet både krystallsyke (kraftige svimmelhetsanfall) og virus på balansenerven (konstant sjøsyk). Dermed ble det vanskelig med både jobb og juleforberedelser, men jula kommer uansett den og heldigvis har rolige dager hjulpet på, selv om jeg ikke er helt bra ennå.

I dag ble det endelig en lang tur. Vi gikk sammen med Helène og gutta (Savoy og Vlamme), og det ble en flott tur i deilig vinterføre. Ennå litt lite snø for skitur, men perfekt for å gå på føttene.

Så lenge en ikke er en langhåret hund med isklumper under potene da... Men hundene synes helt klart det var artig å springe løs meste av turen - de fikk virkelig sprunget og herjet, og Khiva var grei mot begge to og alt var bare fryd og gammen!

Nå er det klart for rolig nyttårsfeiring, og heldigvis er ikke Khiva berørt av fyrverkeri, så det blir greie dager for alle her i huset!

Ønsker alle et riktig godt nytt år!

Ps. Her venter vi fremdeles på Jazz i glede og spenning!

Treningspause og bekreftelse

2009-12-14T20:55:00.000+01:00

Vi tar det hyggeligste først - nå er det bestemt at det kommer en liten Jazz til Klæbu i slutten av januar. En av disse søte små skal bli med meg hjem! Har ikke helt forstått det tror jeg, men det blir utrolig artig! Dessverre blir det litt for langt å reise for å velge ut valp så vi må prøve å velge ut fra det oppdretter Maria sier og valpetesten i uke 7. Men det blir en herlig gutt uansett - det er jeg sikker på!

Ellers så ble det ingen hundetrening i helga, rart... Forrige helg var det runderingstrening og jeg hadde så god følelse etter forrige trening, så jeg var litt storkjefta når vi diskuterte hvor langt vi skulle tråkke... Og Khiva startet flott på første slagene! Men så hører Claus og jeg et hyl, og Khiva kommer på tre føtter ut fra skogen. Kjempe ergelig, og så tidlig i treninga da! To figuranter ligger ute også... Jeg undersøker foten og hun klynker ikke ved undersøkelsen, så jeg bestemmer meg for å prøve et slag for å se. Hun kvier seg for å gå ut, men etter lett press går hun ut, og kommer inn igjen på alle fire føttene. Så jeg bestemmer meg for å prøve videre. Men jeg er ekstremt usikker hele veien, og blir ikke tydelig nok i føringen av rundering. Heldigvis får jeg klar beskjed fra resten, om at enten må jeg stoppe eller så må glemme foten hennes, og det var helt på sin plass! Hun har mange stopper, og flere korte slag, men halter ikke. Heldigvis fikk vi en grei avslutning - og det ble ei relativt lang økt med mange tomslag denne gangen også.

Når vi kommer hjem, er hun tydelig litt preget - hun ligger helt i ro i senga si hele tiden, og halter tydelig når hun først beveger seg. Jeg ser at det er det nederste leddet på samme fot som hun skadet tidligere i høst. Etter samtale med vetrinær over helgen, får jeg klar beskjed om at hun skal holdes helt i ro, selv om hun ikke lenger halter! Akkurat det leddet er skummelt i forhold til belastningsskader og hun skal holdes i fullstendig ro minst en uke. Vi blir også enige om å bruke støttebandasje videre fremover på runderingstrening. Og selvfølgelig en grundig vetrinærsjekk hvis dette skjer igjen! Så dermed ble det juleforberedelser og litt avslapning i stedet denne helgen. Men Khiva halter ikke mer nå, så det blir nok lengre turer denne uken, og kanskje et spor eller to...

Superhund, hundebesøk og valpefeber

2009-11-29T19:37:00.000+01:00

Dette har vært en aktiv helg, men ikke for hektisk, bare rett og slett bra! Helt til jeg skulle skrive dette innlegget og plutselig forsvant det hele.... Så jeg får se om jeg klarer å motivere meg til å skrive det hele på nytt...

På lørdag var det runderingstrening. Vi var fire stykker som fikk nyte ei flott treningsøkt, med flotte treningsforhold på frosset myr (se bilde øverst) i lett snødrev og alle var godt fornøyd med prestansjonene også tror jeg. Khiva har hatt ei fin utvikling hele denne høsten. Så denne gangen fikk hun ennå litt mer utfordringer. Det ble fem-seks tomslag og "kun" tre figuranter. Og hvilken økt! Hun holdt trøkket opp nesten hele veien, og selv om hun hadde noen korte slag - gikk hun gladelig og flott ut på dypet når hun ble sendt om igjen. Det var også mindre stress på starten - så alt i alt var det veldig bra! Khiva er en superhund i runderingsløypa - det meste av tiden iallefall.

Når vi kom hjem var Savoy kommet på overnattingsbesøk. Savoy er en flott belger som er på besøk fra tid til annen, som selv Khiva synes er greit å ha der. Og siden det såvidt er startet med forberedelser til å ta imot en valp, fikk Savoy være med å innvie det nye dobbelburet i bilen på vei til barnevaktoppdrag. Savoy er så rolig og fin med barn at han fikk være med å kose seg med Odin og Frøya.

Dagen i dag ble en fantasisk flott dag, se bare her:

Vi tok utganspunkt fra der vi runderte på lørdag, og gikk innover de flotte myrene. Hundene fikk gå løse det meste av turen, og det er jo to lydige hunder som kan innkalling, så det ble heller ingen sure miner fra noen vi møtte.

Her er Savoy i lek med ei herlig puddelfrøken vi møtte. Khiva fikk også være løs sammen med henne, og etter litt kjefting i starten ble det riktig så greit.

En flott søndagstur og her er noen andre bilder som beviser det:

Ellers kan jeg ikke la være å skrive litt om valpefeberen jeg har. I forrige uke ble det fødsel hos kennel Reducks, 7 velskapte valper! Kun 2 tisper og 5 hanner, så jeg fikk raskt beskjed om at jeg dessverre ikke kunne få tispe. Men jeg har jo fått flere tilbakemeldinger på forhånd om at det går veldig bra med begge kjønn hjemme, og jeg merket at jeg hadde begynt å omtale en evt. ny valp som "han" selv før fødselen, så det er veldig greit tror jeg.

Jeg klarer ikke å la være å stjele et bilde fra Marias blogg. Her er Agnes med sine små. Ennå er de så små at de ikke er blitt "valpenydelige" synes jeg, men noen dager til nå... Kullet skal ha navn etter Cornelis Vreeswijk, og siden jeg helst vil at navnet som brukes bør være på stamtavlen, har jeg allerede fått flere tips. Så kanskje det blir en Jazz eller Silas eller Jara... Fredrik Åkare og mördaren Anders er vanskeligere å gjøre om til gode hundenavn, selv om de er tøffe å ha på stamtavlen. Er det flere forslag så bare kom med de!

For de som vil se flere bilder så kan dere jo gå inn på Kennel Reducks hjemmeside: Kennel Reducks

Runderingstrening

2009-11-15T21:38:00.000+01:00

I går, lørdag var det klart for runderingstrening igjen. Forrige helg var det lite tid til hundetrening (se under hvis du lurer på hvorfor), så Khiva var kjempe klar for å jobbe igjen! Jeg skulle prøve for å se om det er noe jeg kan gjøre for å dempe litt av overskuddsenergien hennes, så vi begynte med tomslag. Da blir det mye tull, hun tar melding som overslagshandling, korte slag og mye rart. Og jeg holder i halsbåndet! Det girer henne bare mer opp, men til slutt gikk hun rett ut og langt ut - og så var hun virkelig i gang. Hun får flere tomslag (dvs. ingen figurant) flere ganger, finner alle figurantene - og klarer å skade en av de. Trine fikk tommelen inn i boksen, og når hun strever med å få ut den, tror Khiva det er pølsebit og dermed er skaden gjort... Heldigvis var det nok med litt plastring så var hun så godt som god igjen. Khiva gjorde en flott innsats og nå må jeg tenke videreføring igjen. Flere tomslag og mer mønster i søket. Vi har jo vært der før flere ganger, men jeg vet at hun er rimelig ustabil så vi får bare se. Men akkurat nå er det virkelig morro å trene med henne igjen!

Ellers fikk Claus og Biko en flott treningsøkt, og alle "nye" hundene gjør fremskritt, mer stadig mer fokus og større forståelse av øvelsen. Men rundering er en vanskelig øvelse, så det er mye som skal på plass. Denne gangen ble det bl.a brukt vindøvelse da det var bra vind. Dette med vind strever jeg med, men jeg må bare jobbe videre med det også! Ellers telles det ned til fødsel i Sverige, liten uke igjen til vi vet litt mer. Jeg lurer på om jeg skal holde fast på tispe eller om jeg skal satse mer på de egenskapene jeg vil ha? Det er flere som sier at tispe og hanne ikke er noe problem sammen, det er noen dager når tispen er høyløpsk som kan bli litt strevsomme. Jeg skal tenke litt mer, men er det noen kommentarer på det, kom gjerne med de!

Her er noen bilder fra turer jeg har vært på i høst.

Skogly, baksiden av Lauglovannet.

På tur i Klæbu

Flott turvær!

Dåp ble til bryllup!

2009-11-10T18:50:00.000+01:00

På søndagen var det klart for lille Frøyas dåpsdag, mange familiemedlemmer hadde kommet sørfra og vi regnet med en meget hyggelig familiesammenkomst, og en litt kjedelig tid i kirka først, ja så feil kan en ta!

Først var det familiegudstjeneste og fem barn fikk vann i håret. Frøya var eksemplarisk og alt gikk etter planen. Etter gudstjenesten er det bildetaging, og siden Frøya var siste barn til døpefonten var vi også sist til bildetaging. Det ble litt opphold mellom de andres bildetaging og vår, men vi reagerte egentlig ikke spesielt på det. Bildene ble tatt og plutselig sier presten "Dåpsfølget til Frøya må bare bli igjen for her skal det skje mer". Hva skjer!!! Jo - du har selvfølgelig allerede skjønt det -

ANNE LISE OG TRULS SKAL GIFTE SEG!

Gjestene som nå forstår at de også er bryllupsgjester, er tårevåte leeeenge før sermonien begynner, og jeg tror brudeparet også var litt heller rørt.

Her er Truls (som er min bror) og hans kjære Anne Lise på vei inn til vielse!

Jeg tror jeg kan skrive under for alle tilstede - dette var STORT og utrolig gledelig! Det var vel det eneste vi klarte å føle akkurat da i tillegg til litt sjokk selvfølgelig. Presten i Hoeggen kirke håndterte dette utrolig bra synes jeg. Hun lot til å forstå hva som ble rett i denne situasjonen, det er første gang jeg har vært med på å klappe på oppfordring fra presten når brudeparet er erklært for ekte ektefolk! I tillegg fikk vi nydelig sang fra ei som Anne Lise har sunget i kor med - sangen alene var nok til at tårene presset seg på atter en gang.

Her brudeparet med forlovere, og Odin som fikk bli med bildene etterpå. Etter vielsen var ferdig tror jeg det var mange som kjente at det var godt med frisk luft og få puls etc. ned mot normale forhold igjen. Så bar det avgårde til dåp/bryllupsfest!

Festen ble nesten like spesiell som vielsen. Få var forberedt på en bryllupsmiddag med toastmaster og mange taler, men alle tok dette på strak arm. Det ble vel akkurat så uformelt og uhøytidelig - men ærlig og varmt som brudeparet hadde ønsket. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble veldig imponert over begge mine søsken som holdt tale, virkelig flotte taler fra de begge!!! Selv må jeg forberede meg mer når jeg skal si noe i slike situasjoner dessverre. Men en utrolig flott fest synes jeg!

Men bryllupsvals kom de seg ikke unna, når det var mange korfolk til stede ble det en flott akapellasang til valsen.

Dette ble en virkelig minneverdig dag, blir litt rørt bare jeg tenker på det faktisk! En flott måte å gjøre det på synes jeg, og håper dagen ble slik brudeparet hadde håpet på. Så utrolig glad for at jeg har den familien jeg har, og for den storfamilien vi er blitt, og som vi bare skal foredle i årene fremover! Gratulerer igjen Truls og Anne Lise!!!

Dåpsbarnet er heller ikke glemt, selv om det ikke ble så mange bilder av henne som det ellers hadde blitt. Her er Toril og Frøya i kirka.

Takk til Truls og Anne Lise at jeg fikk være med på denne dagen som jeg alltid vil se tilbake på med veldig varme følelser!

Trening i helga

2009-11-01T18:37:00.000+01:00

Så ble det jammen både rundering og spor denne helga også - herlig ja! Og været har vært upåklagelig dvs.; oppholds, litt sol og kaldt nok til at myrene er frosset. På lørdagen var det runderingsgruppa som var i aksjon, samt Trond og Ellen som er assosierte medlemmer - masse hyggelige folk og trening!!! Vi er på et nytt sted for meg, mellom Hestsjøen og Rønning kan en kanskje kalle det, flott sted som jeg gjerne kommer tilbake til. Det var en fin kombinasjon av skogsterreng og åpen myr. Se bilder fra området på Ellens blogg (link på siden her).

Vi tok "nybegynnerhundene" først slik at de kunne få to korte økter. Veldig artig å se innlæring av rundering gjort på en helt annen måte enn vi gjorde med Khiva, så nå har jeg det klart hva som blir starten for neste hund...

Khiva var som alltid på hugget før og i starten - jeg prøver å roe henne ned, men lykkes dessverre dårlig med det, så hun bruker litt vel mye energi på det stresset. Men hun fikk et lite klapp som påvirkning på første slag (da jeg vet at hun kan "stressmelde" på første slag), og fant figuranten kjempe flott. På andre slag strevde hun litt med påvisningen, men til slutt ble det leverpostei der også. Så fikk hun to tomslag og det håndterte hun greit. Det er kanskje litt korte slag, men ellers greit. Deretter ble de to figuranter på slutten, som hun fant greit. Så alt i alt er jeg fornøyd, men det er alltid noe å jobbe videre med. Det var uansett ei veldig god treningsøkt!

Så i dag var det sportrening på banen. Denne gangen gikk Elisabeth opp spor til Khiva og jeg gikk til Shima. Khiva fikk en relativt langt spor (over en 1 km tror vi), i varriert skogsterreng. Før sporoppsøket så jeg at Khiva hadde sporet (og sannsynligvis retningen) klar allerede, og når jeg prøvde å samle henne litt sammen før vi begynte (dvs. bare roe ned) - hylte hun som om jeg skulle ha stukket henne! Så hun har litt for høye forventninger fra starten, og jeg må virkelig tenke om jeg kan gjøre noe annet på starten både på sporet og rundering...

Hun satte seg greit på sporet, selv om farten var litt heller høy. Første gjenstand ble funnet og avlevert greit. Elisabeth sa etterpå at hun synes hun så flere elgspor som hun ikke så når hun gikk ut sporet, men Khiva holdt seg flott til sitt spor. Flere av vinklene var omtrent klokkerene, og hun markerte flere pinner godt, også før vi kom fram til pinnene. Elisabeth hadde bitte litt leverpostei på pinnene, så neste gang skal vi prøve noen uten, og se om jeg kan se at hun slår på de likevel. Det var flere terrengskifter, og selv om hun må jobbe litt ekstra med de, så kommer hun greit gjennom det også. På slutten begynte hun å bli sliten, og da ble tempoet veldig greit - jeg trengte ikke holde igjen, bare spassere bak der - deilig ja. Så alt i alt - er jeg veldig fornøyd!

Etter sporet tok vi oppsummering og Claus ble med så på Khivas stå. Den har egentlig aldri vært bra, og jeg må nok innse at jeg aldri klarte å trene inn den rett. Hun har en grei Stopp (på stå under mars, og innkalling med stå), men hun er usikker på vanlig stå. Claus kom med flere gode observasjoner og gode tips så nå skal vi trene, flere ganger hver dag! Jeg har trent mye stå, men har sett at det ikke har vært helt rett. Kanskje jeg nå kan lære meg å spørre mer om hjelp når jeg står fast?

Flott treningshelg! Og så flotte treningskamerater da!!!

Ingen trening i helga, men så hyggelig likevel!!!

2009-10-25T19:11:00.000+01:00

I helga ble det litt endringer av planene, da Odin trengte å komme på en liten ferietur i Klæbu på grunn av akutt sykdom hjemme. Det var kjempe hyggelig det, lenge siden sist da det har vært litt vel hektisk her i det siste. Så det ble en veldig hyggelig helg likevel. Det blir mest noen bilder som illustrerer helgen godt.

Her er Odins første snø i år!

På søndag ble det tidlig morran, men da var vi på plass i marka tidlig også. Vi skulle egentlig rundere, men da en i gruppa var opptatt med valping i tillegg til at jeg var barnevakt, så passet det best å avlyse treningen. Det tror jeg faktisk er første gang vi har avlyst runderingstrening! Jeg kunne gått spor med sporgruppa også, men hadde allerede meldt avbud, så da ble det bare tante-dag i stedet!

Snøen måtte bare smakes på...

Odin er som gutter flest opptatt av alt med motor!

Odin er ganske så kul med Khiva, men han liker ikke at hun "voffer" i bilen. Og nå har han såvidt begynt å lære å gi henne kommandoer!

Tantes sjarmtroll - her for anledningen "pyntet" med hjemmelaget potetmos...

Agnes er bekreftet drektig

2009-10-22T08:18:00.000+02:00

Leste på kennel Reducks sin blogg nå at Agnes er bekreftet drektig, med minst 5 valper. Fødsel er beregnet til 25.november! Så det blir stadig mer spennende, men jeg har ikke helt fattet at det kanskje blir ny hund her i januar... Men det er jo slett ikke sikkert at det blir en rett valp til meg, så vi må ennå vente og se!

Noen bilder fra tur i dag

2009-10-17T20:57:00.000+02:00

For første gang på lenge, ble det ikke hundetrening på lørdag, og det selv om runderingsgruppa vår skulle trene... Nesten vemodig, men jeg måtte ta hensyn til at Khiva har hatt vondt i foten i en uke nå, så selv om hun er klart bedre, er rundering litt tøft for en hund som ikke tar hensyn til om hun har vondt. Derfor ble det tur i steden, og det var ikke så verst det heller! Vi gikk opp fra Klæbu sentrum, og rett opp fjellsiden!

Bordost!

Her var det hvileplass for travle skogsarbeidere - kaffekopp hang igjen på treet også.

Her ser en at vi har kommet oss litt opp i høyden, flott utsikt over Klæbu, og se - litt sol også!

Kanskje litt kjedelig bilde, men vi kom til et kryss, og her kan en gå videre OPP til Gjenvollhytta, men det var bratt det! Så jeg tror vi tar turen den andre veien jeg... Legg merke til energidrikken på benken, det vil en nok trenge hvis en skal opp Brattåsen.

Et idyllisk småbruk, sånn vil jeg ha en gang, og bare en blindvei fram til husene og skog rundt - og sentrum er ikke langt unna. Tenk å ha et sånt sted, og både spor runderingsterreng rett utenfor husene, og mulighet til å trekke innomhus hvis været blir for ille.

Så til slutt et bilde av min flotte og litt flinke hund! Hun fikk et lite felt på turen, da jeg selvfølgelig glemte igjen hanskene mine, så da fikk hun oppgave og finne de - lett match...

Alt i alt en flott tur, og i morra blir det treningsgruppe i spor, det skal bli artig!

Kanskje, kanskje...

2009-10-16T12:04:00.000+02:00

I dag avspasserte jeg noen timer, og dro rett til Granåsen da jeg hadde hørt rykter om at kanskje noen andre skulle trene også. Men ingen andre var å se, men jeg tenkte vi kunne nå trene litt likevel vi da. Jeg la opp et "pinnespor" til Khiva, for å se hvordan vi ligger an på pinnefronten. Sporet ble ca 60 m rett fram, med 6 pinner - uten leverpostei på gressbane. Vi gikk det umiddelbart. Og tenk hun gikk rett og fint, og plukket alle pinnene uten nøling! Hun virket faktisk glad når hun fant de siste pinnene! Da ble jeg glad da! Kanskje har hun begynt å forstå at bare hun tar opp pinnene så får hun faktisk belønning. Men vi får vel se det an i et skikkelig spor først kanskje, før jeg virkelig jubler. Uansett det går fremover!

Vi var akkurat ferdig med å gå sporet så kom det flere fra felt-trening, så da ble det bra sosialt også. Vi trente litt bli-trening, men det er ekstremt vanskelig når andre er til stede, tror kanskje det er litt usikkerhet i bildet. Til slutt tok vi litt gå-foran trening, dvs. det er bare stå foran vi må trene og trene... Khiva har to store svakheter i denne øvelsen, både at hun blir utrygg i stå når jeg står bak, og når det er dragning forover, blir hun fryktelig ivrig. Så vi må tilbake igjen til å stå foran belønning, og gå mot belønningen roooooolig...

Etter treningen skulle flere gå til Rønningen og spise viltgryte - og jeg er skulle veldig gjerne blitt med, men jeg tør ikke la Khiva ligge utenfor Rønningen når jeg er inne og spiser - det blir MYE lyd og jeg vil ikke være trygg i forhold til barn som springer rundt. Men med neste hund kan jeg kanskje det også...

Runderingstrening og litt annet

2009-10-11T20:54:00.000+02:00

Nå i helga har det vært Benny Steen kurs i Nidaros og jeg hadde tenkt meg dit, men så ble det runderingstrening og avslapning i stedet. Runderingstreningen på lørdag ble en noen spesiell opplevelse. Vi var bare 4 stykker som runderte i vinteren som plutselig kom, men skaresnø og kaldt vær, men sol og herlig å være ute tross alt. Det ble en tung dag, spesielt for de noe erfarne hundene. Nisse hadde en tung dag, nesten så vi kan lurte på om han ikke var helt i form... De to ferske runderingshundene Nirill og Khan hadde flotte økter, og begge forsto oppdraget sitt - artig ja!!! Nyinnlæringen vi har lært av Mats på Fosenkurset, er så bra!

Så skulle Khiva avslutte showet... Første slag var ikke bra, hun tar melding rett ved meg flere ganger (stress, tror jeg...) og vil ikke helt gå ut. Men til slutt går hun ut og gjør et bra slag selv om hun ikke finner figuranten. Neste figurant går helt utmerket heldigvis. Første figurant ble flyttet fram og vi er usikker på om hun er hos figurant, men hun kommer ikke melding så da må hun sendes ut en gang til, og så hører vi hun får belønning... Heldigvis har hun ikke vært til figuranten før, men det er kun figuranten som ikke hadde fått god nok beskjed om at Khiva har fastbitt og skal melde. Det går bra, og mor kan slappe litt mer av. Men det blir en skikkelig arbeidsøkt for oss begge. Khiva vegrer flere ganger å gå der jeg vil, så jeg må bare vise at det blir sånn jeg har bestemt.

På mandag så jeg at Khiva tydelig har vondt. Hun vegrer klart for å hoppe inn i bilen og når hun hopper inn, hyler hun til! Jeg ser at hun sparer ene foten i trapp etc. også, men hun halter ikke synlig når hun går vanlig. Så nå må hun finne seg i å bli løftet inn i bilen og korte turer, så får vi håpe det ordner seg. Så det spørs om ikke underlaget ble litt for vanskelig på lørdagen, og kanskje har hun fått en strekk eller noe... Men får litt dårlig samvittighet også, kanskje hun hadde vondt under treningen også, når jeg presset henne litt på å gå der jeg ville... Ja, ja, ikke greit å forstå det bestandig på hunder med så stor smerteterskel som hoffene har.

Ellers har det vært mye valpefeber. Jeg begynte å få en liten oversikt over de fleste jaktoppdrett på golden, men det ble ikke så mye lettere av den grunn. Jeg sendte min oversikt til min golden-coach Kari, og tenk - hun hadde flere forslag hun! Hun tipset om en flott jaktgolden (Vassruggen) - med masse meritter på mange felt, som skal parres med ei tispe med mer utstillingslinjer, men med det temperementet jeg vil ha. Begge foreldredyrene er veldig stabile med god av/på-knapp, og gode brukshunder! Hadde jeg bare skulle valgt for bruks hadde jeg nok valgt noe annet, men da jeg ser mot dyreassistert terapi også, må jeg tenke noe annerledes. Tispen er bekreftet drektig, og oppdretteren mente at det var store håp om at det kunne bli en valp til meg også... Da blir det i såfall valp i januar...

Her er mor og far, stjelt fra hjemmesiden til Kimmen som faren kalles.

Så nå må jeg kjøpe inn dobbeltbur og en del praktiske ting! Deretter må jeg kanskje innhente tips på å få to hunder til å gå bra sammen. Khiva bruker å være grei mot valper og hunder hun kjenner, så det er ikke umulig, men jeg må nok forberede meg på at det kan bli litt strevsomt en stund.

Ja, det blir spennende dager fremover!

Hipp hurra for treningsgrupper!

2009-10-04T19:21:00.001+02:00

Nidaros har startet opp faste treningsgrupper i bruks, både spor og rundering. Vi slo til med å delta på begge vi, så denne helgen har virkelig stått i brukstreningens tegn. På lørdag var det runderingsgruppe. Deesverre var det kun tre fra den gruppa som kunne være med, men Ellen hadde lyst til å se mer på hva rundering egentlig er, og ble derfor med i tillegg. Khiva fortsatte fra forrige trening, og denne gang la vi inn litt mer utfordring, en litt vanskelig lagt figurant og to tomslag. Og det gikk helt utmerket, og hun hadde full trøkk denne gangen også, og virker veldig sikker på det hun gjør synes jeg. Det var en ukjent figurant, men det hadde ingenting å si. Jeg merker at jeg slapper mer av og blir sikrere i hva jeg forventer av henne. Hvis jeg ikke er fornøyd, enten det gjelder dype slag eller retningen, kan jeg bare sende henne om igjen, og bare være tydelig så trenger jeg ikke være så streng heller. Det gikk bra for de andre også, og en cairn terrier fikk prøvd seg for første gang, og hvilken debut! Artig å se gode metoder for nyinnlæring.

Så på kvelden møttes mange hundefolk til viltmiddag hjemme hos Claus og Trine - tusen tusen takk for en fortreffelig kveld, både mat og selskapet forøvrig var helt topp!!! Dette må vi gjøre flere ganger, kanskje det blir Klæbu en gang også?

Formen var heldigvis helt grei i dag også, og da var det spor som sto på planen. Også her var min gruppe litt amputert, men Trond og jeg fikk låne noen fra ei annen gruppe, og det ble riktig så trivelig og bra! Trond gikk ut spor til Khiva, og han var grei og hadde litt leverpostei på pinnene. Hun pendlet en del i starten, men om det var underlaget som var litt vanskelig, vinden som lurte henne eller kanskje et annet spor hun fikk ferten av, vites ikke. Men hun slo fint på pinnene, og gikk i det hele tatt et veldig bra spor synes jeg. Og nå står hun ikke lenge å ser på pinnene før hun plukker de opp. Men det bør jo være uten leverpostei og helst komme helt inn til meg med de også. Det er klare mål å jobbe mot det! Så kanskje vi kan stille i klubbmesterskap i både rundering og spor i år....

Stolt hundeeier!

2009-09-26T17:36:00.000+02:00

Siden sist har vi faktisk trent mange ganger, rundering tre ganger, lydighet flere ganger og vi har såvidt vært innom agilitybanen også!

Runderinga har gått veldig bra!!! Vi har rundert mye mindre i år sammenlignet med tidligere år, og vi (eller egentlig jeg...) fikk litt bakslag etter Fosenkurset og treningen etter det. Da var hun tam, hadde liten lyst til å gå ut, lot være å melde et par ganger etc. så jeg har ikke stått på for å få være med på runderingstrening etter det. Men vi samlet noen som trives veldig bra sammen, og da var det greit å prøve igjen! Og hvilken sprut og trøkk hun har vist - helt tydelig at hun synes dette er morro igjen! Jeg merker imidlertid at jeg er så usikker på veien videre, nettopp fordi hun er så ustabil (dvs. når det blir ille blir det mange skritt bakover igjen). Og hun tåler lite endringer i treningsmetodene på runderingen, da hun blir fort utrygg tror jeg. Jeg forstår at hennes brister kommer veldig tydelig fram i runderingen, og dermed må jeg trene rundt de, men jeg selv kan for lite både rundering og mentalitet på hund til å føle meg trygg på mitt eget treningsopplegg. Jeg har absolutt folk som prøver å hjelpe meg, men så er jeg litt "klare sjøl" og liker ikke å spørre så veldig mye om hjelp. Men nå har vi satt opp faste treningsgrupper i både spor og rundering så da skal det bli sving på sakene, gleder meg masse til det!

Men for å gå tilbake igjen til treningene vi har hatt, så må jeg skrive litt mer om treningen i går. Da var vi ved Vassfjellet, mange folk - noen skulle rundere og noen gikk spor! Det er artig når vi kan gjøre det sånn! Et herlig terreng, som Lena sa kunne en nesten bli litt religiøs på lørdagsmorgen. Store myrer og en del skogsterreng rundt, ei elv midt i løypa som en kunne legge ut litt spennende oppgaver rundt. Og mer spennende skulle det bli, for plutselig ser vi noen kyr i slutten av løypa vår - hjelp hva gjør vi nå?? Må vi bare avslutte treningen eller? Heldigvis var det noen søte, snille, små kviger så jeg lekte litt gjeter og fikk de unna uten noen vansker - og da så vi ikke mer til de! Men like etter på så vi en rød caps der ute i terrenget, elgjakta hadde jo startet! Vi hadde snakket med noen jegere som gikk forbi og de hadde sagt at det var helt greit (faktisk bra) at vi trente hund akkurat der, får da trakk elgen seg lenger oppover og mot deres jakt-terreng. Så vi tok sjansen på at han satt på den nederste posten, men hundene fikk jo ferten av han fra tid til annen, men det gikk bra.
Ronny Lauten var med oss i går, og hadde med seg fotoapparat også, sjelden vare på runderingstreningene, så alle bildene har han tatt. Her er Khiva og jeg på vei inn til runderingsløypa, og vi må prøve å ha litt "ordning og redå". Vet ikke helt hvem som er mest konsentrert jeg...Fokuset er ihvertfall rett på hunden - der ute tror jeg det er noen! Det er artig å se hvordan hun jobber med vinden, det er så tydelig å se på henne, hun går opp mot vinden for å søke informasjon og jobber veldig bra i søket synes jeg! Hun fikk bare funn i dag også, kjenner jeg er redd for å strekke henne for langt og må gå mange skritt tilbake igjen, det har vi gjort litt for mange ganger synes jeg. Hun tåler godt blindslag, og det har hun fått på de to tidligere treningene med godt hell. Men var redd for å komme for langt ut i løypa og kanskje få øye på kyr igjen, så vi "safet" litt i går. Jeg er imidlertid veldig usikker på hva som er neste skritt, men vi må vel legge inn flere blindslag og kanskje strekke litt på utholdenheten. Her er vi på vei ut på påvisningen, figuranten er funnet og hun skal vise meg vei, og få belønningen sin hos disse flotte figurantene som her ligger i veldig bløt myr. Hun får bare godis, og så prøver vi oss på litt lek av og til, men jeg må i så fall starte leken. Det som er veldig godt å se er at hun har lekt med flere av figurantene når vi er ferdige med økta, og lenge også. Jeg ser at hun følger med på hvor jeg er, og jeg må holde meg i nærheten, men da er det greit. Disse menneskene er jo egentlig litt ok, og kanskje litt artig også!

Ellers må jeg bare fortelle litt fra "agility-treningen". Vi rotet oss bort i banen ved Stavsøra, og det sto fram noen hopphinder. en ring, vipper og møner, og ingen andre på banen. Så da tenkte jeg at vi kunne jo ta en liten runde. Men ser at det er vanskelig for en hund som er vant til å ha kontakt med føreren når vi gjør ting. En gang gikk hun rett i et hinder også, for hun kikket jo opp på meg - det har hun jo lært! Men ellers gikk hun kjempe flott over vipper og møner og alt i alt ei artig økt inne i turen.

Så nå for tiden er jeg veldig fornøyd med min flott svarte hoffe! Hun er blitt ei voksen dame som jeg trives veldig godt sammen med, men jeg vet ikke om vi kaster oss på konkurransekarusellen igjen eller hva. Men jeg nyter å være sammen med henne, mens vi venter på en liten gyldenpels i huset, det blir spennende det!

Nok en dag i hundens tegn

2009-09-06T20:57:00.000+02:00

Da var det klart for nytt stevne for Nidaros - rundering denne gang. Jeg var med som figurant, men begynner likevel med slutten for å gjøre det omvendt fra i går.

Etter flere timer i bilen var det endelig klart for litt action for Khiva også. Hun fikk først være sammen med oss på tilskuerplass, men den rollen er ekstremt vanskelig for henne. Vi begynte alt for sent på å trene av-knapp når det skjer mye spennende og kanskje også litt skumle ting... Så blir det til at jeg gjør dette for sjelden, da jeg må passe på som en hauk om det skulle komme andre hunder for nær. Da varsler hun klart fra at de må holde seg på respektabel avstand, og selv om jeg vet at det ikke skjer noe mer, er det veldig ubehagelig og da lar man det være...Her er imidlertid en mye bedre rolle for henne - på banen med aktivitet - og kanskje har mor en godbit på lur også - og hun vet godt hvor de er!

I tillegg til litt fri ved foten og stå, ble det en liten økt med hopp også. Jeg har spart henne litt fra høye hopp da vi var litt usikker på rygg og hoftene hennes. Men siden det ikke var noen tegn til forkalkninger fikk hun prøvd seg, og det gikk egentlig ganske bra.

Kanskje ikke veldig god klaring til hoppet - men jeg hørte ikke noe så da er det vel greit nok?

Etterpå gikk vi opp til et ferdigtråkket felt og prøvde oss på det. Det ble ikke det beste feltet jeg har sett, men kanskje handlet det om veldig mye lukter i feltet, både gjenstander og hunder, så det er uansett god trening!

Her ser det ut som at det er litt trøkk i henne, men det var ikke det hele tiden dessverre. Jeg la opp ut gjenstander i to korridorer, og de fleste lå på 40 -50 m. Hun fant første gjenstanden kjempe flott, men den neste hun fant la hun fra seg, og så ble det mye leting på ca 25 m. Det var veldig lite hjelp fra herr Vind, og det gjorde det ikke bedre. Så i andre korridor fikk hun mer påvirkning, og gikk bra et par bra slag før hun satte ned farten betraktelig. Oppsummering, hun fant 4 av 6 gjenstander på veldig lang tid...

Her kommer hun inn med første gjenstand og i sånn fart at hun får stå-ører!

Men så var det resten av dagen da. Det var veldig artig å se rundering igjen, merker at jeg savner det litt - det er jo egentlig artig da. Tror ikke jeg orker å skrive en lang avhandling i kveld, så jeg setter inn noen bilder som er av litt tilfeldige.

Jeg har ingen bilder av A-ekvipasjene, men Toril vant i dag også, med cert! Men Lidvard hadde en absolutt hederlig innsats, mens Bjørn og Chiqa ikke hadde en heldig dag og brøt.

Det var to deltagere i B, Håkon og Claus. Håkon brøt uten at jeg helt vet hva som skjedde. Og vi holdt pusten for Claus og Biko og håpet så inderlig at de skulle få opprykk denne gangen!!! De hadde en flott runderingsøkt, innemellom alle sopp og bærplukkerne... Men det ble for lite poeng i lydigheten når de må stå over fellesdekken pga. skuddene som Biko ikke blir helt fortrolig med.

Fri ved fot. Det ble ikke en alt for god start dessverre. Men akkurat her ser det da bra ut! Uansett en flott ekvipasje som gjør veldig mye bra!Her er Biko med tungapporten. Og den er tung altså!!! Claus klarte akkurat å berge den før han slapp den.

Men for C-ekvipasjene derimot gikk det veldig bra, opprykk på alle!!!
Her er Birgit og Drox. Også dette er en ekvipasje det står stor respekt av - Birgit er veldig allsidig og har masse erfaring som hun gjerne deler med oss andre. Og så er hun veldig flink til å backe opp andre når de strever - dette var virkelig fortjent! Jeg vet hvor mye hun har lagt ned i trening og krefter på å få runderingen til å bli så bra som den er nå.
To andre som gjorde en kjempe jobb for andre dag på rad er Bjørnar og Axxe. Bjørnar er en av få som klarer å få igang lek med Khiva som figurant, så at han kan sine ting er det ingen tvil om!

Innemellom slagene blir det litt jobbing på tilskuerne også. Her er Anita med Silver. Flott gå foran i line dette!

Så et litt artig avslutningsbilde - Khiva som jobber med å få løs kongen som mor som vanlig har kastet i et tre... Så det er ingen tvil om at en må jobbe for belønningen!

Sporstevne Nidarosbanen

2009-09-05T20:39:00.000+02:00

I dag var det sporstevne, og jeg var bare tilskuer og skulle prøve meg som fotograf. God tilskuer, men bildene kunne klart vært bedre! Det ble av eller annen grunn litt vanskelig å få de fokusert godt nok, men jeg tar med noen bilder for å illustrere. Her er Janne Linnerud med Mosa som fikk opprykk til C forrige helg, så de kunne bare "kose" seg i dag...Gå foran i line - starten på fremadsending er en vanskelig øvelse. Og Mosa har helt klart forstått hva dette går ut på!!! Men det kan se ut som Mosa (som de aller fleste!!) har litt vel høy fart, men det kan selvfølgelig være bildet som lyver.Her er Bjørn og Khan. Bjørn har strevd med en veldig intens og høy Khan, og de har gjort det så bra på trening i det siste så vi håpet og håpet på opprykk denne gang. Men dessverre... Men konsentrasjon er det ingenting å si på!

En hoppetuss til, ennå Khan ikke er en hoppawart!

To andre som også har strevd med intensitet er Silje og Pippi. Pippi var i tillegg litt heller hormonell, så Silje var spent på hvordan dette skulle gå.

Men dette ser da veldig bra ut Silje!Apport kan hun også, og det er maaaaange treningstimer bak dette!Hopp også! Dessverre manglet de 3,5 poeng på opprykk - og det var pga. noen pinner som lå igjen i skogen. Men neste gang!

Denne måtte jeg bare forevige, men mange bilder ble litt utydelig dessverre. Dette er en jakt-golden som heter Diva. Jeg vet ikke hva føreren heter, men hyggelig var de begge! Jeg gleder meg veldig til å få en sånn i hus!!!Her er Håkon. Jeg husker dessverre ikke navnet på hunden. Han fikk opprykk fra B til A - gratulerer så mye!Den eneste bildet av Toril og Tintin som ble bra. Men de gjorde det veldig bra i dag!!! Det ble 1.plass og cert. Et aldri så lite plaster på såret fra NM, hvor de først ble utropt til 3.plass, og fikk medalje og alt - så oppdager de at de har regnet feil og det ble en 4,plass og medaljen måtte sendes tilbake... Det er helt utrolig at det er mulig i et NM! Og for andre gang for Toril!Her er Bjørn og Chiqa. Bjørn mente at lydigheten ikke kom til å gå bra, da hun var ganske tam på feltet. Men for en gangs skyld måtte han bite i seg ordene. Chiqa gjorde det bra i lydigheten hun! Har du hørt ordene - stol på hunden din - før Bjørn?"Var det denne du ville ha far?" Claus i bakgrunnen smiler lurt. Claus var plasskommandant som ofte før - og han er helt herlig å ha i ringen synes jeg. Så rolig og støttende for alle!!! Jeg lurer på om jeg kan bestille han for alle konkurranser jeg skal stille i?Så var det tid for premieutdeling, og her er det Johanna som gikk med tolleren Jing som er veldig godt fornøyd med opprykk til C. Johanna driver med myyyye mer enn bare bruks, jakt, blodspor og sikkert andre ting også. Jeg tror de blir veldig bra også i bruks! Gratulerer så mye Johanna! Og ja, jeg skal fremdeles ikke ha en toller dessverre - ellers hadde jeg nok stått som valpekjøper på Melhus til våren!Jeg vet ikke helt hvem som får mest premiering her... Sikkert både Charlie og Anita tror jeg! Charlie så på de store hundene og lærte hvordan han skal gjøre det når han blir voksen. Og som den herlige mallen han er, tror jeg dette blir veldig bra! En skikkelig herlig fyr synes jeg - og Anita også tydeligvis!Enda en glad deltager - Heidi Linnerud. Og ja hun er tvillingsøsteren til Janne. En til som hadde grunn til å være fornøyd var Bjørnar og Axxe - 2. plass og cert er ikke å forakte! Flott ekvipasje som vi nok kommer til å se masse fra.

Etter en flott dag som tilskuere, fikk Khiva endelig et spor, som hun løste helt greit. Jeg skriver kanskje mer om det i morgen. Da er det runderingskonkurranse, men da vi nesten ikke har fått trent det i år, er vi ikke påmeldt der. Men jeg skal være med som figurant og det gleder meg til, håper på litt mer sol også så blir det nok en flott dag på banen!

Sportrening med fotograf

2009-08-15T22:56:00.000+02:00

Etter å ha vært uheldig flere ganger med avtalte treninger, fikk vi endelig trent spor om ikke annet, og denne gang med fotograf på slep. Vi dro på Langmyra - og der var det flott sporterreng, åpent og mye terrengskifte. Jeg har vært der på vinterstid på mange flotte skiturer, men første gang med hundetrening i sikte, men helt sikkert ikke siste gang!

Khiva lurer på vi snart er klar for å gå...

Vi gikk en liten tur mens sporet lå, og da gikk vi parallelt med sporet en liten stund - og hun hadde det fullstendig klart at sporet var der, så når vi gikk tilbake var hun rimelig ivrig...

Her er hun godt i gang med sporet. Halen rett til værs og her er det full konsentrasjon. I dag gikk hun veldig avbalansert og rolig, og selv om det fremdeles er noe "pendling" var det kortere utslag.

Ivrig hund ja! Spesielt vinklene var jeg veldig fornøyde med i dag, de gikk hun relativt snorbeint i dag. Hun strevde litt i noen av de mange terrengskiftene i dag, hvor hun måtte bruke litt tid på å finne igjen sporet, spesielt hvor det var litt sidevind, så hun gikk litt utenom sporgaten. Men kryssing av grussti var bare enkelt! Men så er det utfordringen vår da - markering av pinner! I dag "jukset" jeg litt, jeg tok på litt leverpostei på pinnene, så hun skulle koble pinner - belønning ennå mer. Aller helst ville hun nok bare spist leverposteien og fortsatt, men det fikk hun selvfølgelig ikke lov til, men jeg bare ventet henne ut og hun tok alle pinnene! Så jeg tror vi skal gjøre dette neste gang også, så kanskje ta på en og annen pinne, så kanskje får jeg til mer markering (snuse etter leverpostei) om ikke annet og kanskje mer forståelse av at pinner fører til noe godt!

Belønning!!! Ofte når hun koser seg med leverpostei, er hun helt klart i himmelen...
Ørene helt bakover og øynene igjen...

Men vi må leke litt også, og denne måtte jeg bare ha!
Men Khiva kunne i grunnen styre sin begestring, heller kong ja.

Alt i alt en flott treningsøkt! Til og med musikk til arbeid - et tranepar et lite stykke unna hørtes godt!

Hundetrening

2009-07-28T10:07:00.000+02:00

Det har skjedd mye annet her i sommer enn hundetrening, spesielt at lille Frøya kom til verden og da bodde storebror Odin her i Klæbu noen dager. Det var koselig dager, men Khiva får innskrenket sin verden en del da, og alt går ikke etter hennes behov, og det samtidig med at hun har løpetid! Men noe trening har det da blitt. Vi gikk et spor her før Odin kom, og det gikk egentlig veldig bra, det ble overtråkket av andre som gikk tur etterpå, så hun lurte nok litt der og kunne gått deres spor videre, men tok seg fint inn igjen. Så fikk vi et felt når vi trente sammen med flere andre dagen etter Frøya ble født. Det ble flott sol og varmt, men Khiva hadde god fart og intensitet en stund. Og hun jobbet greit. Lena hadde kommet på at en kunne bruke racket (tennis eller lignende) for å "skyte" gjenstander ut i feltet for å få inn mer jaktstimulans. Dette fungerte fint på alle hundene vi prøvde det på, også Khiva!

Ellers har vi jobbet videre med apportering av tre, pinner først og fremst, men også andre ting av tre. Det går jo som tidligere bra, hun henter de og alt ser greit ut... Men så spørs det i sporet da.

Så på mandag ønsket jeg å bruke litt tid på skikkelig trening, og valgte derfor å dra på banen på formiddagen. Jeg la ut et skikkelig bra spor, med kun 4 pinner for å se om det er noe effekt av det vi har jobbet med utenom sporet. Det var flere terrengskifter og flere myrer, mye å trene på. Så trente vi lydighet mens sporet fikk godgjøre seg. Det gikk også bra, men vi lot "STÅ" være denne dagen, mest fordi jeg ikke orket det - jeg blir kanskje fortere lei enn hunden...

Men vi fikk en god repetisjon på fri ved fot - helomvendig måtte justeres litt. Hals var vi innom også, og lyden er bra, men hun flytter litt for mye på seg - tips taes imot med takk.

Så under en pause så vi noen skremmende skyer - vi går sporet nå før det regner bort. Det hadde ligget nesten en time så det var forsåvidt greit. Hun gikk ganske bra, spesielt på de bløte områdene, da var hun veldig nøye. I tillegg var det et greit tempo, litt roligere enn normalt. Men pinner plukker vi fremdeles ikke i sporet, så jeg tror vi må finne alternative måter å trene det på - men hvilke??? Men så halvveis, åpnet alle slusene fra oven - og ikke med måte heller!!! Jeg hadde ikke regntøy på heller, det var jo ingenting som tydet på det når jeg dro hjemmenfra. Og i ett terrengskifte - sporet er borte! Jeg har aldri opplevd at Khiva har mistet sporet og ikke klart å finne det igjen heller. Hu ga ikke opp, og ville så gjerne finne det igjen, så vi prøvde lenge, men været ble bare verre og verre - og til slutt ga jeg opp! Jeg var dyngvåt når jeg kom til bilen, så det var bare å kjøre hjem selv om jeg hadde tenkt å vente litt for å se om noen andre dukket opp til brukstrening. På brukstreningen hadde det vist vært riktig så godt vær og grilling og alt - snakk om å være på rett sted men så definitivt FEIL tid! Ja, ja - vi fikk iallefall trent litt og testet ut en ny vanntett bukse (ikke akkurat vanntett, nei).

Vetrinærbesøk

2009-07-20T19:22:00.000+02:00

Etter bevegelighetsanalyse på Trønderkurset, ble vi anbefalt røntgen da Frida (hundefysioterapeut) mente hun hadde noen vansker med rygg / hofter. Så i dag var vi på Byåsen dyreklinikk og Eivind tok imot oss og undersøkte henne. Han kunne ikke finne noe alvorlig på undersøkelsen, men vi ble enig om røntgen uansett. Og til stor overraskelse - ingenting kunne vises på bildene!!! Så det er ingen store forkalkninger eller dårlige hofter iallefall. Det kan selvfølgelig være så små forandringer at det ikke vises på bildene, eller kanskje det er muskulært. Men ingen stor fare da uansett! Herlig - så nå er det bare å stå på videre! Trening på onsdag, gleder meg masse til det!

Mone og May på besøk

2009-07-18T20:14:00.000+02:00

I dag hadde vi besøk av Khivas bestevenn Mone og hennes eier May selvfølgelig. Vi møtte de når Khiva bare var 2 mnd. første gang og siden har det blitt mange turer sammen - det står mer om deres historie på hjemmesiden. Mone har hatt et tøft år, med mye sykdom og det har vært perioder hvor det var virkelig tøft både for henne og hennes tobeinende. De vet at det er noe med forlabbene og forkalkninger i nakken, men det har blitt jobbet med flere teorier. Så det var veldig godt å se henne igjen - og se at det fremdeles er futt i damen! Khiva er høyløpsk, så hun var egentlig mer opptatt av rangordning - og ikke minst May enn Mone denne gangen. Men tror egentlig også Khiva synes det var stas å møte igjen Mone, hormonene gjorde det bare litt mer vanskelig å bare kose som de bruker å gjøre.

To ærverdige eldre damer.

Khiva med tungespissen ut og ørene rett ut! Ørene sto sånn de ukene hun gikk på homeopatmedisinen og siden har de stått sånn...

Mone har fått grå ringer rundt øynene siden sist vi så henne, og en helt annen pels etter at de tok livmora. Men ellers var hun akkurat den samme herlige hunden som vi har blitt veldig glad i!

På mandag skulle det være en skikkelig treningsøkt som jeg hadde veldig lyst til å bli med på, med spor, felt og lydighet etterpå, men Khiva skal til vetrinær for å sjekke om det er forkalkninger eller andre ulumskheter i hofte, rygg og kne. Jeg har ikke sett at hun halter eller noe slikt, men hundefysioterapeuten legger selvfølgelig mye bedre merke til sånt. Så jeg er litt spent på hva han finner ut. Men håper det blir mer hundetrening før hverdagen er der igjen! Men så venter vi selvfølgelig mest på Odins lillesøster, og da blir det noen koselig dager sammen med Odin her i Klæbu mens mamma og pappa er på sykehuset.